Nærings- og fiskeridepartementet Prop. 1 S (2018–2019)
Kap. 919 Diverse fiskeriformål
Yüklə 2,17 Mb.
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon
- Næringsrettet forskning og innovasjon
Kap. 919 Diverse fiskeriformål
Vedrørende 2018: Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018): det ble bevilget 2 366,4 mill. kroner på post 60 det ble bevilget 200 000 kroner på post 72 post 75 ble økt med 4 mill. kroner post 76 ble redusert med 10 mill. kroner Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner Posten gjelder kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, skal oppleve positive ringvirkninger fra aktiviteten. Fra tildelinger etter 1. januar 2016 skal kommuner og fylkeskommuner ha 80 pst. av vederlagene for nye tillatelser og vekst på eksisterende tillatelser for tildelingsrunder. De resterende 20 pst. tilfaller staten. Kommunal sektors del av vederlaget fordeles gjennom Havbruksfondet. Midlene fordeles i to potter, der 87,5 pst. tilfaller kommunene og 12,5 pst. tilfaller fylkeskommunene. Første utbetaling gjennom Havbruksfondet ble utført i 2017. Det ble da fordelt 60,4 mill. kroner mellom 164 kommuner og 11 fylkeskommuner. Regjeringen besluttet i oktober 2017 å tildele vekst i 8 av 13 produksjonsområder. Nærings- og fiskeridepartementet har tildelt en kapasitetsøkning som tilsvarer ca. 3 pst. av tillatelseskapasiteten i næringen. Kapasitetsøkningen er utført ved at etablerte oppdrettere i januar ble tilbudt vekst på egne tillatelser til fastpris, og gjennom en auksjon av ny tillatelseskapasitet i juni. Tildelingen har gitt et proveny på 3 935 mill. kroner, som innebærer at kommunal sektor får et samlet tilskudd på 3 148 mill. kroner. Fordelingsnøkkelen i Havbruksfondet innebærer at kommunenes og fylkeskommunenes andel er på henholdsvis 2 754,5 mill. kroner og 393,5 mill. kroner. Hoveddelen av midlene blir utbetalt i oktober 2018. I henhold til instruksen fra Nærings- og fiskeridepartementet til Fiskeridirektoratet skal en andel tilsvarende 10 pst. av samlet vederlag fordeles mellom kommuner hvor det er klarert ny lokalitetsbiomasse de siste to årene. Denne andelen skal bare utbetales annethvert år. Ettersom første utbetaling fra denne potten skjedde i 2017, innebærer dette at det holdes av 393,5 mill. kroner fra 2018 til utbetaling i 2019. Etter auksjonen i juni gjenstår det noe kapasitet å tildele, og det gjennomføres i høst en tildeling av restkapasitet gjennom en lukket budrunde. Frist for å inngi bud var 17. september. I budsjettet er det lagt til grunn et anslag på 80 mill. kroner i vederlag i 2018. Kommunenes og fylkeskommunenes del av vederlaget blir med dette anslaget 64 mill. kroner, og midlene vil bli utbetalt i 2019. I 2013 ble det utlyst 45 nye tillatelser til lakse- og ørretoppdrett. I 2017 ble det utbetalt vederlag for åtte av disse, i alt 85,6 mill. kroner. Ved slutten av 2017 var kommunenes andel av vederlaget for 13 av disse fortsatt ikke utbetalt. Disse midlene blir utbetalt når tillatelsene har blitt knyttet til en godkjent lokalitet. Budsjettforslag Det foreslås å bevilge 519 mill. kroner på posten i 2019. Av dette gjelder 393,5 mill. kroner utbetaling til kommuner hvor det er klarert ny lokalitetsbiomasse de siste to årene, 64 mill. kroner er kommunenes og fylkeskommunenes del av anslått vederlag fra auksjon av restkvantum høsten 2018 og 61,5 mill. kroner er kommunenes vederlag av tillatelser utlyst i 2013. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 3917, post 13 og forslag til vedtak II, 3.
Midlene på posten har vært brukt til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon. I 2017 ble det bevilget 2,2 mill. kroner på posten, fordelt med 1,2 mill. kroner til Norges Fiskarlag og 1 mill. kroner til Den Indre Sjømannsmisjon. Tilskuddet har vært forvaltet av Fiskeridirektoratet. I takt med utviklingen av flåten vurderes behovet for velferdsstasjoner som lavere enn tidligere. Det vurderes som mest hensiktsmessig at velferdsstasjonene finansieres av næringen selv. Det foreslås derfor ikke bevilgning på posten i 2019.
Grunnleggende sikkerhetskurs for fiskere er lovpålagt for alle som vil utføre kommersielt fiske. Sjøfartsdirektoratet ivaretar FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) sine krav til fagplan og kontroll av sikkerhetssentrene. Tilskuddet har gått til å redusere fiskernes utgifter til grunnleggende sikkerhetskurs og har de siste årene blitt utbetalt som refusjon til fiskerne via sikkerhetssenteret som fiskeren valgte å ta kurset ved. Det ble i 2017 gitt tilsagn om til sammen 2,4 mill. kroner til 223 kursdeltakere hvorav 54 var under 22 år. I 2016 ble det gitt tilskudd til 151 deltakere. Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere ble avviklet fra 1. januar 2018. Post 74 Erstatninger, kan overføres Midlene på posten skal dekke forskudd på erstatninger ved skade på fiskeredskaper, erstatninger med hjemmel i petroleumsloven kap. VIII, kompensasjon også ved ilandføring av skrot som ikke kommer fra oljeindustri og tap av fiskefelt. Ordningen omfatter erstatninger for direkte tap grunnet seismisk datainnsamling. Det foreslås en bevilgning på 1,9 mill. kroner i 2019. Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres Formålet med posten er å bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen. Tilskuddet skal også legge til rette for en variert flåte og desentralisert mottaksstruktur langs kysten og bidra til en helhetlig forvaltning av de marine ressursene. Føringstilskudd Føring er frakt av fisk fra ett område til et annet. Formålet med ordningen er å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet og bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre fisk ut av overskuddsområder. Nærings- og fiskeridepartementet fastsetter fordeling av tilskuddet på salgslag og ulike ordninger etter forslag fra Norsk Villfisk (tidligere Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd). Tilskuddet administreres av fiskesalgslagene. Departementet har bedt salgslagene tilstrebe å sette satser som i størst mulig grad kan ligge fast over tid, for slik å bidra til forutsigbarhet for næringsaktørene. Norges Råfisklag disponerer den største delen av rammen siden dette salgslaget har ansvar for et stort distrikt med relativt mange små fartøy og mange mottaksstasjoner. Ved starten av 2018 ble det avsatt 26,2 mill. kroner til ordningen. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 ble bevilgningen til føringstilskudd økt med 4 mill. kroner, slik at rammen i 2018 er 30,2 mill. kroner. Ordningen ble evaluert i 2017 og departementet skal følge opp funnene, og eventuelt gjøre tilpasninger i innretningen på tilskuddet frem mot 2019. Selfangst Formålet med tilskuddet til selfangst er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring. Målgruppen for ordningen er rederier og mottak for selprodukter. Det har blitt satt som forutsetning for tilskudd at rederi har deltatt i norsk selfangst i løpet av de siste årene. Det er Fiskeridirektoratet som administrerer ordningen og utbetaler tilskuddene. Det ble satt av 2,5 mill. kroner til ordningen i 2017, og det gikk ett fartøy på fangst i Vestisen. Tilskuddsordningen i det frie fisket etter kongekrabbe Formålet med tilskuddsordningen i det frie fisket etter kongekrabbe er å begrense spredningen av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område, vest for 26 °Ø. Det utbetales tilskudd for fangst og mottak av kongekrabbe under en viss størrelse fangstet utenfor kvoteområdet. Fiskeridirektoratet administrerer ordningen. I tidligere år har det blitt stilt krav til påmelding fra fartøy for å delta i ordningen, men i 2017 ble det ikke stilt slike krav. I 2016 og 2017 ble det satt av henholdsvis 600 000 og 300 000 kroner til ordningen. Samlet ble det i 2017 levert 103,4 tonn kongekrabbe fra 63 fartøy som fangstet utenfor kvoteregulert område fra 1. juni og ut året. Mange leverte små fangster og bare 31 fartøy leverte mer enn 1 tonn krabbe. Garantilott Formålet med ordningen er å sikre fiskere en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjemlet i forskrift om garantiordningen, og administreres av Garantikassen for fiskere. Ordningen er regelstyrt, som innebærer at fiskere som tilfredsstiller vilkårene, er berettiget til garantilott. Nivået på utbetalingene har holdt seg stabilt de siste årene. I 2017 ble det satt av 1,35 mill. kroner til ordningen. Budsjettforslag Det foreslås en samlet bevilgning på 16,8 mill. kroner i 2019. Dette er en reduksjon på 12,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2018. Midler på posten i 2019 skal kunne dekke tilskudd til selfangst. Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen. Midlene på posten går til en tilskuddsordning for å finansiere kostnaden til bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. Målgruppen for ordningen er norske forskningsinstitusjoner utenom fiskeriforvaltningen og norskregistrerte private aktører som kan bidra med å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene. Fiskeridirektoratet forvalter ordningen etter et regelverk som er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner i 2019. Dette er en reduksjon på 7,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2018. Behovet for tilskuddsordningen har vært lavere enn forutsatt, og det foreslås derfor å omdisponere midler til kap. 917, post 22. Det foreslås at bevilgningene på de tre postene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.
Målet med bevilgningen er å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, medregnet sjøpattedyr. Balansert og oppdatert kunnskap blir viktigere, fordi stadig flere prosesser i ulike internasjonale fora får økt påvirkning på fiskerisektoren. Det er fremdeles et problem at ulike arter, særlig sjøpattedyr, på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Arbeidet med å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser og gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Samarbeidet med organisasjoner som arbeider for en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser, vil stå sentralt i dette arbeidet. Tilskuddsordningen administreres av Nærings- og fiskeridepartementet. I 2017 ble det gitt 798 516 kroner i tilskudd til European Bureau of Conservation and Development og 50 000 kroner til merkevareforeningen Norsk Hval. Det foreslås en bevilgning på 0,9 mill. kroner i 2019.
Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler
Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på postgrupper
Inntekter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler
Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger til offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. I tillegg bevilges midler til forvaltningsrettet marin forskning. Inntektene knyttet til programkategorien er i hovedsak oppdragsinntekter, sektoravgifter, lånetransaksjoner og gebyrer. Næringsrettet forskning og innovasjon Mål
Bevilgningene til forskning og innovasjon i næringslivet skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. For å oppnå dette målet på lang sikt er Norge avhengig av vekstkraftige bedrifter og høy produktivitet i alle næringer. Dagens levestandard har kommet etter mange tiår med høy produktivitetsvekst, og en positiv velstandsutvikling i fremtiden vil avhenge av en fortsatt god ressursutnyttelse. Innovasjon og kunnskapsutvikling er sentralt for å få til dette. Regjeringen legger til rette for omstilling mot et mer innovativt, kunnskapsintensivt og mangfoldig næringsliv. Regjeringens ambisjon er at Norge skal bli ett av de mest innovative landene i Europa. Verdiskaping og produktivitetsvekst krever både fornyelse og forbedring. Virksomheter og entreprenører må ta i bruk ny kunnskap, bruke eksisterende kunnskap på nye måter, utvikle nye produkter og løsninger og finne nye bruksområder. Innovasjon er en betegnelse for vellykket fornyelse og er den viktigste drivkraften for produktivitetsvekst. Uten innovasjon vil den økonomiske aktiviteten begrense seg til kjente metoder og produkter. Innovasjon er derfor nødvendig for å opprettholde og utvikle Norges konkurranseevne og velstand. Det meste av innovasjon i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Virksomheter investerer i forskning, innovasjon og utvikling fordi det lønner seg. Samtidig har det offentlige en viktig rolle i ulike sammenhenger. Forskning som utføres og finansieres av en virksomhet, kan skape verdier for andre virksomheter. I slike tilfeller kan offentlig støtte til forskning bidra til mer forskning og større samlet verdiskaping. Offentlig støtte til forskning og innovasjon skal derfor bidra med midler til ordninger som gjør at næringslivet satser mer på forskning og nyskaping enn det ellers ville gjort. Verdiskaping og produktivitetsvekst er også avhengig av at ressursene brukes der de gir høyest avkastning. Gjennom flytting av arbeidskraft og kapital mellom bedrifter og næringer, fra de som er lavproduktive til de som er høyproduktive, er det potensialer for produktivitetsgevinster. For at produktiviteten skal kunne øke og verdiskapingen bli størst mulig, må norsk økonomi ha høy omstillingsevne. En rekke faktorer har betydning for innovasjon i virksomhetene. Kunnskap, kompetanse, behov hos kunder, konkurransesituasjonen i markedene, initiativ blant medarbeiderne, internasjonalt samarbeid, tilgjengelig infrastruktur, institusjoner, regelverk, økonomiske rammebetingelser og mange andre forhold fremmer fornyelse og nye løsninger. En rekke politikkområder har derfor betydning for innovasjonsevnen, bl.a. utdannings- og forskningspolitikken, konkurransepolitikken, skattepolitikken, infrastrukturpolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og politikk for offentlige innkjøp. Innovasjon krever et godt samspill mellom ulike aktører, og en helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere regjeringens politikk og virkemidler for innovasjon i norsk økonomi. Aktører og virkemidler Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til næringsrelevant forskning og innovasjon blir i hovedsak forvaltet av Innovasjon Norge, Siva, Patentstyret, Design og arkitektur Norge, Norges forskningsråd, Norsk Romsenter, Nofima, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet. I tillegg tildeles betydelig med FoU-støtte gjennom Skattefunnordningen, som er den største støtteordningen for næringsrettet forskning og utvikling. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond tildeler også midler til næringsrettet forskning og utvikling. Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Horisont 2020 stimulerer norske aktører til forskning og innovasjonssamarbeid på tvers av landene i Europa. Norge deltar også i internasjonalt samarbeid om forskning og utvikling relatert til romvirksomhet i den europeiske romorganisasjonen ESA og EUs romprogrammer. Flere andre aktører og virkemidler bidrar også til forskning og innovasjon. Til sammen utgjør disse aktørene et helhetlig virkemiddelapparat for næringsrelevant forskning og innovasjon. Virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet bidrar til infrastruktur, tilførsel av kapital, kompetanse og forskning. Figur 4.7 illustrerer sammenhengene mellom målene om økt verdiskaping gjennom styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter og virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet. Yüklə 2,17 Mb. Dostları ilə paylaş:
|