Nærings- og fiskeridepartementet Prop. 1 S (2018–2019)

13Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i september 2015. De 17 utviklingsmålene fastsetter en global fellesinnsats frem mot 2030, for å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den nasjonale oppfølgingen innenfor flere av delmålene, og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 8 om å bygge robust infrastruktur og bidra til innovasjon, og for hovedmål 14 om bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene.

Innenfor næringsministerens ansvarsområde står bærekraftig industri- og teknologiutvikling sentralt, sammen med tilrettelegging for innovasjon, nye småbedrifter og bærekraftig turisme. Innenfor fiskeriministerens område er målene om bærekraftig forvaltning av hav og marine ressurser særlig viktige, sammen med arbeidet for matsikkerhet og ernæring.

Mål 2 – om matsikkerhet og ernæring

Bærekraftig produsert sjømat har en viktig, men ikke tilstrekkelig anerkjent rolle innen matsikkerhet og ernæring. Det arbeides derfor for å synliggjøre sjømatens rolle som kilde til mat og viktige næringsstoffer. I forbindelse med FNs ernæringstiår har Norge tatt initiativ til et globalt nettverk for bærekraftig mat fra hav og innlandsvann. Målet med nettverket er å legge til rette for å utveksle beste praksis, få frem suksesshistorier og gi gjensidig støtte til å gjennomføre bærekraftsmålene.

Kunnskap om sjømat og dens effekter på helse er viktig for anbefalinger knyttet til mat og ernæring. Havforskningsinstituttet overvåker og har bygget opp en database over innholdet av næringsstoffer og uønskede stoffer i ulike typer sjømat. Norges forskningsråd støtter forskning på bærekraftig matproduksjon og legger til rette for helhetlig kunnskapsutvikling på fagområdene mat, ernæring og helse. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond støtter forskning på livssyklusanalyser for sjømat, bærekraftig produksjon og sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse.

I tillegg gjennomføres flere tiltak for økt sjømatkonsum, jf. nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen.

Mål 5 – om likestilling mellom kjønn

Virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd er gitt et særlig ansvar for å tilrettelegge og styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner inn i lederstillinger, bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskningskarriere.

I statens eierskapsforvaltning er en av de viktigste oppgavene å sørge for godt sammensatte og kompetente styrer i selskaper hvor staten er eier. Staten legger vekt på kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart når staten foreslår og velger personer i selskapenes styrer. Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene tilstrebes en mest mulig lik kjønnsrepresentasjon i styrene, og det er en ambisjon å øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel. I tråd med ambisjonen har kvinneandelen blant styreledere i selskapene det rapporteres på, i statens eierberetning, økt de siste årene og var per 31. mars 2018 på 45 pst. Når det gjelder kvinner blant eiervalgte styremedlemmer, har andelen vært stabil de siste årene og var per 31. mars 2018 på 47 pst.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Norge må som andre høykostland konkurrere på kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere produktivitet. Muliggjørende teknologier, som IKT, bioteknologi og nanoteknologi, vil påvirke hvordan Norge kan produsere konkurransedyktige varer og tjenester.

En forsterket satsing på avanserte produksjonsprosesser i tett samarbeid mellom næringsliv og offentlige kunnskapsmiljøer er viktig for å legge til rette for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, både innenfor nye og etablerte virksomhetsområder.

Regjeringen la frem en Gründerplan høsten 2015. Planen presenterte regjeringens politikk for å fremme flere gode gründere i Norge, bl.a. med tiltak for å styrke ordningen for pre-såkornfond, styrking av etablerertilskuddsordningen og tiltak for å skape flere møteplasser som samler gründere, kompetanse og kapital. Nye såkornfond, innovasjonslån og en ny skatteinsentivordning er andre tiltak som skal bidra til ytterligere fornyelse av norsk næringsliv.

Etterspørselen etter norske reiselivsprodukter øker både i vinter- og sommersesongen. Et økt antall reisende kan føre til belastninger på natur og miljø, og påvirke lokalsamfunn. Regjeringen vil arbeide for en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen som fremmer miljømessige, sosiale og økonomiske verdier.

Norge er internasjonalt kjent som et bærekraftig reisemål, og det arbeides godt både på bedrifts- og destinasjonsnivå for å styrke Norges profil på dette området. Norge har, som det første landet i verden, implementert en nasjonal merkeordning for bærekraftige reisemål.

Reiselivsnæringen la i august 2017 frem veikartet Mot et bærekraftig reiseliv. Nærings- og fiskeridepartementet vil i samarbeid med berørte departement vurdere hvordan myndighetene kan legge til rette for en bærekraftig utvikling i reiselivet.

Mål 9 – om bærekraftig industrialisering og innovasjon

Teknologisk utvikling gir behov for kontinuerlig omstilling og kompetansebygging i industrien for å sikre industriens fremtidige konkurransekraft. Regjeringen la i mars 2017 frem Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Regjeringens visjon for en aktiv industripolitikk er at Norge skal være en ledende industri- og teknologinasjon. Et viktig formål med meldingen er å drøfte hvordan nærings- og innovasjonspolitikken bør innrettes for å møte utviklingen.

Regjeringen arbeider for at private investorer skal plassere kapital i lovende gründerprosjekter, og at staten bidrar med kapital slik at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gjennomføres. Det er etablert flere programmer som skal avhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak har når de skal finansiere utvikling og drift, bl.a. såkornfond, pre-såkornfond og etablerertilskuddsordningen²⁹.

Tilgang til kapital er en nødvendig forutsetning for omstilling og innovasjon. Regjeringen oppnevnte derfor et offentlig utvalg for å vurdere ulike problemstillinger knyttet til næringslivets tilgang til kapital. Utvalget leverte sin rapport 1. mars 2018. Utredningen inneholder flere forslag som skal bedre kapitaltilgangen.

For å fremme mer effektiv bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser er bevilgningene til forskning og utvikling av miljøteknologi økt. Det er etablert et samarbeidsforum, Prosess21, som skal vurdere hvordan utslipp fra prosessindustrien kan minimeres, samtidig som bedrifter kan oppnå bærekraftig vekst.

Det er også opprettet et investeringsfond som skal bidra til reduserte klimagassutslipp. Selskapet skal investere i unoterte selskaper og/eller i såkalte fond-i-fond-løsninger. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Styret har arbeidet med å etablere en organisasjon slik at selskapet kan være operativt i løpet av 2018, under navnet Nysnø Klimainvesteringer AS.

Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon er økt, noe som gir mer forskning i næringslivet og dermed grunnlag for nye produkter og tjenester. Regjeringen vektlegger bredt innrettede programmer, uten tematiske begrensninger, for å sikre at midlene går til de prosjektene som har størst potensial for verdiskaping.

Mål 10 – redusere ulikhet i og mellom land

Den norske ordningen for generelle tollpreferanser for import av varer fra utviklingsland (Generalized System of Preferences, GSP) innebærer at varer fra utviklingsland ilegges lavere toll. Formålet med den norske GSP-ordningen er å øke utviklingslandenes eksportinntekter som et bidrag til økonomisk og sosial utvikling. Ordningen er hjemlet i et unntak fra prinsippet om likebehandling i regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Norge har innført tollfrihet for alle varer fra de minst utviklede landene (MUL). I 2008 ble det besluttet at den norske GSP-ordningen skulle omfatte land på OECDs liste over godkjente bistandsmottakere. I tillegg ble nulltollordningen for MUL utvidet til å omfatte 14 lavinntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggere, slik at ordningen dermed omfatter i alt 54 land. Den norske GSP-ordningen er for tiden under revisjon med sikte på å forbedre vilkårene for de nest fattigste utviklingslandene.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Staten som eier gir tydelig uttrykk for sine forventninger på ulike områder til selskaper med statlig eierandel. Det forventes bl.a. at selskapene med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar, og det er fremsatt forventninger knyttet til klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og arbeid mot korrupsjon og for åpenhet om økonomiske transaksjoner.

Det forventes også at selskapene er åpne og rapporterer om vesentlige forhold i sin virksomhet som kan påvirke mennesker, samfunn og miljø. Statens forventninger til selskapene følges opp i eierdialogen med selskapene.

Effektive strategier for å redusere matsvinn bør utvikles på alle nivå i verdikjeden. Dette omfatter bl.a. å identifisere årsaker til matsvinn, og finne frem til mulige løsninger, nøkkelaktører og prioriteringer. Det er etablert en avtale mellom norske myndigheter og næringslivet om reduksjon av matsvinn. Norge finansier utvikling av praktiske retningslinjer i FAO for reduksjon av matsvinn i hele verdikjeden for sjømat.

Mål 13 – om klima

De næringsrettede virkemidlene til Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd finansierer alle prosjekter som har positive miljøeffekter, selv om dette ikke er virkemidlenes hovedformål. En av de viktigste ordningene med miljø- og klimaeffekt er miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen tilbyr finansiering til å bygge pilot- og demonstrasjonsanlegg innen miljøteknologi. Bedrifter får mulighet til å prøve ut og vise frem sine miljøteknologiløsninger, og sikre at produktene blir mest mulig tilpasset de nasjonale og internasjonale markedene de skal konkurrere i.

I 2018 fikk Innovasjon Norge også oppdraget med å lage en tjeneste for profilering av norske, grønne løsninger. Tjenesten skal gi ekstra drahjelp til bedrifter som leverer klima- og miljøvennlige løsninger i å lykkes i internasjonale markeder. Tjenesten skal også bidra til å trekke internasjonale investorer til Norge.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere økt CO₂-avgift i fiskeflåten, samt andre klimatiltak som kan redusere utslippene i næringen.

Mål 14 – bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser

Regjeringen la i 2017 frem havstrategien, som sammen med havmeldingen fra samme år presenterer kjernen i regjeringens satsing på havnæringene. Sentralt i havsatsingen, med mål om å sikre fremtidig verdiskaping og arbeidsplasser, er bærekraftig bruk og forvaltning av ressursene i havet.

Norge er hovedsponsor for FNs næringslivsplattform for hav, UN Global Compact Action Platform for Sustainable Ocean Business. Gjennom plattformen vil havrelatert næringsliv utvikle et rammeverk for beste praksis for bærekraftig forretningsvirksomhet tilknyttet havet.

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking av våre kyst- og havområder. Hav er en av satsingsområdene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og det har vært en vekst i bevilgningene til havforskning de siste årene.

Norske havområder er viktige for matproduksjon. Norge legger store ressurser i en kunnskapsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning, der en bærekraftig, langsiktig og ansvarlig utnyttelse av naturressursene legges til grunn.

De kommersielt viktige fiskebestandene reguleres gjennom forvaltningsplaner for å sikre bærekraftige uttak. Forvaltningen er basert på en økosystembasert tilnærming og det er fastsatt en rekke arealbaserte tiltak som ivaretar hensynet til naturmangfold. Konkurransen om bruken av kystsonen er økende i Norge. Økosystemtilstanden langs norskekysten er i hovedsak fortsatt god, men stadig mer omfattende bruk og påvirkning fordrer overvåking og oppsyn med utviklingen.

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomster av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåkning. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt ut fra et kost/nytteperspektiv, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen slik at de ikke ødelegger viktige habitater eller endrer økosystemfunksjoner i negativ retning.

For å redusere spøkelsesfiske med tapte fiskeredskaper gjennomføres oppryddingstokt i regi av Fiskeridirektoratet. For første gang har Fiskeridirektoratet i 2018 fjernet forlatte utenlandske snøkrabbeteiner fra havbunnen i Smutthullet i Barentshavet. Under norsk formannskap i Nordisk Ministerråd er det tatt initiativ til å styrke arbeidet med opprydding av tapte fiskeredskaper. Det er gitt støtte til FAOs arbeid med internasjonale retningslinjer for merking av fiskeredskaper og støtte til utvidelse av prosjektet Fishing for Litter.

Norge har finansiert arbeidet i FAO med å utvikle globale retningslinjer for bruk av fangstsertifikatsystemer. Fangstsertifikater brukes i økende grad for å hindre at ulovlig fanget fisk kommer på markedet. I tillegg er arbeidet gjennom regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner viktig. Norge er videre en aktiv bidragsyter i arbeidet med å etablere et forbud i WTO mot visse former for fiskerisubsidier som har skadelig effekt med henblikk på overkapasitet og overfiske.

Klimaendringer, marin og landbasert forurensning, overfiske og ødeleggelser av viktige marine økosystemer er de største truslene mot verdens havområder. Disse problemene skyldes primært utilstrekkelig lokal og regional forvaltning. Norge legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid om havrelaterte saker i FNs generalforsamling, FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs kontor for narkotika og kriminalitet, og INTERPOL, i tillegg til de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene hvor Norge er medlem.

Som havnasjon har Norge tatt en lederrolle globalt og regionalt for å bekjempe marin forsøpling. Under norske havforskningstokt i våre tre havområder registreres forekomster av marint søppel, inkludert plast og mikroplast. I Barentshavet samarbeider Norge og Russland om registrering av plast tatt i pelagisk trål og bunntrål.

Skipsfart spiller en viktig rolle i den globale handel. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) utviklet konseptet bærekraftig maritimt transportsystem, for å vise skipsfartens rolle i transportkjeden globalt, og behovet for samarbeid i den maritime sektoren.

Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlemmelsen av FNs bærekraftsmål i IMOs strategiske plan og arbeidsprogrammene for relevante komiteer. Det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling er sentralt i IMOs arbeid. I tillegg er det mange aspekter ved IMOs arbeid som kan linkes til flere bærekraftsmål. Dette gjenspeiles i organisasjonens arbeidsplan og bistandsprogrammer.

Norge har vært en pådriver for å få etablert det felles europeiske forskningssamarbeidet, JPI Healthy and Productive Seas and Oceans. Målet med JPI Oceans er å bidra til et rent og rikt hav som forsyner fremtidens generasjoner med mat og andre ressurser og tjenester, gjennom å utvikle langsiktige felles europeiske strategier for utvikling og forvaltning av havet.