Makt I John Rawls' teori om Rettferdighet som rimelighet1

Avslutning

Rettferdighet som rimelighet og rettferdighetsprinsippene faller sammen med mye av det partipolitiske fellesgodset i Norge. Hva er så nytt? Og har Rawls rett?

For det første har disse prinsippene kritisk kraft: intet eksisterende samfunn kan sies å tilfredsstille disse strenge kravene til frihet og likhet.

Videre gir Rawls et systematisk forsvar for disse prinsippene. Vi mangler et gjennomarbeidet helhetsperspektiv om krav vi må stille til et rettferdig samfunn. Slike overgripende prinsipper er nødvendig, særlig når vi må revidere velferdsstatens ordninger, når gårsdagens veivalg for å fremme frihet, likhet og solidaritet blir utfordret, eller når medborgere hevder at deres verdier har krav på respekt selv om de ikke er "kristne eller humanistiske"

Det er viktig, sier Rawls, å ha en oppfatning om samfunnet som helhet, og om hvilket forhold det bør være mellom individ og samfunn i en tradisjon preget av livssynsmangfold og toleranse. En slik felles oppfatning er nødvendig for å bevare demokratiske samfunnsinstitusjoner og vår selvrespekt over tid. Ellers risikerer vi at endringene i samfunnet blir uforsvarlige, og at befolkningens tillit blir borte.

Et annet viktig moment er at Rawls har tatt livssynsmangfoldet på alvor. Han er opptatt av at teorien må kunne aksepteres av en lang rekke livssyn: vi må kunne forvente overlappende enighet om de antagelsene som ligger til grunn for disse fordelingsprinsippene.

Mer oppmerksomhet om det normative grunnlaget for velferdsstat, makt, innflytelse og demokrati er påkrevet når vi, som i Norge, står overfor viktige politiske valg. Vi må avklare hvilke bestanddeler i det bestående som bør bevares, og hvilke idealer og minstekrav som bør sikres. Om Rettferdighet som rimelighet holder mål som svar på disse spørsmålene, eller om andre bidrag i politisk filosofi og politisk teori er bedre, gjenstår å avklare. Det er imidlertid på høy tid å gå inn i disse debattene.

Rettferdighetsbegrepet har hatt en liten plass i den nordiske velferdsforskningen. ....

I vår tradisjon har det vært en markert tendens til å oppfatte spørsmålene om hvordan institusjonene bør behandle samfunnsborgerne, og om hvordan tildelingsprinsipper og godenes endelige fordelinger bør være, som politiske verdivalg forskerne skal unngå. Framfor å forsøke å definere det rettferdige samfunn, er større oppmerksomhet blitt viet til ulike former for ulikhet.

(NOU 1993:17 Levekår i Norge: Er graset grønt for alle?)

Tradisjonen om å unnlate å reflektere kritisk over spørsmål som innebærer politiske verdivalg bør ta slutt, av to grunner. Likhet er viktig, men som norm er det for utydelig. En avklaring av hvilke typer likhet som bør sikres i et rettferdig samfunn må trekke på tidligere filosofiske bidrag. Istedenfor å holde premissene skjult, la oss heller få dem fram i lyset for en kritisk vurdering. Og sist men ikke minst: Hvordan vi som medborgere bør bruke vår politiske makt over oss selv og hverandre, er et spørsmål som er for viktig til å overlates politikerne og partiene.

Referanser

Austin, John 1954 [1832]. The province of jurisprudence determined. London: Weidenfeld and Nicholsen.

Barry, Brian. 1989 Theories of justice. A treatise on social justice, 1. Berkeley: University of California Press.

———. 1995 Justice as impartiality. Oxford: Oxford University Press.

Beetham, David. 1991 The legitimation of Power. London: Macmillan.

Beitz, Charles R. 1981."Democracy in developing societies." Boundaries: National Autonomy and Its Limits. Red. Peter G. Brown og Henry Shue. Totowa, N.J.: Rowman and Allanhead.

———. 1989 Political Equality. Princeton, N.J.: Princeton University Press.

Buchanan, Allen E. 1989. "Assessing the communitarian critique of liberalism". Ethics 99, 4: 852-82.

Cohen, Joshua. 1991."Deliberation and democratic legitimacy." The good polity. Red. Alan Hamlin og Philip Pettit, 17-34. Oxford: Blackwell.

Cohen, Joshua, og Joel Rogers. 1995. Associations and democracy. London: Verso.

Dahl, Robert A. 1957. "The concept of power". Behavioural Science 201-215.

Daniels, Norman. 1985 Just health care. Cambridge: Cambridge University Press.

Dworkin, Ronald. 1981a. "What is equality? Part 1: Equality of welfare". Philosophy and Public Affairs 10, 3: 185-246.

———. 1981b. "What is equality? Part 2: Equality of resources". Philosophy and Public Affairs 10, 4: 283-345.

———. 1987. "What is equality? Part 3: The place of liberty." Iowa Law Review 73: 1-54.

Eckhoff, Torstein, og Nils Kristian Sundby. 1976 Rettssystemer. Oslo: Tanum-Nordli.

Elster, Jon. 1983 Sour grapes: Studies in the subversion of rationality. Maison Des Sciences De L'Homme. Cambridge: Cambridge University Press.

———. 1991."The possibility of rational politics." Political Theory Today. Red. David Held, 115-42. Oxford: Polity.

Estlund, David. 1996. "The Survival of Egalitarian Justice in John Rawls's Political Liberalism". The Journal of Political Philosophy 4, 1: 68-78.

Flathman, Richard E. 1993."Legitimacy." A Companion to Contemporary Political Philosophy. Red. Robert E. Goodin og Philip Pettit, 527-33. Oxford: Blackwell.

Føllesdal, Andreas. 1993."John Rawls." Vestens Tenkere. Red. Trond Berg Eriksen , 439-51. Oslo: Aschehoug.

———. 1994. "Om Rawls og lokal rettferdighet". Norsk Statsvitenskaplig Tidsskrift 10, no. 2: 223-39.

--------. 1996."Minority Rights: A Liberal Contractualist Case." Do We Need Minority Rights? Conceptual Issues. Red. Juha Raikka, 59-83. The Hague/London/Boston: Kluwer Academic Publisher/Kluwer Law International.

———. 1998."Communitarian Criticisms of Liberal Contractualism: an Account and a Defense." Memory, History and Critique: European Identity at the Millennium. Red. Frank Brinkhuis og Sasha Talmor. Cambridge, Mass.: MIT.

Freeman, Samuel. 1990. "Reason and agreement in social contract views". Philosophy and Public Affairs 19: 141-47.

Gauthier, David. 1986 Morals by agreement. Oxford: Clarendon Press.

Gilje, Nils. 1989 Det naturrettslige kontraktparadigmet. Senter for Vitskapsteori, Universitetet i Bergen. Bergen.

Goodin, Robert E., og Hans-Dieter Klingemann. 1996."Political science: the discipline." A new handbook of political science. Red. Robert E. Goodin og Hans-Dieter Klingemann, 3-49. Oxford: Oxford University Press.

Gutmann, Amy. 1985. "Communitarian critics of liberalism". Philosophy and Public Affairs 14, 3: 308-22.

———. 1987. Democratic education. Princeton: Princeton University Press.

Habermas, Jürgen. 1987 Theory of Communicative Action. Boston: Beacon Press.

———. 1992 Faktizität und Geltung. Frankfurt: Suhrkamp Verlag.

Hacking, Ian. 1999 The social construction of what? Cambridge, Mass.: Harvard University Press.

Hampton, Jean. 1993."Contract and consent." A Companion to Contemporary Political Philosophy. Red. Robert E. Goodin og Philip Pettit, 379-93. Oxford: Blackwell.

Harsanyi, John C. 1975. "Can the maximin principle serve as a basis for morality? A critique of John Rawls' theory". American Political Science Review 69: 594-606.

Hart, H. L. A. 1961 The concept of law. Oxford: Clarondon Press.

Hernes, Gudmund. 1978."Makt, blandingsøkonomi og blandingsadministrasjon." Forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon. red. Oslo: Universitetsforlaget.

Hobbes, Thomas. 1968 [1651]. Leviathan. Red. C. B. Macpherson. Baltimore, Maryland: Penguin.

Hohfeld, W. N. 1964 [1923]. Fundamental legal conceptions as applied in judicial reasoning. Red. W. W. Cook. New Haven: Yale University Press.

———. 1960 [1739]. A Treatise of Human Nature. Red. L. A. Selby-Bigge og P. H. Nidditch. Oxford: Clarendon.

———. 1975 [1777]. Enquiries concerning human understanding and concerning the principles of morals. Oxford: Clarendon Press.

Kant, Immanuel. 1965 (1797) The metaphysical elements of justice.Overs. John Ladd. Indianapolis: Bobbs-Merrill.

———.1980 (1785) Grounding for the metaphysics of morals. Red. James E. Ellington. Indianapolis: Hackett Publishing Company.

Kristvik, Bjørn, og Stein Rokkan. 1966 Politisk valg i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.

Kymlicka, Will. 1990. Contemporary political philosophy: An introduction. Oxford: Oxford Universitp Press/Clarendon.

------. 1991. "Rethinking the family" Philosophy and Public Affairs 20 (1): 77-97.

------. 1995 Multicultural citizenship: A liberal theory of minority rights. Oxford: Oxford University Press.

Laclau, E., og Chantal Mouffe. 1985 Hegemony and socialist strategy. London: Verso.

Levi, M., K. S. Cook, og M. Levi, red. 1990 The limits of rationality. Chicago: Chicago University Press.

Lingås, Lars Gunnar, og Liv London, red. 1996 Likhet eller likeverd? En kritikk av det nye kristendomsfaget i grunnskolen. Oslo: Humanist Forlag.

Locke, John. 1963 [1690]. Two treatises of government. Red. Peter Laslett. New York: New American Library, Mentor.

Lukes, Steven, red. 1986 Power. New York: New York University Press.

Macedo, Stephen. 1990 Liberal Virtues: Citizenship, virtue, and community in Liberal Constitutionalism. Oxford: Clarendon Press.

Malnes, Raino, og Knut Midgaard. 1993 Politisk tenkning fra antikken til vår tid. Oslo: Universitetsforlaget.

March, James G., og Johan P. Olsen. 1989 Rediscovering Institutions: the Organizational Basis of Politics. New York: Free Press.

March, James G., og Herbert A. Simon. 1993 [1958]. Organizations. 2. utg. London: Blackwell.

Merton, R. K. 1936. "The unintended consequences of purposive social action". American Sociological Review 1: 894-904.

Midgaard, Knut. 1994."Demokrati og demokratisering: Prinsipper og problemer." Representativt demokrati: Spilleregler under debatt. Red. Bjørn Erik Rasch og Knut Midgaard. Oslo: Universitetsforlaget.

Mjøset, Lars. 1983."Makt, almen likevekt og institusjonell økonomi." Makt i Norge: Hva gikk galt med maktutredningen? Red. Odd Nordhaug og Noralv Veggeland. Bergen: Fagbokforlaget.

Mulhall, Stephen, og Adam Swift. 1996 Liberals and Communitarians. Oxford: Blackwell.

NOU 1993:17 Levekår i Norge: Er graset grønt for alle? 1993. Oslo: Statens Forvaltningstjeneste.

North, Douglass. 1990 Institutions, institutional change and economic performance. Cambridge: Cambridge University Press.

Okin, Susan Moller. 1989. Justice, gender and the family. New York: Basic Books.

Parsons, Talcott. 1986."Power and the Social System." Power. Red. Steven Lukes, 94-143. New York: New York University Press.

Putnam, Robert D. 1993. Making democracy work: Civic traditions in modern Italy. Princeton: Princeton University Press.

Rasmussen, David. 1990. Universalism Vs. Communitarianism: Contemporary Debates in Ethics. editor . Cambridge, Mass: MIT Press.

Rawls, John. 1971a A theory of justice. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.

———. 1971b. [1955]."Two concepts of rules." Utilitarianism: John Stuart Mill, With Critical Essays. Først i Philosophical Review 64:3-32. Red. Samuel Gorowitz, 175-94. Indianapolis: Bobbs-Merrill. Finnes også i Rawls 1999.

———. 1982a."The basic liberties and their priority." The Tanner Lectures on Human Values., 3-87. Salt Lake City: University of Utah Press.

———. 1982b."Social unity and primary goods." Utilitarianism and Beyond. Red. Amartya K. Sen og Bernard Williams, 159-85. Cambridge: Cambridge University Press. Finnes også i Rawls 1999.

———. 1988. "The priority of the right and ideas of the good." Philosophy and Public Affairs 17 (4): 251-76. Finnes også i Rawls 1999.

———. 1993 Political liberalism. New York: Columbia University Press.

———. 1999. Collected papers. Red. Samuel Freeman. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.

Rousseau, Jean-Jacques. 1978 [1762]. On the social contract. Red. Roger D. Masters og Judith R. Masters. New York: St. Martin's Press.

Sandel, Michael J. 1982 Liberalism and the limits of justice. Cambridge: Cambridge University Press.

Scanlon, T. M. 1998 What we owe to each other. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.

Scanlon, Thomas M. 1982."Contractualism and utilitarianism." Utilitarianism and Beyond. Red. Amartya K. Sen og Bernard Williams, 103-28. Cambridge: Cambridge University Press.

Searle, John R. 1969 Speech acts: an essay in the philosophy of language. Cambridge: Cambridge University Press.

———. 1995 The construction of social reality. New York: Free Press.

Sen, Amartya K. 1980."Equality of what?" Choice, Welfare and Measurement. Red. Amartya K. Sen, 353-69. Cambridge, Mass.: MIT Press.

———. 1985 Commodities and capabilities . Amsterdam: Elsevier Science Publishers B.v.

———. 1992 Inequality reexamined. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press.

———. 1993."Capability and well-being." The Quality of Life. Red. Martha Nussbaum og Amartya K. Sen, 30-53. World institute for Development Economics Research (WIDER) of the United Nations University. Oxford: Clarendon Press.

———. 1997. "Human Rights and Asian Values: What Lee Kuan Yew and Li Peng don't understand about Asia". The New Republic, no. July 14: 33-40.

Skinner, Quintin. 1984."The idea of negative liberty: philosophical and historical perspectives." Philosophy in History: Essays on the Historiography of Philosophy. Red. Richard Rorty, Quentin Skinner og Jerome B. Schneewind, 204-19. Cambridge: Cambridge University Press.

———. 1998 Liberty before liberalism. Cambridge: Cambridge University Press.

Skirbekk, Gunnar, og Nils Gilje. 1987 Filosofihistorie bind 1 og 2. Oslo: Universitetsforlaget.

Weber, Max. 1978 Economics and Society. Red. G. Roth og C. Wittich. Berkeley: University of California Press.

Wellbank, J. H., Denis Snook, og David T. Mason. 1982 John Rawls and his critics: an annotated bibliography. New York: Garland Publishing Company.

Wittgenstein, Ludwig. 1953. Philosophical investigations. Oxford: Blackwell.

1 Takk til Fredrik Engelstad for nyttige kommentarer.

2 Mer fyldestgjørende fremstillinger på norsk finnes blant annet i Malnes og Midgaard 1993 og Føllesdal 1993.

For ytterligere, relevante men omstridte nyanser, se Estlund 1996.

3 Se f.eks. Gutmann 1987 og Macedo 1990.

For fremstillinger og diskusjoner av den kontraktetiske tradisjonen, se Skirbekk og Gilje 1987; Hampton 1993; Freeman 1990. Tidligere klassikere som har et eksplisitt normativt utgangspunkt omfatter Rousseau 1978; Locke 1963; Kant 1980; Kant 1797. Hobbes 1968 er også en kontraktetiker, men i motsetning til de andre søkte han å begrunne moralske normer ut fra ikke-normative premisser - Gauthier 1986 er et moderne bidrag til dette prosjektet, som også begrunner moralske normer ut fra egeninteressen. Jürgen Habermas kan også forstås som en kontraktetiker som søker å begrunne moralske normer, men ut fra implisitte normative aspekter ved språklig samhandling (Habermas 1992, 1987). Blant dagens bidragsytere i den normative kontrakttradisjonen kan nevnes Dworkin 1981a; 1981b; 1987;Barry 1989; 1995; Cohen 1991; Cohen og Rogers 1995; og Scanlon 1998. Noen av dem har, som Rawls, vært opptatt av kriterier for en samlet vurdering av samfunnets grunnleggende institusjoner. Andre har argumentert om lokale normer for fordeling, f.eks. av helsetjenester (Daniels 1985).

4 For tekstgrunnlaget se Rawls 1971a, diskutert på norsk bl.a. i Føllesdal 1991 og 1994.

5 For noen slike diskusjoner, se for eksempel Lukes 1986 og Goodin og Klingemann 1996.

6 For kritikk mot disse og andre deler av innholdet i dette faget, se bl.a. Lingås og London 1996.

7 i alle fall stedvis -- for eksempel s. 97.

8 Se Beitz 1981; 1989 og Sen 1997 for eksempler og referanser.

9 Dette har konsekvenser for hvordan partiene må reguleres. Rawls har påpekt betydningen av å begrense budsjettet for politiske kampanjer i USA for å sikre rimelig grad av politiske rettigheter.

10 Se Kvistvik 1966. Takk til Bernt Aardal for denne referansen.

11 Se Sandel 1982, og drøftinger i Gutmann 1985; Buchanan 1989; Mulhall og Swift 1996; Rasmussen 1990 og Føllesdal 1998.

12 Se Sen 1985, og Symposium om Sen i Sosialøkonomen (3) 1999.

I Fredrik Engelstad, red. 1999. Maktbegrepet: teori og kritikk. Oslo: AdNotam Gyldendal.

___________________________________________________________________________________________

Orreveien 10 ([phone] (hj.) ([phone] (fax) [e-mail]

N-0789 Oslo, Norway ([phone] (k) http://www.sv.uio.no/andreasf