Kurs i menneskeretter, første studieår, annet semester, våren 2015 OPPGAVER Om kursopplegget: Her er det viktig å være aktiv.
Alle må ha gjort seg kjent med de relevante bestemmelsene i EMK, SP og andre relevante konvensjoner.
Det innebærer ikke at alle dommene må leses i sin helhet. Finn frem til de delene som er viktig for spørsmålet. Det er ikke like lett i begynnelsen men en viktig trening for juridisk virke.
Når det gjelder EMD-dommene og vedtakene fra FN-organene (særlig FNs Menneskerettskomité) som skal behandles nedenfor, så kan det nevnes at en forkortet norsk versjon er å finne på Lovdata. EMK finner dere både på engelsk og fransk og i norsk oversettelse. Det er viktig at dere tar en kikk på et par av bestemmelsene på to språk.
Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.
Dere bør komme gjennom, og ha forberedt, alle oppgavene. Flere egner seg for forberedelse i og/eller fremleggelse av en gruppe, se særlig oppgave 8.
Den siste kursdagene kan kursleder og studenter bli enige om hvilke spørsmål som det skal fokuseres på (blant, og i tillegg til, dem som er oppgitt nedenfor).
Alle vil ha nytte av å lese Mads Andenæs, "Menneskerettene", §§ 12-13 i Knophs Oversikt over Norges rett, 14 utg ved Kåre Lilleholt, Universitetsforlaget 2014, s
61-71.
I. Første kursdag: Torturforbudet Forberedelse til første kursdag: Forbered momenter til svar på spørsmålene. Les gjennom Selmouni mot Frankrike og Gäfgen mot Tyskland.
Spørsmål til diskusjon:
Det gjelder et absolutt forbud mot tortur i norsk rett og etter EMK. Diskuter hva det innebærer at forbudet er absolutt og ufravikelig folkerett (jus cogens, «peremptory norm»).
Gå til Selmouni mot Frankrike. Hva var de rettslige spørsmålene i denne saken, og hvorfor tror du at EMD og franske domstoler kunne være så uenige? Se også kritisk på Frankrikes anførsler for EMD.
Har vi tilsvarende forbud mot tortur i grunnloven? Eller i SP?
Diskuter hva som menes med “dynamisk” eller “evolutiv” tolking med utgangspunkt i Selmouni mot Frankrike.Kan forholdsmessighet/proporsjonalitet spille inn ved fastleggingen av den nedre grensen for hva som utgjør tortur?
II. Annen kursdag: Privat- og familieliv, utsendelse av voksne og barn som ikke er statsborgere Forberedelse til annen kursdag: Forbered momenter til svar på spørsmålene, og dommene Nunez v. Norway og plenumsdommene fra HR 2012, Avslag på søknad om asyl og opphold på humanitært grunnlag selv om barna har bodd lenge i Norge, HR-2012-2398-P og HR-2012-2399-P, Maria-dommen, Utvisning av en kvinne som er alene om omsorgen av et mindre barn, og som er norsk statsborger, Rt 2015 s 93 og Begjæring om utlevering til Rwanda, HR-2015-00289-A. Les også utdrag fra Mads Andenæs’ kapittel i Knoph om forholdsmessighetsprinsippet, se lenke fra http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/JUS1211/v15/undervisningsmateriale-internasjonale-menneskerett/undervisningsmateriale-internasjonale-menneskeretter-index.html
Analyser strukturen i art 8 EMK. Hvordan skiller den seg ut fra art 3 EMK? Hvordan er retten til privat- og familieliv regulert i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP)?
Hva menes med ”legalitetskontroll” og “proporsjonalitetskrav”? Få frem de tre vilkårene for at et inngrep er forholdsmessig/proporsjonalt.
Se Nunez v. Norway om retten til familieliv i art 8 EMK og utsendelse av barn og voksne. Hvordan kan man forklare at HR og EMD kommer til forskjellig resultat?
Se Maria-dommen, Utvisning av en kvinne som er alene om omsorgen av et mindre barn, og som er norsk statsborger, særlig (81). Både resultat og rettslig argumentasjon virker selvsagt. Hvordan kunne utlendingsforvaltningen og underrettene komme til motsatt resultat?
Gruppeforberedelse før annen kursdag, og –fremlegging på annen kursdag:
Plenumsdommene fra HR 2012, Avslag på søknad om asyl og opphold på humanitært grunnlag selv om barna har bodd lenge i Norge, HR-2012-2398-P og HR-2012-2399-P sett i sammenheng med General comment No. 14 (2013) on the right of the child to have his or her best interests taken as a primary consideration.
III. Tredje kursdag: Likhet og forbudet mot diskriminering Forberedelse til tredje kursdag: Les dommen fra EMDs storkammer i saken Konstantin Markin mot Russland fra 2012 og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) artikkel 5 a, og storkammerdommen Christine Goodwin mot Storbritannia 2002. Forbered svar på følgende spørsmål:
Hva handlet Konstantin Markin-saken om? På hvilken måte er KDK artikkel 5a) reflektert i Konstantin Markin-saken?
Drøft vernet mot diskriminering som konvensjonsbeskyttet menneskerett. Finn først frem til diskrimineringsforbudet i art 14 EMK.
Kan man fortsatt si at EMKs diskrimineringsvern er «aksessorisk»?
Finn ut hvor norsk ratifikasjon av 12 TPK EMK står i dag. Hva vil ratifikasjon føre til av endringer i EMKs diskrimineringsvern?
Hvor effektivt dagens vern mot diskriminering i norsk lovgivning er, kan det reises tvil om. Se om sosionomstudenten som ikke fikk hybel fordi han heter Mubarak og har familie fra Somalia i Aftenposten og en utleiers perspektiv samme sted. I NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern het det i kommentaren til den foreslåtte lovens § 2: ”Hvis det gjelder utleie av hybel i egen leilighet der utleieren deler inngang og bad mv. med leietakeren, må dette regnes som et personlig forhold og således være unntatt loven” Se også Innst. 441 L (2012–2013) «Saklig virkeområde». Diskuter om en slik begrensning er forsvarlig og om den nye diskrimineringsloven er heldig utformet.
(Drøftes bare om gruppen får tid:)
Hva handlet Christine Goodwin-saken om? Domstolen kommer til at klageren, Christine Goodwin, hadde krav på beskyttelse av sitt privatliv etter artikkel 8 EMK. Kunne artikkel 14 EMK også ført frem?
IV. Fjerde kursdag: Religions- og ytringsfriheten
Forberedelse til fjerde kursdag:
Les følgende:
Religionsfrihet: Dom fra EMDs storkammer i saken Leyla Sahin mot Tyrkia fra 2005, premiss 25-26 i Barnekomiteens konkluderende observasjon til Frankrike fra 2004, premiss 20-21 i Kvinnediskrimineringskomiteens konkluderende observasjon til Frankrike fra 2008 og premiss 16-17 i Kvinnediskrimineringskomiteens konkluderende observasjon til Tyrkia fra 2010.
Ytringsfrihet i konflikt med personvern: Les EMDs dom i saken Lillo-Stenberg og Sæther mot Norge fra 2014.
Forbered momenter til svar på følgende spørsmål:
Hvordan er EMK artikkel 9 strukturert? Sammenlign denne med EMK artikkel 8, som vi har sett på tidligere i kurset.
Gå til Sahin-saken: Hvordan er forholdet mellom stat og religion regulert i Tyrkia? Hva var begrunnelsen for å forby bruk av religiøse hodeplagg på universitetet? Tror dere utfallet av saken ville blitt annerledes dersom den hadde funnet sted i Norge?
Forholdet mellom stat og religion er regulert temmelig likt i både Tyrkia og Frankrike. Sammenlign de tre konkluderende observasjonene fra FNs barnekomité og FNs kvinnediskrimineringskomité med EMDs tilnærming i Sahin-saken. Har de ulike organene ulikt syn på adgang til å forby bruk av religiøse hodeplagg?
Gå til saken Lillo-Stenberg og Sæthermot Norge: Hvordan er EMK artikkel 10 strukturert? På hvilken måte kan det sies å foreligge en rettighetskonflikt i denne saken? Hvilke momenter var særlig sentrale i EMDs vurdering av om det forelå en menneskerettskrenkelse i saken, og hvordan ble disse vurdert? Hva synes dere om utfallet?
(Drøftes bare om gruppen får tid og forberedes som avtalt med kursleder:)
Sammenlign storkammeravgjørelsen med kammeravgjørelsen.
Hvorfor tillot flertallet i storkammeret slik bred en skjønnsmargin sammenlignet med kammeret i første instans og mindretallet i storkammeret?
Ta for deg forholdsmessighetsvurderingen i TV-Vest: hvilken rolle spiller forholdsmessighetsvurderingen i Høyesteretts og EMDs dommer her? Sammenlign flertallet og mindretallet i Høyesterett, og sammenlign med EMD. Det er nyttig å begynne med det dommerne er enige om: hovedelementene i forholdsmessighetsprøvelsen.
Diskuter hvilken rolle EMK og EMDs praksis har i norsk rett. Gå først til menneskerettsloven av 1999:
Hva innebærer det at «lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett» (§ 1), «følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov» (§ 2), og at «bestemmelsene … som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning» (§ 3)?
Gå så til grl § 92: den inkorporerer menneskerettskonvensjonene og gir dem grunnlovs rang.
Sammenlign bruken av EMK i disse to dommene fra Høyesterett: Rogalands Avis, Rt 1990, 257 og TV-Vest, Rt 2004 s. 1737 (sammendraget av HRs dom i TV-Vest-dommen i EMD, som vi skal komme tilbake til nedenfor, har også interesse her). Finn henvisningen til art 10 EMK i Rogalands Avis. Hvilken rolle har EMK og EMDs praksis spilt i denne saken i Høyesterett? Sammenlign med den rollen andre rettskildefaktorer spiller her.
Vi kommer så til TV-Vest. Se på forskjellen i metode mellom de to høyesterettsdommene. Vi avslutter med en tredje dom fra Høyesterett, HR-2010-01703-S «Ankenektelse III», Rt-2010-1170: Hvilken rolle har EMK og EMDs praksis spilt for utfallet her? Diskuter hva disse tre dommene sier oss om Høyesteretts bruk av EMK og EMDs praksis. (Se på den rollen som norske verdier har spilt her, sml. M Andenæs og A Kravik "Norske verdier og EMK", LoR 2010, og M Andenæs og E Bjørge "Norske domstoler og utviklingen av menneskerettene", JV 2011.
