Oslo tingrett

samtidig fører frem en rørstreng fra en annen borestasjon på samme borefartøy frem til havbunnen for den samme borebrønn som angitt i trinn b).
I tillegg angir trinn c) at denne andre rørstreng på et ikke angitt tidspunkt føres inn i havbunnen for nevnte enkelte brønn, uten at omstendighetene for denne innføring i havbunnen angis nærmere¹⁰⁷. Etter tingrettens syn kan fremgangsmåtepatentets selvstendige krav 6 konseptuelt oppfattes som en spesialanvendelse av krav 1, hvor den andre rørstreng som senkes ned samtidig som den første borestasjon borer og setter foringsrør, består av den mer kvalifiserte sammensetning boresikringsventil (”BOP”) påmontert en stigerørs-streng i stedet for ”rørformede elementer”¹⁰⁸. Videre forutsetter krav 6 bokstav e) at man fortsetter boreoperasjonene med den andre borestasjon gjennom stigerørsstreng og BOP etter at disse er montert. Tingretten oppfatter imidlertid ikke dette trekk som en del av Oppfinnelsens konseptuelle kjerne, selv om det inngår i vurderingen av oppfinnelseshøyde, jf nedenfor.
Overføringstrekket, slik det fremgår av selvstendig krav 1 trinn d) og uselvstendig krav 4, oppfatter tingretten konseptuelt sett som et hjelpetrekk for å kunne realisere det fulle tidsbesparelsespotensial som ligger i kjernekonseptet. Tingretten kommer tilbake til overføringstrekket nedenfor under punkt 6.7.5 e).
De uselvstendige krav 2, 3 og 5 oppfatter tingretten som ikke mer i konseptuelt perspektiv enn en angivelse av at konseptets kjerne har anvendelse hva enten borestasjonene er utstyrt med toppdrevet rotasjonsenhet (”topdrive”) eller rotasjonsbord (”rotary board”), hvilket mangler selvstendig oppfinnelseshøyde.
207-patentets hovedkonsept, slik tingretten oppfatter det, er egnet til å korte ned tiden for å bore en fullstendig borebrønn. Besparelsene fremstår som egnet til å øke jo dypere vannet er. Det gir seg selv at hovedkonseptet ikke kan benyttes i den tid BOP og stigerør er montert på borehullet – i denne periode er den eneste mulige inngang til borehullet gjennom stigerørsåpningen på boredekket. Fordi stigerørs-elementene er flenset mens bore- og foringsrør-elementene er gjenget fremstår tidsbesparelses-potensialet størst ved bygging av en stigerørs-streng¹⁰⁹. Det fremstår likevel som sannsynlig at tidsbesparelser også kan oppnås ved bygging av rørstrenger bestående av bore- eller foringsrør. Tingretten bemerker at en slik fremgangsmåte eksempelvis synes å fremgå klart av MHs sekvenstegninger inntatt i 12 og 19 mars-faksene¹¹⁰, som tingretten mener ikke var ”prior art” etter norske regler.

3. 
   Nærmeste mothold
   

Oppfinnelsen er tosidig på den måte at den oppgir å løse to ulike problemer: Dels løser den problemet å bore en enkeltstående letebrønn raskere og derved billigere, og dels løser den problemet med å bore et program av flere (eller mange) produksjonsbrønner raskere og derved billigere, enn tidligere kjent teknikk. Beskrivelsen inntatt i 207-patentet omhandler i det alt vesentlige letebrønns-problemet. Også under hovedforhandlingen er det letebrønns-scenariet som har vært Transoceans presentasjonstekniske inngangsport til Oppfinnelsens innhold.

Tingretten finner at i forhold til 207-patentets konseptuelle kjerne om to samtidige rørstrenger i vannet mot samme borehull for å spare ”tripping”-tid fremstår Broeder som nærmeste mothold.
Broeder 1 og 2 er henholdsvis et fremgangsmåte- og anordningspatent med prioritet fra 22 juli 1994, og en artikkel som ble presentert på en konferanse i Singapore i desember 1994.
Broeder 1 beskriver en plattform med minst et boretårn utstyrt med minst en borestasjon og en transportørinnretning utenfor boretårnet som er bevegelig langs føringsskinner, for eksempel en kran. Transportørinnretningen kan montere og bære en streng av henholdsvis borerør, foringsrør eller stigerør, eventuelt utstyrt med bunnhullssammensetninger eller boresikringsventil¹¹¹. Rørstrengene kan være inntil 90 % eller mer av havdybden, dog ikke lengre enn at strengen fortsatt kan manøvreres bort til borestasjonen og inn på borehullet¹¹². Videre beskriver Broeder 1 midlertidig vertikal lagring på boredekket av eventuelle større antall rørsammenstillinger montert utenfor kritisk linje¹¹³. Broeder 1 beskriver også bygging av rørsammensetninger eller bunnhullssammenstillinger utenfor borestasjonen for lagring og senere overføring til borestasjonen¹¹⁴.
Broeder 2 beskriver en plattform med to boretårn plassert på hver sin side av en plattform, begge utstyrt med hver sin kran som angitt i Broeder 1¹¹⁵. Kranene beskrives¹¹⁶ å kunne utføre typiske boreoppgaver utenfor kritisk linje som bygging av 30’’ og 20’’ strenger av foringsrør, bygging og innhenting av full stigerørsstreng (”full riser string”) inklusive BOP, bygging av 13 3/8’’, 9 5/8’’ foringsrør-strenger og eventuelt også 7’’ foringer i enheter på 7 – 8 lengder (opptil ca 280 fot), sammensetting av ny eller endret bunnhullssammensetning for hver boreseksjon, og endelig montering og innhenting av produksjonsstigerør utstyrt med en ventilsammenstilling (såkalt ”juletre”).
Broeder kan suppleres av Horn fra 1979, som beskriver en plattform utstyrt med ett boretårn dimensjonert for minst to uavhengige borestasjoner som begge fører rør til og inn i bunnen hvor avstanden mellom borehullsåpningene tilsvarer avstanden mellom borestasjonene på boredekket¹¹⁷. Horn lærer også at den kunne benyttes ved boring av en letebrønn, og i så fall kan den midlertidig bare utstyres med en borestasjon.¹¹⁸
Som alternativ til Horn som sekundært mothold kan også benyttes Williford, som beskriver en plattform utstyrt med to uavhengige boretårn for samtidig boring av to produksjonsbrønner. Det konseptuelt sentrale felles multiplum mellom Horn og Williford som supplerende mothold til Broeder er at begge viser ett borefartøy utstyrt med to komplette borestasjoner for samtidig boring i havbunnen ved hjelp av to borestrenger. Både Horn og Williford gir anvisning på at de to borestasjoner bruker felles hjelpeutstyr ved boringen¹¹⁹. I det følgende velger tingretten å holde seg til Horn alene som mothold.
207-patentets beskrivelse av hvordan Oppfinnelsen utnyttes ved boring av et program av flere produksjonsbrønner er på den annen side knapp og lite konkret. Beskrivelsen postulerer bare at Oppfinnelsen ”… med fordel (kan) utføre multiple brønnproduksjons-boreaktivitet, eller overhalingsarbeide, samtidig på mange brønner, og igjen dramatisk redusere tidsstørrelsen …”¹²⁰ uten at beskrivelsen avslører hvordan. Heller ikke bevisføringen under hovedforhandlingen kan sies å ha belyst hvordan Oppfinnelsen konkret benyttes for å bore flere produksjonsbrønner samtidig, eller hvilke effektivitetsgevinster dette innebærer i forhold til tidligere kjent teknikk, med noen grad av fullstendighet.
Tingretten finner det etter hovedforhandlingen overveiende sannsynlig at Oppfinnelsen ved boring av flere samtidige produksjonsbrønner ikke benytter begge borestasjoner mot samme brønn samtidig, men at borestasjonene arbeider sekvensielt mot hver sin brønn, og at hver borestasjon for dette formål også utstyres med et (intelligent) musehull, til tross for at bruk av slikt musehull ikke angis i Stridspatentene. Bevisbedømmelsen på dette punkt innebærer at det tingretten har oppfattet som Oppfinnelsens konseptuelle kjerne¹²¹ med sannsynlighetsovervekt slett ikke utnyttes ved boring av flere eller mange produksjonsbrønner. Som grunnlag for bevisvurderingen her peker tingretten på

• 
  at Discover Enterprise nettopp er utstyrt med slike musehull¹²², til tross for at dette ikke er angitt i noen av Stridspatentene;
  
• 
  at vitnet Engeseth har forklart at West Navigator ved boring av produksjonsbrønner ved hjelp av åtte-hulls bunnramme på Ormen Lange valgte å benytte sine to borestasjoner sekvensielt mot ulike hull (såkalt ”batch”-boring ) og ikke ved å bruke begge borestasjoner mot samme hull samtidig, til tross for at Smedvig kjente til og anså seg berettiget til å benytte Oppfinnelsens konsept;
  
• 
  at ME 5500 skjematisk viser hvordan et borefartøy utstyrt med en hovedrigg og en hjelperigg kan bore 4 borehull sekvensielt ved å benytte begge borestasjoner og reposisjonere fartøyet suksessivt¹²³; og ikke minst
  
• 
  at (særlig) tingrettens fagkyndige medlemmer antar at en slik sekvensiell fremgangsmåte også ved svært store havdyp ville innebære tidsbesparelser sammenlignet med å benytte begge borestasjoner mot samme brønn samtidig.
  

Tingretten finner derfor at nærmeste mothold i forhold til 207-patentets problem å bore et program med produksjonsbrønner mest mulig effektivt vil være Horn, supplert med Broeder (for det tilfelle at Oppfinnelsens konseptuelle kjerne nyttiggjøres) eller supplert med intelligente musehull og mekanisert rørhåndtering (for det antatt mer sannsynlige tilfelle at Oppfinnelsens konseptuelle kjerne ikke nyttiggjøres).

4. 
   Konsept-kjernens oppfinnelseshøyde
   

Patentloven § 2 første ledd krever som nevnt at Oppfinnelsens konsept må ”skille seg vesentlig fra” hva en Fagmann ville kunne utlede av hva som var kjent forut for Innleveringsdagen, jf pkt 6.7.1 ovenfor. Som der nevnt er vesentlighetskravet ikke en eksakt, men en relativ eller skjønnsmessig størrelse der både livsområdets utviklingstakt, oppfinnelsens samfunnsmessige betydning, patentkravets rekkevidde og friholdelsesbehovet kan virke inn. Livsområdets utviklingstakt og friholdelsesbehov illustreres ved Norsok-prosessen og ved MHs omtrent samtidige utvikling av sin teknologi. Transocean har krevd et bredt dekningsområde for patentet, og anser Oppfinnelsen som en pioneroppfinnelse man er villig til å dele med resten av verden, mot vederlag gjennom royalty i størrelsesorden 5 – 8 % av dagraten for den enkelte plattform. Dette gir Stridspatentene både stor økonomisk og forretnings-strategisk betydning. Tingretten anser dypvannsboring etter hydrokarboner som et livsområde av stor samfunnsmessig betydning, også i og for Norge. Tingretten finner på dette grunnlag at vesentlighets-terskelen i § 2 første ledd ikke bør settes for lavt i den foreliggende sak.

Tingretten har kommet til at kjernen i fremgangsmåtepatentets konsept ikke innehar oppfinnelseshøyde; verken for letebrønns-problemet eller for produksjonsbrønns-problemet:

• 
  For raskere boring av en letebrønn tar Fagmannen ståsted i Broeder. Oppfinnelsens konseptuelle kjerne – den samtidige fremføring av den andre rørstreng ned mot havbunnen, for overføring på havbunnsnivå til det samme borehull etter at den første boreseksjon er fullført og den første rørstreng er trukket ut av borehullet - er beskrevet av Broeder. Også den konseptuelle kjerne ved den spesialanvendelse som er omhandlet i patentkrav 6 vedrørende nedsenking av BOP med stigerørs-streng er beskrevet av Broeder. Selve overføringen av den andre borestreng til brønnhodet på havbunnsnivå kan utføres på flere alternative fagmessige måter, som ikke i seg selv er oppfinneriske, og som ikke i seg selv avviker fra metoder man benytter for å treffe brønnåpningen med en rørstreng når man borer med bare en borestasjon. Tingretten finner dette avgjørende for at Oppfinnelsens konseptuelle kjerne, slik denne er avgrenset i pkt b) ovenfor, ikke innehar oppfinnelseshøyde.
  

I tillegg til den konseptuelle kjerne består Oppfinnelsen av det trekk at den andre rørstreng føres inn i brønnen, jf krav 1 bokstav c). For spesialtilfellet omhandlet i krav 6 innebærer dette at det føres rør frem til og ned i brønnhullet gjennom stigerørsstrengen og BOP’en. Fornuftighetsvis må krav 6 bokstav e) forstås slik at rørfremføringen skal skje for å muliggjøre videre boreoperasjoner ved hjelp av den andre borestasjon. Spørsmålet er om dette skiller seg vesentlig fra hva en Fagmann ville utlede.

Broeder lærer at den andre rørstreng bygges på et montasjested som ikke er posisjonert ved den første borestasjon, for overføring på boredekksnivå fra montasjestedet til den første borestasjon. Fagmannen vil på grunnlag av en kombinasjon av Broeder og Horn intuitivt se at den andre borestasjon kan benyttes som Broeders montasjested, med den tidsbesparelse at man – i motsetning til Broeder - ikke trenger å overføre den andre rørstreng på boredekksnivå for å kunne fortsette boreoperasjonene ved hjelp av den andre rørstreng. Fagmannen vil intuitivt se at overføring av den andre rørstreng på boredekksnivå vil være overflødig også ved spesialanvendelsen av Oppfinnelsens konsept knyttet til stigerørsstreng og BOP etter krav 6.
Krav 6 bokstav e) lærer deretter at den andre borestasjon fører frem rør gjennom stigerørsstrengen og BOP for videre boring i brønnen. Fagmannen vil umiddelbart se at når stigerørsstrengen allerede er montert i den andre borestasjon på boredekksnivå, er det unødvendig å overføre stigerørsstrengen til den første borestasjon for å fortsette boreoperasjonene gjennom stigerørsstrengen. Heller ikke tilleggstrekket i krav 1 bokstav c, jf krav 6 bokstav e) innehar derfor oppfinnelseshøyde.
Alternativt kan trekket omhandlet i krav 1 bokstav c), jf krav 6 bokstav e) bedømmes med utgangspunkt i Horn. Fagmannens problem blir i så fall å effektivisere boringen av en enkelt letebrønn når han har to borestasjoner i et felles boretårn til rådighet.
Fagmannen vil se at den ene borestasjonen kan utføre kranens oppgave med å bygge stigerøret med BOP-en ned mot havbunnen slik Broeder lærer, mens den andre borestasjonen foretar de innledende boreoperasjoner i letebrønnen. Imidlertid beskriver Broeder at det ferdigbyggede stigerør med BOP-en sliskes inn under den eneste tilgjengelige borestasjonen for innretning med og tilkobling til brønnhodet, samt videre boring av brønnen gjennom stigerøret. Spørsmålet blir så om det ville være åpenbart for Fagmannen at han kunne unngå sliskingen med tilhørende risiki og tidsbruk ved å i stedet å flytte borefartøyet og/eller benytte en ROV, eller en annen fagmessig teknikk, for å forskyve BOP-en inn over brønnhodet og sette denne ved hjelp av samme borestasjon som bygget stigerøret, for så å fortsette boringen med denne.
Tingretten er etter grundige overveielser kommet til at det må antas at en slik fremgangsmåte ville falle innenfor den alminnelige faglige dyktighet for en alminnelig boredekkssjef på et slikt borefartøy.  Tingretten viser på dette punkt også til forklaringene fra vitnene Krokeide og Sangesland, og til at fremgangsmåten fremgår av 12 og 19 mars-faksene. Tilleggstrekket i krav 1 bokstav c), jf krav krav 6 bokstav e) mangler således oppfinnelseshøyde også etter en alternativ betraktning med utgangspunkt i Horn.
Tingretten bemerker særskilt at heller ikke de uselvstendige krav 8 – 10 innehar oppfinnelseshøyde, sammenholdt med de ulike fagmessige teknikker som pr Innleveringsdagen kunne benyttes for å forskyve en rørstreng inn over og inn på brønnåpningen .

• 
  For raskere boring av et program produksjonsbrønner avhenger Fagmannens ståsted av om han ville benytte Oppfinnelsens konseptuelle kjerne med bruk av begge borestasjoner mot samme brønn samtidig eller ei:
  

• 
  For det antatt mest sannsynlige tilfelle¹²⁴ ville Fagmannen ta ståsted i en Horn, supplert med mekanisert rørhåndtering og ett intelligent musehull til hver av de to borestasjonene. Alle Oppfinnelsens fremgangsmåtetrekk er i så fall foregrepet av Horn, og det foreligger ingen oppfinnelseshøyde. Det har ikke oppfinnelseshøyde for et fremgangsmåtepatent pr Innleveringsdagen å supplere en Horn med mekanisert rørhåndtering og intelligente musehull for begge borestasjoner, eller å benytte disse på en fagmessig måte. Transocean har ikke sannsynliggjort at Oppfinnelsen i et slikt tilfelle innebærer noen annen fremgangsmåte enn hva som følger direkte av en fagmessig bruk av en Horn med mekanisert rørhåndtering og intelligente musehull.
  

• 
  For det antatt mindre sannsynlige tilfelle at Oppfinnelsens konseptuelle kjerne ville benyttes også ved boring av et program av produksjons-brønner, ville Fagmannen ta utgangspunkt i Broeder som drøftet ovenfor vedrørende letebrønns-problemet, og oppfinnelseshøyde mangler som angitt ovenfor.
  

De sekundære hjelpe-vurderinger som Transocean har anført til inntekt for at oppfinnelseshøyde foreligger – så som angivelig fordom mot to samtidige rørstrenger i vannet¹²⁵, kommersiell suksess og tilfredstillelsen av et lenge følt behov, samt risikoen for etterpåklokskap – kan verken hver for seg eller sammen med de øvrige anførte momenter begrunne oppfinnelseshøyde, når tingretten finner at Oppfinnelsens konseptuelle kjerne og tilleggstrekk faller sammen med Broeder supplert av Horn, eventuelt med Horn supplert av Broeder, i en slik grad som her er tilfelle.

Tingretten er således uenig med Transocean i at Broeder primært lærer nye og mer effektive måter å anvende kraner på; alternativt at kombinasjonen Broeder og Horn lærer å plassere en borestasjon og en kran inne i ett boretårn eller at kombinasjonen Broeder og Lund lærer å plassere en borestasjon, ett smart musehull og en kran inne i ett boretårn. Tingretten oppfatter Broeders konseptuelle kjerne å være det å bygge rørstrenger (bestående av enten borerør, foringsrør eller stigerør med tilhørende BOP) helt fra boredekksnivå og ned mot og operativt i nærheten av borehullsnivå utenfor kritisk linje for et borehull, samtidig som en annen borestasjon på samme plattform utfører borearbeid i kritisk linje nede i det samme borehull. Det sentrale ved Broeder er således ikke kranen¹²⁶, men hva kranen gjør i forhold til å flytte kjent boreutstyr ned til borehullet samtidig som boreoperasjoner i kritisk linje pågår.
Tingretten er videre uenig med Transocean i at Horn ikke er et relevant mothold fordi det retter seg mot boring av to samtidige hull. Det fremgår av 207-patentet s 5 linje 14 – 15 at et formål ved Oppfinnelsen er samtidig bearbeidelse av multiple brønner ved produksjonsboring eller overhalingsaktiviteter. Tingretten finner derfor at den boring Horn retter seg direkte mot, faller innenfor Oppfinnelsens anvendelsesområde, og Horn er da relevant som mothold.
Tingretten peker på at Opposition Division 27 september 2006 tilbakekalte det europeiske fremgangsmåtepatent nr EP 836 668, på grunn av manglende oppfinnelseshøyde sammenholdt med Williford supplert med Broeder 1 og 2¹²⁷. Opposition Divisions vedtak er påklaget, samtidig som det norske 207-patentet har vært undergitt administrativ patentbegrensning. Tingretten har særskilt vurdert både de klagegrunner som Transocean har fremmet overfor EPOs ”Board of Appeal”¹²⁸ som i vid utstrekning er anført også for tingretten, og også de begrensinger 207-patentet ble undergitt med virkning fra 3 september 2007, uten at dette endrer tingrettens bedømmelse av 207-patentets konseptuelle kjerne:

• 
  Transocean har anført for ”Board of Appeal” at Broeder ikke gir anvisning på bygging av rørstrenger helt ned til havbunnen, til tross for uttrykket ”full riser string” i Broeder 2; og at Oppfinnelsen, som gir anvisning på bygging ”til” havbunnen i krav 1 trinn b), på dette punkt avviker fra Broeder på en måte som innebærer oppfinnelseshøyde¹²⁹. Tingretten peker for sin del på at borehullets åpning også ved bruk av Oppfinnelsen vil være utstyrt med et brønnhode som normalt stikker over havbunnen, samtidig som havbunnen rundt brønnhodet ikke kan påregnes å være helt jevn. For å muliggjøre den horisontale reposisjonering av rørstrengen¹³⁰ som Oppfinnelsen gir anvisning på for å få denne inn i brønnhodet¹³¹ , antar tingretten at heller ikke Oppfinnelsens rørstreng føres helt ned i slammet på havbunnen, men stoppes i en operativt egnet avstand over havbunnen. Tingretten ser etter hovedforhandlingen ingen konseptuell forskjell på Oppfinnelsen og Broeder knyttet til hvor stor denne operativt egnete avstand over havbunnen kan eller bør være. I intet tilfelle innebærer en eventuell ulikhet i den operative avstand fra den nedsenkede rørstreng til havbunnen oppfinnelseshøyde for Oppfinnelsens konseptuelle kjerne sammenholdt med Broeder 1 og 2.
  

• 
  Transocean har videre anført for ”Board of Appeal” at Broeder 2 må gi anvisning på samme operative avstand fra den nedsenkede rørstreng til havbunnen som Broeder 1, fordi den samme person (Rene Broeder) antas å både være ene-oppfinner av Broeder 1 og en av tre forfattere bak Broeder 2¹³². Tingretten antar også at de to mothold er utarbeidet av samme person (Rene Broeder). Tingretten ser imidertid ikke hvordan det – i strid med ordlyden – med nødvendighet kan konkluderes med at Rene Broeder ikke kan ha endret oppfatning eller utviklet sin fremgangsmåte ytterligere i tiden fra oppfinnelsessøknaden 22 juli 1994 til artikkelen ble presentert sammen med to andre forfattere i desember 1994; dvs ca 4, 5 måneder senere.
  

• 
  Transocean har videre anført for ”Board of Appeal” at Broeders ”transportørinnretning” er plassert på borefartøyets hekk som på boredekksnivå befinner seg så langt borte fra borestasjonen at rørstrengen nedsenket fra fartøyets hekk ikke kan forventes å nå havbunnen i nærheten av borehullet¹³³. Tingretten peker på at både strøm- og avdrifts-påvirkning på rørstrengen vil kunne avhenge både av aktuelle vær- og strømforhold, rørstrengens utforming og havdypets størrelse. Tingretten vurderer påvirkningen fra disse faktorer som viktigere for rørstrengens landingspunkt på havbunnen enn den horisontale avstand på boredekket mellom borestasjonen og ”transportøren” om bord i en Broeder. I intet tilfelle finner tingretten at en eventuell avstand mellom den andre rørstrengs landingspunkt ved havbunnen innebærer oppfinnelseshøyde for Oppfinnelsens konseptuelle kjerne sammenholdt med Broeder, eventuelt supplert med Horn.
  

• 
  207-patentet ble undergitt administrativ patentbegrensning med virkning fra 3 september 2007, gjennom at det selvstendige krav 1 trinn a) og b) presiserer at de to borestasjoner skal befinne seg innenfor det samme stående overbygg; at det nye trinn c) presiserer at den andre rørstreng før eller senere skal føres inn i vedkommende borebrønn; og at et nytt uselvstendig krav 4 presiserer at kritisk linje vekselvis skal kunne utføres av begge borestasjoner. Samtidig ble det selvstendige krav 6 vedrørende senking av BOP presisert gjennom de nye trinn d) og e) ved at BOP skal nedsettes på brønnhodet festet til borehullet og at den andre borestasjon som senket BOP ned på borehullet deretter skal føre rør ned i borehullet gjennom stigerør og BOP.
  

Tingretten er enig i at den administrative patentbegrensning er egnet til å identifisere forskjeller mellom 207-patentet og Broeder 1 og 2. Imidlertid finner tingretten at forskjellene ikke er tilstrekkelige til å kunne begrunne oppfinnelseshøyde mellom Broeder supplert med Horn (eller Horn supplert med Broeder), og 207-patentets konseptuelle kjerne, jf ovenfor.

Spørsmålet om borestasjonene plasseres i samme eller hvert sitt boretårn mangler etter tingrettens syn oppfinnelseshøyde på konseptuelt nivå¹³⁴. Videre mangler det oppfinnelseshøyde at den andre rørstreng før eller siden føres inn i borebrønnen.
Etter tingrettens syn har det heller ikke oppfinnelseshøyde at den arbeidsstasjon som har senket BOP og stigerør ned til og på borehullet, deretter borer gjennom stigerøret og ned i borehullet. Det skal med nødvendighet bores videre i brønnen etter at BOP er satt, og den eneste adkomst er da gjennom toppen av stigerørs-strengen på boredekksnivå. Det har ikke oppfinnelseshøyde å bore gjennom stigerøret med den borestasjon stigerøret er festet til på boredekksnivå, fremfor å overføre stigerørsstrengen fra den borestasjon strengen er festet til, til den andre identisk utstyrte borestasjon, for å utføre boringen fra denne.
Det eventuelt oppfinneriske knyttet til det selvstendige krav 6 trinn d) og særlig trinn e) måtte i tilfelle være at stigerøret i henhold til Oppfinnelsen var festet i en borestasjon, og ikke i en kran eller en annen transportør uten mulighet for rotasjonsdrift. Imidlertid viser all forutgående ”prior art” – med unntak for Broeder – at det normale er å bygge BOP og stigerør i en borestasjon, nettopp fordi man skal bore gjennom stigerøret etter montering. Ved å kombinere Horn med Broeder finner tingretten at en Fagmann nettopp ville montere stigerøret og BOP i en borestasjon for å muliggjøre etterfølgende boring i brønnen ved hjelp av denne. Heller ikke det selvstendige krav 6 trinn d) og særlig trinn e) har derfor oppfinnelseshøyde.
Det foreligger etter dette ingen vesentlig forskjell knyttet til 207-patentets konseptuelle kjerne, og oppfinnelseshøyde finnes å ikke foreligge for 207-patentets konseptuelle kjerne.

5. 
   Særlig om overføringstrekket
   

Det selvstendige krav 1 d) angir ”overføring av rørformede elementer mellom” borestasjonene som et særskilt karakteriserende trekk ved fremgangsmåtepatentet. I det følgende benevner tingretten dette trekk ved fremgangsmåtepatentet ”Overføringstrekket”¹³⁵. Overføringstrekket knytter seg også til det uselvstendige krav 4, som fastsetter at kritisk linje skiftesvis skal kunne utføres fra begge borestasjoner. Transocean har anført mer allment at Overføringstrekket er nødvendig for å oppnå det ønskede samarbeid mellom borestasjonene som Oppfinnelsen gir anvisning på. Tingretten har kommentert Overføringstrekket mer allment i pkt 6.7.4 ovenfor.

Verken selvstendig krav 1 eller det uselvstendige krav 4 angir imidlertid noe om når eller hvorfor slik overføring kan, skal eller bør skje, eller hvordan man kan spare tid ved å flytte rør mellom borestasjonene.
Overføringsanordningene er beskrevet i 207-patentet fra s 12 linje 28 til s 13 linje 6. Denne del av beskrivelsen sier intet om hvordan anordningene kan, skal eller bør benyttes, og kan etter sin art ikke belyse Overføringstrekket i fremgangsmåtepatentet.
Videre omtales overføringsanordningene i 207-patentet s 13 fra linje 12 til og med linje 29. Beskrivelsen angir her hva overføringsanordningene kan utrette; hva den snevrere, primære anvendelse går ut på, og hvilke andre rørhåndteringsarrangementer som er ment omfattet av Stridspatentet. Beskrivelsen kaster imidlertid heller ikke her lys over hvilken oppfinnerisk fremgangsmåte som knytter seg til Overføringstrekket.
Derimot heter det på s 14 fra linje 17 til linje 23:
”Følgelig muliggjør den foreliggende oppfinnelse at primær boreaktivitet og hjelpeaktivitet kan bli utført samtidig og således kan den kritiske bane ved en borefunksjon utført gjennom dekksåpningen 34 optimaliseres. Alternative enheter kan påtenkes, som ikke vil være identiske i dimensjon eller til å med funksjon, men som uansett vil være i stand til å håndtere rørvarer og føre rørvarer frem og tilbake mellom de rørvarefremførende stasjoner inne i et enkelt boretårn.” (Understr. her)
Beskrivelsen angir her hva som kan gjøres (”føre rørvarer frem og tilbake mellom de rørvarefremførende stasjoner”), men ikke hvordan, hvorfor eller i hvilken rekkefølge. Heller ikke denne del av beskrivelsen er derfor egnet til å belyse hvorfor Overføringstrekket representerer en oppfinnerisk ny fremgangsmåte for undervannsboring.
207-patentet s 15 – 18 gjennomgår så sekvenstegningene figur 9 – 22 i detalj. Sekvenstegningene beskriver aldri overføring av rør direkte mellom borestasjonene. Til gjengjeld beskrives overføring av ulike rørdimensjoner og typer av boreutstyr mellom enten den ene eller den andre borestasjon og tårnets røroppstillingsplass(er) på en måte som ikke avviker vesentlig fra Broeder. Hovedmønsteret i den fremgangsmåte som beskrives gjennom sekvenstegningene er at Hjelpestasjonen innledningsvis utfører primæraktiviteter nede i brønnen alene mens Hovedstasjonen klargjør og senker BOP med stigerørs-streng. Etter at BOP er montert overtar Hovedstasjonen primæraktivitetene nede i brønnen gjennom stigerørs-strengen, mens Hjelpestasjonen bygger rørsammensetninger i ulike dimensjoner, som senere skal brukes av Hovedstasjonen, for mellom-lagring i røroppstillingsplassene. Etter at BOP heves fra brønnhullet overtar Hjelpestasjonen primæraktivitetene nede i borehullet mens Hovedstasjonen hever og demonterer BOP og stigerørene.
Tingretten kan etter dette ikke se at 207-patentets beskrivelse er egnet til å kaste lys over hva som utgjør den angivelig oppfinneriske metode eller fremgangsmåte ved å overføre rør ”mellom rørfremføringsanordningene”, slik selvstendig krav 1 trinn d) angir. 207-patentet angir ikke hvilken fremgangsmåte dette inngår i, eller hvilket problem som derved løses. Tingretten peker særskilt på at Broeder viser vertikal overføring av rørsammensetninger over boredekket. Tingretten kan etter dette heller ikke se at Overføringstrekket ”skiller seg vesentlig” fra det som var kjent fra før, slik at oppfinnelseshøyde for fremgangsmåtepatentet finnes å heller ikke kunne bygges på Overføringstrekket.

6. 
   Konklusjon
   

Fremgangsmåtepatentet – patent nr NO 313 207 - kjennes ugyldig.

1. 
   Særlig om 098-patentet
   

1. 
   Ordlyd
   

Patentkravet i 098-patentet lyder:

”1. Boresammenstilling som operabelt kan bæres fra en posisjon over overflaten på en vannmengde (194) for utførelse av boreoperasjoner til vannmengdens bunn (196) og inn i nevnte bunn, for en enkelt brønn, fra et enkelt boretårn (40),

k a r a k t e r i s e r t v e d :

• 
  første og andre anordninger ( 160, 162) anbrakt inne i boretårnet (40) for samtidig å fremføre rørformede elementer ned i vannmengden og til havbunnen (196);
  
• 
  en røroppstillingsplass (170, 172, 174) som er opererbart posisjonert ved nevnte første og andre anordninger (160, 162) for å fremføre rørformede elementer;
  
• 
  første og andre håndteringsanordninger (164, 166) for overføring av rørsammenstillinger omfattende fôringsrør og borerør, der det første og andre håndteringsanordninger er anbrakt mellom nevnte anordninger (160, 162) for å legge til rette for samtidige boreoperasjoner og hjelpeoperasjoner for boreoperasjoner, for en enkelt brønn;
  
• 
  en skinnesammenstilling (168) som opererbart strekker seg mellom en posisjon ved nevnte første fremføringsanordning (160) og en posisjon ved nevnte andre fremføringsanordning (162),
  
• 
  der nevnte håndteringsanordninger (164, 166) er montert for å kunne traversere på skinnesammenstillingen (168) og overføre rørsammenstillinger omfattende fôringsrør og borerør mellom (a) nevnte røroppstillingsplass (170, 172, 174) , og (b) nevnte første (160) og andre (162)fremføringsanordninger; og
  
• 
  nærliggende første og andre borerkonsoller (156, 158) inne i boretårnet (40) for å styre boreoperasjonene og hjelpeoperasjonene.
  

2. Boresammenstilling ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at boresammenstillingen er anbrakt på et boreskip (30).
3. Boresammenstilling ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte skinnesammenstilling (168) er anbrakt i nevnte boretårn (40).
4. Boresammenstilling ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at

• 
  borerkonsollene (156, 158) hovedsakelig er lokalisert mellom nevnte første (160) og andre (162) fremføringsanordning, der borerkonsollene er gjensidig forskjøvet, og der
  
• 
  nevnte første borerkonsoll (156) er lokalisert nærmere første fremføringsanordning (160) enn andre fremføringsanordning (162); og
  
• 
  nevnte andre borerkonsoll (158) er lokalisert nærmere andre fremføringsanordning (162) enn første fremføringsanordning (160);
  

der nevnte boreaktivitet kan utføres fra nevnte boretårn (40) ved hjelp av nevnte første (160) eller andre (162) fremføringsanordninger og nevnte første (164) eller andre (166) håndteringsanordninger, og

hjelpeaktiviteter for nevnte brønn samtidig kan utføres fra nevnte boretårn ved hjelp av den andre av nevnte første (160) eller andre (162) fremføringsanordning og den andre av nevnte første (164) eller andre (166) håndteringsanordning, for således å forkorte den kritiske tidslinjen for boreoperasjoner for en enkelt brønn.
5. Boresammenstilling ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at første (160) og andre (162) fremføringsanordninger innbefatter en henholdsvis første (182) og andre (183) toppdrevne rotasjonsanordninger.
6. Boresammenstilling ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte første (160) og andre (162) fremføringsanordninger ombefatter et første (161) og andre (163) rotasjons-bord posisjonert inne i nevnte boretårn (40).”

2. 
   Innledende presiseringer
   

Tingretten legger til grunn at bedømmelsen av om anordningspatenter oppfyller patenteringsvilkårene skal skje på grunnlag av de konstruktive eller strukturelle trekk patentkravet bygger på, ikke på grunnlag av kvalifiserende utsagn vedrørende anordningens bruk. Dersom det oppfinneriske helt eller delvis er knyttet til bruken av anordningen må det søkes om fremgangsmåtepatent eller kombinert patent, jf art 52 EPC, som inneholder en innholdsmessig sammenfallende regel.¹³⁶ Tingretten ser derfor bort fra 098-patent-kravets kvalifiserende utsagn vedrørende anordningens mulige bruk ved bedømmelsen av oppfinnelseshøyden. Dette gjelder særlig, men ikke bare, elementet ”… for en enkelt brønn …”, som både er tatt inn i innledningen til krav 1¹³⁷, avslutningsvis i krav 1 tredje strekpunkt¹³⁸ og også to ganger avslutningsvis i uselvstendig krav 4¹³⁹. Denne innsigelse mot å legge vekt på elementet ”… for en enkelt brønn …” for anordningspatentet kommer således i tillegg til, og ligger i et annet plan, enn motforestillingene redegjort for i pkt 6.7.4 ovenfor.

Innledningsvis bemerkes at de utenlandske anordningspatentkrav Transocean har søkt hos USPTO og EPO også har omhandlet det boreskip (”drillship” eller ”vessel”) boresammenstillingen er montert oppå. Det norske 098-patentet omhandler imidlertid bare boresammenstillingen.
Patentstyret fant 18 januar 2005¹⁴⁰ at både nyhet og oppfinnelseshøyde forelå for 098-patentet i forhold til Horn, fordi Horns borerkonsoller ikke var ”… tilpasset for å overvåke to samtidige operasjoner på en og samme brønn”. Imidlertid omtaler 098-patentet verken

• 
  det trekk at det er siktlinje fra hver borerkonsoll til begge borestasjoner¹⁴¹, eller
  

• 
  det trekk at hver av borerkonsollene ved utfall i den andre borerkonsoll skal kunne overta kontrollen av den andre borestasjon med tilhørende rørhåndteringsutstyr¹⁴²,
  

slik Transocean på et visst tidspunkt fremhevet i sin søknad om anordningspatent for EPO. Tingretten ser etter hovedforhandlingen for sin del ikke på hvilken måte borerkonsollenes plassering beskrevet i 098-patentet skulle være særlig”… tilpasset for å overvåke to samtidige operasjoner på en og samme brønn”, og ser derfor heller ikke hvordan disse trekk skulle ha betydning for 098-patentets gyldighet. For ordens skyld nevner tingretten at Transocean 4 oktober 2002 også utelot disse to trekk fra søknad nr EP 2 022 449.9, som EPO den 18 september 2007 meddelte at man hadde til hensikt å meddele anordningspatent på grunnlag av.

Endelig peker tingretten innledningsvis på at 098-patentet ikke gir detaljerte anvisninger på utformingen av en ny anordning ingen har laget før. 098-patentet er et kombinasjonspatent der i og for seg tidligere kjente elementer (fremføringsanordning, røroppstillingsplasser, rørhåndteringsanordninger montert på en traverserende skinne og borerkonsoller) er plassert i nærmere angitte posisjoner i forhold til hverandre på et boredekk. I tillegg beskriver 098-patentet utføringen av ett av disse elementer – skinnesammenstillingen – noe nærmere, ved at rørhåndteringsanordningene (164,166) skal være montert for å kunne traversere på skinnesammenstillingen og overføre rørsammenstillinger mellom røroppstillingsplassene og hver av borestasjonene¹⁴³.

3. 
   Nærmeste mothold
   

Heller ikke 098-patentet er strukturert i henhold til ”problem and solution approach” med utgangspunkt i nærmeste kjente mothold. Også 098-patentet angir sitt problem så vidt generisk som det å bore raskere og derved billigere.

Etter tingrettens syn fremstår Horn som nærmeste mothold.
Horn er en søknad om anordnings- og fremgangsmåtepatent fra 1979 som ble avslått nettopp på grunn av manglende oppfinnelseshøyde. Horn beskriver en plattform utstyrt med ett boretårn dimensjonert for minst to uavhengige borestasjoner som begge fører rør til og inn i havbunnen hvor avstanden mellom borehullsåpningene tilsvarer avstanden mellom borestasjonene på boredekket , eksempelvis 6,6 meter. Horn lærer¹⁴⁴ at plassering av to borestrenger i et og samme boretårn er fordelaktig både av hensyn til redusert vekt, bedre stabilitet som følge av både at boreutstyrets vekt kunne konsentreres nær fartøyets midtakse og mindre vindkrefter, mindre behov for hiv-kompensasjon mellom stasjonær borestreng og bevegelig fartøy, mulighet for konsentrasjon av felles hjelpeutstyr, og bedre oversikt og koordinasjonsmulighet .
Horn-søknadens eksempelutførelse i figur 3¹⁴⁵ viser et boredekk som innenfor boretårnets fotavtrykk er utstyrt med to borestasjoner (7a og 7b) plassert på rekke sentrert på tvers av fartøyets midtakse med hvert sitt rotasjonsbord (13a og 13b) med tilhørende drivmaskineri (14a og 14b) og såkalte ”rottehull”¹⁴⁶ (15a og 15b), samt fire lagringsplasser for borerør etc (17a, 17b, 18a og 18b) plassert på rekke parallelt med og stående overfor borestasjonene. Utenfor boretårnets fotavtrykk er plassert to heisespill (11a og 11b). Borerens kontrollrom (16a og 16b) er inntegnet i tilknytning til heisespillene delvis innenfor og delvis utenfor boretårnets fotavtrykk ”… slik at boreren kan ha oversikt over det (utstyret) under boreoperasjonene.”¹⁴⁷ Partene har vært uenige om man fra begge Horns kontrollrom kan se begge borestasjoner, uten at tingretten finner spørsmålet avgjørende.
Horn beskriver boring av to borehull ved hjelp av begge borestasjoner samtidig.
Tingretten er enig med EPO¹⁴⁸ i at dette med nødvendighet innebærer at Horn kan utføre ”boreaktiviteter” med den ene borestasjon og ”hjelpeaktiviteter” med den andre borestasjon samtidig, slik begrepene ”boreaktiviteter” og ”hjelpeaktiviteter” benyttes i 098-patentet. Et anført kjernepunkt i Oppfinnelsen er nettopp at begge borestasjoner kan utføre alle enkelt-aktiviteter. Når Horn også utfører alle enkeltaktiviteter i hver enkelt borestasjon, representerer ikke Oppfinnelsen noen oppfinnelseshøyde¹⁴⁹ i forhold til Horn vedrørende det trekk at boresammenstillingen omhandlet i 098-patentet evner å utføre samtidige ”boreoperasjoner” og ”hjelpeoperasjoner”, slik disse begreper benyttes i 098-patentet.

4. 
   Oppfinnelseshøyde
   

Tingretten finner at forskjeller mellom anordningen omhandlet i Horn og i 098-patentet bare finnes i rørhåndteringstrekket. I 098-patentet omfatter rørhåndteringstrekket følgende elementer:

• 
  en eller flere røroppstillingsplasser (170, 172, 174) ”opererbart posisjonert ved” borestasjonene (160, 162)¹⁵⁰. Dette element er etter tingrettens syn direkte foregrepet i Horn, gjennom at røroppstillingsplassene 17 a-b og 18 a-b er plassert direkte overfor og derigjennom ”opererbart posisjonert ved” borestasjonene 7 a-b. Tingretten finner for øvrig ingen oppfinnelseshøyde for et anordningspatent i det å plassere røroppstillingsplasser i funksjonell nærhet av de borestasjoner de oppstilte rør skal benyttes av;
  

• 
  to rørhåndteringsanordninger (164, 166) ”anbrakt mellom ” borestasjonene (160, 162)¹⁵¹; og
  
• 
  en skinnesammenstilling (168) som opererbart strekker seg mellom borestasjonene (160, 162), som rørhånteringsanordningene (164, 166) er montert på for å kunne traversere på skinnesammenstillingen (168) og overføre rørsammenstillinger mellom røroppstillingsplassene (170, 172, 174) og hver av borestasjonene (160, 162)¹⁵².
  

Det er på det rene at verken Horn-søknadens figur 3 eller beskrivelse viser eller omtaler rørhåndteringsutstyr eksplisitt. Partene har vært uenige om unnlatelsens betydning for saken.

Tingretten tar som sitt utgangspunkt ved bedømmelsen av oppfinnelseshøyden i 098-patentets rørhåndteringstrekk, at mekanisert rørhåndtering ble et obligatorisk offentligrettslig krav i Norge i 1979, jf pkt 5.2 ovenfor. Tingretten legger til grunn at ved Innleveringsdagen 4 mai 1996 var skinnegående mekaniserte rørhåndteringsapparater som kunne transportere rørsammensetninger i vertikal stilling fra pkt A til pkt B på boredekket hyllevare hos utstyrsleverandører, og innplassering av slikt utstyr på et boredekk inngikk i 1996 i fagets alminnelige kunnskap som beherskes av Fagmannen. Det er fagets alminnelige kunnskap pr Innleveringsdagen 4 mai 1996, ikke fagets alminnelige kunnskap pr Horns prioritetsdag 23 februar 1979, som er avgjørende ved bedømmelsen av om 098-patentet innebærer oppfinnelseshøyde. Ved bevisbedømmelsen av innholdet i fagets alminnelige kunnskap pr 4 mai 1996 med hensyn til rørhåndtering har tingretten sett hen til

• 
  MHs alminnelige produktkatalog for 1996 – 97¹⁵³ ;
  

• 
  Oppfinner Herrmanns forklaring avgitt 23 august 2006 for US District Court i saken mot Global Santa Fe¹⁵⁴, hvor Herrmann kommenterte det forhold at rørhåndtering ikke ble tegnet inn på Oppfinnelsens CAD-tegninger¹⁵⁵ før 29 februar 1996, til tross for at Herrmann har tidfestet Oppfinnelsen til helgen 6 februar 1996¹⁵⁶ slik:
  

”To show how we could transfer pipe with existing pipe-handling equipment. This was a no-brainer. I mean, nobody could argue that you would be unable to transfer pipe with this set-back arrangement.” (understreket her);

• 
  vitnet professor Sangeslands vurderinger av at Horn i 1996 ville blitt utstyrt med moderne rørhåndtering som kunne betjene begge borestasjoner og alle fire røroppstillingsplasser uavhengig av hverandre. Sangesland viste videre til plantegningen av Aker H 5 fra 1979¹⁵⁷, som viser et boredekk utstyrt med to borestasjoner, fire vertikale røroppstillingsplasser, to ”catwalks” for fremføring av rør fra de horisontale rørlagringsplassene på dekk til de vertikale røroppstillingsplasser der et rør kan transporteres fra enhver horisontal rørlagringsplass til enhver vertikal røroppstillingsplass til enhver borestasjon;
  

• 
  vitnet Magnussens vurdering av at Horn må utstyres med rørhåndteringssystemer; at intet i fig 3 forhindrer at Horn utstyres med to skinnetraverserende rørhåndteringsapparater som hver for seg kan betjene begge borestasjoner og samtlige fire røroppstillingsplasser uavhengig av hverandre, og at en uhildet Fagmann nok ville velge å utstyre et Horn-fartøy i mai 1996 med nettopp et slikt rørhåndteringssystem; og
  

• 
  at EPO i Opposition Divisions avgjørelse 27 desember 2006 vedørende fremgangsmåtepatentet karakteriserte det å overføre rørsammenstillinger i vertikal stilling mellom to borestasjoner for ”… nothing more than the trivial step …” som løses av enhver fagmann uten at oppfinneriske evner involveres .
  

Tingretten peker også på eksistensen av mothold Lund med prioritet fra 8 november 1985¹⁵⁸, som viser en eller flere¹⁵⁹ skinnemonterte rørhåndteringsapparater som kan transportere rørsammmensetninger i vertikal stilling mellom en borestasjon, en eller flere¹⁶⁰ røroppstillingsplasser og en klargjøringsåpning (et såkalt ”musehull”).

Tingretten finner etter dette at både det element å anbringe to rørhåndteringsanordninger mellom borestasjonene, og det element å gjøre rørhåndteringsanordningene i stand til å overføre rørsammenstillinger i vertikal stilling mellom hver av røroppstillingsplassene og hver av borestasjonene var foregrepet av Horn, supplert med fagets alminnelige kunnskap vedrørende rørhåndtering pr 4 mai 1996, med den følge at 098-patentet må erklæres ugyldig som følge av manglende oppfinnelseshøyde.

5. 
   Særlig om administrativ patentbegrensning av 098-patentet
   

Transocean begjærte i april 2007 administrativ patentbegrensning av 098-patentet for å tydeliggjøre forskjellene fra Horn¹⁶¹. Begrensingen ble gjennomført 3 september 2007, dvs en uke før hovedforhandlingens oppstart 10 september 2007. Det begrensede patentkrav, med endringsmarkeringer, er inntatt i Utdraget s 745 – 746. Begrensingene var særlig knyttet til at Horn ikke ”oppviser (noen) grad av samarbeid mellom rørvarestasjonene”, samt at Horn ikke angir/antyder noe om utførelse av boreoperasjon for en enkelt brønn. Begrensingen ble gjennomført ved at krav 1 annet, fjerde og femte strekpunkt ble tilføyd og at kvalifikasjonen ”… for overføring av rørsammenstillinger …” ble tilføyd i tredje strekpunkt.

Det følger av pkt 6.7.6 d) ovenfor at 098-patentet også etter gjennomført administrativ patentbegrensning finnes å mangle oppfinnelseshøyde. Begrensingene rettet seg mot trekk ved 098-patentet som etter tingrettens syn ikke er egnet til å begrunne oppfinnelseshøyde for et anordningspatent, jf pkt 6.7.6 b) ovenfor.

6. 
   Særlig om de uselvstendige patentkrav 2 – 6
   

Etter tingrettens syn tilfører de uselvstendige tilleggskrav 2 og 3 som plasserer boresammenstillingen henholdsvis på et boreskip og inne i et boretårn, og tilleggskravene 5 og 6 som utstrekker anordningspatentet til både å omhandle rotasjonsbord og toppdrevet rotasjonsenhet, ikke oppfinnelseshøyde, uten at noen ytterligere begrunnelse for dette skjønnes nødvendig.

Heller ikke det uselvstendige tilleggskrav 4, som særlig omhandler borerkonsollenes plassering gjør etter tingrettens syn det, når man ser bort fra de kvalifiserende utsagn omkring bruken av boresammenstillingen vedrørende ”boreaktivitet”, ”hjelpeaktivitet” og ”en enkelt brønn” som etter tingrettens syn faller utenfor bedømmelsesgrunnlaget for et anordningspatent, jf pkt 6.7.6 b) ovenfor.

8.