T: Julius Villiam Georg Lassen M: Tysk folketone ca 1500/Nürnberg 1530
Yüklə 0,63 Mb.
|
|
Skal det være min hjelp og min skatt. ##179 T: Fanny Crosby 1869 O: Til norsk 1876 M: William H. Doane 1869 Jesus, hold meg nær ditt kors, Nær ved blodets kilde, Som med lekedom og liv Flyter årle, silde. Kor: Jesu kors, Jesu kors All min ros skal være. Og en evighet jeg skal Juble til dets ære.
Møtte all din nåde. Ved det lys som der jeg fant, Løstes livets gåte. Ved ditt kors, Guds dyre Lam, Vil jeg bo og bygge. Lær meg leve dag for dag Innenfor dets skygge! Ved ditt kors i håp og tro Vil jeg vente, våke Til det gylne morgenskjær Fjerner nattens tåke. ##180 T: Tysk salme O: H. A. Brorson M: 1400-t/Hos Johann Horn 1544/N. Schiörring 1783 Gud har meg rettferdiggjort, Åpnet for meg himlens port. Jesus er min salighet, Gud er ei på meg nå vred. Aldri vil jeg bli forlatt, Gud har meg ved hånden tatt, Han er min, og jeg hans skatt.
Det er stort å tenke på. Himlen den er Guds og min, Jesus gjør meg ren og fin Til Guds helligdom og kor. Ånden i mitt hjerte bor, Å, hvor er den glede stor!
Uforferdet er min tro. Evig skal min sak bestå, For meg ingen dom skal nå. Kristus er min gode venn, Som seg ga i døden hen For å vinne meg igjen.
I min Jesus allesteds. Jeg i ham er mer enn rik, Ingen har meg elsket slik. Takk da Gud, min sjel, med flid Syng mot nimlen mild og blid: han er min til evig tid! ##181
T: Jonas Pettersen 1893 M: Hans Gaare 1945 Meg til frelse jeg intet vet Uten deg, Guds Lam. :/: Skjules all min skam. :/: Helt tildekket i dine sår Hvorfra blodet fløt, Frelst av nåde jeg salig står :/: Midt i all min nød. :/: Jeg med alt hva jeg er og har Hører deg kun til. Dann du meg til et ærens kar, :/: Døp meg med din ild! :/: Bruk meg der hvor jeg vandrer frem, Som ditt lys, ditt salt! La meg vise forkomne hjem, :/: Sannhet tro i alt! :/: Når jeg engang skal gå herfra Over dødens flod, La da lyset fra Golgata :/: Stråle meg imot! :/: ##182 T: Dansk salme 1740 M: Ludvig M. Lindeman 1871 I Jesus søker jeg min fred, All verden har kun smerte. Hans kors det er mitt tilfluktssted, Der hviler seg mitt hjerte. Der kan jeg bo i stille ro, Der finnes alt det som min tro Så lengselsfullt begjærte.
Inntil jeg fant det kildespring, Gikk jeg på tørre veier. Jeg søkte trøst i mange ting Som kunne ei fornøye Den sjelsattrå som i meg lå, Og enda ei jeg tenkte på Å søke til det høye. Da så du kjærlig hen til meg, Og dro meg usle, svake, Ved nådens kall: Korn hit til meg, Her skal du gleden smake! Immanuel alene vel Husvale kan din arme sjel Og gi deg fryd for tåre.
Kun alltid ved deg henge, Og måtte kun min sjel i deg Seg daglig dypt inntrenge! Så fikk jeg fred, så fant jeg sted For duens trette fotefjed, Enskjønt det varte lenge. ##183
T: Augustus M. Toplady 1775, 1776 O: Andrew Haagensen 1868 M: Thomas Hastings 1831
La meg skjule meg i deg! La det vann og blod som går Fra din sides åpne sår, Frelse meg og to meg ren Fra all syndens skyld og mén. Fløt min gråt enn dag og natt, Ble min iver aldri matt, Det kan ei forsone deg, Du må ene frelse meg. Liv jeg har kun i ditt blod, Rens meg du i nådens flod!
Og når jeg skal dø en dag, Når til ukjent land jeg går, Når jeg for din domstol står, Klippe, du som brast for meg, La meg skjule meg i deg! ## 184 T: Hans Christian Knudsen M: Ludvig M. Lindeman 1871
Og mente at vann var å finne, Hvor solbrann og sand overalt hvor jeg kom, Sto i pakt med de tørkende vinde. Min sjel søkte fred, men fant i dens sted Kun engstelse, uro og smerte.
Hvor skulle vel foten jeg sette? I mismotets mørke jeg søkte et svar, Men tåken den ville ei lette. Tross anger og strev Guds finger selv skrev Min dom i det engstede hjerte.
Forklarte korsfestelsens under. Jeg øynet nå klart hva jeg ante ei nyss, Fant fred i de blødende vunder. Guds Sønn, da han led, Var trådt i mitt sted, Hans blod hadde gjelden utslettet.
Før fallen er jordlivets hytte. Så flytter jeg gjerne med Jesus, for da Skal korset med himlen jeg bytte. Og freden som her Var forsmak, skal der I evighet fylle mitt hjerte. ## 185
T: W. Spencer Walton 1894 O: T. B. Barratt 1910 M: Adoniram J. Gordon 1894
På syndens brede vei. Han fant meg trett og såret Og bar meg hjem til seg, Mens engler for Guds trone sang, Og himlens harper herlig klang. Kor: Nåde at han fant meg, Nåde at han vant meg. :/: Nåde at han bar meg hjem til seg. :/: Han pekte på de merker Hans hånd og side bar. Det var min synd han sonet, Hvor høyt han elsket har! Jeg tror det, skjønt jeg fatter ei, Han elsker syndere som meg. Nå bor jeg for hans åsyn I dyp og stille fred, Og daglig jeg erfarer Påny hans kjærlighet. En evighet ei synes lang Til å lovprise ham med sang. Som år og dager skrider Og hastig svinner hen, Jeg venter på de tider Han komme skal igjen Og hente hjem sin dyre brud Til evig salighet hos Gud. ##186 T: H. A. Brorson 1765 O: M. B. Landstad 1861 M: Johann Crüger 1653 O du min Immanuel, Jesus, hvilken himmelglede Har du gjort min arme sjel Ved ditt blods den purpurvæte! Fiendens onde snare brast, Skjønt han tenkte den var fast. Jeg er i min Faders skjød, Har hos Gud i himlen hjemme. Der er synd og der er død Ikke mere å fornemme. Arven får jeg visst og sant, Har deri Hellig Ånd til pant. Gud skje lov for dag som går, Gud skje lov for dag som kommer. Dermed har vi jubelår Og en evig, evig sommer. Da det siste morgenskjær Er, halleluja, oss nær. Opp min sjel til fryd og sang, Rinne hellig gledes tåre, Hver blodsdråpe takkeklang Gi inntil jeg er på båre. Deg som for oss kalken drakk, Jesus, Jesus, evig takk. ##187 T: Sigvard Engeset 1916,1919 M: Sigvart Engeset 1916, 1919 Slik som eg var, Kom eg til Gud og fann heimatt til Far, Skuldig til døden for syndene mange, Bunden i lekkjor på syndeveg lange. Å for eit under, han elsk til meg bar, Slik som eg var! Slik som eg var, Då eg fekk sleppa den børa eg bar! Døra var opna for syndaren store, Ja, det var nok det som Frelsaren gjorde. Barn fekk eg vera, og Gud var min far, Slik som eg var. Slik som eg er, Herren i nåde til barnet sitt ser. Om synder og tvil det er heile mi æra, Han er min Frelsar, og det vil han vera, Nåden er fri, og eg kviler meg der, Slik som eg er. ##188 T: Johan Nordahl Brun M: Strassburg 1539/Braunschweig 1648 Du fødes må på ny Om du vil se Guds rike. Den tale synes hård Og høy og mørk tillike. For din fornuft er blind Og viljen altfor svak, Og hele verket er Guds Ånds og nådes sak. Du fødes må på ny Og det vil koste smerte Før den forandring er Blitt fullbrakt i ditt hjerte. De bånd som binder deg Til synden, løses må, Før til din Jesus du Kan hjertet bundet få. Ja, gi meg du, min Gud, Hva ord ei kan forklare, Må jeg i snehvit skrud Få være blant din skare. Naturens vanmakt bryt, Løs syndens sterke bånd, Skap troens liv i meg Ved din den gode Ånd! ##189 T: Paul Gerhardt 1652 O: H. A. Brorson 1735 M: Hans Leo Hassler 1601/Senere form Den grunn hvorpå jeg bygger, Er Kristus og hans død. I Jesu pines skygger Er trygghet i all nød. Der har jeg funnet livet, Selv er jeg intet verd. Hva Jesus meg har givet, Gjør meg for Gud så kjær. Min Jesus er min ære, Min tilflukt og min trøst. Men skulle jeg ei være Med Jesu blod forløst, Jeg ville aldri kunne Hans himmel da oppnå. Jeg gikk med ett til grunne, Jeg måtte ute stå. Han, han har rent utslettet Alt som meg var imot. Min sjel, av synden plettet, Er renset ved hans blod. Nå kan min sjel seg fryde Og frykter ingen dom. For den som ham vil lyde, For dommen aldri kom. ##190 T: William Hiley Bathurst 1830 M: William Gardiner 1812 Gi meg den tro som svikter ei I motgangs harde tid, Og ei forlater dydens vei I livets kamp og strid! Som ei i sorg på motgangs vei I klager bryter ut, Men under korset holder seg Frimodig til sin Gud. Den tro som skinner lys og klar I stormens mørke natt, Som midt i faren frykt ei har, Den er en herlig skatt. Som modig bærer spott og spe, Og ei er redd forakt, Men kan mot verdens trussel le, Og trosse Satans makt. Den tro som vandrer livets vei Inntil den målet når, Et himmelsk lys som slokner ei, Når tiden ende får. Gi oss, O Herre, denne tro Så vi kan nyte her En forsmak på den ro og fred Som hist i himlen er. ##191 T: Emilie Thorup 1889 M. Melchior Vulpius 1609 Å tro det er å legge Seg ned ved korsets fot Og begge armer strekke Den Herre Krist imot. Å tro det er å slippe Sin egen herlighet Og fly til nådens klippe, Til Jesu kjærlighet. Å tro det er å bygge Sitt liv på Herrens ord Og søke fred og lykke Kun der hvor Jesus bor. Å tro det er å hvile På hans fullbrakte verk, I døden kunne smile, I sorgen være sterk. Å tro det er å takke: Guds vei er nådens vei. Om den går opp ad bakke, Gudsbarnet klager ei. Å tro det er å tage Sin Frelser fast i hånd Veiledet av hans ånd. ##192 T: Ray Palmer 1830, 1831 O: Jeanette H. Amundsen M: Lowell Mason 1831 Min tro ser opp til deg, Lam, du som led for meg, Frelser, min Gud. Lytt til min ringe bønn, Rens meg fra synd i lønn, Led meg, o du Guds Sønn, I dine bud!
Styrke min svake sjel, Frelser så mild. Du døde i mitt sted, O, la din kjærlighet Gløde mitt hjerte med En hellig ild!
Hvor sorg omringer meg, Jesus, vær min. Byd mørket bli til dag, Tørr savnets tårer av, O, la meg til min grav Helt være din!
Når dødens kalde strøm Ruller mot strand – Frelser fra Golgata, Vær min ledsager da, O, bær meg trygt herfra Til himlens land. ##193
T: Johan O. Wallin M: Johann Crüger 1647/Senere form Jeg vet på hvem jeg tror Når tung av sorg og møye Jeg savner kraft og mot Å vandre mot det høye. Med dype lengselssukk Min bønn til Jesus går, Og kraft til livets kamp Jeg av hans Ånd da får. Jeg vet på hvem jeg tror Når livets glede svinner, Når hjertet briste vil, Og tåren bittert rinner. Jeg kommer da i hu Hva du, min Jesus, led, Og gjennom prøvelsen Jeg stunder til din fred.
Når dødens stund opprinner, Og dagens siste lys I aftenskyggen svinner. Min Jesus i sin død Har døden brakt til fall. Han lever, og ved ham Jeg evig leve skal. ##194 T: Jonas S. Pettersen 1893 M: Jonas S. Pettersen 1893 Alene i håp til Gud Min sjel er stille. Han fører meg sikkert ut, Meg svake, lille. Han ene min klippe er, Til ham jeg iler. Når stormen meg kommer nær, Der trygt jeg hviler. Han er nå min faste borg Som ei kan rokkes. Der glemmer jeg nød og sorg Som om meg flokkes. Ja, selv om enn mørkets hær Meg ned vil støte, Min Jesus min hjelp da er Når de meg møte. Å salige hvilested Ved Jesu hjerte! Der har jeg i uro fred Og trøst i smerte. Der glede jeg har i savn, Ja, lys i mørke, I stormen en sikker havn, En brønn i tørke. Alene i håp til Gud, Min sjel, vær stille! Hold trofast og trøstig ut, Han vil deg skille Fra byrden som bringer nød Og gråtfylt øye. Snart jeg ved en salig død Blir kvitt all møye. ##195 T: Hans Jacob Mygind 1901 M: Hans Jacob Mygind 1901 Har du prøvet å tro på din Frelser Når ditt hjerte var tynget og trett? Har du kjent at ved troen på Jesus vil ditt liv og din vandring bli lett? Kor:
Ja, jeg har prøvet å tro på Jesus, Og jeg har funnet at det går an. Hva ingen andre i verden kunne,
Det både ville og kunne han! Har du prøvet å følge hans fotspor For å søke ditt evige gavn? Har du sett at hva før var umulig, Kan du gjøre i tro på hans navn? Har du prøvet å vandre med Jesus Der de andre ei våger å gå? Har du prøvet alene blant mengden Som et vitne for Jesus å stå? Har du prøvet, tross alt hva du føler, Deg å klynge i tro til hans ord? Har du smakt av den himmelske glede, Som han skjenker til alle som tror? ##196 T: C. F. Butler 1898 O: T. B. Barratt 1909 M: James M. Black ca. 1900 Da Jesus satte sjelen fri, Brøt himlens lys inn på min sti. Og da jeg fikk ham selv å se, Jeg glemte jordens sorg og ve. Kor: Halleluja, det himlen er! Min synd er borte, fins ei mer. På land og hav min sang er klar, Hvor Jesus er, jeg himlen har.
Før Jesus åpenbarte seg. Men nå har han den brakt så nær At himlen i mitt hjerte er. Hva gjør det så om her på jord I hytte eller slott jeg bor? Er dagen skyfull eller klar, Hvor Jesus er, jeg himlen har. Hva gjør det om jeg trengsel får, Når Jesus ved min side går? Hans sterke arm vil verne meg Og gjennom stormen bryte vei. Å, dype fred, å, stille ro! Gud selv vil i mitt hjerte bo. Å leve det er Kristus her, Og døden jo en vinning er. ##197
T: Lewi Pethrus 1913 (v.1-2) 1915 v.3-6) O: T. B. Barratt 1918 M: Lewi Pethrus 1913
Nei, de står evig fast. Jesus hvert ord har beseglet Dengang hans hjerte brast. Kor: Himmel og jord skal svinne, Styrte må tårn og tinde, Men den som tror, skal finne: Løftene rokkes ei!
Gjør du som Abraham gjorde, Se opp mot himlen blå, Og mens du stjernene teller, Troen skal styrke få!
Solen ei sloknet har. Vent noen timer, og siden Stråler en morgen klar. Tro selv om venner deg svikter. En dog vil bli deg tro. Jesus, din venn, skal deg følge, Skjenke ditt hjerte ro. Tro under alt som deg møter, Snart du jo hjemme er. Da skal du evig f å skue Det som du trodde her. ##198 T: Elizabeth C. D. Clephane 1872 O: Elevine Heede 1876 M: Frederick C. Maker 1881 Ved korsets fot hos Jesus Jeg vil så gjerne stå. Der finner jeg den klippegrunn Som jeg kan bygge på. Det er et hjem i villsom egn, En stille, sikker havn, På min vandring i et fremmed land, Gjennom farer, nød og savn. Å hjelp i sjeleangest Å trygge tilfluktssted. Ved korsets fot hos Frelseren Der fant mitt hjerte fred. Som Jakob i et nattlig syn Så himlen åpne seg, Kan jeg stigen se fra Jesu kors, Hvor Guds engler vinker meg.
Der er en åpen grav. Og reddsom mørk er dødens natt, Som den er omgitt av. Men mellom oss er Jesu kors, I himmelsk glans det står, Som en stjerne på den mørke vei, Hvorfra liv og lys utgår. Ved korsets fot hos Jesus Der har mitt hjerte fred, Og aldri mere vil jeg gå Fra dette sikre sted. Hva verden enn kan tilby meg, Jeg akter alt for tant. Men jeg roser meg av Kristi kors, Hvor fred med Gud jeg fant! ##199 T: Nils Johannes Holm 1829 M: Ludvig M. Lindeman 1871 Hvor salig er den lille flokk Som Jesus kjennes ved! I ham, sin Frelser, har den nok Nå og i evighet. I kjærlighet, i håp og tro Den vandrer her, og hist skal bo Hos Gud, hvor der er salighet I evig evighet. Min Jesus, er jeg en av dem, Vil du meg kalle din? Står jeg for deg som hine fem Med lys i lampen min? O la meg ei til hvile gå Før derom jeg kan visshet få, Før du kan få det svar av meg: Du vet jeg elsker deg! Og måtte det med gråt enn skje At sådant svar jeg gav, Så vil du nådig til meg se Og tørre tåren av. Ja, når kun du, som allting vet, Hos meg kan finne kjærlighet Og kjenne meg iblant din flokk Som din, så har jeg nok. ##200 T: Charles Wesley O: Andrew Haagensen M: Ukjent komponist Å hvor salig den er Som har Frelseren kjær, Og som hviler med trygghet i Gud. Ingen visdom forstår Hvilken glede den får :/: Som ved troen blir Frelserens brud. :/: Det er himmelen her Å få Frelseren kjær, Og Guds engler ei mer kan formå Enn å elske sin Gud, Og å lyde hans bud, :/: Og for Herren tilbedende stå. :/: Jesus hele min tid Er min fryd og tillit, Min forløsning, min evige ro. Å at syndere må Samme salighet få :/: Hos vår Jesus ved bønn og ved tro. :/: Denne glede jeg fikk Da til Jesus jeg gikk, Og fant fred i hans hellige navn. Da mitt hjerte fikk tro, Fant jeg glede og ro, :/: Og en himmel i Frelserens favn. :/: Yüklə 0,63 Mb. Dostları ilə paylaş:
|