Nærings- og fiskeridepartementet Prop. 1 S (2018–2019)
Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering
Yüklə 2,17 Mb.
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Prioriteringer 2019
- Budsjettforslag
- Resultater 2017
- Budsjettforslag 2019
- Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet
Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering
Vedrørende 2018: Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget 5 mill. kroner under post 01, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018). Norge har to forskningsreaktorer, i Halden og på Kjeller, og om lag 17 tonn brukt reaktorbrensel. Reaktorene eies av Institutt for energiteknikk (IFE), jf. kap. 929. Haldenreaktoren har vært midlertidig stengt siden mars 2018 og ble besluttet permanent stengt av IFEs styre 27. juni 2018. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et statlig forvaltningsorgan opprettet i februar 2018 og lokalisert i Halden. NND har som formål å være nasjonalt organ for opprydding etter den nukleære virksomheten ved IFEs anlegg på Kjeller og i Halden og sikker håndtering av nukleært avfall. NND skal bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger innenfor sitt ansvarsområde og utføre oppgavene på en måte som sikrer tillit i samfunnet og befolkningen. Virksomheten hadde to ansatte ved utgangen av september 2018. Prioriteringer 2019 NND vil i 2018 og 2019 være i en etableringsfase der fokus vil være på å dimensjonere organisasjonen, og planlegge for fremtidig overtakelse av oppgaver og ansvar. Det skal bl.a. lages en strategi for hvilke oppgaver NND skal utføre selv og hvilke som bør utføres av andre på oppdrag fra NND. Blant de oppgavene NND vil kunne overta i 2019, er planlegging av nytt lager og deponi lav- og mellomaktivt avfall (KLDRA) og generell oppfølging av IFEs arbeid med dekommisjonering og håndtering av brukt reaktorbrensel. En prioritert oppgave vil være å foreslå arbeidsfordelingen mellom NND og IFE. Å gi NND konsesjonsbelagte oppgaver vil, på grunn av behov for kompetanseoppbygging og påfølgende utarbeidelse av konsesjonssøknad, kunne ligge noen år frem i tid. Budsjettforslag Post 01 Driftsutgifter Det foreslås bevilget 23,4 mill. kroner i 2019. Bevilgningen skal dekke lønn, husleie og andre driftsutgifter. Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
Vedrørende 2018 Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble posten redusert med 5 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018). Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, og forskrift, oppdragsbrev og veiledninger fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert. Ordningen omfatter arbeidstakere på skip i Norsk ordinært skipsregister (NOR) og Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Rederier kan søke om tilskudd på grunnlag av innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap. I oppfølgingen av regjeringens maritime strategi og på bakgrunn av fartsområdeutvalgets rapporter ble ordningen forenklet og utvidet i 2016 og 2017. Etter endringene er ordningen utformet som ni ulike tilskuddsmodeller med ulike vilkår og virkeområder: generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NOR tilskudd for arbeidstakere på petroleumsskip i NOR tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip i utenriksfart i NOR tilskudd for arbeidstakere på skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes tilskudd for arbeidstakere på seilskip i NOR generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NIS tilskudd for arbeidstakere på lasteskip i utenriksfart i NIS tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip i utenriksfart i NIS tilskudd for arbeidstakere på konstruksjonsskip i NIS Tilskuddet for sjøfolk på skip i modellene for petroleumsskip i NOR, passasjerskip i utenriksfart i NIS og konstruksjonsskip i NIS var i 2018 begrenset til kr 212 000 per år per arbeidstaker. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS er begrenset til 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). I 2016 åpnet ESA sak mot Norge om fartsområdebestemmelsene for passasjerskip i utenriksfart som er registrert i NIS. Notifiseringen av tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS ble derfor utsatt. ESA avsluttet undersøkelsene høsten 2017 og konkluderte med at begrensningene er forenlig med EØS-regelverket. Tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS ble notifisert til og godkjent av ESA våren 2018. Resultater 2017 I 2017 omfattet ordningen i gjennomsnitt om lag 11 400 sjøfolk. Det var omtrent like mange sjøfolk som i 2016. Ordningen omfattet i gjennomsnitt rundt 530 skip fordelt på om lag 190 rederier. Fra 2016 til 2017 økte antall rederier og skip i ordningen. Samlet utbetaling av tilskudd i 2017 var om lag 1,85 mrd. kroner. Tilskuddsmodellen for petroleumsskip i NOR sto også i 2017 for den største andelen sjøfolk og utbetalinger av tilskudd. Gjennomsnittlig antall sjøfolk i denne modellen var betydelig lavere enn i 2016, men holdt seg stabilt på rundt 4 100 sjøfolk gjennom året. En vesentlig økning i antallet sjøfolk i modellen for konstruksjonsskip i NIS, positiv utvikling i modellene for skip i NOR og skip i NIS, og innføringen av tilskuddsmodellen for NIS-lasteskip bidro til å kompensere for nedgangen i petroleumssegmentet. Tabell 4.1.1.1.1.6.4 Tilskuddsmodeller under kap. 909, post 73 05J1xt2
1 Totalbeløpet avviker noe fra summen av de enkelte kategoriene. Rederier som mottar tilskudd skal bidra til opplæring av arbeidstakere til sjøs og er pålagt å ha et visst antall opplæringsstillinger om bord gjennom året. Rederiene betaler månedlig inn 500 kroner per arbeidstaker omfattet av ordningen til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondets utbetalinger bidrar positivt til antallet opplæringstillinger blant norske rederier. I 2017 utbetalte stiftelsen tilskudd for om lag 2 400 opplæringsstillinger. Tilskuddsmottakernes samlede kompetansefremmende bidrag til fondet beløp seg til om lag 69,4 mill. kroner. Budsjettforslag 2019 Regjeringen foreslår å bevilge 2 050 mill. kroner til ordningen i 2019. Bevilgningen skal dekke utbetalinger av tilskudd for seks terminer. Utbetalinger av tilskudd beror i stor grad på utviklingen i antallet tilskuddsberettigede sjøfolk i ordningen og lønnsnivået blant disse. I bevilgningsforslaget for 2019 legges det til grunn at om lag 12 000 sjøfolk vil være omfattet av ordningen. Regjeringen foreslår å prisjustere grensen for maksimale utbetalinger av tilskudd under modellene for petroleumsskip i NOR, passasjerskip i utenriksfart i NIS og konstruksjonsskip i NIS. Grensen foreslås satt til 216 000 kroner per arbeidstaker per år. Budsjettvirkningen anslås til om lag 8,5 mill. kroner i 2019 og 10 mill. kroner i helårsvirkning. Grensen for maksimal utbetaling av tilskudd for sjøfolk på skip i NIS på 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget foreslås videreført. I oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 1003 av 15. juni 2018 om utenriksferger i NIS har Nærings- og fiskeridepartementet foretatt en gjennomgang av forutsetningene som er lagt til grunn for den varslede endringen av det aktuelle regelverket. Gjennomgangen er nærmere presentert i kap. 3 i del 1 av proposisjonen, og i programkategori 17.10 om maritim næring. Departementet har ikke funnet at forutsetningene som lå til grunn for fartsområdeutvalgets anbefalinger eller regjeringens beslutning er feilaktige eller vesentlig endret. Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019. Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. kroner i helårsvirkning.
Vedrørende 2018: Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble bevilgningen på post 01 økt med 23 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018). Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Direktoratet ivaretar også funksjonen som realregister gjennom skipsregistrene Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er å bidra til å utvikle sikker og miljøvennlig maritim virksomhet for mannskap og skip. Direktoratet arbeider kontinuerlig for å redusere ulykker til sjøs både for næringsfartøy og fritidsfartøy. Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er at det skal være den foretrukne maritime administrasjonen. For å nå dette målet må direktoratet være en kundeorientert, effektiv og kompetent organisasjon. Direktoratet skal tilby konkurransedyktige tjenester slik at næringen velger norsk flagg. Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet, føre tilsyn, overvåke risikobildet og drive forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet, samt forvalte tilskuddsordninger på skipsfartsområdet. Direktoratet legger også stor vekt på sikringsarbeidet (security) for norsk skipsfart. Sjøfartsdirektoratet har hovedkontor i Haugesund, sju regioner med tilsynskontorer langs kysten og disponerte til sammen 309 årsverk i 2017. Hoveddelen av direktoratets virksomhet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. I saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Klima- og miljødepartementet. Direktoratet bistår Kystverket bl.a. med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner, Petroleumstilsynet med å håndheve petroleumsloven på norsk sokkel, og Statens havarikommisjon for transport i forbindelse med skipsulykker. Resultater 2017 Sikre og miljøvennlige fartøy Sjøfartsdirektoratet registrerer ulykker med norske fartøy (NIS/NOR), samt ulykker med utenlandske fartøy i norske farvann. Det var 244 skipsulykker med næringsfartøy i 2017, mot 235 i 2016. I 2017 registrerte Sjøfartsdirektoratet 198 personulykker, en nedgang på 14 fra 2016. Det totale antallet ulykker i 2017 er lavere enn gjennomsnittet for de fem foregående årene. Sju personer omkom om bord på næringsfartøy i 2017. Direktoratet registrerer også ulykker med fritidsfartøy, og det ble registrert 29 dødsfall i 2017. I 2016 omkom 27 personer. Om lag 45 pst. av alle dødsfall skjer ved bruk av åpen motorbåt. Dødsulykkene skjer både i ferskvann og på sjøen, og 40 pst. av dødsfallene skjer i trange kystfarvann. Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske skip. Det har vært høy tilsynsaktivitet i 2017. Direktoratet har fortsatt arbeidet med risikobasert tilsyn. Sjøfartsdirektoratet har i 2017 hatt høy aktivitet knyttet til registrering i skipsbyggingsregisteret, nybygg og ombygging av fartøy i Norge og utlandet. I nybyggsegmentet er det stagnasjon i offshore, mens det er noe økning i nybygg og ombygginger av fartøy til bruk innen vindkraftindustrien, havbruk og mindre fartøy. Det ble i 2017 gjort vedtak om å utstede overtredelsesgebyr i 105 av totalt 116 varslede saker. Det ble ikke fattet vedtak om tvangsmulkt. Sjøfartsdirektoratet har i 2017 deltatt i det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Sjøfartsdirektoratet leder bl.a. Norges delegasjon til sjøsikkerhetskomiteen og miljøkomiteen. I sjøsikkerhetskomiteen har fokus i 2017 vært å utvikle internasjonale krav til utvikling av LNG (IGF-koden11). I miljøkomiteen har særlig å arbeidet med en strategi for reduksjon av klimautslipp fra internasjonal skipsfart blitt vektlagt. Fristen for oppdatering av sertifikater i henhold til revidert STCW-konvensjon gikk ut i 2016. Dette medførte en stor økning i antall utstedte sertifikater i 2016, jf. tabell under. Tabell 4.1.1.1.1.6.5 Sertifikater og båtførerbevis 04J1xt2
Sjøfolks kompetanse og velferd Direktoratet har gjennom revisjoner og annen oppfølging ført kontroll med at skoler og kurssenter som inngår i den maritime utdanningen oppfyller internasjonale minimumskrav og relevant EU-regelverk. Sjøfartsdirektoratet har gjennomført sertifiseringer etter ILOs konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår (MLC) og inspeksjoner på aktuelle fartøy. Sjøfartsdirektoratet har også i 2017 arbeidet med å videreutvikle dagens velferdstjeneste til en moderne tjeneste med vekt på elektroniske løsninger og helse og trivsel for sjøfolk. Direktoratet har i 2017 lansert «Min side for sjøfolk». Når sjøfolk logger seg på løsningen, vil de kunne se status for sine sertifikater, nyere kvalifikasjoner, elektronisk innrapportert fartstid og helseerklæringer. Sjøfolk vil også kunne søke nye sertifikater og betale gebyr for disse via Min side. Sjøfartsdirektoratet forvalter tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Det vises til omtalen under kap. 909. NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre NIS og NOR er realregistre hvor samfunnsoppdraget er å sikre rettsvern og realkreditt og være et ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold. En betydelig flåte under norsk flagg og en kompetent sjøfartsadministrasjon er viktig for norsk verdiskaping og for å sikre innflytelse i internasjonale myndighetsfora. Gjennom en betydelig flåte kan Norge bidra til raskere ikrafttredelse av nye internasjonale konvensjoner. Det har i 2017 vært en økning i antall skip i NIS og NOR. Ved utgangen av 2017 var 19 916 fartøy registrert i NOR og 593 fartøy var registrert i NIS. Dette er en nettoøkning på 532 fartøy i løpet av året i NOR og en nettoøkning på 14 i NIS. Rederiene velger fritt hvilke land de ønsker å registrere sine fartøy i. Sjøfartsdirektoratet er konkurranseutsatt, og service, brukervennlighet og kompetanse blir målt mot kvaliteten på tjenestene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Direktoratet har også i 2017 arbeidet målrettet for å bedre sine tjenester slik at Norge skal ha en attraktiv sjøfartsadministrasjon og for å markedsføre NIS nasjonalt og internasjonalt. Et nytt IKT-system for skipsregistrene vil bli implementert i løpet av 2018. Systemet vil sikre kvaliteten, effektivisere driften og legge grunnlaget for bedre tjenester til næringen. Oppsummering Departementet mener at Sjøfartsdirektoratet i all hovedsak har nådd målene som var satt for bevilgningen i 2017. Sjøfartsdirektoratet bidrar til å styrke sikkerheten til sjøs og miljøet gjennom utvikling av regelverk, forebyggende arbeid og kontroll. I årene fremover skal direktoratet fortsatt ha fokus på oppdatert kunnskap knyttet til bl.a. nye miljøtekniske og digitale løsninger.
Sjøfartsdirektoratet forvalter det sentrale regelverket på sjøsikkerhets- og miljøområdet og legge vekt på å møte næringens behov som følge av omstillinger i skipsfarten, bl.a. nye miljøtekniske og autonome løsninger for skip og endringer i havbruksnæringen. Direktoratet skal arbeide for å videreutvikle den tekniske maritime og juridiske kunnskapen og sikre at direktoratet har tilstrekkelig personell med slik kompetanse. Hydrogen: Sjøfartsdirektoratet skal i 2019 fortsette arbeidet med å utvikle regelverk for hydrogenferger. Direktoratet skal videre bidra til å utvikle et internasjonalt regelverk for null- og lavutslippsteknologi. Arbeidet med hydrogen knytter sammen det siste innen innovativ, klimavennlig og fremtidsrettet maritim teknologi. Autonome skip: Sjøfartsdirektoratet er sentral i arbeidet med å realisere bl.a. Yara Birkeland-prosjektet. Det kreves tett oppfølging fra direktoratet under utvikling, bygging og i testperioden av fartøyet fra 2019 til 2021. Det forventes i årene fremover realisering av større og mindre fartøy som er basert på lignende teknologi, både innenfor passasjerbefordring og lasteskipssegmentet. Digitalisering i skipsfarten: Økt digitalisering og datautveksling utgjør en vesentlig del av utviklingen i den maritime næringen, noe som krever bedre beskyttelse av digital infrastruktur. Videre krever dette at myndighetene til enhver tid har oppdatert kunnskap om mulighetsrommet og sikkerhetsrisikoen. Direktoratet vil i 2019 særlig se på kommunikasjonssystemene mellom skip og landorganisasjoner, inkludert kontrollsenter for autonome skip. Sjøfartsdirektoratet skal også arbeide for å markedsføre Norge som flaggstat for å få flere norske rederier til å velge NIS og NOR. Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet, miljø og innovasjoner gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO, Paris MoU og gjennom EØS/EU. Sjøfartsdirektoratet skal fortsette sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både fritidsbåtflåten og næringsflåten. Det er viktig å arbeide for å få et godt kunnskapsgrunnlag, særlig knyttet til ulykker med fritidsbåter, slik at tiltak som iverksettes er treffsikre. Budsjettforslag Post 01 Driftsutgifter Det foreslås en bevilgning på 420,7 mill. kroner i 2019. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjonsutgifter og andre ordinære driftsutgifter. Prognosene viser en vekst i markedet for bygging av servicefartøy. Denne aktiviteten medfører behov for å øke Sjøfartsdirektoratets ressurser knyttet til gebyrbelagte oppgaver innenfor nybygg og større ombygninger av fartøy. Driftsbevilgningen foreslås derfor økt med 25 mill. kroner mot tilsvarende økte inntekter, jf. omtale under kap. 3910, post 01. Det foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3910, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.
Sjøfartsdirektoratets utgifter knyttet til arbeid med deler av regelverket på miljøområdet, utarbeidelse og oppfølgning av forvaltningsplaner mv. belastes under Klima- og miljødepartementets kap. 1422, post 21. Yüklə 2,17 Mb. Dostları ilə paylaş:
|