Nærings- og fiskeridepartementet Prop. 1 S (2018–2019)

Kap. 5325 Innovasjon Norge

KPAL				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2017	Saldert budsjett 2018	Forslag 2019
50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	58 691	20 000	5 000
51	Tilbakeføring av tapsfondmidler til såkornkapitalfond	67 125
70	Låneprovisjoner	59 447	60 000	63 500
90	Avdrag på utestående fordringer	44 965 000	47 900 000	53 000 000
91	Tilbakeført kapital, såkornfond	158 942	10 000	10 000
	Sum kap. 5325	45 309 205	47 990 000	53 078 500

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018).

post 50 ble økt med 20,7 mill. kroner

ny post 85 Tilbakeføring av avskrevne lån fra såkornkapitalfond, ble bevilget med 9,4 mill. kroner

post 91 ble redusert med 0,9 mill. kroner

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Midlene som blir bevilget på kap. 2421, post 50, blir overført til en særskilt fondskonto i Norges Bank og samtidig belastet i statsregnskapet. Midler som ikke bindes opp ved tilsagn i løpet av året, skal tilbakeføres i påfølgende budsjettermin. Videre skal annullerte eller reduserte tilsagn om tilskudd tilbakeføres etter utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt.

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner for 2019. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2019.

Post 70 Låneprovisjoner

Det vises til omtale av innlånssystemet for Innovasjon Norge under kap. 2421, post 90. Provisjonen beregnes og innbetales etter utgangen av året. Selskapet skal betale en låneprovisjon på 0,4 pst. p.a. for innlån fra statskassen. Det foreslås en bevilgning på 63,5 mill. kroner for 2019 som provisjon for innlånene i 2018. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2019.

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Det foreslås en bevilgning på 53 mrd. kroner for 2019. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2018.

Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene til såkornfondene som er etablert i perioden 2006–2009, skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan betales tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. Tilbakebetalingene kommer som følge av avhendinger av porteføljeselskaper. Når midlene blir tilbakebetalt til Innovasjon Norge, blir de plassert på en ikke rentebærende konto i Norges Bank. Det er lagt opp til at midlene tilbakeføres til statskassen året etter at de er tilbakebetalt til Innovasjon Norge.

Ved utgangen av 2017 hadde Innovasjon Norge fått tilbakeført til sammen 164 mill. kroner, av dette 9,1 mill. kroner i 2017. I 2018 venter Innovasjon Norge å motta ytterligere forskuddsinnbetalinger. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2019.

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

KPAL				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2017	Saldert budsjett 2018	Forslag 2019
80	Renter på lån fra statskassen	109 940	170 000	244 500
81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	25 558	20 000	20 000
85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	157 578	125 000	100 000
	Sum kap. 5625	293 076	315 000	364 500

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018).

post 81 ble økt med 4,9 mill. kroner

post 85 ble økt med 121 mill. kroner

ny post 88 Tilbakeføring av utbytte fra såkornkapitalfond, ble bevilget med 13,1 mill. kroner

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med samme løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Det foreslås en bevilgning på 244,5 mill. kroner for 2019. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2019.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2018 med utbetaling i 2019 foreslås budsjettert med 20 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2019.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Lavrisikolåneordningen skal drives på kommersielle vilkår. Innovasjon Norge bør ha tilsvarende minstekrav og bevaringsbuffer som private banker. Derfor ble kravet til egenkapitalandel for ordningen økt fra 8,0 til 10,5 pst. i 2015. Alt overskudd skal tilbakeføres staten så lenge målet om egenkapitaldekning er nådd. Innovasjon Norge budsjetterer med et resultat for ordningen på om lag 100 mill. kroner for regnskapsåret 2018. På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner for 2019. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2019.

Post 86 Utbytte fra Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Det vises til omtale under kapittel 3 innledningsvis i proposisjon om anmodningsvedtak og oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 115 (2016–2017) om å slå sammen Investeringsfond for Nordvest-Russland og Investeringsfond for Øst-Europa. Det forventes ikke utbytte til staten fra det sammenslåtte fondet i 2018. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2019.

Kap. 2426 Siva SF

KPAL				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2017	Saldert budsjett 2018	Forslag 2019
70	Tilskudd	64 440	88 821	89 840
71	Tilskudd til testfasiliteter	50 000	125 000	125 025
90	Lån, overslagsbevilgning	215 000		95 000
	Sum kap. 2426	329 440	213 821	309 865

Siva – Selskapet for industrivekst SF – tilrettelegger for nyskaping gjennom å bygge, eie og utvikle infrastruktur for innovasjon i hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraft i distriktene. Sivas hovedmål er å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

Siva er et statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet og mottar tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Selskapet er lokalisert i Trondheim og hadde 42 ansatte ved inngangen til 2017.

Siva arbeider innenfor eiendom og innovasjon, og det er knyttet egne delmål til hvert av disse områdene.

Eiendomsvirksomheten

Siva skal gjennom sine eiendomsinvesteringer senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle eiendomsprosjekt.

Sivas eiendomsinvesteringer skal være tilpasset næringslivets behov og skal bidra til å utvikle næringer som er nye og umodne eller bedrifter med behov for omstilling og vekst. En forutsetning for Sivas investeringer er svak tilgang på privat kapital.

Eiendomsvirksomheten er samlet i det heleide datterselskapet Siva Eiendom Holding AS. Siva Eiendom Holding skiller seg fra andre eiendomsselskap ved at formålet er å bidra til innovasjon og næringsutvikling, samtidig som selskapet drives kommersielt og har krav til avkastning. Sivas investeringer skal alltid utløse privat kapital. Siva Eiendom Holding var ved utgangen av 2017 hel- eller deleier i 37 eiendomsselskaper, med totalt 113 bygg på til sammen 500 000 m² og med 660 leietakere.

Innovasjonsvirksomheten

Sivas innovasjonsvirksomhet skal tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer og koble disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.

Virkemidler på dette området er eierskap i innovasjonsselskaper, programvirksomhet (inkubasjonsprogrammet og næringshageprogrammet) og katapult-ordningen.

Siva var ved utgangen av 2017 medeier i 77 små og store innovasjonsselskaper (næringshager, forskningsparker, kunnskapsparker osv.). Innovasjonsselskapene er pådrivere for nyskaping i sine miljøer og regioner. Målet med Sivas eierskap er å legge til rette for at selskapene utnytter sitt potensial best mulig i arbeidet med utvikling av bedrifter, og å bidra til koordinering av aktører og videreutvikling av en infrastruktur for vekst og nyskaping i næringslivet i hele landet.

Programvirksomheten er indirekte virkemidler som bidrar til økt verdiskaping gjennom utvikling av oppstartsmiljø og bedriftsfellesskap.

Inkubasjonsprogrammet skal gi økt verdiskaping gjennom å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer fra forsknings- og industrimiljøer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte virksomheter.

Næringshageprogrammet skal gi økt verdiskaping gjennom å tilrettelegge for utvikling av attraktive bedrifter og arbeidsplasser i hele landet, fortrinnsvis i distriktene. Programmet er i tillegg et virkemiddel for fylkeskommunenes rolle som regionale utviklingsaktører.

Katapult-ordningen ble innført i 2017 og skal bidra til etablering av nasjonale flerbrukssentre for testing, pilotering, simulering og visualisering, for å gi raskere industriell vekst og utvikling i Norge. Ordningen kan gi støtte til utstyrsinvesteringer og kompetanse- og tjenesteutvikling. Siva har ansvaret for ordningen sammen med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Sentrene skal ha tett samarbeid med FoUoI-miljøer og tilby utstyr, fasiliteter og kompetanse innenfor muliggjørende teknologier til bedrifter over hele landet. Formålet er å gjøre veien fra konseptstadiet til markedsintroduksjon enklere.

Resultater 2017

Siva benyttet tilskuddsmidler på totalt 209 mill. kroner. Av dette ble 104 mill. kroner gitt i tilsagn til Inkubasjonsprogrammet, 83,4 mill. kroner til Næringshageprogrammet og 3,6 mill. kroner til Katapult-ordningen. Resterende midler gikk til arbeid med klynger (3,7 mill. kroner), eierskap (7,9 mill. kroner), regionalt arbeid (2,6 mill. kroner), analysearbeid (2,2 mill. kroner) og utviklingsprosjekter (1,8 mill. kroner). Sivas eget arbeid med utvikling og oppfølging av programmene og administrative kostnader er inkludert.

Siva har et mål- og resultatstyringssystem med styringsindikatorer som er inndelt i resultatindikatorer og effektindikatorer. Effektindikatorer skal vise langsiktige virkninger på et overordnet nivå, mens resultatindikatorer skal vise direkte og mer kortsiktige virkninger av selskapets virksomhet.

Eiendomsvirksomheten

Prioriteringer i 2017 for eiendomsvirksomheten har vært realisering av nye bygg, salg av eiendommer for å frigjøre kapital og oppfølging av bygninger og leietakere. Siva har lagt vekt på effektivisering og profesjonalisering av eiendomsvirksomheten.

Langsiktige virkninger (effektindikatorer)

Indikatoren omsetningsvekst hos leietakere omfatter bare leietakere lokalisert i «enbrukerbygg» realisert gjennom Sivas medvirkning. I disse byggene har Siva som regel 100 pst. eierskap. Rapporteringen for 2017 omfatter 13 leietakere i enbrukerbygg. Gjennomsnittlig omsetningsvekst for disse leietakerne over de siste fem årene var 19 pst., mens gjennomsnittet i 2017 var -9 pst. Det siste skyldes at flere av leietakerne har vært i en omstillingsfase med byggearbeider og omlegging av produksjon. Bedriftene som omfattes av denne målingen, utgjør omlag 20 pst. av porteføljens samlede leietakermasse målt i andel av totalareal. De representerer mange ulike bransjer og har stor variasjon i omsetningsutviking. Leietakere i flerbruksbygg omfattes ikke av indikatoren fordi sammenhengen mellom Sivas eierandel i byggene og omsetningsendring hos den enkelte leietaker vurderes som mer usikker.

Indikatoren avkastning på eiendomsinvesteringene måles som selskapets egenkapitalrentabilitet før skatt, eksklusiv Koksa Eiendom AS. Det forventes at avkastningen over en femårs periode minimum skal tilsvare fem års rullerende snitt av tiårs statsobligasjonsrenter, med et risikopåslag på 2 pst. Dette rullerende kravet er nådd i 2017, for første gang på fem år, med en snittavkastning på 4,1 pst. mot krav på 3,9 pst. Avviket i tidligere år skyldtes store ekstraordinære nedskrivinger av eiendomsverdier relatert til solcelleindustrien i 2011 og 2012.

Egenkapitalrentabiliteten for 2017 isolert sett var på 6,7 pst., mot 2,6 pst. i 2016. Det foreligger for øvrig betydelige merverdier i eiendomsporteføljen ut over bokført verdi per 31. desember 2017. Denne verdistigningen blir ikke hensyntatt i måling av avkastningen.

Kortsiktige virkninger (resultatindikatorer)

Utleiegraden i Sivas eiendomsportefølje var 84 pst. i 2017, mot 86 pst. i 2016. Årsaken til nedgangen er at det ble solgt eiendommer i 2017 som var fullt utleid, og at gjenværende eiendommer med ledige lokaler dermed utgjør en større andel av eiendomsmassen. Ledige lokaler er i hovedsak lokalisert til bygg i Narvik og langs Sognefjorden.

Medinvestorbarometer: Siva hadde i 2017 totalt 70 medinvestorer i eiendomsporteføljen fordelt på 25 selskap. I løpet av året har selskapet bare gjennomført én ny investering sammen med medinvestor. Denne medinvestoren opplyser at Siva har vært utløsende for prosjektet, og at partnerskapet er inngått på like vilkår. Siva har ikke ansett det som hensiktsmessig å foreta en spørreundersøkelse rettet mot denne ene medinvestoren, og medinvestorbarometeret er derfor ikke gjennomført i 2017.

Innovasjonsvirksomheten

Sivas innovasjonsvirksomhet omfatter eierskap i innovasjonsselskaper, finansiering og utvikling av programaktivitet, nettverksaktiviteter og klyngeutvikling.

Siva ga i 2017 støtte til totalt 75 programoperatører i inkubatorer og næringshager, som gir råd og veiledning til bedrifter og gründere. Siva peker på at det er betydelige metodiske utfordringer knyttet til å måle effektene av selskapets innsats som en indirekte virkemiddelaktør.

Katapult-ordningen ble opprettet i 2017. Siva har utviklet og utlyst ordningen og vurdert søknader i samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Det ble utnevnt to katapultsentre høsten 2017, og tre nye våren 2018. Det er for tidlig å måle effekter av ordningen.

Næringshageprogrammet finansieres ikke over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, og det er derfor bare målbedrifter i inkubasjonsprogrammet som blir omtalt i det følgende. Det vises til omtale av Næringshageprogrammet i Prop. 1 S for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I en inkubator får gründere tilgang til profesjonelle forretningsutviklere, rådgivere og investorer. Siva gir en basisfinansiering til inkubatorene i programmet og tilbyr arbeidsverktøy for inkubasjonsledelse, ledersamlinger og spredning av beste praksis.

Langsiktige virkninger (effektindikatorer)

Effektindikatorene er vekst i omsetning og vekst i verdiskaping i målbedriftene. Dette gir en indikasjon på om inkubatorene og næringshagene har en merverdi i form av å tilrettelegge for bedriftenes utvikling. Rapporteringen viser årlig endring i omsetning i perioden 2012 til 2016. Andelen av inkubatorbedriftene som opplever vekst i omsetningen, varierer mellom 45 og 71 pst. Blant de bedriftene som har årlig vekst, opplever den største andelen en fordobling eller mer i omsetningen. Av bedriftene med avtalestart før og i 2016 hadde om lag 55 pst. en økning i omsetningen fra 2015 til 2016. Av disse hadde 23 pst. en fordobling eller mer i omsetningen.

Når det gjelder verdiskaping (driftsresultat + lønnskostnader) har inkubatorbedriftene en akkumulert verdiskaping på 3,5 mrd. kroner i perioden 2012–2016. Målbedriftene med avtalestart i 2016 hadde en negativ verdiskaping både i 2015 og 2016. Uavhengig av bedriftsårskull opplever om lag halvparten av målbedriftene årlig vekst i verdiskapingen.

Kortsiktige virkninger (resultatindikatorer)

Kundetilfredshet, som måles gjennom en undersøkelse utført av Handelshøgskolen Nord, skal avdekke både hvordan programoperatørene vurderer Sivas bidrag, og hvordan målbedriftene vurderer programoperatørenes bidrag. Hovedfunn i undersøkelsen utført i 2017 er at kundetilfredsheten på begge dimensjonene er meget god. Målbedriftene er fornøyde med kunnskapsbidragene fra programmene, og programoperatørene mener Sivas bidrag er avgjørende for tilbudet som gis.

Koksa Eiendom AS

Siva inngikk i slutten av desember 2016 avtale om et samlet salg av gjenværende eiendeler i Koksa Eiendom AS. Sivas andel av salget ble inntektsført i selskapets regnskap for 2017. Etter vedtak i ordinært foretaksmøte 30. mai 2018 ble 391,1 mill. kroner overført staten som utbytte fra salget. Det vil i tillegg komme påløpte renter og midler tilbakeholdt pga. garantiansvar overfor kjøper som trappes ned frem til januar 2024. Dette vil bli avregnet og innbetalt til staten på senere tidspunkt. Utbytte på 146,7 mill. kroner fra tidligere gjennomførte delsalg ble innbetalt til staten per 1. juni 2017.

Økonomiske resultater

Konsernresultatet for Siva i 2017 viser et overskudd etter skatt og minoritetsinteresser på 420,7 mill. kroner, mot 80,5 mill. kroner året før. Den betydelige resultatøkningen skyldes hovedsakelig salg av resterende eiendeler i Koksa Eiendom AS, jf. omtale over. Driftsresultatet var på 21,7 mill. kroner, mot 58,4 mill. kroner året før. Hovedårsaken til resultatnedgangen på driftsnivå er økte nedskrivninger og andre driftskostnader.

Oppsummering

Arbeidet med større målretting av innsatsen og sammenkobling av de ulike virkemidlene ser ut til å ha gode effekter på måloppnåelsen. Arbeidet med etablering av den nye Katapult-ordningen hadde høy prioritet i 2017. Siva har i samarbeid med de andre aktørene påbegynt arbeidet med systemer for hvordan sentrene skal følges opp og hvordan effekter skal vurderes.

Prioriteringer 2019

Siva skal prioritere arbeidet med Katapultordningen gjennom et tett og godt samarbeid med andre virkemiddelaktører. Det skal legges vekt på at ordningen samordnes med og supplerer andre virkemidler og eksisterende ressurser. Høye investeringskostnader, sterk forankring i næringslivet og kobling mot FoU-miljøer skal vektlegges ved utvelgelse av støtteberettigede prosjekter. Mulighetene som ligger i økt utnyttelse av ledig kapasitet i eksisterende testfasiliteter skal også undersøkes når dette er relevant for søknader under katapultordningen.

Siva skal også videreføre arbeidet med profesjonalisering og digitalisering av egen og tilknyttet virksomhet, og sin strategi for utvikling av større og mer robuste innovasjonsselskaper.

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd

Det foreslås en bevilgning på 89,8 mill. kroner i 2019. Tilskuddet skal benyttes til Sivas innovasjonsvirksomhet og basiskostnader. Selskapet skal fordele tilskuddet på de ulike aktivitetene på en måte som sikrer best mulig måloppnåelse. Basiskostnadene inkluderer de faste kostnadene for selskapets styre og administrerende direktør og kostnader knyttet til rapportering.

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Det foreslås en bevilgning på 125 mill. kroner i 2019. Tilskuddet skal benyttes til å støtte investeringer i forbindelse med test- og demonstrasjonsfasiliteter som flere bedrifter og eventuelt FoU-aktører kan benytte på deling.

Tilskuddet skal også kunne dekke supplerende investeringer til allerede utnevnte katapultsentre.

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Siva kan foreta innlån i statskassen for å finansiere sin eiendomsvirksomhet innenfor en låneramme fastsatt til 700 mill. kroner. Siva selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på lånene blir satt lik renten på statspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang Siva tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Lånerammen har vært fullt utnyttet de siste årene. I 2019 forfaller lån på til sammen 95 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 95 mill. kroner i 2019, basert på en antakelse om at Siva vil refinansiere lånene som har forfall i 2019.