Trykt vedlegg Kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene I Bergen kommune 2005-2008

2. Helse- og omsorgstjenester
Helse- og omsorgstjenestene slik de fremstår i dag, ble utviklet på 1970-tallet. På 80- og

90-tallet fikk kommunene nye brukere grunnet flere store forvaltningsreformer. Reformene medførte ansvarsoverføring til kommunene, desentralisering av tilbud, utvikling av lokale hjelpeapparat og vekst i kommunale tjenester.

Helse- og omsorgstjenester i Bergen kommune ytes til ”eldre” ( ca. 4000 hjemmeboende ) og ”funksjonshemmede” ( ca. 3900 hjemmeboende ), se tabell 1. I tillegg kommer ca. 2500 plasser i sykehjem og aldershjem. For spesielle grupper ( utviklingshemmede og kronisk psykisk syke ) organiseres botilbudet i bofellesskap med stor grad av heldøgnstjenester.
Tabell 1. Kvinnelige og mannlige mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand i ulike aldersgrupper, absolutte tall og prosent, Bergen kommune, saksbehandler-verktøyet Profil, juni 2004

Aldersgrupper	Menn Antall	Menn prosent	Kvinner Antall	Kvinner Prosent	I alt Antall	I alt prosent
0-17 år	26	66,7 %	13	33,3 %	39	100 %
18-49 år	444	44,4 %	555	55,6 %	999	100%
50-66 år	414	44,8 %	510	55,2 %	924	100 %
67-74 år	303	36,9 %	516	63,0 %	819	100 %
75-79 år	298	26,8 %	813	73,2 %	1111	100 %
80-84 år	442	24,3 %	1380	75,7 %	1822	100 %
85-89 år	312	21,1 %	1165	78,9 %	1477	100 %
90 år og over	166	22,3 %	577	77,7 %	743	100 %
I alt	2405	30,3 %	5529	69,7 %	7934	100 %

3. Eldre
Blant brukerne ”eldre” er det mange flere gamle kvinner enn gamle menn. Kvinner har ofte dobbelt så lang periode med redusert funksjonsnivå på grunn av alder som menn. Kvinner har også ofte pleiet sine ektefeller, de er alene igjen, og de har ofte dårligere materielle levekår enn menn. En del brukere er første generasjons fremmedkulturelle og -språklige.
”Aldersdemens” regnes som den alvorligste sykdommen som rammer eldre i den vestlige verden. Ca. 70 % av brukere i sykehjem har diagnosen demens. Brukere i sykehjem har i tillegg mange andre diagnoser. Ca. 40 % er over 90 år.
4. Funksjonshemmede
En vanlig definisjon av ”funksjonshemmet” kommer fra stortingsmelding 23 ( 1977-78 ) og er også nedfelt i trygdeloven:
”Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette kan gjelde utdanning, yrkesvalg og yrke, fysisk og kulturell aktivitet.”
Blant funksjonshemmede i kommunen er det brukere som har alvorlige psykiske lidelser

( ca. 2500 ) og brukere som har utviklingshemning ( ca. 1100 ). I tillegg er det brukere med fysiske funksjonshemninger ( rygg-, muskel- og skjelettlidelser, syns- og hørselshemninger ), rusmisbruk og spiseforstyrrelser. En del brukere har ulike sjeldne funksjonshemninger, f.eks kromosomavvik og syndromer.