Nedre Romerike tingrett

Post VI nr 1 (Hallvard Eiliv Aanonli) – Kjøp og salg av boremaskin HDD 100 (grovt heleri)
Påtalemyndigheten har anført at Aanonli må tiltaltes for grovt heleri idet han har bistått med å sikre utbytte av utroskapshandlingen jf post IV A nr 1, ved å la Teknikk og Anlegg henholdsvis kjøpe boremaskinen fra NRV og deretter selge denne til VA Drill. Aanonli avviste dette.
Retten bemerker:

Det er ikke tvilsomt at Aanonli gjennom å kjøpe boremaskinen fra NRV og deretter en uke senere å selge denne til VA Drill, i objektiv henseende bidro til å sikre utbyttet av Ivar Henriksens utroskap mot NRV og Pål Henriksens medvirkning til dette, jf tiltalens post IV A nr 1. Spørsmålet er om Aanonli var klar over dette eller regnet det som overveiende sannsynlig.

Aanonli forklarte at Ivar Henriksen først spurte om han kunne kjøpe boremaskinen. Når Aanonli ikke ønsket det, ba Ivar Henriksen ham i stedet om å være mellommann i forbindelse med salget av maskinen til VA Drill. Retten legger til grunn at Aanonli, som mangeårig forretningsmann, må ha forstått at denne anmodningen var irregulær. Dersom det hadde forholdt seg slik Aanonli forklarte at VA Drill var tilknyttet NRV, fremstår dette som ennå mer irregulært. Aanonli kan ikke høres med at han slo seg til ro med Henriksens forklaring om at transaksjonen med ham skulle ha sammenheng med noen ”kommunale greier” eller ”interne regler i NRV/RA2”. Som forretningsmann burde dette i hvert fall gitt Aanonli grunn til be om en nærmere forklaring. Ikke minst gjelder dette dersom Henriksen først hadde bedt Aanonli kjøpe maskinen.
Aanonli forklarte at det var Henriksen som bestemte prisen Aanonli skulle kjøpe maskinen for, og at han også fikk beskjed om å utarbeide likelydende salgsavtale med VA Drill som den NRV hadde utarbeidet. Dette tilsier også at Aanonli forsto at han var med på et arrangement uten realitet. Aanonli forlangte oppgjør fra VA Drill før han selv skulle betale NRV, noe som også er en indikasjon på at Aanonli forsto at transaksjonen var uten realitet.
Aanonli forklarte at han trodde VA Drill var et selskap som var tilknyttet NRV. Han oppfattet Ivar Henriksen som ansvarlig leder for VA Drill i likhet med for NRV/RA2, og at VA Drill skulle være et selskap som drev med boring. Han stusset ikke over adressen i Bruseveien. Aanonli forklarte at Henriksen hadde sagt at han først ville overføre selve borerammen, men at alt etter hvert skulle overføres til boreselskapet, idet det ikke hadde noe i vannverket å gjøre. Han anså at Henriksen hadde full bestemmelsesrett over riggen. Aanonli kan ikke høres med dette. Når det gjelder hans første kjennskap til VA Drill, forklarte Aanonli seg her uriktig. Retten viser til merknadene nedenfor under post IV B nr 3 (Caterpillar generatorsett) om at Aanonli allerede på dette tidspunkt var klar over eierforholdene i VA Drill. Han bisto også med overføring av en Cat 930 hjullaster fra Pay & Brinck Maskin til VA Drill i mai 2001, jf post IV B nr 4 nedenfor.
Selv om retten legger til grunn at Aanonli forsto at han bisto med et arrangement, blir spørsmålet om han likevel forsto at han derved sikret utbyttet av en straffbar handling. Det som her eventuelt har fremstått som det straffbare, er at salget av maskinen til nærstående har skjedd til underpris. Aanonli forklarte at han så maskinen demontert på Berger og ikke hadde grunn til å tro at denne var priset for lavt. Han oppfattet at Teknikk og Anlegg kjøpte boremaskinen med over- og underramme samt rigg, og uten det grønne borehodet, som også var demontert. Maskinen ble ikke taksert idet han selv ikke skulle bli eier permanent. Han var ikke kjent med innkjøpsprisen før dette ble kjent i media. Prisen på 1 million kroner var kanskje tilstrekkelig for riggen slik den sto. Den skulle gjennomgå vesentlig ombygging. Henriksen hadde sagt at blant annet styringssystemet måtte forbedres. Aanonli kjente ikke noe marked han kunne relatere verdien til, og men reagerte ikke på prisfastsettelsen.
Selv om Aanonli kun så maskinen demontert, og det legges til grunn at han trodde det grønne borehodet ikke fulgte med, er retten i tvil om ikke Aanonli forsto at prisen var for lav. Retten finner imidlertid at han under enhver omstendighet burde ha forstått dette og at han i så måte har handlet grovt uaktsomt. Selv om Aanonli ikke var kjent med prisen på maskiner av denne art, var han autorisert takstmann for større maskiner. Han må utvilsomt ha forstått at det dreide seg om en kostbar maskin. Prisen på 1 millioner kroner må ha fremstått som lav selv om maskinen var brukt og trengte utbedringer. Det vises til forklaringen til takstmann Øiseth. Retten viser i tillegg til omstendighetene rundt både kjøpet og salget samt hans kjennskap til VA Drill, som burde skjerpet hans aktsomhet. Aanonlis troverdighet må også sees i sammenheng med øvrige forhold han domfelles for og som skjedde forut for dette, jf nedenfor. Retten viser også til at forholdet i tid faller sammen med post IV B nr 12 (leie av 2 Honda 4x4 terrenggående traktorer).
Retten legger etter dette til grunn at Aanonli burde forstått at han ved kjøp og salg av boremaskinen bidro til å sikre utbyttet av en straffbar handling. Ut fra maskinens karakter og prisen på 1 million kroner, legger retten til grunn at Aanonli også burde forstått at det dreide seg om et grovt heleri. Han blir etter dette å domfelle for uaktsomt heleri på dette punkt.

Post IV A nr 3 (Ivar Thorer Henriksen) – Kjøp av Borestrenger
Borestrenger ble kjøpt fra Transit Equipment AS og belastet NRV med kr 407 140 den 22.08.2003. Ivar Henriksen signerte på fakturaen som er utstedt 30.06.2003.
Påtalemyndigheten har anført at innkjøpet av borestrengene var driften i NRV uvedkommende.
Ivar Henriksen har benektet dette og har vist til at innkjøpet skjedde i selskapets interesse. Borestrengene var et element i den videre oppbygging av boreteknikken. Kjøpet skjedde fordi det var et parti tilgjengelig til rimelig pris. Dette hadde intet med salget av boremaskinen å gjøre.
Retten bemerker:

Etter bevisførselen legger retten til grunn at borestrengene er kjøpt inn til boremaskinen som ble solgt kort tid etter. Det er ikke sannsynliggjort at selskapet hadde behov for disse til annet formål. Retten finner derfor at borestrengene er anskaffet i strid med selskapets interesser og i uberettiget vinnings hensikt.

Ivar Henriksen blir å domfelle for dette forhold.

Post IV A nr 4 (Ivar Thorer Henriksen) – Kjøp av Borekrone
Retten legger til grunn at det som i tiltalen betegnes som en borekrone i realiteten er et borehode. Borehodet ble kjøpt fra Prime Drilling GmbH og belastet NRV henholdsvis 29.08. og 31.10.2003 med til sammen kr 505 286. Ivar Henriksen signerte fakturaene.
Påtalemyndigheten har anført at innkjøpet av borekronen var driften i NRV uvedkommende.
Ivar Henriksen har benektet dette og har vist til at innkjøpet skjedde i selskapets interesse. Dette er den røde delen som satt på boremaskinen og som ikke fulgte med ved salget av denne. Delen skulle brukes til oppbygging av en ny borerigg. Denne skulle brukes til å komme gjennom Haneborgåsen, en plan som ikke var skrinlagt. Pål Henriksen bekreftet at borehodet ikke fulgte med da han kjøpte boreriggen og at planen var at NRV skulle bruke denne i forbindelse med oppbygging av en ny rigg.
Retten bemerker:

Retten legger til grunn at innkjøpet av borehodet skjedde i strid med NRVs interesse. Som det fremgår ovenfor under pkt IV A nr 1, har retten lagt til grunn at borehodet ikke fulgte med da VA Drill kjøpte boremaskinen. Derimot er det på det rene at dette røde borehodet ble benyttet av Pål Henriksens selskaper etter at VA Drill hadde kjøpt maskinen. Borehodet satt fortsatt på maskinen på det tidspunkt saken kom opp høsten 2005. Retten kan ikke se det er dokumentert at NRV hadde interesse av dette borehodet.

Retten finner etter dette at Ivar Henriksen må bli å domfelle i samsvar med tiltalen på dette punkt. Han var klar over at han handlet i strid med NRVs interesser og hadde dessuten uberettiget vinnings hensikt ved å la Pål Henriksen benytte boreholdet i forbindelse med boringer i regi av hans selskaper.


Post IV A nr 5 (Ivar Thorer Henriksen) - Kjøp av Hiab løftekran
Den 19.06.2006 fakturerte Teknikk og Anlegg NRV for kr 70 000 for kjøp av en brukt Hiab løftekran.
Påtalemyndigheten har anført at løftekranen var spesialbygd til bruk sammen med boremaskinen og at den var driften i NRV uvedkommende.
Ivar Henriksen har benektet dette og har vist til at innkjøpet skjedde i selskapets interesse. Det ble innkjøpt to kraner. En kran ble kjøpt i forbindelse med oppbygging av en ny rigg til bruk ved fremtidige oppgaver.
Retten bemerker:

Tiltalen omfatter en brukt Hiab løftekran kjøpt fra Teknikk og Anlegg i 2004. Etter bevisførselen, herunder vitneforklaring fra Bjørn Holm, finner retten det ikke tilstrekkelig bevist at denne kranen ble kjøpt inn til bruk sammen med boremaskinen. Bjørn Holm forklarte at det forut for innkjøpet av den brukte kranen, ble innkjøpt en ny løftekran som skulle brukes på boremaskinen til erstatning for en gravemaskin. Han forklarte at den brukte kranen som deretter ble kjøpt inn skulle brukes til forskjellige formål og at han ikke hadde forstått det slik at den spesielt skulle brukes til boremaskinen. Retten legger dette til grunn.

Ivar Henriksen blir etter dette å frifinne på dette punkt.

Forhold der PEAB AS var involvert
Post I nr 3 (Ivar Thorer Henriksen, Pål Henrik Henriksen) og II C nr 1 (PEAB AS ) - Kr 3 millioner til Boreservice AS

Bakgrunn:

Roland Svensson var administrerende direktør i Peab AS i perioden 1997 til 31.01.2002 da Petter Elvestad tiltrådte. Roland Svensson ble i 2002 ansatt i Peab Sverige AB med ansvar for prosjekter. Ivar Henriksen har forklart, og retten legger til grunn, at han kjente Roland Svensson i hele denne perioden hvor Peab hadde diverse oppdrag for NRV/RA2. Retten legger også til grunn at Roland Svensson var Peabs hovedkontaktperson i forhold til NRV/RA2 og dermed Ivar Henriksen.

Den 01.07.2003 utstedte Boreservice AS en faktura til Peab AS på 3 millioner kroner, eks mva, med teksten ”Utviklingsprosjekt ifølge avtale 12.02.03”. I henhold til Peabs regnskap er fakturaen anvist av Roland Svensson for omgående betaling. Betaling fant sted 13.08.2003. Fakturaen ble av Peab bokført på prosjektkonto 3781 Pulsator, som gjaldt bygging av nytt nitrogenrenseanlegg for NRV i Haugelifjell. Dette var anbudsarbeid, som ble fakturert NRV i henhold til kontrakt uavhengig av Peabs kostnader.
Det er fremlagt dokumentasjon som viser at det forut for denne betalingen, mens Roland Svensson var administrerende direktør i Peab AS, ble utarbeidet notater om etablering av et selskap som skulle eies av Peab AB i Sverige og Pål Henriksen. Det foreligger også et utkast til emisjonsavtale mellom Boreservice AS og Peab AS. Det er videre fremlagt referat fra styremøte i Peab AS den 19.12.2001 der det under pkt 5 ”Eventuelt” heter følgende:
”Roland Svensson redegjorde for ”Boreservice AS” (vedlegg). Styret godkjenner at han og Jan Harangen arbeider videre med kalkyler mot en avtale.”
Videre er fremlagt referat fra styremøte i Peab AS 06.03.2002, det vil si etter at Petter Elvestad har tiltrådt som administrerende direktør, der det under pkt 6.3 ”Boreservice” heter:
”Petter Elvestad informerte om at Peab AS ikke ønsker å drive prosjektet ”Boreservice” videre i henhold til innstilling fra Roland Svensson og Jan Harangen, kfr styreprotokoll pr 19.12.2001. Beslutningen pr. 19.12.01 leder til at virksomheten ikke skal inn i Peab AS. Iflg. Roland Svensson foreligger det ikke noen bundet avtale og han har avtalt møte med Anders Petterson (Peab Sverige AB) om dette.

Beslutning: ”Boreservice” skal ikke gjennomføres i Peab AS.”
Retten legger til grunn at Svensson var styremedlem i Peab AS og deltok på dette møtet.

Det er videre fremlagt en avtale datert 12.02.2003 mellom Boreservice AS og Peab AS der det innledningsvis heter:

”Utvikling av boresystem for langhullsboring til fremføring av rør og kabler, og utnyttelse av geometrisk varme”.
Videre heter det:

”Det vises til diskusjoner og møter mellom P. Henriksen og Peab AS i perioden 1999 til dd. Endelige forhandlinger har ført frem til et samarbeidsprosjekt der Boreservice skal utføre utvikling og videreføre resultatene gjennom samarbeidsavtale mellom PEAB AS og Boreservice AS. Boreservice forplikter seg til å samarbeide med PEAB AS for boreprosjekter på forretningsmessig grunnlag i prosjektperioden og et år etter avsluttet prosjekt.

Formål:

Formål for utvikling er system og metode for boring av lange borehull i fjell og løsmasser for fremføring av rør og kabler i tettbebyggelse, der tradisjonell grøfting ikke er hensiktsmessig. Og bruk av boremetode for etablering av geometrisk anlegg.

Konstruksjon av maskin og systemkomponenter

Styringssystem

Registrering- og rapporteringssystem

Utprøving av system
Tidsramme:

Start for prosjekt er 01.07.03.

Prosjektet forventes avsluttet i løpet av 2004.
Økonomi:

PEAB skyter inn NOK 3 000 000,- som prosjektmidler ved prosjektstart.

Boreservice vil i tillegg søke annen finansiering.
Rapportering:

Resultatene fremlegges løpende, minimum ved årsavslutning, direkte til kontaktperson utnevnt av PEAB AS.
Fortrolighet:

Resultatet som fremkommer av utviklingsarbeidet er Boreservice AS sin eiendom. Videreformidling av resultater medfører erstatningsansvar til Boreservice AS. Peab AS har rett til markedsføring av produkt i generell form som ikke hindrer industrifortrinn for Boreservice AS.”
Kontaktperson for Boreservice AS er oppgitt å være Pål Henriksen, mens Roland Svensson er påført for hånd som kontaktperson for Peab AS. Avtalen er undertegnet av Pål Henrik Henriksen for Boreservice AS og av Roland Svensson for Peab AS.
Den 11.07.2003 har Petter Elvestad undertegnet en fullmakt med følgende tekst:
”Roland Svensson, født 01.06.60, gis herved fullmakt til å signere avtale og utbetale i hht denne om utvikling av boresystem.
Kostnadene er forutsatt begrenset oppad til NOK 3 mill. ekskl. avgift.”
Påtalemyndigheten har anført at betalingen på 3 millioner kroner eks mva fra Peab AS til Boreservice AS ikke var vederlag i henhold til avtale om utvikling av boresystem, og at avtalen var fiktiv. Dette var kamuflasje for en skjult ytelse til Pål Henriksen. Avtalen skulle legitimere et angivelig forpliktende samarbeid mellom Peab og Boreservice. Ytelsen var utilbørlig og gitt av Peab i anledning Ivar Thorer Henriksens stilling. Dette er korrupsjon.
Retten bemerker:

Retten legger til grunn at det var Roland Svensson som inngikk den fremlagte avtalen som er datert 12.02.2003 med Boreservice AS. Svensson besørget i august 2003 utbetalingen på 3 millioner kroner til dette selskap. Etter bevisførselen legger retten til grunn at dette skjedde i strid med forutsetningene til den nye ledelsen, både fordi Peab ønsket å avslutte samarbeidet vedrørende boring, og fordi utbetalingen skjedde til Pål Henriksens selskap og ikke til NRV/RA2. Retten viser til forklaring fra Peabs partsrepresentant og daværende administrerende direktør, Petter Elvestad. Han forklarte at borevirksomhet ikke lenger var interessant for Peab AS, og at styrevedtaket 06.03.2002 innebar at Peab anså seg ferdig med boresamarbeidet med NRV/RA2. Viseadministrerende direktør i Peab Sverige AB, Göte Brännvall, som på dette tidspunkt var styremedlem i Peab AS, bekreftet dette. Selv om det ikke forelå noen skriftlig avtale om boresamarbeid, oppfattet Elvestad at Peab hadde en ”moralsk” forpliktelse til å gi NRV en økonomisk kompensasjon siden man ønsket å trekke seg fra samarbeidet. Denne ville man kjøpe seg ut av. Meningen var at Svensson først skulle henvende seg til Anders Petterson i Peab Sverige AB og høre om dette selskap var interessert i et samarbeid. Da Svensson senere meldte tilbake at dette ikke var aktuelt, ble nevnte fullmakt utstedt. Fullmakten skulle brukes til å utbetale kompensasjon som nevnt. Så vel Elvestad som Brännvall, forklarte dessuten at den klare forutsetningen var at kompensasjonen skulle utbetales til NRV/RA2.

Når det gjelder Ivar og Pål Henriksen, har begge forklart at Svensson ikke hadde gitt beskjed til dem om at Peab AS ikke ønsket å fortsette boresamarbeidet, tvert imot. Ivar Henriksen forklarte at han ikke selv hadde deltatt i, men kjente til, forhandlingene mellom Svensson og Pål Henriksen om etableringen av et boreselskap der Peab AS skulle eie 50% og Pål Henriksen 50 %. Han visste dog at diskusjonen om slikt samarbeide hadde pågått over lengre tid. Bakgrunnen var at NRV/RA2 var en for liten aktør til å etablere borevirksomhet alene. Pål Henriksen forklarte at Svensson informerte om at Peab AS ikke ønsket å gå inn som eier i Boreservice, men at samarbeidet likevel skulle fortsette. Han bekreftet at faren ikke var med på dette, men at han diskuterte saken med ham. Pål Henriksen avviste at samarbeidsavtalen ikke var reell. Boreservice AS trengte kapital, og de 3 millionene skulle brukes til utviklingsarbeid. Pål Henriksen forklarte at han etter avtalen forpliktet seg til å arbeide med dette i prosjektperioden på 1 ½ år. Deretter skulle han i ett år etter avsluttet prosjekt, ikke samarbeide med andre som drev konkurrerende virksomhet. I perioden fra avtalen kom i stand og frem til saken kom opp høsten 2005, hadde Pål Henriksen samarbeidet med Peab AS om flere konkrete prosjekter, herunder et prosjekt for SKB (Svensk Kärnbränslehantering AB) i Sverige og i forbindelse med et anbud i tilknytning til A-hus prosjektet. Pål Henriksen forklarte at Boreservice var underentreprenør for Peab i forbindelse med boringene på Berger og i Haugelifjell i 2001-2003, selv om disse boringene ikke hadde direkte grunnlag i utviklingsavtalen fra 2003.
Etter bevisførselen har retten ikke grunnlag for å bestride at forklaringene fra Elvestad og Brännvall er korrekte. Retten vil dog peke på at den fullmakt Elvestad har undertegnet, og som gir Roland Svensson rett til å ”signere avtale og utbetale i hht denne om utvikling av boresystem”, etter sin ordlyd ikke er i samsvar med den forklaring Elvestad har gitt. Selv om Elvestad og Brännvalls forklaring legges til grunn, vil retten peke på det kritikkverdige i å undertegne en fullmakt med et så upresist innhold, og som åpenbart var egnet til å misbrukes. Det er ikke ført bevis for at andre i Peab enn Svensson har kjent til utviklingsavtalen mellom Boreservice AS og Peab AS. Svensson døde før saken kom opp og har ikke forklart seg. Retten finner det likevel hevet over tvil at han har vært klar over både at avtalens innhold og det faktum at utbetalingen ikke gikk til NRV/RA2, var i strid med forutsetningene til den nye ledelsen i Peab AS.
Retten konstaterer at Ivar Henriksens og ikke minst Pål Henriksens forklaringer, er uforenlige med forklaringene til Elvestad og Brännvall. Slik retten ser det, er den eneste mulighet for at Ivar Henriksen og Pål Henriksen snakker sant, at Svensson ikke har formidlet Peabs syn om at selskapet ville avslutte boresamarbeidet med NRV/RA2 etter styrevedtaket 06.03.2002. Retten finner det uforståelig at Svensson tilsynelatende skulle ha som intensjon å fortsette et samarbeid han visste var i strid med retningslinjene til den nye ledelsen i Peab AS arbeidet etter, og dessuten gjaldt et annet selskap enn ledelsen forutsatte. Med de tette bånd som har vært mellom Svensson og Ivar og Pål Henriksen, utelukker retten at Svensson ikke har vært kjent med at det var Pål Henriksen som eide Boreservice AS. Dette følger blant annet av et dokument beslaglagt hos Pål Henriksen (9-4), der det fremgår at selskapet skulle eies av Peab AB og Pål Henriksen med 50 % hver. Retten bemerker for øvrig at Ivar Henriksen har foretatt flere håndskrevne rettelser og tilføyelser i dette dokumentet, hvilket gir et tydelig bilde på hans aktive medvirkning i diskusjonen mellom Roland Svensson og Pål Henriksen. Dette viser at Ivar Henriksen gjennom sin forklaring bevisst forsøker å minimalisere sin rolle.
Når det gjelder avtalen datert 12.03.2003 om boresamarbeidet mellom Peab AS og Boreservice AS, er det flere forhold ved denne som indikerer at den ikke er reell, men et arrangement for å legitimere utbetalingen til Boreservice AS. Etter sitt innhold er avtalen vag og den statuerer ikke klare rettigheter og plikter for partene. Peab skyter inn 3 millioner kroner uten at avtalen sier noe konkret om hva selskapet skal få som gjenytelse ut over kompetansebygging og et forpliktende samarbeid med Boreservice AS i prosjektperioden. Retten viser videre til at avtalen forutsetter løpende rapportering. Det er ikke sannsynliggjort at slik rapportering har funnet sted. Uten at det tillegges noen avgjørende vekt, kan retten ikke se det er dokumentert, slik Pål Henriksen har forklart, at det har vært noe formelt samarbeid mellom Boreservice AS og Peab AS høsten 2004 i forbindelse med anbud på arbeid på nye A-hus. Det som er dokumentert er at Boreservice AS via Olimb har ga anbud på ”VA-Uttrekksledninger nye A-hus” og at Peab forutsettes å utføre arbeid i denne forbindelse. Når det gjelder SKB-prosjektet i Sverige som Pål Henriksen også viste til, er det et faktum at dette samarbeidet gjaldt Peab Sverige AB.
På grunnlag av utskrift fra et databeslag, har påtalemyndigheten anført at avtalen er opprettet 07.07.2003 og således er antedatert. Pål Henriksen har bestridt dette og vist til at dokumentet ikke kan være opprettet på 18 minutter slik beslaget viser. Han mener utskriften bare viser at han kan ha vært inne og sett på dokumentet på dette tidspunkt. Retten finner ikke at databeslaget gir noen sikker indikasjon på at dokumentet først er opprettet i juli 2003. Det er imidlertid påfallende at avtalen er signert fem måneder før Roland Svensson fikk fullmakt til å signere. Dette kan være en indikasjon på at dokumentet er antedatert, hvilket igjen kan indikere at avtalen er uten realitet. Uten at det tillegges noen avgjørende vekt viser retten også til det faktum at beløpet 3 millioner kroner fremkommer som ett av flere på et håndskrevet notat beslaglagt hos Ivar Henriksen (9-17). Påtalemyndigheten har anført at dette notatet omhandler flere straffbare forhold saken gjelder. Ivar Henriksen på sin side har forklart at han utarbeidet notatet etter et angivelig lunsjmøte med Svensson fordi han var interessert i dennes prosjekter. Retten finner ikke denne forklaring troverdig.
Endelig vises til det faktum at Svensson er oppført som den eneste kontaktpersonen i Peab AS, til tross for at han på dette tidspunkt hadde sluttet og begynt i Peab Sverige AB. Retten viser videre til at det her kan dreie seg om samme modus som ved andre straffbare forhold der Pål Henriksen har opprettet dokumentasjon for økonomiske transaksjoner det ikke er grunnlag for. Avtalen må også ses i sammenheng med øvrige mellomværender mellom Peab AS og Ivar og Pål Henriksen som i tid faller sammen med flere av disse, herunder VA Drills kjøp av boremaskinen og fakturering av boringene i Haugelifjell og Berger. Dette bidrar til å svekke deres troverdighet.
Etter en samlet vurdering har retten funnet det bevist ut over rimelig og fornuftig tvil at avtalen ikke er uttrykk for noe reelt forretningsmessig forhold mellom Peab AS og Boreservice AS, men er et arrangement for å legitimere utbetalingen fra Peab AS.
Retten finner det utvilsomt at utbetalingen til Pål Henriksen har skjedd i anledning Ivar Henriksens stilling. Retten utelukker at ytelsen ville ha vært gitt dersom ikke Pål Henriksen hadde vært Ivar Henriksens sønn og Peab hadde hatt betydelige løpende regningsoppdrag for NRV/RA2. Retten viser igjen til den tette kontakt som har vært mellom Svensson og Ivar Henriksen, og til det faktum at Ivar Henriksen åpenbart har hatt en rolle i forbindelse med planene om Peabs inntreden i Boreservice AS. Retten viser også til det faktum at Roland Svensson sørget for at utbetaligen ble bokført på NRV Pulsator. Selv om dette isolert sett ikke medførte noe tap for NRV, viser dette at han relaterte dette til NRV.
Det har vært reist spørsmål ved om utbetalingen kan ha sammenheng med Peabs kompensasjon fra Kvamsøy Plastindustri AS for et omforenet beløp på 3 millioner kroner fordi NRV valgte plasttanker i nitrogenrenseanlegget istedenfor at Peab bygde tanker på stedet. Retten kan ikke se dette kan få betydning for spørsmålet av om det foreligger korrupsjon. Det dreier seg uansett om en utbetaling til Pål Henriksen på grunnlag av en uriktig avtale. Retten viser videre til at beløpet på 3 millioner kroner er betydelig og at formålet har vært å tilgodese Pål Henriksen. At det ikke er ført bevis for at NRV eller RA2 har lidt noe tap, kan ikke tillegges vekt. Ivar Henriksen har hatt en høyt betrodd stilling som leder av NRV/RA2. Dette er selskaper som har til formål å drive interkommunale vannverk og renseanlegg finansiert gjennom avgifter betalt av innbyggerne. Retten viser også til at giveren er et stort entreprenørselskap.
Retten legger til grunn at ytelsen er utilbørlig. Beløpet på 3 millioner kroner er betydelig. Når det gjelder formålet med ytelsen, har det fra Peabs side vært hevdet at selskapet fra det tidspunkt Svensson sluttet , ønsket seg ut av samarbeidet med NRV/RA2. Det er vist til at Peab i hovedsak utførte regningsarbeid selskapet tjente lite på. Peab hadde dessuten tapt store beløp på sin anleggsvirksomhet, og ville i stedet satse som generell entreprenør. Retten utelukker ikke dette, men vil bemerke at det er et faktum at Peab hadde oppdrag for NRV/RA2 i hele perioden frem til saken kom opp høsten 2005. Det er videre på det rene at Peab utførte omfattende arbeider for NRV/RA2 og i perioden 2000 til 2004 fakturerte for mer enn 100 millioner kroner. Det er fremlagt et betalingsoppsett pr 28.06.2004, utarbeidet av Kåre Kvalsund som var prosjektleder for anleggsvirksomheten i Peab, som viser at NRV/RA2 pr denne dato hadde innbetalt forskudd til Peab på mer enn 30 millioner kroner. Selv om det i hovedsak ble stilt sikkerhet, legger retten til grunn at forskudd i denne størrelsesorden og til dels lenge før oppstart av disse regningsarbeider er uvanlig og utgjør en ikke ubetydelig rente- og likviditetsfordel for Peab. Retten finner etter dette ikke grunnlag for å utelukke at ytelsen kan ha vært motivert ut fra hensynet til Peab, slik Peabs forsvarere har anført.
Under enhver omstendighet legger retten til grunn at usikkerhet knyttet til formålet med ytelsen i dette tilfellet ikke er et avgjørende moment i vurderingen av om ytelsen er utilbørlig. Utbetaling av 3 millioner kroner til Boreservice AS på grunnlag av en fiktiv avtale er tilstrekkelig til å fastslå at ytelsen er klart utilbørlig og derved straffverdig. Saken viser, jf post III B nr 5 (boringer), at det over flere år forut for utbetalingen på 3 millioner kroner til Boreservice AS har skjedd straffbare forhold i relasjonen mellom Svensson og Ivar Henriksen. Når det i en slik situasjon utbetales ytelser av den art det her er snakk om, bidrar dette i høy grad til å svekke tilliten til næringslivet og kan hindre like konkurransevilkår. Dette er samfunnsskadelig. Retten viser til det som innledningsvis er sagt om formålet med korrupsjonsbestemmelsene og som nettopp slår inn med full styrke i et tilfelle som dette.
Retten legger til grunn at så vel Ivar Henriksen, Pål Henriksen som Svensson har vært klar over at utbetalingen av 3 millioner kroner har vær en utilbørlig ytelse, og at ytelsen er gitt i anledning Ivar Henriksens stilling. Ivar Henriksen blir etter dette å domfelle for korrupsjon og Pål Henriksen for medvirkning til dette. Korrupsjonen er grov, både fordi det dreier seg om et betydelig beløp og fordi ytelsen representerer brudd på den særlige tillit som følger av Ivar Henriksens stilling som leder av NRV/RA2.
Det er anført at Peab ikke kan straffes fordi Ronald Svensson ikke har opptrådt på vegne av selskapet.
Retten er ikke enig i dette. Selv om Svensson hadde sluttet som administrerende direktør i Peab AS ca halvannet år før utbetalingen fant sted, legger retten til grunn at han fortsatt hadde oppdrag han skulle følge opp. Dette var oppdrag han ble tildelt i kraft av å ha vært leder av selskapet og den som hadde hatt kontakten med Ivar Henriksen på vegne av Peab AS. Ett av oppdragene, var å foreta utbetaling i henhold til nevnte fullmakt. Utbetalingen har derfor direkte sammenheng med dette oppdraget.
Etter bevisførselen finner retten det riktignok mest sannsynlig at Svenssons utbetaling til Pål Henriksen representerte en illojal handling overfor den nye ledelsen i Peab AS. Det vises til forklaringene fra Elvestad og Brännval, og forutsetningene knyttet til fullmakten. Retten kan heller ikke utelukke at hans handlemåte også kan ha vært motivert av egne interesser.
Retten legger til grunn at grensen for ileggelse av straffeansvar for foretak ved illojal opptreden eller instruksbrudd er snevrere enn grensen for ileggelse av erstatningsansvar for arbeidsgiver. Retten viser til Ot prp 27 (1990-1991) side 18, jf også Matningsdal/Bratholms kommentarutgave til straffelovens første del (2. utgave) s 399. Fritak for straff forutsetter at foretaket ikke kunne forutse at instruksen ville bli brutt. Når det gjelder arbeidsgivers erstatningsansvar etter skadeserstatninsloven § 2-1, omfatter dette ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet. Bakgrunnen for dette er at straffeansvaret primært er begrunnet i prevensjonshensynet, mens reparasjonshensynet kommer inn ved vurderingen av et erstatningsansvar. Hvor grensen går i erstatningsrettslig sammenheng er for øvrig illustrert gjennom avgjørelsen i Rt 2000-211. Retten viser også til drøftelse av nye regler om erstatningsansvar ved korrupsjon i Ot.prp. nr 73 (2006-2007) s 28 flg.
Etter bevisførselen legger retten til grunn at Peab AS i dette tilfellet kunne ha forutsett og derved hindret det som skjedde. For det første vises til de åpenbare svakheter som forelå i fullmakten Svensson fikk. Fullmakten var egnet til misbruk. At det var Roland Svensson selv som hadde utformet teksten i fullmakten kan ikke tillegges vekt i Peabs favør, snarere tvert imot. For det andre vises til at det gjennom bevisførselen er avdekket betydelige svakheter i Peabs interne kontroll hva gjelder oppfølgingen av Svensson. Dette gjelder både i perioden før utbetalingen på 3 millioner kroner i 2003, og i perioden mens han var administrerende direktør. Retten går her forholdsvis grundig inn på dette punkt, idet det vil ha betydning for rettens vurdering også under andre poster.
Bjørn Olav Lauvdal, tidligere controller i Peabs anleggsavdeling, forklarte at han hadde hatt ansvar for oppfølging av NRV/RA2s prosjekter i perioden mars/april 2001 til årsskiftet 2002/2003. Lauvdal forklarte at han hadde kontakt med Svensson i forbindelse med kvartalsvis resultatrapportering. Anleggsavdelingen viste dårlige resultater, og Svensson godtok ikke linjeledernes vurderinger. Han instruerte Lauvdal om å justere resultatene. Vitnet, som da var relativt nyansatt i Peab, tok dette opp både med sin økonomisjef, og ved et tilfelle også med revisor, uten at det ble fulgt opp. Svensson hadde pålagt Lauvdal å utstede fakturaer til NRV/RA2, noe som er helt uvanlig for en controller. Lauvdal forklarte at Svensson en til to ganger pr år kom til ham og ba ham utstede fakturaer Svensson dikterte. Dette oppfattet Lauvdal var etter møter med Ivar Henriksen. Svensson ba om fakturaer uten at han fremla noe underbilag. Lauvdal forklarte at man internt i Peab hadde snakket om og lurt på hvorledes Ivar Henriksen kunne honorere disse fakturaene, noe som ville ha vært umulig i foretak med normale kontrollrutiner. Vitnet viste til at det kun var Svensson som styrte flere av prosjektene. Dette gjaldt blant annet fakturaer knyttet til boremaskinen og Durmålhaugen Pukkverk. Retten viser til disse postene nedenfor. Lauvdal bekreftet at det hadde blitt et annet regime i Peab etter at Roland Svensson sluttet, og at man da skulle rydde opp i forholdet til NRV/RA2.
Retten finner ikke grunnlag for å betvile Lauvdals forklaring og viser for øvrig til forklaringen fra direktør Kåre Kvalsund, som fra mai 2002 overtok som leder av anleggsdivisjonen i Peab. Kvalsund forklarte, og retten legger til grunn, at det også etter at Svensson sluttet, var et tett forhold mellom ham og Ivar Henriksen. Bevisførselen etterlater det klare inntrykk at det over flere år ikke hadde vært tilstrekkelig ”armlengdes avstand” mellom Peab og NRV/RA2. Det har blant annet vært svikt i oversendelse av og kontroll med timelister til NRV/RA2, og retten viser til Peabs tidligere anleggsleder som forklarte at arbeid som ikke vedkom NRV/RA2, i visse tilfeller ”gikk inn i den store mølla”.
Retten viser til at det ikke er fremkommet noe som indikerer at Svenssons utbetaling i henhold til fullmakten, er fulgt opp eller kontrollert av ledelsen. Den nye ledelsen ga ham tvert imot full frihet til å avslutte boresamarbeidet gjennom nevnte avtale. I tillegg hadde han fått i oppdrag å rydde opp i det økonomiske mellomværendet mellom Peab og NRV/RA2. Etter bevisførselen legger retten til grunn at dette arbeidet i hovedsak har vært overlatt kun til Svensson uten at det er fulgt opp. Selv om Svensson har opptrådt illojalt overfor Peab, legger retten til grunn at selskapet kan bebreides for den situasjon som oppsto. Det vises både til fullmaktens ordlyd og den generelt sviktende kontroll og oppfølging i selskapet, både mens han var administrerende direktør og etterpå. Retten finner at selskapet ikke gjorde tilstrekkelig for å unngå illojale og straffbare handlinger fra Svenssons side, og legger til grunn at selskapet kunne forutse at dette kunne skje. Dette er en alvorlig rutinesvikt som selskapet i denne sammenheng må ta ansvaret for. Retten legger derfor til grunn at Svensson har handlet på vegne av Peab ved utbetalingen av 3 millioner kroner til Boreservice AS.
Peab har videre anført at det ikke foreligger subjektiv skyld fra Peabs side. Så lenge retten har funnet det bevist at Ronald Svensson, som handlet på vegne av Peab, har utvist forsett, har ikke dette noen betydning i denne sammenheng.
Retten er etter dette kommet til at grunnvilkåret for å idømme Peab foretaksstraff etter straffeloven § 48 a er oppfylt på dette punkt. Retten legger til grunn at spørsmålet om foretaksstraff skal idømmes, i likhet med spørsmålet om hvor stor boten i tilfelle skal være, hører under straffespørsmålet. Det vises til Rt 2001-227.