Kommunalt råd for funksjonshemmede

2.4 Aetat

Aetat tilbyr AMO-kurs ( arbeidsmarkedsopplæringskurs ) til voksne arbeidssøkere, deriblant elever som har tatt ut sine rettigheter i henhold til Reform-94 i videregående skole, men ikke fullført. Tilbudet går dessuten til ”rettighetskandidater”, dvs. de som fikk et dårligere tilbud i videregående skole før Reform –94 og til søkere som er under yrkesmessig attføring eller mottar arbeidsledighetstrygd. AMO-kurs omfatter f.eks 4-måneders teorikurs i ”Omsorgsfag – praksiskandidat”, 4-måneders ”Renholdskurs” tilrettelagt for arbeidssøkere med innvandrer-bakgrunn og 10 måneders ”Innføringsklasse i hjelpepleierutdanning” for arbeidssøkere under norskopplæring. De som har fullført AMO-kurs må ha nødvendig praksis før fagutdanning godkjennes. AMO-kurs er på dagtid og deltakerne mottar dagpenger.

2.5 Videregående skoler
Videregående skoler utdanner f.eks omsorgs-, barne- og ungdomsarbeidere. Reform –94 har gitt elever i videregående skole rett til enten fagutdanning eller allmennfaglig utdanning, som gir studiekompetanse ( inngangsbillett ) ved høgskoler og universitet. Elever som velger fagutdanning, går grunnkurs, videregående kurs 1 (VK1), og deretter to år i lære i bedrift/helseinstitusjon før fagprøve avlegges.
2.6 Byrådsavdelinger
Byrådsavdelingene bestiller kursopplegg med statlige og kommunale midler. Av større enkelttiltak kan nevnes utdanning av hjelpepleiere der 25 tilsatte i Bergen kommune avslutter sin utdannelse våren 2006. Ny klasse planlegges startet ved årsskiftet 2005-2006. Bergen kommune er også kommet med i storbyprogrammet der vi vil få tilført ca. 3 mill. kr. årlig i 3 år til kompetansebygging.
2.7 Resultatenheter
Resultatenheter har ansvar for å rekruttere, beholde og utvikle ansatte. I tillegg organiseres praksisplasser til skolelever i videregående skole og kandidater som har fullført AMO-kurs.

Tabell 1. Ansvarsdeling stat, fylkeskommune og kommune for utdanning av helsepersonell

Stat	Fylkeskommune	Kommune
Universitet og høgskole: -utdanne f.eks leger, syke- og vernepleiere og fysioterapeuter Ny ettårig fagskole: -videreutdanne personer med fagutdanning Undervisningssykehjem: -tilby aktuelle faglige prosjekt, kurs Aetat: -tilby AMO-kurs, f.eks teorikurs til omsorgarbeider-faget	Videregående skole: -kvalifisere skoleelever slik at de oppnår studiekompetanse ved universitet og høgskole -tilby fagutdanning som f.eks hjelpepleier og omsorgs-arbeider ( fremtidig tittel: helsefagarbeider )	Byrådsavdelinger -utvikle og følge opp planer og systemer -bestille kurs ”i stort” med statlige og kommunale midler Resultatenheter: -rekruttere, beholde og utvikle ansatte - organisere praksisplasser for skolelever i videregående skole og kandidater som har fullført AMO-kurs -bestille kurs ”i smått”

3. Stillingsressurser

3.1 Utdanningsnivå
Helse- og sosialtjenestene i Bergen kommune har i 2003 ca. 6700 årsverk i, hvorav pleie- og omsorgstjenestene i pasient- og brukerrettet arbeid utgjør ca. 5200 årsverk. Andelen kvinner utgjør over 85 % årsverkene i pasient- og brukerrettet arbeid.
Når brukerrettede årsverk inndeles etter utdanningsnivåene høgskole, videregående skole og

uten helse- og sosialfaglig utdanning, blir andel uten helse- og sosialfaglig utdanning på 41 %,

se tabell 2.

Tabell 2. Årsverk i pasient/brukerrettet arbeid med helse- og sosialfaglig utdanning

Høgskolenivå helse/sosialfag	Videregående skoles nivå helse/sosialfag	Uten utdanning i helse/sosialfag	SUM
24 %	35 %	41%	100 %

(Kommunestatistikk okt,nov.2004, tabell 4)

Andel ufaglært i tjenestene er gjennomsnittlig på 23 % i kommunen. Som faglært regnes også de som har f.eks pedagogisk, økonomisk og teknisk fagutdanning. Derfor blir andel ufaglært

( 23 % ) lavere enn andel uten utdanning i helse- og sosialfag ( 41 % ). Andelen ufaglært varierer mellom tjenestestedene. Det vurderes som positivt at andel ufaglærte i kommunale bofellesskap for utviklingshemmede er blitt redusert med ca.16 % i løpet av 2004.
3.2 Kompetansereform
Det har vært en økning i antall faglærte de senere år grunnet en kompetansereform. Den betyr at voksne som er født før 1978, og som ikke har hatt et 3-årig løp i videregående skole, på grunnlag av realkompetanse og supplerende opplæring i samsvar med fagplan kan bli hjelpe-pleier eller omsorgsarbeider. Om noen år vil aldersgruppen som er født før 1978, avta. Derfor blir det nå også satset på rekruttering av unge med fagutdanning. Det ønskelig å rekruttere flere menn.
3.3 Heltidsstillinger
Videregående skoler har siden 1994 tilbudt elevene fagutdanning eller studiekompetanse. De fleste unge som har tatt fagutdanning etterspør hele stillinger. I de store byene kan unge med fagutdanning skaffe seg hele stillinger f.eks i matvarekjedene. Slike stillinger foretrekkes ofte fremfor deltidsstilling i sykehjem eller bofellesskap. Mange ansatte i kommunen har uønsket deltid. Ca. 70 % av hjelpepleierne har deltidsstillinger, se tabell 3.