Nedre Romerike tingrett

Forhold der Hallvard Eiliv Aanonli var involvert
Post IV B nr 3 (Ivar Thorer Henriksen, Pål Henrik Henriksen, Hallvard Eiliv Aanonli) – Caterpillar Generatorsett
Bakgrunn:

I 1999 kontaktet Ivar Henriksen Hallvard Aanonli med forespørsel om NRV kunne få kjøpt et generatorsett. Bakgrunnen var det forestående tusenårsskiftet og melding fra fylkesmannen om at strømforsyningen kunne falle ut. Det er fremlagt en kjøpsavtale merket ” 4768”, mellom NRV og Pay & Brinck Maskin AS, hvor Aanonli da var ansatt, om kjøp av et Caterpillar generatorsett for kr 954 500 eks mva. Avtalen er datert 27.11.1999 og med leveringstid 25.11.1999 og er signert av Ivar Henriksen og Hallvard Aanonli. Retten antar dateringen skyldes en feilskrift at kontrakten er utformet en gang før den 12.11.1999 hvor det ble inngått en ny kontrakt, denne gang mellom NRV og Pay & Brinck Motor AS om kjøp av det samme aggregatet til samme pris. Kontrakten er undertegnet av Ivar Henriksen og adm dir Trond Skaufe og påført ”Id nr: 35091” og ”Vår ref: M-2069”. Det er her gjort en henvisning til ovennevnte kjøpsavtale nr 4768 med Pay & Brinck Maskin. Det er ikke bestridt at Pay & Brinck Motor, et søsterselskap til Pay & Brinck Maskin, i stedet ble kontraktspart. Dette skyldtes at maskinen hørte inn under dette selskaps ansvarsområde.

Det foreligger en kalkyle vedrørende det aktuelle generatorsettet, 13-110, skrevet ut fra Pay & Brinck Motor AS, hvor det på side 2 i kjøpesummen på kr 954 500 er lagt inn kr 100 000 med følgende tekst
”Kundebesøk til Canada etter muntlig avtale

Avtale skal paraferes av Halvar, Pay & Brinck Maskin

Føre regning med faktura slik at de ikke overskrider

fastsatt beløp”
NRV er oppført som kunde, mens Carl Erik Gurrik er oppgitt som selger. Dokumentet har utskriftsdato 29.08.2001, noe Aanonlis forsvarer har reist spørsmål om er korrekt. På den utskrift som er fremlagt for retten, er det i tilknytning til beløpet på kr 100 000 påført med håndskrift ”Tlf samtale m/Hallvard Pay & Brinck Maskin og faktura er OK. VA-Drill er et selskap tilknyttet Nedre Romerike Vannverk.”
VA Drill utstedte 15.08.2001 en faktura til Pay & Brinck Motor på kr 100 000 med fakturatekst ”leie av demonstrasjonsmaskin i månedene mai-juli 2001.” I Pay & Brinck Motors regnskap ble fakturaen avregnet mot de kr 100 000 som var avsatt som forskudd til NRVs kundebesøk til Canada. Retten legger til grunn at det er Carl Erik Gurrik som har godkjent utbetalingen ved påtegning 29.08.2001. På fakturaen er det med hånd påført samme referanse (M-2069) og id nr (35091) som finnes igjen på kontrakt 12.11.1999 mellom Pay & Brinck Motor og NRV vedrørende kjøp av generatorsettet.
Det er for øvrig fremlagt (13-112) en faktura datert 15.03.2000 fra VA-Drill AS til Pay & Brinck Maskin ved Hallvard Aanonli på kr 100 000 og med tekst ”Tilpassing av Cat 1000 KVA aggregat til dyphullsboring program og hydr. system” . På fakturaen er det med hånd påført ”Kopi”. I tillegg er fakturaen krysset over.
Påtalemyndigheten har anført at Ivar Henriksen lot NRV uriktig bli belastet med kr 100 000 for mye i forbindelse med kjøpet av generatorsettet og at fakturaen fra VA Drill til Pay & Brinck Motor AS på kr 100 000 var fiktiv. Dette inngikk i et arrangement for å tappe NRV, noe Pål Henriksen og Hallvard Aanonli har medvirket til.


Retten bemerker:

Samtlige tiltalte har avvist at det forholder seg som påtalemyndigheten har anført, men har til dels gitt motstridende forklaringer om de faktiske forhold. Ivar Henriksen forklarte at han ikke hadde bedt om at det ble avsatt noe beløp til kundebesøk i Canada, mens Aanonli har forklart at dette skjedde etter anmodning fra Ivar Henriksen. Retten fester ikke lit til Ivar Henriksens forklaring på dette punkt. Retten finner det bevist at NRV uriktig ble belastet med kr 100 000 for mye i forbindelse med kjøpet av generatorsettet i 1999, og at dette skjedde ved at nevnte beløp hos selgeren ble lagt inn som studietur til Canada, en studietur NRV ifølge Henriksen ikke hadde til hensikt å gjennomføre. Ivar Henriksen kan ikke høres med at han ikke var kjent med at avsetningen ble lagt inn i forbindelse med kjøpet. Det kan i så måte ikke tillegges noen vekt at de kr 100 000 til kundetur ikke fremgikk av de avtaler Henriksen hadde undertegnet. Retten finner det utelukket at avsetningen som nevnt har skjedd uten etter direkte anmodning fra Ivar Henriksen. Hvorvidt Ivar Henriksen har sett den fremlagte kontraktskalkyle eller ikke, er uten betydning.

Retten finner det videre bevist at avsetningen på kr 100 000 i august 2001 urettmessig ble ført mot fakturaen fra VA Drill på samme beløp. Det er ikke holdepunkter for at den faktura VA Drill AS sendte for angivelig leie av demonstrasjonsmaskin, gir uttrykk for et reelt forhold. Pål Henriksen har forklart at fakturaen gjaldt en prøvekjøring som var avtalt med Aanonli. Retten fester ikke lit til dette. Verken Aanonli, Gurrik eller Støen kjente til noe slikt leieforhold.
Retten utelukker også at den avregning som i etterkant har blitt foretatt av Pay & Brinck Motor AS ved Carl Erik Gurrik, ville skjedd uten etter henvendelse fra Ivar Henriksen, enten direkte eller via Pål Henriksen. Ivar Henriksen kan ikke høres med at han

ikke har kjent til fakturaen fra VA Drill. Retten finner det etter dette bevist at Ivar Henriksen har forholdt seg som beskrevet i tiltalen på dette punkt og at han har handlet forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt.

Når det gjelder Pål Henriksen er spørsmålet, slik retten ser det, om han har gjort seg skyldig i medvirkning til farens utroskap, eller om hans handlemåte må bedømmes som heleri, hvilket han ikke er tiltalt for. Pål Henriksen har forklart at han ikke kjente til avsetningen på kr 100 000 og da heller ikke til at hans faktura vedrørende leie av demonstrasjonsmaskin skulle føres mot denne. Han kan ikke høres med dette. Fakturaen anses fiktiv og retten finner det utvilsomt at Pål Henriksen var kjent med at VA Drills faktura skulle dekkes på denne måten og således innebar en tapping av NRV. For Ivar Henriksens del ser imidlertid retten det slik at utroskapshandlingen var fullbyrdet da fakturaen på kr 954 500 ble betalt av NRV i november 1999. Retten viser riktignok til at Pål Henriksen, ifølge ham selv på farens anmodning, allerede i mars 2000 hadde utstedt en faktura på ombygging av aggregatet selv om en slik ombygging ikke hadde funnet sted. Pål Henriksen forklarte at denne fakturaen gjaldt et forslag fra faren om tilpasning av det innkjøpte aggregatet, men som ikke hadde blitt noe av fordi man ikke anså behovet å være til stede. Han forklarte at fakturaen aldri hadde blitt sendt til Pay & Brinck Maskin. Aanonli på sin side forklarte at han hadde mottatt denne fakturaen, men returnert den fordi han ikke var kjent med hva den gjaldt og heller ikke hvem VA Drill var. Retten ser det som sannsynlig at fakturaen ble sendt, og at fakturaen var tenkt dekket av avsetningen, men at dette ikke ble noe av. Selv om fakturaen ikke har vært sendt, bidrar utstedelsen etter rettens oppfatning til å svekke Pål Henriksens troverdighet på dette punkt. Det er åpenbart irregulært å utstede fakturaer før arbeidet er utført når forskudd ikke er avtalt. Retten har imidlertid ingen sikre holdepunkter for at Pål Henriksen allerede høsten 1999 var involvert i farens uriktige belastning av NRV. Han må således bli å frifinne for medvirkning til utroskap. Som nevnt innledningsvis er det ikke tatt ut subsidiær tiltale for heleri, hvilket han etter rettens syn har gjort seg skyldig i.

Når det gjelder Hallvard Aanonli har han forklart at han ikke var kjent med at avsetningen av kr 100 000 til fabrikkbesøk ikke var reell. Han viste til at Ivar Henriksen ønsket å se Caterpillars fabrikk i Canada. Retten fester ikke lit til dette. Gurrik forklarte at Caterpillar ikke hadde noen slik fabrikk i Canada, og at han hadde forstått det slik at det aktuelle måtte være å besøke en annen leverandørs installasjoner i Canada. Retten utelukker at Aanonli, gjennom mange år i bransjen ikke var klar over dette. Gurrik forklarte at han hadde stusset over forslaget om avsetning til denne kundeturen.
Videre finner retten det bevist at Aanonli har vært kjent med innholdet i fakturaen fra VA Drill fra august 2001. Han har forstått at denne var fiktiv og at den ble ført mot nevnte avsetning. Retten viser til Aanonlis forklaring om at han ikke kjente til noe leie av demonstrasjonsmaskin. Tvert imot sa han at det var utenkelig. Det er utvilsomt Aanonli som gjennom telefonsamtale med Gurrik har tilskyndet at han motregnet fakturaen mot avsetningsbeløpet. Samtidig gjorde Gurrik en påtegning på kalkyleskjemaet om at fakturaen var ok, og at VA Drill var et selskap tilknyttet NRV. Gurrik forklarte at han hadde stusset på fakturateksten, men at Aanonli hadde gitt en forklaring som gjorde at han aksepterte ordningen. Aanonli må ha blitt gjort kjent med at den kom fra VA Drill. Gurrik forklarte at han syntes dette var litt ”grumsete”, men fordi pengene tilhørte NRV hadde han godkjent opplegget. Aanonli prøver på dette punkt å minimalisere sin rolle ved å vise til at beslutningen ble truffet av Pay & Brinck Motor. Aanonli har også anført at Gurrik var den som hadde fått provisjon av salget, noe Gurrik selv avviste at han hadde.
Aanonli har som nevnt forklart at han ikke var kjent med eierforholdene i VA Drill, men trodde dette var et selskap med tilknytning til NRV/RA2. Etter bevisførselen finner retten ikke at han kan høres med dette. For det første var Aanonli klar over at fakturaen var fiktiv. VA Drill hadde dessuten en annen forretningsadresse enn NRV/RA2. Dersom det forholdt seg slik Aanonli selv har forklart, at han mottok fakturaen fra VA Drill på tilpasning av aggregatet i mars 2000, men returnerte denne fordi VA Drill var et ukjent selskap for ham, fremstår det som underlig at han året etter på telefon med Gurrik forklarer at VA Drill er tilknyttet NRV. Retten kan ikke se det foreligger noe som tilsier at dette ikke snarere burde skjerpet hans aktsomhet enn det motsatte.
Retten viser i tillegg til at Aanonli har forklart seg uriktig om sitt kjennskap til VA Drill for politiet og i retten. Til politiet forklarte han at han hadde fått opplyst av Ivar Henriksen at det skulle opprettes et boreselskap i forbindelse med salg av boremaskinen til VA Drill i 2003. Dette er en forklaring som ikke kan være riktig, idet han allerede hadde hatt befatning med selskapet gjennom fakturaene i 2000 og 2001. Retten viser til Aanonlis salg av en hjullaster til VA Drill i mai 2001, jf post IV B nr 4 nedenfor. Om denne posten forklarte han at Henriksen hadde sagt at hjullasteren skulle brukes i forbindelse med boreselskapet. I retten sa Aanonli at han ikke ble kjent med eierforholdene i selskapet før høsten 2005 da saken kom opp.
Aanonli kan heller ikke høres med at han hadde full tillit til Ivar Henriksen, når han har bidratt til å utstede uriktige fakturaer i så stort omfang. I så måte er det irrelevant å vise til at andre ikke har hatt noen mistanke til Ivar Henriksen. Aanonlis troverdighet svekkes av at han ved flere anledninger, herunder helt fra 1994 i forbindelse med innbyttet av NRVs Unimog, har vært med på å utstede fakturaer han har vært klar over var uriktige. Retten viser til post IV B nr 1. Aanonli kan heller ikke høres med at han kun formidlet Ivar Henriksens ønske til Gurrik og ikke hadde noen beslutningsmyndighet på vegne av dette selskap. Selv om det siste for så vidt er riktig, legger retten til grunn at hans opptreden åpenbart har bidratt til å tilskynde avsetningen Gurrik foretok. Aanonli har selv forklart at det var han som hadde kundekontakten med Ivar Henriksen og NRV.

Retten finner etter dette at Aanonli må bli å domfelle i samsvar med tiltalen på dette punkt. Han har vært klar over at Ivar Henriksen har handlet forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt.

Post IV B nr 4 (Ivar Thorer Henriksen, Pål Henrik Henriksen, Hallvard Eiliv Aanonli) – Caterpillar 930 hjullaster (forsøkt eksportert til Sør Afrika)
Bakgrunn:

Ved kontrakt 23.03.2001 kjøpte NRV en ny Caterpillar 320BL for netto salgssum kr 1 231 000 av Pay & Brinck Maskin AS. Kjøpekontrakten er undertegnet av Ivar Henriksen og Hallvard Aanonli. Det ble her avtalt at to maskiner, en Caterpillar 320L og en Caterpillar hjullaster 930 skulle leveres i innbytte, for henholdsvis kr 375 000 og kr 40 000 eks mva. I avtalen er påført at hjullasteren hadde defekt motor og gearkasse.

Hjullastereren som ble tatt i innbytte for kr 40 000, ble ved kjøpsavatale 18.05.2001 solgt videre fra Pay & Brinck Maskin til VA Drill for kr 5 000 eks mva. Avtalen er undertegnet av Hallvard Aanonli og Pål Henriksen. I avtalen er påført ”Lev. som besiktiget med defekt motor og gearkasse”.
Den 12.05.2001, det vil si 6 dager før VA Drill kjøpte hjullasteren, utstedte VA Drill en faktura til Unitrade hvoretter Unitrade kjøpte en rekke gjenstander, herunder hjullasteren. Prisen for hjullasteren var satt til kr 53 000. Den er medtatt i en oversikt over gjenstander som skulle eksporteres til Sør-Afrika og er her også verdsatt til kr 53 000. Maskinen ble pakket i container og sendt til Sør-Afrika, men ble på grunn av importrestriksjoner returnert til Norge i august 2002.
Etter salget ble det utført reparasjoner på denne, hvorav deler for kr 47 880 eks mva er belastet NRV, mens arbeidene ble utført av ansatte på Berger.
Det er for øvrig fremlagt en faktura fra VA Drill til Teknikk og Anlegg datert 02.12.2001 der det er fakturert med kr 31 000 pr mnd for leie av hjullasteren i månedene august til desember 2002, det vil si til sammen kr 155 000 eks mva.
Påtalemyndigheten har anført at disposisjonene knyttet til hjullasteren har vært et arrangement for å sluse hjullasteren ut av NRV og tappe selskapet. I kjøpsavtalen er det uriktig beskrevet at hjullasteren hadde defekt motor og gearkasse. Ivar Henriksen har også uriktig latt NRV bli belastet reparasjoner, service og innkjøp tilknyttet hjullasteren i perioden etter hjullasteren ble solgt til VA Drill AS. Arbeidet ble i hovedsak utført av ansatte på Berger. De klargjorde og pakket også hjullasteren for eksport. Påtalemyndigheten holder Aanonli ansvarlig som medvirker til at hjullasteren havnet i VA Drill. De tiltalte har avvist dette.
Retten bemerker:

Etter bevisførselen legger retten til grunn at innbyttet av hjullasteren i mars 2001 og salg til VA Drill i mai samme år var et arrangement iscenesatt av Ivar Henriksen, med sikte på å kunne få overført maskinen til Unitrade. Ved salget til VA Drill var maskinen allerede solgt til Unitrade og ble forsøkt eksportert. Retten legger til grunn at Pål Henriksen har vært kjent med dette.

Etter bevisførselen kan imidlertid ikke retten se det er holdepunkter for at innbyttet og det senere salget til VA Drill isolert sett har påført NRV noe økonomisk tap. Det dreide seg om en gammel maskin fra 1980 som hadde ulike feil og mangler selv om kontraktens ordlyd ikke er helt korrekt. Aanonli erkjente at det i avtalen burde stått ”defekter i motor og gearkasse” og ikke ”defekt motor og gearkasse”. Selv om den pris VA Drill betalte for maskinen var lav, er det også et faktum at dette ble tatt av dekningsbidraget til Pay & Brinck Maskin og ikke representerte noe tap for NRV. At maskinen, etter reparasjon ble priset til kr 53 000 i forbindelse med salget til Unitrade og eksporten til Sør-Afrika, kan ikke tillegges vekt da den på dette tidspunkt var reparert.
NRV har lidt et økonomisk tap ved at selskapet er belastet kostnader til reparasjon og service etter at maskinen var solgt. Det er på det rene at ansatte i NRV i arbeidstiden har utført arbeid på maskinen, herunder bistått med å pakke denne i container i forbindelse med eksporten til Sør Afrika. Retten viser her til forklaringen til Bjørn Holm og også til Pål Henriksen som bekreftet at dette dels hadde skjedd i arbeidstiden. I så måte er det åpenbart handlet i strid med selskapets interesser. Det nærmere omfang er ikke dokumentert.

Spørsmålet er om Ivar Henriksen og Pål Henriksen kan høres med at de ikke var klar over dette. Begge har forklart at det ikke var meningen at NRV skulle belastes kostandene og har vist til at det aller meste av dette er kreditert. Etter bevisførselen legger retten til grunn at store deler av beløpet er kreditert i april og mai 2001. Det er videre fremlagt dokumentasjon på at VA Drill har betalt for deler til maskinen, hvilket kan være en indikasjon på god tro hos de tiltalte.

Etter en samlet vurdering er retten kommet til at det her ikke er ført tilstrekkelig bevis for at Ivar Henriksen og for så vidt heller ikke Pål Henriksen har vært klar over at NRV ble belastet med deler av reparasjonskostnadene. Ivar Henriksen, Pål Henriksen og Hallvard Aanonli blir etter dette å frifinne på denne post.
Post IV B nr 8 (Ivar Thorer Henriksen, Hallvard Eiliv Aanonli) – Volvo L 70 C hjullaster
Bakgrunn:

Ved kontrakt 21.01.2002 kjøpte Teknikk og Anlegg ved Hallvard Aanonli en Volvo hjullaster L70C for 65 000 Euro, tilsvarende kr 510 250 eks mva fra Zeppelin Baumaschinen GmbH i Tyskland.

Ved kontrakt 11.04.2002 leide NRV hjullasteren fra Teknikk og Anlegg for perioden 14.04.2002 til 09.09.2003. Leien ble i sin helhet forskuddsbetalt med kr 726 798. Teknikk og Anlegg utstedte den 21.02.2004 en faktura til NRV for ytterligere leie i perioden 01.01.-30.05.2004 på kr 100 000 eks mva. NRV betalte denne 04.03.2004. Samlet leielbeløp utgjør kr 826 798 eks mva for de to periodene.
Ved brev 14.03.2006 overførte Teknikk og Anlegg AS eiendomsretten til Volvo L70C hjullasteren og en hjullaster av merket Caterpillar 962G til NRV, jf tiltalens post IV B nr 11 nedenfor. Det fremgår her at førstnevnte hadde vært forsikret av Teknikk og Anlegg, mens sistnevnte hadde vært ansett som NRVs eiendom.
Påtalemyndigheten har anført at hjullasteren ikke har vært benyttet av NRV i leieperioden og at eiendomsretten til hjullasteren etter avtale mellom Ivar Henriksen og Aanonli skulle overføres til VA Drill for kr 44 000. De tiltalte har avvist at det foreligger utroskap.
Retten bemerker:

Etter bevisførselen finner ikke retten at differansen mellom Aanonlis innkjøpspris og den leiesum NRV har betalt i seg selv indikerer at det foreligger utroskap. Retten viser til Aanonlis forklaring om at han gjorde et godt kjøp og at han i tillegg hadde kostnader i forbindelse med frakt og spedisjon til Norge. Aanonlis forsvarere har beregnet samlede innkjøpskostnader til kr 615 230 før administrasjon og fortjeneste. Retten har ikke noe å bemerke til dette. Etter rettens oppfatning er det likevel flere forhold som indikerer at leieforholdet ikke har vært av ordinær karakter.

Retten legger til grunn at det er helt ekstraordinært at leie for hele leieperioden betales forskuddsvis. Retten viser blant annet til vitnet Olav Emil Moi, salgssjef i Volvo Maskin, som forklarte at forskuddsleie kun ble benyttet i tilfelle der man var usikker på kundens betalingsevne. Han forklarte at det aldri var snakk om forskuddsbetaling av hele beløpet. Retten legger til grunn at det da i realiteten ikke er noe leieforhold og finner Ivar Henriksens forklaring om at dette skulle være skattemotivert som oppkonstruert og lite troverdig. Det samme gjelder hans forklaring om at Aanonli hadde startet egen virksomhet og at forskuddsbetalingen kanskje var gunstig for ham. Aanonli forklarte at han trodde Henriksen kanskje ønsket å leie fordi det ikke var avsatt midler på investeringsbudsjettet. Han forklarte også at Ivar Henriksen ville leie og ikke kjøpe, fordi maskinen skulle brukes til ”grisearbeid” i forbindelse med nytt renseanlegg. Aanonli forklarte at han ønsket å selge maskinen og var den som stilte krav om forskuddsbetaling.
Retten fester ikke lit til Henriksens forklaring om at leie av hjullasteren skjedde til flerbruksformål. Den skulle både være beredskapslaster for RA2 og brukes inne i fjellet. Dernest var meningen at den skulle brukes på ny slamplass i forbindelse med egen næringsvirksomhet der. Retten bemerker at maskinen i tilfelle skulle ha vært leid av RA2, noe Henriksen også har erkjent var en feil. Det er et faktum at maskinen nesten ikke har vært brukt i leieperioden. Retten viser til Bjørn Holms forklaring om at hjullasteren kom til Berger og sto i garasjen der. Etter det Holm var kjent med, ble den ikke brukt, og han visste ikke hvorfor denne var anskaffet. Etter rettens oppfatning er det vanskelig å forstå at Henriksen fortsatte leieforholdet etter endt leieperiode når maskinen ikke ble brukt . Han gjorde uansett ikke noe for å få maskinen overført til NRV. Siste leieperiode strakk seg fra september 2003 og ikke fra januar 2004 slik teksten gir uttrykk for. Dette har også Aanonli erkjent, men forklarte at Henriksen ville ha belastningen på første halvår 2004.
Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser hva som skulle skje med hjullasteren etter mai 2004. Ivar Henriksen har bestridt at det på noe tidspunkt har vært avtalt at maskinen skulle til VA Drill. Han har hele tiden betraktet denne som NRVs eiendom. Retten fester ikke lit til hans forklaring. Aanonli forklarte at han og Henriksen høsten 2004 hadde hatt et møte der de diskuterte utkjøp av denne maskinen og en annen hjullaster (CAT 962G, jf post IV B nr 11). Det ble laget et dokument for hver av maskinene hvoretter NRV, RA2 eller VA Drill fikk rett til å kjøpe maskinene. Han leverte dokumentene til Henriksen, men fikk aldri noen tilbakemelding. Retten legger hans forklaring til grunn, dog slik at det var VA Drill som var gitt rett til å kjøpe hjullasterne. Retten viser til at Aanonli i sin forklaring til politiet sa at det var VA Drill som skulle kjøpe hjullasterne og at den aktuelle, Volvo L70C, for kr 44 000 eks mva.
Retten legger etter dette til grunn at Ivar Henriksens leie av hjullasteren ikke skjedde i NRVs interesse, men som ledd i en langsiktig plan for å oppnå en uberettiget vinning. Dette har Ivar Henriksen vært klar over. Det er ikke avgjørende for domfellelse at overføringen til VA Drill ikke er gjennomført. Det er tilstrekkelig at den rettsstridige leien ut fra motivet på leietidspunktet utgjorde fare for tap for NRV. Ivar Henriksen blir etter dette å domfelle i samsvar med tiltalen.
Når det gjelder Aanonli blir spørsmålet om han forsettlig har medvirket til utroskapet.

Retten legger til grunn at leieforholdet for Aanonli må ha fremstått som en spesiell konstruksjon ettersom hele leien ble betalt forskuddsvis. Etter bevisførselen er det imidlertid ikke holdepunkter for at Aanonli allerede på dette tidspunkt var klar over at Ivar Henriksen hadde til hensikt å overføre hjullasteren til sin private sfære. Utroskapet var allerede på dette tidspunkt fullbyrdet fra Henriksens side og Aanonli blir etter dette å frifinne for medvirkning til utroskap.

Post IV B nr 11 (Ivar Thorer Henriksen, Hallvard Eiliv Aanonli) –Caterpillar 962G Hjullaster
Bakgrunn:

Ved avtale 02.02.2000 leaset NRV en Caterpillar 962G hjullaster i 36 måneder av Caterpillar Financial Services (Cat Finans). Den 01.03.2000 undertegnet Hallvard Aanonli på vegne av Cat Finans en ”Gjenkjøpsavtale” hvoretter Pay & Brinck forpliktet seg til å kjøpe den aktuelle hjullasteren tilbake etter endt leieperiode for kr 50 000.

Ifølge utskrift fra Pon Equipment (tidligere Cat Finans) har NRV i leasingperioden betalt

kr 1 686 506,75 i leie for hjullasteren eks mva.

Det er fremlagt en mail fra Jenny Wallner i Cat Finans Nordic Services AB 05.06.2003 der det fremgår at hun hadde sendt brev til kunden etter utløpt avtaleperiode, men ikke hadde hørt noe og lurte på hva hun skulle gjøre. Mailen besvares 12.06.2003 av Per Olav Listou i Cat Finans, Norway East som skriver ”Send salgsfaktura kr 25.000,- + mva”.
Den 18.06.2003 utstedte Cat Finans en faktura til NRV på kr 25 000 eks mva for salg av hjullasteren til NRV. Den 30.06.2003 ble fakturen kreditert. Samme dag utstedes ny faktura på samme beløp til Teknikk og Anlegg.
Det er videre fremlagt et udatert dokument beslaglagt hos Pål Henriksen med overskriften ”BEKREFTELSE I FORBINDELSE MED GJENKJØPSAVTALE” hvoretter innehaveren av dokumentet garanteres rett til å kjøpe ut den aktuelle hjullasteren for kr 50 000 etter at 36 leier er betalt. Dokumentet er undertegnet av Pay & Brinck AS ved Aanonli.
Det er i tillegg fremlagt et brev datert 12.06.2003 fra Teknikk & Anlegg til NRV med overskriften ”Bekreftelse vedrørende mellomfakturering av leasingmaskin.”, hvor det opplyses at Cat Finans ikke har noe å innvende mot at maskinen blir fakturert Teknikk og Anlegg AS i stedet for Pay & Brinck AS. Det bekreftes at utkjøpsprisen er kr 25 000 eks mva og heter videre
”Maskinen holdes i lager med viderefaktuering til Nedre Romerlike Vannverk AL, senest innen utgangen av mars 2006. ”
Aanonli oversendte uoppfordret brevet til Økokrim og i den forbindelse påførte han med hånd:
” Dette er grunnlaget for den avtalen som ble gjort i forb. Med mellomfinansiering av CA 962G. Dette notat/”avtale” ble av ITH undertegnet i november 05. Jeg har gjort det for at han skulle vedstå seg den avtalen som ble gjort.”
Aanonli overførte eiendomsretten til hjullasteren til NRV i mars 2006 sammen med eiendomsretten til Volvo L70C hjullasteren, jf post IV B nr 8 ovenfor.
Påtalemyndigheten har anført at NRV har finansiert hjullasteren gjennom forskuddsleie og at planen hele tiden har vært at denne skulle overføres til ”Henriksen-sfæren”. Det er vist til at hjullasteren har vært lite brukt, at NRV ikke benyttet sin mulighet til å kjøpe maskinen etter leieperiodens slutt, men at maskinen i stedet kjøpes av Teknikk og Anlegg som en mellomstasjon før maskinen skulle overtas av VA Drill.
Retten bemerker:

Retten finner at mye taler for at Ivar Henriksen allerede da han leaset hjullasteren handlet i strid med NRVs interesser og hadde egen vinnings hensikt. Rettens viser til hans mange forklaringer om hva maskinen skulle brukes til, herunder som beredskapslaster og til bruk i forbindelse med arbeidsoppgaver vannverket planla i konkurranse med entreprenører på Romerike. Han forklarte at maskinen ble kjørt til Berger og brukt i forbindelse med slam, men at den også var tenkt brukt i forbindelse med den planlagte Berger Miljøpark. Det er imidlertid et faktum at maskinen ble brukt minimalt. Retten viser her både til hans egen forklaring, og forklaringen til Bjørn Holm. På den annen side dreide det seg i dette tilfellet om en regulær leasingkontrakt.

Retten finner imidlertid bevist ut over enhver rimelig fornuftig tvil at Ivar Henriksen handlet i strid med NRVs inntresser ved å besørge at maskinen ble solgt til Teknikk og Anlegg for

kr 25 000 eks mva i stedet for å la NRV bli eier av hjullasteren ved leieperiodens utløp. Både hans forklaring om at salget var en mellomfinansiering og at det var skattemotivert er etter rettens oppfatning oppkonstruert. Henriksen kan heller ikke høres med at det hele tiden hadde vært meningen at NRV skulle bli eier av maskinen. Tvert imot finner retten det bevist at overføringen til Teknikk og Anlegg skjedde som ledd i en plan for å få overført maskinen til VA Drill. Retten viser her til vitnet Egil Koch, tidligere ansatt i Cat Finans, som forklarte at salget til Teknikk og Anlegg måtte ha skjedd etter henvendelse fra kunden. Retten viser videre til regionsjef Per Olav Listou i Cat Finans som forklarte at kunden ved utløpet av en leasingperiode har tre muligheter; levere tilbake maskinen, inngå en ny avtale om fortsatt leie eller kjøpe ut maskinen. Han forklarte at i 99,9 % av tilfellene kjøper kunden maskinen normalt til en pris tilsvarende opp til en måneds ordinær leie. Listou anså et salg til tredjemann som ”en gavepakke” og ikke noen normal transaksjon. Han viste til at salgsfakturaen til NRV 18.06.2003 ikke ville vært sendt uten at dette hadde vært klarert med selskapet på forhånd. Listou hadde aldri sett en blanco gjenkjøpsavtale som den Aanonli hadde utstedt på vegne av Pay & Brinck Maskin. Retten legger til grunn at denne er ekstraordinær og en indikasjon på at Ivar Henriksen etter endt leieperiode ville bestemme hvem som skulle bli ny eier.

Retten viser til at dokumentet ble beslaglagt hos Pål Henriksen, noe som gir en indikasjon på at maskinen var tenkt solgt til VA Drill. Verken Pål eller Ivar Henriksen kunne forklare hvorfor dokumentet befant seg hos sønnen. Dette svekker begges troverdighet. Pål Henriksen kan ikke høres med at han fikk overlevert dokumentet i et møte med Aanonli for å ta vare på det. Endelig vises til Aanonlis ulike forklaringer om dette. I retten forklarte han om møtet han hadde hatt med Henriksen høsten 2004 hvoretter NRV, RA2 eller VA Drill skulle få tilbud om å kjøpe maskinen. I politiavhør forklarte Aanonli at dette gjaldt VA Drill, noe retten legger til grunn, jf ovenfor under post IV B nr 8.
Retten finner det etter dette bevist at Ivar Henriksen med viten og vilje har handlet i strid med NRVs interesser fra det tidspunkt han besørget maskinen overført til Teknikk og Anlegg. Han handlet i uberettiget vinnings hensikt, idet planen allerede på dette tidspunkt var å få maskinen overført til VA Drill. Fra dette tidspunkt oppsto det fare for tap for NRV. At salget til VA Drill ikke ble gjennomført, har ikke betydning. Ivar Henriksen blir i samsvar med dette å domfelle for grovt utroskap.
Når det gjelder Aanonli finner retten at han forsettlig har medvirket til utroskapet ved å la maskinen bli overført til Teknikk og Anlegg. Han har utarbeidet og undertegnet gjenkjøpsavtalen, et dokument som i seg selv er uvanlig og indikerer et straffbart forsett. Aanonli har i tillegg undertegnet den ordinære gjenkjøpsavtalen for Pay & Brinck. Aanonli har i møte med Henriksen foreslått at VA Drill AS kunne kjøpe maskinen og har på dette tidspunkt visst at selskapet ikke hørte til NRV. Retten viser til det som ovenfor er sagt om dette under post IV B nr 3. Forholdet faller i tillegg i tid sammen med andre straffbare forhold Aanonli har vært involvert i, herunder kjøp og salg av boremaskin, jf post VI ovenfor. Han har vært klar over at Ivar Henriksen opptrådte i strid med selskapets interesser og i uberettiget vinnings hensikt. Når det gjelder brevet datert 12.06.2003, legger retten til grunn at dette er et forsøk fra Aanonlis side på i ettertid å dokumentere at det var NRV som skulle bli eier av maskinen. Aanonli og Ivar Henriksen har forklart at Ivar Henriksen undertegnet dette først i november 2005. Retten fester ikke lit til Aanonlis forklaring om at han har utarbeidet og underskrev dokumentet i juni 2003. Aanonli blir å domfelle for medvirkning til grovt utroskap.