Nærings- og fiskeridepartementet Prop. 1 S (2018–2019)
Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak
Yüklə 2,17 Mb.
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Kap. 2429 Eksportkredittordningen
- Resultater 2017
- Prioriteringer 2019
- Budsjettforslag
- Kap. 5329 Eksportkredittordningen
Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak
Vedrørende 2018: Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble bevilgningen på kap. 940, post 73 økt med 3 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018). Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres Nærings- og fiskeridepartementet stiller årlig midler til disposisjon for næringslivsaktiviteter ved utenriksstasjonene, strategiske prosjekter for internasjonalisering og til eventuell norsk deltakelse på verdensutstillinger. Målet er å bidra til å samordne og styrke den samlede og langsiktige offentlige innsatsen for å øke norsk eksport og fremme norske næringsinteresser i utlandet. Næringslivet har særlig behov for drahjelp og støtte fra myndighetene i nye og viktige vekstmarkeder. Dette skal være et supplement til den ordinære virksomheten til virkemiddelapparatet, i markeder og innenfor sektorer der norsk næringslivs langsiktige muligheter er spesielt fremtredende. Det er særlig behov for tiltak som kan bidra til å forsterke den langsiktige profilerings- og døråpningseffekten i forbindelse med gjennomføringen av politiske besøk og statsbesøk. Resultater 2017 I 2017 ble det brukt om lag 6 mill. kroner til nærings- og profileringsarbeid ved utenriksstasjonene. Ved tildelingen av midler ble det bl.a. lagt vekt på prosjekter som er finansiert sammen med næringslivet og samordnet med andre deler av virkemiddelapparatet, for å underbygge satsingen på Team Norway. Det ble brukt om lag 5 mill. kroner til arbeidet med strategiske internasjonaliseringsprosjekter i 2017. Midlene ble benyttet til tiltak i samarbeid med næringslivet og virkemiddelapparatet, bl.a. i forbindelse med offisielle besøk. Prioriteringer 2019 Departementet vil også i 2019 bidra med midler til gjennomføring av nærings- og profileringsaktiviteter ved utenriksstasjonene og internasjonaliseringsprosjekter i samarbeid med virkemiddelapparatet, næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner, med særlig vekt på markeder i vekst, herunder Kina. Departementet vil fortsette arbeidet med å videreutvikle Team Norway-samarbeidet, for å bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi gjennom informasjonsutveksling, samordning og koordinert innsats og initiativer. I 2019 vil departementet også arbeide med forberedelsene av norsk deltakelse på verdensutstillingen EXPO 2020 i Dubai. Budsjettforslag Bevilgningen under posten dekker utgifter til eksportfremmende tiltak ved utenriksstasjonene og strategiske internasjonaliseringsprosjekter. Det foreslås en bevilgning på 10,2 mill. kroner i 2019. Post 73 Støtte til kapitalvareeksport Om 108-ordningen Ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til kjøpere av norske eksportvarer, den såkalte 108-ordningen, ble opprettet i 1978. Formålet med 108-ordningen har vært å fremme norsk eksport. Dette ble gjort ved å tilby norske eksportører av kapitalvarer og arbeids- og tjenesteytelser et konkurransedyktig eksportkredittilbud på like gode vilkår som offentlig støttede eksportkreditter i våre konkurrentland. Eksportfinans administrerte ordningen på vegne av staten. Avtalen mellom Eksportfinans ASA og daværende Nærings- og handelsdepartementet om forvaltning av ordningen ble sagt opp med virkning for nye tilsagn fra og med 21. desember 2011. En overgangsordning gjaldt frem til 1. juli 2012. Siden da har Eksportkreditt Norge AS forvaltet statens eksportkredittordning. Det vises også til omtale under kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS. Eksportfinans ASA skal fortsette å forvalte den utestående porteføljen av CIRR-lån under 108-ordningen, og det vil derfor i flere år fremover kunne være behov for bevilgninger under kap. 940, post 73. Gjennom 108-ordningen kunne kjøperne av norske eksportvarer få tilbud om fastrentelån (såkalte CIRR-lån), med rente lik statsobligasjonsrente i den aktuelle valutaen pluss ett prosentpoeng. Bevilgningsbehovet over statsbudsjettet fremkommer når rentesatsene på utlånene ikke fullt ut dekker innlåns- og forvaltningskostnadene. Bevilgningen avhenger dermed av rentebetingelsene til eksisterende utlån under ordningen, det samlede volumet av utestående kreditter i ulike valutaer, rentesatsene på innlånene og valutabevegelser. Staten bærer følgelig en risiko knyttet til ordningen økonomiske resultat. Eksportfinans blir godtgjort for å forvalte ordningen gjennom marginer på utestående lån. De årlige underskuddene belastes statsbudsjettet to år etter at de er påløpt. I tillegg dekkes rentegodtgjørelse til Eksportfinans for den mellomværende perioden frem til utbetalingstidspunktet. Budsjettforslag Saldoen til utestående utlån under 108-ordningen utgjorde i overkant av 6,6 mrd. kroner ved utgangen av 2017. Regnskapet for 108-ordningen for 2017 viste et underskudd på om lag 80 mill. kroner. Rentegodtgjørelsen forventes å ville utgjøre om lag 1,5 mill. kroner. Hvis rentegodtgjørelsen skulle komme til å avvike vesentlig fra anslaget, vil regjeringen foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer i budsjettet våren 2019. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 81,5 mill. kroner i 2019. Kap. 2429 Eksportkredittordningen
Vedrørende 2019. Kapitlet endrer navn fra Eksportkreditt Norge AS til Eksportkredittordningen. Formålet er å skille selskapet fra ordningen. Post 70 er også endret fra Tilskudd til Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS. Eksportkredittordningen er en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester der hensikten er å tilby kunder av norske eksportører eksportkreditter på internasjonalt konkurransedyktige betingelser. Ordningen skal bidra til å fremme norsk eksport gjennom å sikre at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med eksportører fra andre land med tilgang til tilsvarende nasjonale eksportkredittordninger. I statsbudsjettet 2018 vedtok Stortinget at eksportkredittordningen, i en midlertidig periode, også skal inneholde et tilbud av lån på markedsmessige vilkår til kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge. Tilbudet ble implementert sommeren 2018 og skal medvirke til økt aktivitet ved skipsverft i Norge. Eksportkredittordningen innebærer tilbud om lån på CIRR-vilkår24 i henhold til OECDs Arrangement on Officially Supported Export Credits (Arrangement) eller lån på markedsmessige vilkår. Alle lån må være garantert av en statlig eksportgarantiinstitusjon, som Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og/eller en finansinstitusjon med god kredittrating, eller sikret på annen måte i henhold til Eksportkreditt Norges kredittretningslinjer. Det innebærer at staten i liten grad tar kredittrisiko på låntakere under ordningen, men kredittrisiko på låntakernes garantister. Det forventes i et normalår ikke tap under ordningen. Eksportkredittordningen er rettighetsbasert, og alle søknader som faller innenfor det fastsatte regelverket, vil få tilbud (tilsagn) om finansiering. Vilkårene for å få lån, og vilkårene for selve lånet, reguleres bl.a. i den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen, Arrangement, og i forskrift om eksportkredittordningen. Det stilles krav knyttet til samfunnsansvar og antikorrupsjon. Lånene under ordningen står på statens balanse, og ordningen finansieres i sin helhet over statsbudsjettet. Ordningens kontantstrømmer går direkte gjennom statens konsernkontoordning i Norges Bank. Ordningen skal være et supplement til kommersiell finansiering av eksportkontrakter. Eksportkreditt Norge AS Eksportkreditt Norge AS forvalter eksportkredittordningen med hjemmel i lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven). Selskapets formål og eneste oppgave er å forvalte ordningen. Selskapet skal bl.a. gjennom markedsføring, søknadsbehandling og oppfølging av lån ivareta oppgavene på en effektiv måte. Eksportkreditt Norge er et statsaksjeselskap og mottar tilskudd til drift, jf. kap. 2429, post 70. Selskapet har om lag 50 ansatte og kontor i Oslo. Selskapets mål er å fremme norsk eksport gjennom å tilby konkurransedyktig, tilgjengelig og effektiv eksportfinansiering. Eksportkreditt Norge yter lån i eget navn, men kan hvis særlige grunner tilsier det, yte lån i statens navn. Staten er ansvarlig for de forpliktelser som selskapet pådrar seg i forbindelse med utlånsvirksomheten, og som ikke knytter seg til driften av selskapet.
Ved utgangen av 2017 var utlånssaldoen under eksportkredittordningen om lag 69,4 mrd. kroner fordelt på 214 lån, jf. tabell 4.29 nedenfor. I 2017 var det færre og lavere utbetalinger under eksportkredittordningen enn i foregående år, som følge av redusert aktivitet innen petroleumsrelaterte næringer. Det var også en nedgang i antall mottatte søknader sammenlignet med 2016, som følge av færre søknader både knyttet til petroleumsrelaterte næringer og fornybar energi. Eksportkreditt Norge signerte totalt 22 låneavtaler til en verdi av 9,8 mrd. kroner, som selskapet forventer at kommer til utbetaling i 2018 og 2019. Tabell 9.1.1.1.1.2.6 Nøkkeltall for eksportkredittordningen (2016– 2017) 03J1xt2
Lånesaldoen under eksportkredittordningen ble redusert i 2017 sammenlignet med 2016 som følge av færre utbetalinger og valutaendringer. Valutaendringene reduserte utlånssaldoen med om lag 2,3 mrd. kroner. Ved utgangen av 2017 var 69,3 pst. av utlånssaldoen i utenlandsk valuta, hvorav 64,8 pst. i amerikanske dollar. Om lag 73 pst. av utlånssaldoen var garantert av GIEK, mens 14 pst. var garantert av norske banker og 13 pst. av utenlandske banker. Utlånsporteføljen under eksportkredittordningen er særlig knyttet til olje og gass og maritime næringer, jf. tabell 4.30 nedenfor, og preges av store enkeltleveranser. Tabell 9.1.1.1.1.2.7 Næringsfordeling i utlånsporteføljen under eksportkredittordningen i 2017 05J1xt2
1 Avvik forekommer grunnet avrunding per næring. Situasjonen innen petroleumsrelaterte næringer har påvirket Eksportkreditt Norges forvaltning av eksportkredittordningen. Selskapet har arbeidet mye med å følge opp utestående portefølje for å sikre statens samlede verdier. Ved utgangen av 2017 var det 80 lån med innvilget avdragsutsettelse under ordningen, fordelt på 18 låntakere. Lånene er garantert, og Eksportkreditt Norge følger opp garantistene og låntakerne. Samtidig har Eksportkreditt Norge, sammen med GIEK, arbeidet med å øke kjennskapen til eksportfinansieringstilbudet, også for små og mellomstore bedrifter og bedrifter innenfor fastlandsnæringer. Selskapet har også arbeidet for å effektivisere søknadsprosesser og forenkle lånedokumentasjon, bl.a. for små og mellomstore bedrifter. Undersøkelser utført på oppdrag fra Eksportkreditt Norge tilsier at interessentene jevnt over er fornøyd med servicen og kompetansen hos Eksportkreditt Norge. Med bakgrunn i regjeringens strategi for eksport og internasjonalisering Verda som marknad ble det åpnet for at Eksportkreditt Norge, i en prøveperiode og i begrenset omfang, kan akseptere garantister med noe lavere kredittverdighet. Tiltaket kan bidra til at det blir gjennomført flere prosjekter innenfor fornybar energi og prosjekter i utviklingsland. Nærings- og fiskeridepartementet har gjennomført en evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge, jf. omtale under programkategori 17.30. I evalueringsrapporten blir det trukket frem at eksportkredittordningen bidrar vesentlig til økt eksport og virker som et supplement til det private markedet gjennom å utvide tilbudet av lån. Videre trekkes det frem at Eksportkreditt Norge tilbyr konkurransedyktig, tilgjengelig eksportfinansiering for bedriftene som kvalifiserer til bruk av ordningen.
Eksportkreditt Norge skal arbeide for økt eksport, inkludert å gjøre tilbudet kjent og effektivt for små og mellomstore norske eksportbedrifter. Videre skal arbeidet med å følge opp utestående portefølje under eksportkredittordningen prioriteres, for å sikre statens samlede verdier. I tillegg skal selskapet arbeide for en god operasjonalisering av tilbudet av lån på markedsmessige vilkår til finansiering av kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge, for å medvirke til økt aktivitet for skipsverft i Norge. Budsjettforslag Post 70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS Tilskuddet skal sikre at Eksportkreditt Norge kan forvalte eksportkredittordningen på en profesjonell og effektiv måte. Tilskuddet skal dekke alle utgifter til administrasjon av selskapet og forvaltningen av eksportkredittordningen, inklusiv lønn og personalkostnader, husleie, programvarelisenser, IKT-utgifter og eksterne tjenestekjøp. Tilskuddet skal også dekke utgifter forbundet med enkeltlån når slike kostnader ikke viderefaktureres til låntaker. Videre skal tilskuddet dekke selskapets arbeid med rådgivning til departementet. Det foreslås en bevilgning på 115,1 mill. kroner. Post 71 Viderefakturerte utgifter Før Eksportkreditt Norge inngår eller endrer låneavtaler tilknyttet eksportkredittordningen, vil det ofte være behov for å innhente eksterne vurderinger for å sikre at vesentlige forhold ved lånet og lånedokumentasjonen er tilstrekkelig godt ivaretatt. Eksportkreditt Norge viderefakturerer normalt utgiftene til låntaker. Utleggene er ikke garantert av tredjeparter, og det kan forekomme enkelte mindre tap. Bevilgningen skal dekke akkumulerte tap for slike utlegg, året etter at tapene inntreffer. Bevilgningen for viderefakturerte utgifter for 2019 skal dekke akkumulerte tap i 2018. Det foreslås en bevilgning på 0,2 mill. kroner for 2019. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2019.
Alle lånesøknader som oppfyller kravene i regelverket for eksportkredittordningen, jf. forskrift om eksportkredittordningen § 1, vil få tilbud (tilsagn) om finansiering, jf. forslag til vedtak X, 3. I tillegg har selskapet anledning til å videreføre hele eller deler av Eksportfinans ASAs lån som kommer til marginreforhandling, og har også en oppgave i å sikre statens verdier i tilfeller der låntaker har betalingsproblemer og/eller misligholder lånet. Videre kan selskapet, når hensynet til statens samlede interesser tilsier det, refinansiere på markedsmessige vilkår lån som er minimum 70 pst. garantert av GIEK, jf. forskrift om eksportkredittordningen § 6. Det er knyttet usikkerhet til bevilgningsbehovet under ordningen. Posten gjelder nye låneutbetalinger, midlertidige utlegg for å sikre statens verdier i tilfeller der låntaker har betalingsproblemer og/eller misligholder, låneutbetalinger knyttet til refinansiering, samt eventuelle låneovertakelser. Anslått beløp er 8 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 8 mrd. kroner og en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen, men slik at samlede utbetalinger ikke overstiger 38 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 3. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2019.
Vedrørende 2019: Kapitlet endrer navn fra Eksportkreditt Norge AS til Eksportkredittordningen. Formålet er å skille selskapet fra ordningen. Post 70 Gebyrer m.m. Gebyrene for lån under eksportkredittordningen fastsettes i tråd med markedspraksis for tilsvarende lån og varierer bl.a. med kompleksiteten i den enkelte låneavtale og rollen Eksportkreditt Norge har som långiver. For de indirekte kostnadene ved å binde likviditet til et lån kan det påløpe en såkalt beredskapsprovisjon, og for arbeidet med å skrive ut og sette sammen lånedokumentasjonen kan det påløpe arrangementsgebyrer. I tilfeller hvor Eksportkreditt Norge har rollen som agent, dvs. den som forestår den praktiske oppfølgingen overfor låntaker i låneforholdet, kan selskapet f.eks. også ta et agentgebyr. Nivået på samlede gebyrinntekter vil, i tillegg til forhold ved den enkelte låneavtale, avhenge av antall lån som utbetales og hvor mange lån som innfris før tiden. Gebyrnivået skal ikke avhenge av låntakers rentevalg. Beste anslag for gebyrinntekter i 2019 er 20 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2019.
I 2019 forventes det avdrag for totalt 9 mrd. kroner på lån under eksportkredittordningen. Avdragene følger fastsatte avdragsprofiler som normalt innebærer halvårlige avdrag. Beløpet består av forventede avdrag på eksisterende utestående saldo, avdrag på lån som forventes utbetalt fremover og anslag på førtidsinnfrielser. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 9 mrd. kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2019.
Yüklə 2,17 Mb. Dostları ilə paylaş:
|