Blixboka kompl inkl tillegg [skj]

Denne stamtavlen over den Nordenfjellske gren av slekten Blix er et forsøk på å finne fram til en sammenhengende og ubrutt linje i en slektsgren av Blix'ene fra Jemtland med Hans Lauritssøn Blix, sogneprest i Bodø og prest i Salten, som en av stamfedrene.
Det er tatt med sidelinjer såvel på manns- som på kvinnesiden i den utstrekning det har vært mulig å finne fram til disse.
Det har støtt på mange vanskeligheter å oppspore alle grener, familier og enkeltpersoner av slekten, og det har da heller ikke lykkes helt, men jeg tør gå ut fra at de aller fleste er kommet med.
De tilgjengelige kilder gir ofte bare spredte og sparsomme opp­lysninger, og de stemmer heller ikke alltid overens med hensyn til navn og data. Ikke så få har sluttet å bruke navnet Blix og gått over til et eller annet -sen navn, f.eks. Hansen og Monsen, og de er da ofte blitt borte i bildet.
Stamtavlen gjør selvsagt ikke krav på å være fullstendig og uten lyte, men stort sett er de aller fleste sidegrener kommet med.
Uoverensstemmelser i angivelse av navn og data skyldes oftest de forskjellige kilder som er brukt, og bedes unnskyldt.
Av kilder som er brukt ved utarbeidelsen av denne stamtavlen, nevnes:
Norsk slektshistorisk Tidsskrift, Personalhistorisk Tidsskrift, Svenske släktskalandern 1915/16, arkivassistenten Jakobsen: Noe ­fra Salten i gamle dager, O. Forstrøm: Slekten Blix. Tidsskrift for dun norske Personalhistorie av Bernt Moe. J. Hornemann: Genealogiske stamtavler. Dansk lexikon over adelige familier i Danmark og Norge. O.A. Løwold: Sogneprest Mentz Blix (1660 1743) foreldre og sønn (prestehist. og sagn fra Ryfylke. J. Laberg: Futen H. Blix (Blixencrone) på Flesje. T. Mauland: Presten ;Mentz Blix. Foreldre barn og barnebarn. Helga Bruun: Jørgen K. Blix (1825 1871), foreldre og etterslekt (En gren av Bruunslek­ten). H. Munthe: Justitiarius Hans Blix (Blixencrone) 1661 1728 og hans barn. Slægten Schøning, Haakon Vika: Vega bygdebok 1961. Kornelius Johansen: Skjerstad sogn og herred samt Misvær kapelldistrikts historie 1931. Steffens H. Krog: Slekten Blix (slekten Stang) 1905. Fr Waaler: Slekten Blix Jueel på 1600 1700 tallet. O. Ovenstad: Offiserer og navnet Blix (militærbiografier 1948). Edv. Bull: Jemtland og Norga. Buksnes bygdebok, Bodø by av Axel Coldevin. Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok. Norsk Biogra­fisk leksikon. A. Erlandsen: Biografiske efterretninger om geisteligheten i Trondhjems stift 1844 45 og av samme forfatter: Biogra­fiske efterretninger om geistligheten i Troms stift. C.F. Briscka: Dansk Biografisk Lexikon tillike omfattende Norge for tidsr. 1557-1814, 1887 1905. N. Nicolausen: Norske stiftelser. Fredrikke Rynning: Slekten Rynning med sidelinjer 1918. W. Lassen: Perso­nalhistoriske og Genealogiske samlinger. Folketellingslister, fogdregnskaper og skifteprotokoller og videre velvillige meddelelser fra slekt og venner, en særlig takk til Charles Ellingsen.
Forkortelser:
dpt. står for døpt

g. " gift

begr. " begravet

dtr. " datter

h. " hustru

Romertall " slektsleddene

Vanlige tall " söskenrekken

Oslo i januar 1967

Thomas Norum

Blix-boka er overført til data i 1994 av Jørn B. Skogø. Etterkommere etter 2036.XIII.2. Åse Johanna Fjeld er tilføyd frem til idag.

Alle tillegg fra siste utgave av Blix-boka (fra 1967) er flettet inn i den ordinære teksten. Nye "løpenummer"/slektsledd er tilføyd slik at det ikke skal bli for store innrykk og derved tilsvarende vanskelig å finne frem. Åpenbare feil i nummereringen av slektsleddene og søskenrekkene er rettet opp etter beste evne. Forkortelser som g., h., d., f., er erstattet med gift, hustru, død og født.

Trondheim November 1994

Jørn B. Skogø

Den nordenfjellske gren av slekten BLIX

fra Jemtland med en rekke sidelinjer.
Blix er at av de mest utbredte slektsnavn i det 16. og 17. århundre, såvel i Sverige som i Norge.
I begge land har slekten hatt en rekke representanter i embetsstan­den, særlig innen geistligheten. I hvert land er det to forskjelli­ge grener av den blitt opptatt i adelstanden. Begge disse to slektsgrener er utdødd for lenge siden, men forskjellige andre grener av slekten finnes fremdeles i begge land. Opprinnelig skriver disse Blix ene seg fra Jemtland og må uten tvil ha et felles slektsopphav.
Blixnavnet forekommer for første gang i 1410. I et brev fra dette år nevnes blant en rekke undertegnede på Jemtlands vegne en Mogens Blixe. Magnus, Mogens, Måns er navn som forekommer ofte i Slekten. Det er da sannsynlig at man her har stamfar til slekten. Men vet ikke noe mer om denne Mogens. Han finnes ikke omtalt noe annet sted.
En yngre Mogens Blix skal etter en notis ha forekommet som ombuds­mann i rettergang for lagmannen i Trondheim 1499. Hvis denne notis er riktig, er vel Mogens Blix en sønnesønn eller datter sønn av Mogens (Magnus) Blixe. Faste slektsnavn var lite i bruk før dennes tiden. Her gjelder et tilnavn som gikk i arv ved oppkallelse, like gjerne på kvinnesiden.
En tredje Mogens Blix var formentlig dattersønn av den annen Mogens Blix.
I midten av 1500 tallet begynner navnet Blix å gå over til et vir­kelig slektsnavn.
Opprinnelig er Jemtland ryddet og bebygd av nordmenn og har hørt til Norge like fra det 12. århundre i verdslig henseende. I kirke­lig henseende hørte det under erkebispen i Sverige til 1570.
Fra 1645 er Jemtland svensk land. I 1548 nevnes en Eriick Blix som borger i Trondheim (Ledingsragister Det kongelige norske videnskapsselskap skr. 1916 nr. 5 s. 9). Erik er også et alminnelig fornavn i slekten. På denne tid var det en livlig forbindelse mellom Jemtland og Trondheim, og Erik har da utvilsomt hørt til samme slekten som forannevnte personer. Fra slutten av 1500 tallet begynte navnet Blix å forekomme stadig oftere og opptas snart av flere av forskjellige grener av slekten. Den innbyrdes slektssammenheng synes delvis å måtte søkes i tiden før bruken av slektsnavn ble alminnelig. Den betydeligste av slektsgrenen viser seg å stamme fra den store gården Kloxåsen (eller Kluxåsen) i Näs Sogn i Jemtland. Til denne gårdshistorie i senmiddalalderen finnes et ganske rikt diplom materiale.
I den gamle "Dansk Norsk adelslexikon" er også slekten Blix nevnt, og her heter det at Blix ene i Jemtland førte et våpen, en bjelke belagt med tre roser. Noe Slikt våpen synes imidlertid ikke å være brukt av slekten. Fra midten av 1500 synes forskjellige medlemmer av slekten derimot å ha brukt segl med en lynstråle i våpenet   et merke som må ha stått i forbindelse med slektsnavnet (Blix   lyn) og derfor er opptatt av dette. Dette merke i en annen form, som en tordenkile hvorfra det går fire lynstråler, finnes brukt av slektsmedlemmer både i Norge og i Sverige av de adelige grener.
Slekten har sannsynlig tilhørt den Jemtlandske knape adel, som spilte en ganske fremtredende rolle innen lenet, og med sin skinneksport som økonomisk grunnlag var temmelig velhavende.
Den første underretning om Kloxåsen i middelalderen gis i et brev datert Sunde 21. noviember 1428, hvori Tvad Olavsson kunngjør at han med sin mors samtykke har solgt godset Kloxåsen i Näs sogn til Sigur Jonsson 21. november 1428, død sannsynligvis 1447.
Tivad Olavssønn må ha vært sønn av en ukjent Olav og Helga Tivadsdatter, som må ha vært enke allerede 1418 da hun selger 1/2 av gården Götatant i Lökne sogn til Olav Joansson. Hun var den første med sikkerhet kjente eier av Kloxåsen. Sigurd Joanssons døtre, Sigrid og Gudlaug med sine menn, Martin Torgautsson og Andres Toresson, erkjenner i brev av 2. oktober 1447 å ha mottatt sine parter av arven etter faren Sigurd Kloxåsen av sine brødre Joan og Halvard, Sigurd Joanssons sønner: Joan og Halvard Sigurdssønner ble foreløbig boende i Kloxåsen. I brev av 30. mars 1456 selger Halvard sin part (halv­del) av gården til sin bror Joan for 44 jemtske mark. Joan Sigurds­son utsteder 10. august 1465 et gavebrev til sin datter Margrethe Joansdatter (1469 1510) og hennes mann, Laurens Sveinsson (1435 1516) hvor han gir henne halvparten av all sin eiendom i jordgods og penger foruten de 30 mark hun tidligere hadde fått i medgift.
Laurens Sveinsson skal være en sønnesønn eller dattersønn av Mogens (Magnus) Blixe (1410). Om dette er riktig kan vanskelig fastslåes. Laurens bodde i Kloxåsen i over 50 år, og synes å ha vært en av de rikeste og mest ansette menn i Jemtland. Han var sannsynligvis en av de største skinneksportører i Jemtland. Skinnhandelen er grun­laget for Jemtlands økonomiske liv i middelalderen. Laurens hadde også gården Berge i Lockne 1514. I brev av 9. august 1514 fikk han gården Berge av Nils Olavsson for 100 mark sølv, og kort før sin død kjøpte han gården Hafdsjø i Refsund sogn av Sivert Sigridsson i Rys. Dette salget ble stadfestet av Kristian II i brev av 16. juni 1517. Gården var vel krongods. Laurens døde sansynligvis i 1516 i 80 års alderen.

Han hadde 4 sønner og 5 døtre. Laurens Sveinssons barn:
1. Svein Laurensson, død før 1516. Etterslekt.
2. Ingeborg Laurensdatter i Bjärme.
3. Laurens Laurensson i Åsum, hans hustru var fra Månstad. De hadde i hvertfall 3 sønner.
4. Lucia Laurensdatter i Bjärme 1516.
5. Karl Laurensson i Kloxåsen sammen med sin bror Jon.

Gift med .....Mogensdatter Blix.

6. Katharine Laurensdatter i Valle 1516.
7. Sigurd Laurensson i Opstad.
8. Jon Laurensson i Overbygd 1550. Etterslekt.
I "Svenska släktskaländern" heter det: "Blix slekten oppgis å være en gammel fornem adelsslekt i Norge. Som stamfar er oppstilt den Magnus (Mogens) Blixe (Blix) som levde i begynnelsen av 1400 tallet og var en betydelig mann i Jemtland. Kan hende han har hatt en sønn Peder som var far til Carl i Kloxåsen og som nevnes 1487 og som ansees å være sønnesønn av Magnus Blixe (Blix). Carl Kloxåsen, som nevnes 1487 og som "nännemann" var tilstede "vet ett syn" 1536 er med visshet slektens stamfar. Han eide foruten Kloxåsen Hafdsjø i Nyhems sogn i Jemtland. Han hadde 3 sønner:
Olaf Carlson ble ved ættegården, som også hans ettermann Magnus - ­Mons ? Blix hadde. Magnus (Mons) i Kloxåsen døde 1570, sogneprest i Undersåker 1532 1556. Han kalles Olof Carlsson og var "laxfogd" i Angermanland og levde ennå i 1593, bosatt i Sollefteå. I et "pär­mebref" av 1595 navnte han uttrykkelig Måns Carlsson. Det het i arbeider hos Tunæus og etter ham Hulpers, samt på Riddarhusgenealogierne at hans far hette Peder Blix. Det må være feilaktig. Trolig er denne Peder Blix bror av Carl Kloxåsen, og at han derfor som foran nevnt heter Peder".
Magnus (Måns) Blix har en sønn Lars (Laurits). Det var urolige tider. Snart var nordmennene og snart var svenskene herrer i Jemtland. Fra Magnus's tid har man følgende beretning: Sogneprest Magnus (Måns) Blix holdt et gjestebud i anledning en barnedåp. Der var samlet mange prester hos ham. Det var utrygge tider, og Magnus (Måns) sendte sin sønn Lars (Laurits) som var hans kapellan, ut for å spei­de hvor nordmennene var. Det fortelles at Lars (Laurits) satte seg på en uskodd hest og red ut. På Laxåmoen oppdaget han nordmennene, og idet han snudde hesten for å flykte hjem, snublet hesten og Lars falt av og fikk ødelagt det ene benet (redh af sigh beenet). Lars (Laurits) ble sogneprest i Undersåker etter faren 1570 og var prest til han i 1611 under krigen flyktet sammen med mange andre til Norge. Han døde hos sin sønn Erik, sogneprest i Oppdal. Han var gift med Kirsten, datter av Erik, prost i Jemtland. Hennes bror Johannes Eriksson var sekretær hos den svenske kongen.
I 1620 årene nevnes Nils Karlson i åsum og Olof Eriksson som eiere og brukere av Kloxåsen, den siste har vel vært sønn av Erik Olofsson.
Laurits Sveinsson's sønn Karl Lauritsson (Laurensson) hadde 1515 overtatt Kloxåsen sammen med sin bror Jon. Han var gift med .... Mogensdatter Blix. I 1538 gav Karl opp gården og skiftet sitt gods mellom barna. Døtrene fikk 50 mark og dessuten 2 mark av sønnen Olof Karlsson Blix, som skulle beholde Kloxåsen og underliggende gods mot å forsørge faren så lenge han levde. Karl hadde foruten Olof to sønner som ble prester:
1. Mogens (Mons) Karlsson til Undersåker.
2. Jens Karlsson.
Olof Karlson i Kloxåsen nevnes flere steder i 1551. I 1562 nevnes Erik Olofsson i Kloxåsen, sannsynligvis hans sønnesønn, sammen med Laurens Olofsson i Berge som kjøper av et fiske. I 1587 er det tvist om jord i Kloxåsen mellom Erik Olofsson og hans frender Karl og Olof Jenssønner.
Som foran nevnt var Nils Karlsson og Olof Eriksson i 1620 årene eiere og brukere av Kloxåsen. Den siste var vel en sønn av Erik Olafsson og den første en sønn av Karl Jensson.
Som eiere av Kloxåsen oppføres i 1624 Ingeborg Karlsdatter og Sara Karlsdatter, og disse har vært søstre til Nils.
En Blix slekt stammer fra Laurits til Rödön (Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 7 og 8). Far til Olav Guttormseon, som ble stamfar på manns  eller kvinnesiden, er Guttorm i Ångestad som 1487 ble tildømt Fäxnälden som nærmeste arving etter hustru Radgerd i Fäxnäl­den. I 1494 får Guttorms sønner, Olav og Faste dom over Lafrens Stafre som rette arvinger til Fäxnälden.
Den første som nevnes i Ångestad, er Joan og Olav i Angstad. Mens Olav opptrer to ganger 1418 og 1426, opptrer de begge samtidig 1426. Da stadfester Joan og brødrene til hans hustru "skjellige menn" Bjørn og Philipus Gusesønner å ha solgt Mösjö og Sundsjö og mottatt en del av kjøpesummen. På svigermorens, Elina, vegne mottar Joan­ restkjøpesummen og stadfester salget. Olav i Ångestad er vitne til transaksjonen. Hvem Elines mann var, nevnes ikke (DN XI, s. 36). Lafrens opptreder på vegne av sin hustru Kirstin Ø.. datter, men det ble godtgjort at hun var født utenfor ekteskapet.
Kirstin hadde allerede forøvrig mottatt sone og godvilje fra Faste Guttormsson fra Fäxnälden gods, som hun sa seg å være arving til. (DN XI s. 96). Faste bor på Ångestad og kjøper i 1490 av broren Philippus kjøpegodset Berge.
Hvor Joan og Olav i Ångestad stammer fra er ikke mulig å fastslå, men på bakgrunn av slektens senere bruk av Blix navnet, og at Joan har en sønn ved navnet Mogens i Ångestad omkring 1443, er det ikke usannsynlig at Joan er en sønn av Magnus (Mogens) Blixe (Blix), som en av de fire forlovere for Jemtlands befolkning ved utstedelsen av gjeldsbrevet i 1410.
Etter det som er nevnt på side 1, kan man stille opp en sannsynlig rekkefølge av de første Blix'ene man kjenner:
1.I. Magnus (Mogens, Måns) Blixe (Blix) synes å ha vært en. betydelig mann i Jemtland. I et brev fra året 1410 nevnes blant en rekke undertegnere på Jemtlands vegne en Magnus Blixe. Navnet Blix forekommer for første gang, såvidt man vet, i 1410.
2.II. Joan Magnusson (eller ....Magnusdatter ?).
3.III. Magnus eller Mogens Blix. Etter en notis forekommer en Mogens Blix som ombudsmann i rettergang for lagmannen Trondheim i 1499. Er angivelsen riktig, har man sannsyn­ligvis her en sønnesønn eller en dattersønn av den første Blix. Denne 3. Mogens Blix var trolig dattersønn av den første. I midten av 1500 tallet begynner navnet Blix å gå over til et virkelig slektsnavn.
4.IV. Laurens Sveinsson, født ca. 1436, død ca. 1516, 80 år gammel.

Gift med Margrethe Joansdatter. Laurens bodde på Kloxåsen i over 50 år. Margrethes far, Joan Sigurdsson, utstedte 10. august 1465 et gavebrev til sin datter der han gir henne halvdelen av all sin eiendom i jordgods og penger foruten 30 mark som hun tidligere hadde fått i medgift.

Laurens Sveinsson's barn 1 sønn: 5.
5.V.1. Karl Laurensson hadde i 1515 overtatt gården Kloxåsen i Näs Sogn, og Hafdsjø i Nyhems sogn i Jemtland sammen med sin bror Jon. I 1538 gav Karl Laurensson opp gården og skiftet sitt gods mellom barna, sønner og døtre. Døtrene fikk 50 mark og dessuten 2 mark av sønnen Olof Karlsson, som skulle beholde Kloxåsen og underliggende gods mot å forsørge faren så lenge han levde. Det er sannsynlig at Karl Laurenssons hustru har vært en datter av Mogens Blix, omtalt 1499, og at nedenfornevnte Mogens Karlsson Blix har fått sin morfars fornavn og tilnavn selv om han i alminnelighet ikke brukte det siste Karlsson Blix før omkring 1532.

Barna til 5.V.1. Karl Laurensson og ... Mogensdatter Blix. 3 barn: 6/8.
6.VI.1. Olof Karlsson Blix (Blix norsnavn) i Kloxåsen født 1532 (?) ble ved ættegården, død 1570. Han nevnes flere steder i 1551. Sogneprest i Undersåker i Jemtland. I 1562 nevnes Erik Olofsson i Kloxåsen, sannsynligvis hans sønn, sammen med Laurens Olofs­son i Berge i forbindelse med et fiske som de kjøpte. I 1587 er det tvist om jord i Kloxåsen mellom Erik Olofsson og hans frender, Karl og Olof Jenssønner.

2 barn: 9/10.
7.VI.2. Jens Karlsson Blix, prest.

2 barn: 11/12.
8.VI.3. Mogens (Mons) Karlsson (Blix), født i Kloxåsan ca. 1500, død 1570. Han ble antagelig i 1532 sogneprest i Undersåker i Jemtland. Han nevnes i mange brev mellom 1537 og 1556, skal være død 1570, men senest 1566 må han ha avstått kallet til sin sønn (Bygdén IV s. 269). Han er den mest kjente av Karl Laurenssons barn. Han er stamfar for de fleste grener av slekten Blix. Herr Mogens sees ikke å ha brukt navnet Blix før 1500 i Kloxåsen. Men da alle hans sønner bruker navnet Blix, og da det sikkert ikke kan skrive seg fra hans hustru, må han uten tvil selv ha hatt adkomst til navnet og på en eller annen måte være knyttet til de par personer som i det 1500 århundre bar navnet. Faste slektsnavn i vår tids forstand forekom ikke før på 1500 tallet. Blant geistligheten ble det først alminnelig langt ut i århundrede. Etter tidens skikk nevnes Mogens Karlsson alltid bare ved fornavn, og av og til bare med fars navn og tittelen. Det er usikkert om herr Mogens har Blix navnet fra fedrenes eller fra mødrenes slekt. Det er mulig at hans farfar, Laurens Sveinsson, har vært en etterkommer   sønnesønn eller dattersønn   av Magnus Blixe, som nevnes 1410. I det 16. århundre forekommer det atskillige personer ved navnet Blix og som ikke kan være etterkommere av Mogens Karlsson. De øvrige grener av Laurens Sveinssons etterslekt er såvidt mulig undersøkt frem ti1 1932.
Etter det materiale som foreligger kan det ikke med sikkerhet sies om navnet Blix er opptatt av noen av Laurens Sveinssons etterkommere utenom Karl Laurenssons gren. Fornavnet Mogens (Magnus) sees heller ikke å forekomme. Det samme gjelder også om den eldre slekt i Kloxåsen, Sigurd Joanssons slekt. Det må derfor ansees som overveiende sannsynlig at forbindelsen mellom Mogens Karlsson og de eldre Blix'er må søkes gjennom Karl Laurensson i Kloxåsen's hustru, hvis navn dessverre er helt ukjent. Det er da meget sannsynlig at hun har vært en datter av en yngre Mogens Blix, nevnt 1499, og at Mogens Karlsson altså har fått sin morfars fornavn og selv om han i alminnelighet ikke brukte det siste. Hans hustru hette iflg. en likpreken over en av hans sønner. Ingrid Hansdatter, og var født i Norrvala sogn i Helsingland. Hun var altså fra Sverige og antagelig ligger deri foranledningen til at ikke mindre enn fire av hans barn kom til å finne sitt yrke i Sverige (Jemtland tilhørte som kjent Norge).
Av Mogens Karlssons barn kjennes med sikkerhet følgende barn: 13/19.
Barn til 6.VI.1. Olof Karlsson.
9.VII.1. Erik Olofsson Blix, Kloxåsen nevnes 1562.

1 Barn: 20.
10.VII.2. Laurens Olofsson Blix i Berge.
Barn til 7.VI.2. Jens Karlsson Blix.
11.VII.1. Karl Jensson Blix, deleier i Kloxåsen i 1624.

3 Barn: 21/23.
12.VII.2. Olof Jensson, deleier i Kloxåsen.
Barn til 8.VI. Mogens (Mons) Karlsson (Blix) og Ingrid Hans­datter.
13.VII.1. Laurits (Lars) Mogensson (Monsen) Blix, født ca. 1530, kapellan hos faren 1558, omtales 1566 som sogneprest i Undersåker. Under krigen med Sverige 1611 flyktet han fra Jemtland til sin sønn Erik, son var sogneprest i Oppdal og oppgis å dø 7. des. 1629 (?), men ennå i 1612 var han i live og visstnok i virksomhet.

Gift med Kirsten Eriksdatter, datter av Erik Andersson, sogneprest i Oviken og prost i Jemtland (Bygdén III).

7 barn: 24/30.
14.VII.2. Bengt Mogensson Blix ble 1573 kapellan til Nora, 1595 kapellan til Gudmundrå, 1596 sogneprest til Ramsele og 1603 sogneprest til Gudmundrå, alle sogn i Angermanland, hvor han døde 1607. Av hans barn kjennes bare sønnen Samuel Bengtsson Blix som var sogneprest i Årnäs i Angermanland fra 1638 til sin død. Han hadde to sønner i den geistlige stand. (Bygdén I s. 80, 275).

1 Barn: 31.
15.VII.3. Olof Mogensson Blix var "laxfogd" i Angermanland, bodde i Sollefteå og levde ihvertfall 1593. Han hadde flere barn, blant dem var Simon Olofsson Blix, som var far til sogneprest i Tune i Medelpad, Mogens Simonsson Blix, født 1620, død 1667. Sistnevnte hadde flere barn (Pers.hist.Tidsskrift 1929 s. 94 og Bygdén IV s. 175).

1 Barn: 32.
16.VII.4. Peder Mogensson Blix, født 14/5 1542, død 1632 i Styrnes, begr. 14/8 (alder etter Svenske slektskalendern, født 1522, død 1628). Han var "landskrifare" i Angermanland og "landskamrerare" i Styrnes sogn.

Gift 1. gang med Elisabeth Hansdatter Fluur.

Gift 2. gang med Anna Johansdatter Northman. Han hadde i disse ekte­skap tilsammen 16 sønner og 5 døtre, blant de "förra" var samtlige i 2. gifte. I liktalen heter det at han etter å være utdannet ved Trudhems Schola hadde med sine foreldres samtykke begitt seg "hiit til Sverige" hvor han er blitt en god undersåtter. Blant hans sønner var Morten Pedersson Blix til Eskilssæter, født 1596, død 1667, præses i Revisionskollegiet. Han ble adlet 24/8 1646 under navnet Blixencrone (intrd. på Riddarhuset 1647 under nr. 364). Han hadde 13 barn, men hans slektsgren döde ut allerede med sönnesönnen, Carl Gustav Blixencrone, 8/6 1710. En bror av den adlede Morten var John Pederson Blix som var arrendator av kronfiskeriene i Angerman­land, og med Anna Nilsdatter hadde han blant flere barn, sönnen Magnus Joensson Blix, født 1635, død 1697, borgermester i Söderhamn. Han ble adlet 12/4 1689 med bibehold av navnet (introd. 1693 un­der nr. 1189). Denne adelige gren döde ut med Magnus Blix, sönnesönns sönn og navnet, død 22/1 1805.
Også andre av Peder Magnusson Blix' mange sönner hadde etterslekt. Sannsynligvis hører den nålevende "yngre linje" av slekten Blix i Sverige til en av disse grener.
Stamfar til denne linje skal være sogneprest Samuel Blix født 1628, død 1683. Han angis å være sønn av Samuel Bengtsson Blix. Samuel hadde også en sønn som skal ha vært hoffpredikant.

3 barn: 33/35.
17.VII.5. Simon Mogensson Blix var landsskriver i Angermanland og ble senere borgermester i Härnösand. Simons sønn, Magnus Simonsson Blix, født 1620, død 1664, sogneprest i Tuna i Medelpad.

I sitt gifte med Elisabeth Helsing hadde han flere sönner, og slektsgrenen kan fölges til slutten av 1700 tallet.

18.VII.6. Karl Mogensson Blix levde 1593.
19.VII.7. .... Mogensdatter Blix.

Gift 1593 med Olof Jonsson i Klæppe i Lit. Dette er med sikkerhet kjente barn av Mogens Karlsson Blix i Underåker. Sansynligvis har det vært flere.

Barn til 9.VII.1. Erik Olofsson Blix.
20.VIII.1. Olof Eriksson Blix, en av eierne og brukerne i Kloxåsen.
Barn til 11.VII.l. Karl Jensson Blix.
21.VIII.1. Nils Karlson Blix i Åsum, nevnes i året 1624 blant eierne og brukerne i Kloxåsen.
22.VIII.2. Ingeborg Karlsdatter Blix.
23.VIII.3. Sara Karlsdatter Blix.
Barn til 13.VII.1. Laurits Mogensson Blix og Kirsten Eriksdatter.
24.VIII.1. Magister Mogens (Mons) Lauritsson (Larsson) Blix, født ca. 1567, død 1629 av pesten. Immatrikulert ved Rostock universitet i oktober 1592. Han underskrev 1611 edsformularen for kanikerne ved Trondheims domkirke (domkapitel) (D.N.XII 667) og fikk 1616 tillatelse til å bli sin fars kapellan, hva der stred mot forord­ningen av 24. oktober 1585. I 1616 (..17) var han resid.kapellan ved domkirken i Trondheim og ble 12. oktober 1620 (1622 ?) (Dansk pers.hist.Tidsskrift 2. mars 1620) sogneprest til domkirk­en. Magistergraden tok han ved Köbenhavn universitet 9. mars 1621. I 1626 prost i Dalarne. Han döde 26/12 1629.

Gift med Öllegård Hansdatter fra Guldalen, død 1637.

5 Barn: 36/40.
25.VIII.2. Erik Lauritsson (Larsson) Blix, født 1570, ble ca. 1595 kapellan til Støren og 1607 sogneprest til Oppdal. Den 25/10 1607 fikk han forleningsbrev på Antonii Prebende (Norsk Riksregister IV s. 234), 29/10 1625 ble han fritatt forskatt i fredstid fordi han var bosatt ved alfarvei over Dovrefjell (N.R.R. IV. 497). Han döde 29/4 1633. Minnetavle over ham i Oppdal kirke.

Gift ca. 1607 med Maren Jensdatter Bull, datter av Jens Andersson Bull, sogneprest i Stören og hustru Lucie Jensdatter.

9 barn: 41/49.
26.VIII.3. Magister Hans Lauritsson (Larsson) Blix, rektor ved Viborg latinskole 1605 1606 i ung alder. Fikk 15/4 1608 kongelig forleningsbrev på St. Margareta Prebende å beholde sålenge han dyrket sine studier. Fra 1608 til 1613 var han ceptor for en ung adelsmann, Greger Krabbe (1594 1655), senere statholder i Norge, og besökte med ham en rekke universiteter, således Gilsen 1608, Leipzig 1610, Jena 1611 og Orleans 1613. Han tok magistergraden i Köbenhavn 11/5 1615, skal ha vært på tale som biskop i Viborg, men döde samme dag som han skulle ordineres.
27.VIII.4. Margareta (Margrethe ?) Lauritsdatter (Larsdatter ?) Blix.

Gift med Hans Nilsson Berg, kapellan i Oviken i Jemtland, senere fra 1633 sogneprest i Ravsund (Ragunda ?), ble 1658 avsatt fra dette embetet fordi han under krigen hadde vist norske sympatier (Bygdén 108). Jemtland hörer som kjent til Sverige etter 1645.

28.VIII.5. Elisabeth (Lisbet) Lauritsdatter (Larsdatter ?) Blix skal ha vært

gift med en Jon ...., sogneprest til Tjærreby i Sjælland (Bernhoftenes slektsbok).

29.VIII.6. Marte Lauritsdatter (Larsdatter) Blix skal ha vært

gift med Arild Olofsson (Olsson) Gyldensö til Krossböl, senere lagmann på Oplandene. Arild Olsson, fogd i Jemtland kan være identisk med Arild Olofsson.

30.VIII.7. Salomon Lauritsson (Larsson) Blix ble immatrikulert ved Köbenhavn universitet 19/6 1616, kapellan i Strinda, sogneprest 1624 i Lit i Jemtland hvor han döde i 1638.

Gift 28/1 1626 i Trondheim med Lavina Lauritsdatter Dahl til Lille Rein, enke etter en rittmester. Etterkommere i Tröndelag, Namdalen og i Bodö distriktet.

3 barn kjennes: 50/51.
Barn til 14.VII.2. Bengt Mogensson Blix.
31.VIII.1. Samuel Bengtsson Blix, sogneprest i Årnæs i Angermanland fra 1638 til sin död 1650. Han hadde to sönner i den geistlige stand (Bygdén I s. 80,275). Hans sönn Samuel Blix, født 1628, død 1683, sogneprest i Otterstad i Vestergötland.
Barn til 15.VII.3. Olof Mogensson Blix.
32.VIII.1. Simon Olofsson Blix. Hans sönn, Mogens Simonsson Blix, født 1620, død 1664, sogneprest i Tuna i Medelpad. Mogens hadde flere barn (Pers.hist. Tidsskr. 1929, s.94, Bygdén IV 175, III s.192).
Barn til 16.VII.4. Peder Mogensson Blix og 1. hustru Elisabeth Fluur, og 2. hustru Anna Northman.
33.VIII.1. Salomon Pedersson Blix født .. død 1643, refendarie i kammarkollegiet.
34.VIII.2. Mårten Pedersson Blix, født 1596, død 1667, præses i kommisarie i revisionskollegium, adlet Blixencrone 1646. Denne adelige ætt gikk ut på sverdsiden 1710.
35.VIII.3. Joen Pedersson Blix, kronvarrendator av fiskeriene i Angermanland. Hans sønn Magnus Joensson Blix, født 1635, død 1696 landssekretær i Uppland, borgermester i Söderhamn, adlet i 1681 med bibehold av navnet.

Gift med Anna Nilsdatter. Hans adelige ætt döde ut på mannssiden 1805. Hans andre sönner er ikke nevnt.

Barn til 24.VIII.1. Mag. Mogens (Mons ?) Lauritsson Blix og Öllegård Hansdatter.
36.IX.1. Laurits Mogensson Blix, immatrikulert ved Rostock universitet i juni 1634.
37.IX.2. Claus Mogensson Blix immatrikulert ved Köbenhavn universitet 3/6 1640, resid. kapellan til Buksnes i Lofoten, hvor han döde 1676. Det var et så dårlig lønnet kall at han i brev 2/10 1656 får avslag i avgiftene.

Gift 1. gang med Anne Larsdatter Påsche, söster av sogneprest Anders Larsen Påsche. Hun römte 1667 fra sin mann med en ungkar, Philip Röslers skjønt han var forlovet med Magdalene Andersdatter. Paret hadde fått skipsleilighet i Mefjord og var seilt til Hamburg eller Holland. Ekteskapet ble da oppløst av Trondheim domkapitel 18/2 1668.

Gift 2. gang med Christence Jacobsdatter. Barn kjennes ikke.
38.IX.3. Sten Mogensson Blix, født ca. 1620, død 1660, resid. kapellan i Vefsn 1654. Etter sagnet döde han ved å forblø seg av et lite sår i en finger.

Gift 1655 med Elisabeth Lauritsdatter Holgersen, født 1621 i Trondheim, død 1701 i Alstahaug. Elisabeth var gift 1. gang med Anders Sörensen, prest i Vefsn, død 1654, kalt Björnen på grunn av sin styrke. Gift 2. med Sten M. Blix, 1655. Gift 3. gang med Jacob Wirthmanns født 12/7 1628, død 19/11 (1/12 ?) 1678. Sten M. Blix ble ca. 163. conrektor i Trondheim. I Riksarkivet finnes et segl for Sten Mogensson Blix brukt i "Kierchernes Regnschaber" på Helgeland 1648/49.

Inmatrikulert ved Köbenhavn universitet 3/7 1640. Hans portrett henger i Dolstad kirke i Mosjöen og er gjengitt i Norsk Kunsthistorie I s. 399. Elisabeth var datter av resid. kapellan til Trondheim domkirke, Laurits Holgerson og Birgitte Hansdatter Bernhoft, enke etter hans formann i kallets Anders Sörensen. En datter av Birgitte og Anders, Margrethe Andersdatter, var gift med Petter Dass i 1708. Sten Mogensson Blix synes å ha hatt bare en sönn med Elisabeth: Anders Stensen Blix, født 1658(59), død 1660(61), 2 år gammel. Formentlig har Sten M.B. også hatt en datter: Cathrine Stensdatter Blix. Hennes sønner, Hans Christensen Blix död på Hitra 1697 og Sten Christensen Blix tok morsnavnet til etternavn. Faren kjennes ikke. Sten Chr. Blix var født ca. 1670, død 1722. I 1687 ble han fenrik ved oberst Palle Krogs regiment. 29/11 1716 ble han oberst og sjef ved Vesterlendske regiment. Död i Fjære 7/12 1722. Gift med Dorthe Lambach, død 16/9 1732 i Fredrikstad.
39.IX.4. Dorothea Mogensdatter Blix.

Gift med Peder Erlandsen Skovgaard, fogd i Lofoten ca. 1660/75, senere sorenskriver i Nordmöre fra 1684.

40.IX.5. Mogens Mogensson Blix, født 1620 25 ? Først conrektor i Trondheim for han ble kapellan i 1657, resid. kapellan 1659 hos mag. Mentz Christopher Darre, og i 1658 notorius capitali, død 1663.

Gift 23/9 1658 med Gidsken Mentzdatter Darre. Dette er iflg. Erlandsen: "Biografiske Efterretninger om Geistligheten i Trondheim stift". Det heter videre at Mogens döde i Spa i Holland på reise til varme bad ledsaget av sin kone, som førte liket hjem til Trondheim. Det er tvilsomt om Erlandsen har rett i sin beretning. Her foreligger utvilsomt en forveksling med Mogens Hansson Blix. Se nr. 74. Mogens H. Blix.

1 sønn:
X.1. Peder Mogenssønn Blix, født 1/1 1662, død 23/? 1710, borger i Trondheim.

Gift og hadde 5 barn. En datter var gift 2. gang med Morten Wilmann.

Barn 25.VIII.2. Erik Lauritsson Blix og Maren Jensdatter Bull.
41.IX.1. Jens Eriksson Blix, løytnant ved Bergenhus regim. 1. i september 1658, død 11/3 1659. Fogd i Bergen stift, gift med Margret Jacobsdatter.
42.IX.2. Laurits (Lars ?) Eriksson Blix, født 1615, død 1679 eller 1680. Fogd i Namdalen fra 1657 til 16.., bodde på fogdgården Hoff i Fosnes og i Numedal.

Gift med Magdalene Pedersdatter Krabbe, født 28/10 1628 i Aure, datter av sogneprest i Aure, Peder Lauritsen Krabbe og Susanne Olufsdatter (Magdalenes söster, Maren Pedersdatter Krabbe var gift med Jacob Hermansen Borchmann).

Av barna kjennes to sønner og 2 døtre.
X.1. Erik Lauritsson Blix, immatrikulert ved Köbenhavn universitet 20/7 1669, ellers ukjent.
X.2. Peder Lauritsson Blix, født 1659, død 5/5 1692, gullsmed i Trondheim.

Gift 1. gang i Trondheim med Ester Mathiasdatter Abel, født 1655, død 1686. Ester var datter av Mathias Abel, byfogd i Trondheim og Karen Rasmusdatter.

Gift 2. gang med Kathrine Casparsdatter Wildhagen (iflg. J. Hornemans stamtavler hette hun Gjertrud Jörgensdatter) født 1667. Cathrine datter av stiftsamtsskriver og postmester i Trondheim.

En sønn i 1. ekteskap, 3 i 2. ekteskap: 49a-49d.
X.3. Lucie Lauritsdatter Blix.

Gift 1. gang 1/10 1682, med Nils Olssonn (Olufsson) Wind, sorenskriver i Inderöy 1686, død 10/5 1709.

Gift 2. med hans ettermann i embetet, Jonas Jacobsson Richert, død 9/7 1737.
X.4. Karen Lauritsdatter (Larsdatter?) Blix, født 17..., død 1740.

Gift med Svend Gjertsen Høyer (?) født 17..., skipsfører, omkom 1740 ved forlis på reise til Frankrike.

43.IX.3. Anders Eriksson Blix, død ung.
44.IX.4. Kirsten Eriksdatter Blix.

Gift med Erik Pedersen Juel i 1680/90 årene. Flere barn. Nærmere opplysninger savnes.

45.IX.5. Lucie (Lovise ?) Eriksdatter Blix.

Gift med Anders Roaldssönn Blix, født i Yttern (i Rana ?), hvor hans far var prest, født 9/5 1606, død 11/9 1662 i Oppdal, student 1624 prest i Oppdal 1634, 23/10 1625 hører ved Trondheim skolene resid. kapellan til Støren 27/6 1627. Deres barn brukte navnet Opdal.

3 barn:
X.1. Karen Andersdatter Oppdal, født 163., død 168..

Gift 1. gang 166. med Jens Andersen Bernhoft, født 1629, død 1696, siden 1661 pers. kapellan hos faren, Hans Andersen Bernhoft, født ca. 1550, død 17/4 1619 i Trondheim 68 år gammel, begr. på domkirkegården. Han ble 1589 kantor og lektor i Trondheim, 1590 resid. kapellan til Vår Frue Kirke, 1616 sogneprest og derunder "hørende prebende". Gift med Kirsten Mogensdatter Herdal. Karen Opdal var søster av Maren Opdal, gift 1. gang med Jens Borch i Elverum. Gift 2. gang med Karen Olufsdatter Darre, født 166., død 17.. på Røros (foreldre: Ole Mentzen Darre, født 8/11 1636, død 20/11 1693, sogneprest i Melhus og 1. hustru Helle Andersdatter, død 18/4 1676.

X.2. Ellen Andersdatter Opdal, født 1637, død  /2 1714 i København hvor hun hadde oppholdt seg siden 1699. I 1692 bodde hun på Håker i Oppdal. Hun omtales som en kvinne med megen forstand og lærdom og beskjeftiget seg med literære sysler. Hun sies å ha forfattet "Jesus styr du mine tanker". Se Bernhoft slekten, side 35 og 38.
X.3. Henrik Opdal, student 1667, sogneprest til Hole fra 1668 til sin död 12/5 1716.

Gift 1. gang 2/7 1680 i Aker med Sara Larsdatter Qvislin, datter av prest i Aker og til slottet mag. Lars Ibsen Qvislin.

Gift 2. gang ca. 1693 med Anna Marie Handingsmann, født 20/8 1650 på Samsal i Ringsaker, hennes 4. ekteskap. Portretter av Henrik og Anna Marie H. fantes i 1924 hos kjemiingeniör Martin Jensen, Theresegaten 47, Oslo.
46.IX.6. Barbara Elisabeth Blix, født 1613 i Oppdal, død 1649 i Oviken i Jemtland.

Gift 1633 med Anders Ellefsen, født 24/2 1605 i Trondheim, død 2/1 1682 i Oviken, presteviet 1629, kapellan hos Erik Blix i Støren og i Oppdal, sogneprest i Sveeg i Herjedalen. Bøndene i Oppdal ville ikke ha Anders Ellefsen til prest. De sa hans kone ikke kunne føre seg. Hun var stolt og "rogde" når en bonde gikk ut av stuen. Både Anders Roaldsønn Blik og bispen gjorde seg stor umk med å overtale bøndene, dog uten at det lykkes.

47.IX.7. Birgitte (Berith) Eriksdatter Blix, født 1615.

Gift 1. gang med Mogens (Mons) Pederssønn i Sveeg i Herdal, sogneprest i Sunde fra ca. 1630 til sin død 1660 (Bygdén IV). Han flyktet under krigen 1644, fikk kallet igjen etter fredsslutningen.

Gift 2. gang med Margareta Hansdatter Haalck. Det synes som Mogens på en eller annen måte har vært beslektet med Blix ene. Sønnen til Birgitte (Berith) og Mogens Pederssønn, var Jens Mogenssønn, Herdal, og sønn til Jens var Peder Jenssønn, Herdal, prest i Åfjorden (i Trøndelag). Peder fikk 6/4 1695 tillatelse å ekte Gudlof Eriksdatter fra Verdal. Gudlofs mor var Sophia Eriksdatter Blix, født 10/3 1626 i Hammerdal, død 1702 i Åfjorden, gift med Erik Olufssønn Schanke, død ca. 1662, kapellan i Værdalen (N.S.T. III s.84) Erik Olufssønn Schanke må ha vært Gudlof Eriks­ datters far.
48.IX.8. Mette Eriksdatter Blix.

Gift med Jon Gjertssønn, kjøpmann (borger) i Trondheim.

49.IX.9. Clara Eriksdatter Blix, død ung.
Barn til 42.X.2. Peder Lauritsson Blix og 1. hustru Ester M. Abel, og 2. hustru Kathrine Carparsdatter Wildhagen.
49a.XI.1. Lars Pedersen Blix, født 1684, død 2/4 1747" av 1. ekteskap.

Giftet seg hjemme i huset uten lysning ved kgl. dispensasjon 29/11 1737 med Olea Kristine Juul. Hun giftet seg 2. gang med Jon Steen.

4 barn:
XII.1. Peder Larsen Steen Blix, født 26/1 1739, død 28/3 1757.
XII.2. Anne Elisabeth Blix, født 8/12 1740.
XII.3. Peder Larsen Blix, født 5/4 1742, død 28/3 1757.
XII.4. Anne Elisabeth Blix, født 27/7 1743.
49b.XI.2. Kaspar Pedersen Blix, født 1688.
49c.XI.3. Lars Pedersen Blix, født 1690.
49d.XI.4. Holger Pedersen Blix, født 1713, soldat, reiste bort, var først i København da han derfra gav avkall på sin arv 150 riksdaler etter sin mor.
Barn til 30.VIII.7. Salomon Lauritssönn Blix og Lavina Dahl.
50.IX 1. Laurits Salomonssönn Blix, overtok gården By i Let i Jemtland etter moren.

Av hans barn kjennes bare en datter:
X.1. Kirstin (Marte ?) Lauritsdatter Blix, født 1676, død 1761.

Gift med "nämdemann" Per Lufssönn.

51.IX.2. Salomon Salomonssönn Blix, født 1631 i Let, død 1713 på Leka i Helgeland. Han flyttet til Norge og kjöpte ved skjöte av 30. mai 1666 av kronen gårdene Söreiteren i Leka, ble lensmann i Leka og samlet seg mye jordgods i distriktet. Han eide også Devik i Namdalen.

Gift med Elsa Hansdatter (Wagerup ?) Sucherbager, født 1639, død 1720 i Leka, datter av fogden Hans Sofrenssönn Sucherbager.

3 sønner og 4 døtre. De tre siste døtrene nevnes ikke her:
X.1. Salomon Salomonssönn Blix "Theonymi", født ca. 1669, immatrikulert ved Köbenhavn universitet 1689 som studiosus og prestens medhjelper i Brönnöy, og ble kort etter hører ved katedralskolen i Bergen. Död 1701, ugift.
X.2. Hans Salomonssönn Blix, født 1671, død 1719, bodde på gården Eiternes (Ekenes ?) og var lensmann i Leka etter faren.

Gift 1. gang med Kirsten Pedersdatter. Kirsten gift 2. gang med J. Billander.

3 barn:
XI.1. Else Hansdatter Blix, født 1712, død 1732.
XI.2. Salome Hansdatter Blix, født 1715, død 1738.

Gift med Amund Erikssönn på Eiternes.

XI.3. Peder Hanssönn Blix, født 1717, død 1718.
X.3. Johannes Salomonssönn Blix, lensmann i Bindal.

Gift med Margrethe Jörgensdatter, som drepte seg i 1710.

3 sönner:
XI.1. Hans Johannessönn Blix.
XI.2. Salomon Johannessönn Blix.
XI.3. Jörgen Johannessönn Blix.
X.4. Lavina Salomonsdatter Blix, død 1663 i Trondheim.

Gift med Jacob Nilssönn Borchmann, født 1610, død 1676, rådmann i Trondheim (N. S. T. XIII), hans 4. kone.

En datter i dette ekteskapet:
XI.1. Lavina. I 1664 var Lavinas samlede arv oppgitt til 200 riksdaler, samt et perlekjede til 30 riksdaler. I 1677 oppgis Lavinas samlede arv til 724 riksdaler.
Men dette er noen av de förste generasjoner av Mogens Karlssönn Blix's etterkommere kommet med. Det finnes samtidig flere grener av slekten Blix som ikke synes å høre til her.
Den mest kjente og betydeligste av disse slektsgrenene stammer fra Mogens Blix, som må ha levd omtrent samtidig med Mogens Karlssønn. Noe nærmere om ham vites ikke, men de nedenfor nevnte:
I. Erik Mogenssønn Blix og
II. Laurits Mogenssønn Blix må ha vært hans sønner, hvis de som påstått har vært brødre.

Det kan imidlertid også være at Laurits's hustru, Gullog Mogensdatter har vært Eriks søster og dermed datter av Mogens Blix.

52.I. Mogens Blix.

2 sønner: 53/54.
53.II.1. Erik Mogenssønn Blix var kappellan til Overviken i Jemtland 1566 og antakelig 1572 sogneprest samme sted og prost i Jemtland, hvor han døde 1611 (Bygdèn III s.34). Han brukte 1566 et segl med lynstråle (lyn-Blixt). Det er første gang dette merke nå kan sees å være brukt i slekten.

Gift med Birgitte Lauritsdatter, født ca. 1555, død ca. 1628, datter Laurits Nilssønn, sogneprest i Stjørdalen og Magdalene Sigurdsdatter Arctander, biskop i Viborg. (Laurits Nielssønn var kannik og erkedegn til Trondheim domkapittel, død 9/11 1596.

Etter mannens død fikk Birgitte kongebrev av 31/10 1612 på gården Heggen i Oviken som enkesete (N.R.R. IV s. 475), og bodde der til sin død 1628. I 1626 oppgis hun å eie 1/2 spand i Gjermestad i Stjørdalen, antakelig arvegods etter foreldrene.

Noen av hans etterkommere finnes i Bodin og i Gildeskål.

Han har sikkert flere barn enn som er oppført her.

4 barn: 55/58
54.II.2. Laurits Mogenssønn Blix, (Samme som Nr. 13.VII.1.), bror eller svoger av Erik Mogenssønn Blix, født ca. 1555, død 1629 (1621?). Laurits Mogenssønn Blix og Gullog Mogensdatter. Laurits var av gammel norsk adelsslekt. Han skal være født i Faxnelden i Neskott sogn, nevnes 1578 som kappellan til Oviken og blir i slutten av 1580 årene sogneprest i Rødøn i Jemtland. 1611 flyktet han til Trondheim, men fikk kallet tilbake etter fredsslutningen 1613. I lensregnskapene 1607 kalles han Laurits Blix, men selv synes han ikke å ha brukt noe slektsnavn. død 7/12 1629. Hustruen Gullog Mogensdatter døde 7/12 1629 (?). Laurits skulle ha en bror Nils Mogenssønn Blix.

Barn: 59/60+60a-b
Barn til 53.II.I. Erik Mogenssønn Blix og Birgitte Lauritsdatter.
55.III.I. Erik Erikssønn Blix var 1602 kapellan i Oviken, ble omkring 1615 sogneprest i Hammerdal, men synes å være avsatt fra embetet 1637. Han bodde senere på gården Gårvik, død i begynnelsen av 1640 årene.

Gift 1. gang med Karen Eriksdatter, datter av Erik Joenssønn, sogneprest til Ragunda og Barbara Eriksdatter, søster av Mogens Erikssønn, sogneprest til Ragunda.

Gift 2. gang med Elisabeth Eriksdatter. Hun fikk ved kongelig brev av 30/10 1650 gården Sikas som enkesete. Erik Erikssønn var fetter av Hans Lauritssønn Blix, sogneprest til Bodø. 2 barn i 1. og 4 barn i 2. ekteskap.

6 barn: 61/66
56.III.2. Dorothea Eriksdatter Blix, gift med Sigvard Hanssønn, først kapellan i Skogn (Trøndelag) og 1612 sogneprest til Oviken i Jemtland etter svigerfaren og prost i jemtland død 1632.
57.III.3. Christoffer Erikssønn Blix oppføres i odelmanntallet 1624 som eier av Skottsgården med Blix.
58.III.4. Laurits Erikssønn Blix var 1624 kapellan i Oviken og ble omkring 1635 sogneprest til Refsund der han døde 1658. Gift med Inga Knutsdatter.
Barn til 54.II.2. Laurits Mogenssønn Blix og Gullog Mogensdatter:
59.III.1. Ingeborg (Inger?) Lauritsdatter Blix, født 1583, gift med Anders Henrikssønn født 1577, død 25/1 1643 som kapellan til Røddøn fra 1612. Av deres barn som tok morens slektsnavn, kjennes:

5 barn: 67/71
60.III.2. Hans Lauritsson Blix, født 1596 i Jemtland. Immatrikkulert ved København Universitet 2/7 (2/10 ?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå også i feide med lensherren Pren von Ahnen om grensene mellom eiendommene.

Gift med Ingeborg Svendsdatter født 1603, død 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssønn, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, død 12/4 1627.