Nærings- og fiskeridepartementet Prop. 1 S (2018–2019)


Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet



Yüklə 2,17 Mb.
səhifə16/41
tarix07.01.2019
ölçüsü2,17 Mb.
#91559
1   ...   12   13   14   15   16   17   18   19   ...   41

Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

KPAL










(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Klagegebyr

1 358

1 098

1 124

02

Refusjoner og andre inntekter

409

200

206

87

Overtredelsesgebyr




100

100




Sum kap. 3912

1 767

1 398

1 430

Post 01 Klagegebyr

Inntektene på denne posten er klagegebyr for Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Det foreslås en bevilgning på 1,1 mill. kroner i 2019.

Det foreslås også en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 912, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 02 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene på denne posten knytter seg først og fremst til refusjoner for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 206 000 kroner i 2019.



Post 87 Overtredelsesgebyr

Klagenemnda for offentlige anskaffelser har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser. Det er stor usikkerhet til anslaget på overtredelsesgebyr.

Konkurranseklagenemnda har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven og EØS-konkurranseloven. Det er stor usikkerhet til anslaget på overtredelsesgebyr.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning på 100 000 kroner i 2019.



Kap. 915 Regelrådet

KPAL










(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

8 658

10 778

11 000




Sum kap. 0915

8 658

10 778

11 000

Regelrådet er et faglig uavhengig forvaltningsorgan og har til formål å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Regelrådet skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig kartlagt og om reglene er utformet slik at de oppnår målene til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. Regelrådet er et ledd i forenklingsarbeidet for næringslivet, som skal legge til rette for økt verdiskaping og konkurransekraft.

Rådet består av seks medlemmer, hvorav fire faste og to varamedlemmer. Disse bistås av et fast sekretariat som er lokalisert på Hønefoss. Sekretariatet har seks fast ansatte.

Regelrådet deltar i RegWatch Europe, det europeiske regelrådssamarbeidet. Det deltar også i møter i OECDs Regulatory Policy Committee og i The Better Regulation Network, og har etablert et samarbeid med Høyskolen i Sørøst-Norge.

Resultater 2017

Uttalelser til forslag til nytt og endret regelverk

Regelrådet har uttalt seg til 35 høringssaker i 2017. Det tilsvarer 14 pst. av registrerte relevante saker, en økning fra 10 pst. i 2016. Regelrådets uttalelser markeres med trafikklys: Grønt lys gis dersom Regelrådet vurderer at høringsforslaget er tilstrekkelig utredet, gult lys gis dersom utredningen har svakheter, og rødt lys gis dersom forslaget er utilstrekkelig utredet. I 2017 ble 15 av Regelrådets uttalelser merket med rødt lys. Dette tilsvarer 43 pst. av alle uttalelser dette året. Bare sju uttalelser fikk grønt lys, mens 13 fikk gult lys. Regelrådets uttalelser førte bl.a. til at ett regelverksforslag ble lagt på is, at to høringsnotater ble forbedret og at én etat vurderer endringer i sine styrende dokumenter for konsekvensutredninger. Siden Regelrådet opererer med halv høringsfrist, har andre høringsinstanser anledning til å bruke Regelrådets uttalelser i egne høringssvar. I 2017 viste andre høringsinstanser til Regelrådets uttalelser i flere tilfeller.

Veiledningsarbeid

Regelrådet har i 2017 arbeidet med metodeutvikling internt som grunnlag for utadrettet veiledningsaktivitet, og har bidratt til revidering av bl.a. Direktoratet for økonomistyrings veileder til utredningsinstruksen, veileder til samfunnsøkonomisk analyse og e-læringskurs. Regelrådet fikk i desember 2017 sin første henvendelse med anmodning om bistand til å vurdere konsekvenser av et direktivforslag fra EU.

Prioriteringer 2019

Regelrådet er en faglig uavhengig forvaltningsenhet som selv velger hvilke saker det gir uttalelser til og hvilke saksområder som prioriteres.



Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn og pensjon til de ansatte ved sekretariatet, honorering av rådsmedlemmer, husleie og andre driftsutgifter.



Kap. 917 Fiskeridirektoratet

KPAL










(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

422 216

401 411

404 350

21

Spesielle driftsutgifter

15 552

10 679

10 934

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

74 405

67 664

70 966




Sum kap. 0917

512 173

479 754

486 250

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble post 01 økt med 7,52 mill. kroner og post 22 ble økt med 10 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018).

Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Direktoratet har følgende hovedmål: Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet, gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Fiskeridirektoratets hovedoppgaver er forvaltning av fiskeri- og havbruksnæringene, ressurskontroll og tilsyn med regelverksetterlevelse. Fiskeridirektoratet er en viktig aktør i marin arealforvaltning og leverer norsk offisiell statistikk om fiskeri og havbruk.

Fiskeridirektoratet regulerer og kontrollerer fiske og fangst med sikte på å skape langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse av ressursene. Direktoratet sikrer at strukturtiltakene blir innført i fiskeflåten gjennom god saksbehandling i komplekse saker. Det er utstrakt kontakt og samarbeid med kontrollmyndighetene i andre land for å følge opp etablerte fiskerireguleringer og bekjempe ulovlig fiske.

Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i gjennomføring av regjeringens politikk knyttet til vekst i havbruksnæringen, både gjennom rollen som tildelingsmyndighet for tillatelser til akvakulturvirksomhet og ved oppfølging av fylkeskommunenes arbeid med tildelings- og lokalitetsklareringer.

En viktig del av arbeidet med marin arealforvaltning er å ivareta fiskeri- og havbruksnæringens interesser i planprosesser i kystsonen og i arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene. Direktoratet er en pådriver for kommunenes planlegging i de nære sjøområdene. Direktoratet har hovedkontor i Bergen og regionkontor i Tromsø, Bodø, Ålesund, Måløy og Egersund. Fiskeridirektoratet disponerte 430 årsverk i 2017. Direktoratet er nå lokalisert på 20 ulike steder langs kysten inklusiv de mindre kontorstedene.

Resultater 2017

En sammenligning av tidsbruken per virksomhetsområde for 2010 frem til 2017 viser nedgang i årsverk brukt på marin arealforvaltning og særlig på administrasjon. Det har i samme periode vært en økning i årsverk brukt på havbruksforvaltning. Direktoratet har også brukt en større del av sine ressurser på å utvikle nye digitale løsninger. Dette er i tråd med departementets prioriteringer.

Havressursforvaltning

Statistikken for bestandsutvikling for våre viktigste fiskebestander og lønnsomhet i fiskeflåten viser en positiv utvikling. Trenden i gytebestandene de siste tretti år for både bunnfisk og pelagiske arter er positive. Det samme er utviklingen i gjennomsnittlig driftsmargin i fiskeflåten siden 1990. Siden 2005 har den gjennomsnittlige driftsmarginen i fiskeflåten vært over 10 pst., og i 2016 var den 22,9 pst, som er det høyeste noensinne målt.

Forvaltningen regulerer både hvor mye, hvor og hvordan det fiskes. Vern av yngel og småfisk gjennom stenging av områder, tekniske redskapsreguleringer, ilandføringsplikt og langsiktige høstingsregler har bidratt til den positive utviklingen i de viktigste fiskebestandene.

Fiskeridirektoratet har også i 2017 gjennomført særskilt innsats rettet mot prioriterte bestander. Nye på lista over prioriterte bestander i 2017 var kysttorsk, ikke bare kysttorsk sør som i 2016, pigghå, rødspette nord, skater og rokker og stillehavsøsters. Det ble også sluttført oppgaver knyttet til hummer, raudåte og revisjon av forvaltningsplaner for torsk, hyse og lodde i Barentshavet. I tillegg ble det gjennomført utviklingsarbeid knyttet til fangstbegrensningssystemet og forsøk med overpumping i makrellfisket.

Fiskeridirektoratet har i 2017 innført strengere reguleringer i hummerfisket, med bl.a. påmeldingsplikt for fritids- og yrkesfiskere. Det ble også innført nytt regelverk for turistfiskevirksomheter, og direktoratet har arbeidet for å redusere faren for utkast av småreker i rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak.

I tillegg har arbeidsgrupper med deltakelse fra EU og Norge arbeidet med forslag til løsninger for tekniske reguleringer, i Skagerrak, bl.a. for rekefisket, samt for kontroll i Nordsjøen og Skagerrak.

Oppfølging av at næringsaktørene etterlever regelverket er en viktig del av Fiskeridirektoratets aktivitet. Direktoratet har i 2017 arbeidet med å utvikle analyse av data, samt opprettet to interregionale grupper for etterfølgende kontroll. Samarbeidet med salgslagene og Justervesenet er styrket i 2017.

Havbruksforvaltning

Havbruksforvaltning er blitt prioritert i 2017. Behandling av søknader om utviklingstillatelser er svært ressurskrevende. Målet med ordningen er å få utviklet teknologi som skal bidra til å løse miljø- eller arealutfordringer. Søknadene viser at det er stor kreativitet og innovasjonsvilje i næringen.

Direktoratet har digitalisert søknadsskjemaene for tillatelser til akvakultur. Forventet effekt av dette er at søknadsbehandlingen blir mer effektiv, både i fylkeskommunene, hos sektormyndighetene og internt i Fiskeridirektoratet. Det er også arbeidet med å modernisere akvakulturregisteret og kvalitetssikre data, både for å tilpasse registeret til nye typer tillatelser og legge til rette for nye tilsynsverktøy.

Direktoratet har i 2017 prioritert tilsyn med rømming, mangelfull etterlevelse av vilkår i tillatelser, biomasseoverskridelser og mangelfull rapportering.

Antallet innrapporterte rømmingshendelser er forholdsvis lavt. For 2017 mottok Fiskeridirektoratet 41 rapporter om rømmingshendelser fra oppdrettere på til sammen om lag 14 800 laks, 5 200 regnbueørret, 4 000 røye og 50 000 kveite. Frem til 31. juli 2018 har direktoratet mottatt til sammen 21 rapporter om rømmingshendelser med til sammen om lag 143 000 laks. To av disse hendelsene representerte ca. 107 000 fisk. Overvåkningen av rømt oppdrettsfisk i elvene i 2017 viser at innslaget av slik fisk på gytefeltene er lavt til moderat (om lag 10 pst. eller lavere) i over 90 pst. av de 197 vassdragene der man har tilstrekkelig data. Resultatene fra miljøundersøkelsene viser at på landsbasis har mer enn 90 pst. av lokalitetene god eller svært god miljøtilstand.

Tilsynet med havbruksnæringen er blitt ytterligere styrket både med teknisk kompetanse, nye tilsynsmetoder og med mer nettbasert risiko- og erfaringsformidling og veiledning overfor næringen.

Marin arealforvaltning

Kartverktøy og kartfestede data er viktig for Fiskeridirektoratets mulighet for effektiv forvaltning. Et nytt og forbedret kartverktøy ble tatt i bruk i 2017 og er raskere og mer brukervennlig enn den gamle løsningen. Den nye løsningen er også blitt gjort tilgjengelig for eksterne brukere, noe som gir kommuner, fylkeskommuner, etater og andre brukere bedre og enklere tilgang til Fiskeridirektoratets data.

Det arbeides med å lage en database for å registrere areal som er satt av til ulike formål i kystsoneplanene. Direktoratet har jobbet videre med å tilrettelegge data for publisering i kart. Dette omfatter bl.a. prosjektet «Kartlegging av biologisk mangfold – kyst».

Samlet sett mener departementet at Fiskeridirektoratet hadde god måloppnåelse i 2017. Departementet er spesielt tilfreds med direktoratets arbeid med forbedringer i IKT- løsningene.

Prioriteringer 2019

Fiskeridirektoratet vil prioritere virksomhetsområdet akvakulturforvaltning, samt økt digitalisering og forenkling. I tillegg vil Fiskeridirektoratet prioritere oppfølging og kontroll av fiskeriene.



Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 404,4 mill. kroner i 2019. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon og andre driftsutgifter.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter til ordningen for fiskeforsøk og utvikling og den marine delen av Program for kartlegging av biologisk mangfold.

Det foreslås en bevilgning på 10,9 mill. kroner i 2019. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 22, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Det foreslås en bevilgning på 71 mill. kroner på posten i 2019. Videre foreslås det at de tre utgiftsbevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

KPAL










(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Refusjoner og diverse inntekter

13 213

100

103

05

Saksbehandlingsgebyr

24 312

17 765

18 189

13

Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

37 000







22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

9 471

4 491

4 598

86

Forvaltningssanksjoner

4 267

1 000

1 000




Sum kap. 3917

88 263

23 356

23 890

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget 2 864,4 mill. kroner på post 13, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018).



Post 01 Refusjoner og diverse inntekter

Inntektene på denne posten er knyttet til refusjoner fra andre statsetater og inntekter knyttet til registrering av pant i akvakulturregisteret m.m. Det foreslås en bevilgning på 103 000 kroner på posten i 2019.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 05 Saksbehandlingsgebyr

Inntektene på denne posten omfatter gebyr knyttet til saksbehandling innenfor hele direktoratets arbeidsfelt. I tillegg føres gebyr for søkerregistrering og innmeldingsgebyr i Merkeregisteret på denne posten. Det foreslås en bevilgning på 18,2 mill. kroner på posten i 2019.



Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Inntektene på denne posten er vederlag for tildeling av oppdrettstillatelser eller vekst i eksisterende tillatelser. Det foreslås ikke bevilgning i 2019.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 919, post 60 og forslag til vedtak II, 3.

Post 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

Posten gjelder fangstinntekter og andre inntekter knyttet til ordningen for fiskeforsøk og utvikling. Det foreslås en bevilgning på 4,6 mill. kroner i 2019. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 21 og forslag til vedtak II, 1.



Post 86 Forvaltningssanksjoner

Inntektene vil kunne variere fra år til år avhengig av bl.a. bevegelse i saksmassen, klagebehandling og rettsoppgjør. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner i 2019.



Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

KPAL










(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

72

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

26 971

29 600

29 600

73

Årsavgift Merkeregisteret

8 796

8 550

8 550

74

Fiskeriforskningsavgift

247 812

246 528

236 496




Sum kap. 5574, postene 72–74

283 579

284 678

274 646

Post 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Det foreslås en bevilgning på 29,6 mill. kroner i 2019. Inntekten fra sektoravgiften dekker en del av statens kostnader knyttet til kontroll og tilsyn med havbruk.



Post 73 Årsavgift Merkeregisteret

Det foreslås en bevilgning på 8,6 mill. kroner i 2019. Inntektene fra sektoravgiften dekker en del av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av merkeregisteret og bruk av registret til statistikk- og forvaltningsformål.



Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Posten omfatter inntekt fra fiskeriforskningsavgiften. Det foreslås en bevilgning på 236,5 mill. kroner i 2019.

Inntektene motsvares av utgifter på tre budsjettposter, jf. tabell 4.8.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten slik at eventuelle merinntekter kan motsvares av tilsvarende økte utgifter under de tre nevnte utgiftspostene, jf. forslag til vedtak II, 2.

Tabell 4.1.1.1.1.6.6 Oversikt over bevilgninger finansiert av fiskeriforskningsavgiften

03J2tx2








(i 1 000 kroner)

Kap/post

Betegnelse

Forslag 2019

917/22

Fiskeridirektoratet, Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

70 966

919/76

Diverse fiskeriformål, Tilskudd til fiskeriforsking, kan overføres

15 000

923/22

Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

150 530




Sum

236 496

Yüklə 2,17 Mb.

Dostları ilə paylaş:
1   ...   12   13   14   15   16   17   18   19   ...   41




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©muhaz.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

gir | qeydiyyatdan keç
    Ana səhifə


yükləyin