Årsplanmal 2015-16

Personalet i Strai barnehage

Ansatte i barnehagen har taushetsplikt etter Lov om barnehager jf. Forvaltningsloven § 13.

Styrer
Lene Koekebakker (100% stilling)

Har jobbet i barnehagen i 16 år.

Barnehagens telefonnummer: 380 31840, styrers mobilnummer: 95838902

Neglespretten

Renate Eidem (100% stilling)

Pedagogisk leder – har jobbet i barnehagen i 17 år.
Marie Hansen (100% stilling)

Pedagogisk leder – nyansatt høsten -17.

Fay Hege Olsen Mæhle (100% stilling)

Assistent – har jobbet i barnehagen i 10 år.

Linda S. Trygsland (60% stilling).

Fagarbeider – har jobbet i barnehagen i 11 år.

Charlotte Solås Dypesland (100%)

Lærling – fra august 17 – august -19.

Avdelingens telefonnummer: 45830271
Sokkelesten

Elisabeth Valdal (80%)

Pedagogisk leder – har jobbet i barnehagen i 6 år.
Aida Tharaldsen (100%)

Fagarbeider – har jobbet i barnehagen i 12 år.

Tina Severinsen Lunden (60%)

Assistent – jobbet i barnehagen i 9 år.

Christian Brandser (100%)

Assistent – er i arbeidspraksis til januar -18.

Avdelingens telefonnummer: 45830269
Melkebarten
Karla Bergan (100% stilling)

Pedagogisk leder – nyansatt høsten -17.

Else Britt Myre (60% stilling)

Pedagogisk leder – har jobbet i barnehagen i 28 år.

Heidi Nilsen (40% stilling)

Førskolelærer – har jobbet i barnehagen i 9 år.

Vigdis Aslaksen (100%)

Fagarbeider – har jobbet i barnehagen i 16 år.

Nancy Hunsbedt (100%)

Fagarbeider - har jobbet i barnehagen i 5 år.

Avdelingens telefonnummer: 47202291

Spesialpedagog

Trine Eidstø og Anita Fuglestad

Ekstra assistent

Evelyn Palm, Malin Moi Salcher, Heidi Axelsen, Joachim Andersen og Janne Lunderød

Lill-Tove Natali og Joachim Andersen er vikar i barnehagen, og vi prøver å få knyttet til oss flere. Da skal dere få beskjed.
I tillegg til vårt faste personalet har vi gjerne noen ekstra personer inne i løpet av barnehageåret. Både Mosby skole, Kvadraturen videregående skole, Kristiansand katedralskole Gimle og studenter fra UiA eller personer fra NAV som trenger yrkeserfaring, kan være innom barnehagen i løpet av året. Når dette blir aktuelt, får dere beskjed!

Strai barnehages styre og samarbeidsutvalg

Barnehagens styre
Barnehagens styre er sammensatt av representanter fra foreldrene og de ansatte. Foreldrerepresentantene blir valgt på årsmøtet i mars/april. De ansattes representanter velges av de ansatte før årsmøtet:
Styreleder: Linn Fjelde Farstad

Nestleder: Anette Johnsen Anthony

Styremedlem: Nora Henriette Stray

Dugnadssjef: Rasmus H Hansen

Ansattes representanter: Else Britt Myre

Vigdis Aslaksen

Styrer: Lene Koekebakker, fungerer som sekretær i styret.


Samarbeidsutvalg
To ansatte og to foreldrerepresentanter fra styret danner samarbeidsutvalget og behandler saker som kommer opp her. For tiden består samarbeidsutvalget av:

Linn Fjelde Farstad, Anette Johnsen Anthony, Else Britt Myre og Vigdis Aslaksen.

Samarbeidsutvalgets oppgaver står det mer om i barnehagens vedtekter.

Småbarnsavdelingen Melkebarten

Barnegruppen 2017/18:
Navn: Født:
Jesper -15

Madeleine -15

Sebastian -15

Elly -15

Johanna -15

Annas -15

Bilal -15

Andreas -15

Jens -15

Isra -15
Jonas -16

Ingvild -16

Lilly -16

Oskar -16

Sander -16

Edvinas -16

En litt annerledes avdeling…

Melkebarten er litt annerledes enn de andre avdelingene. Hos oss opptar bleieskift, måltider og soving mye av dagen. Dette gir en annen dagsrytme, og en annen måte å jobbe på. I tillegg til den formelle læringen med tema og samlingsstunder har vi også fokus på andre ting som vi vet er minst like viktige for barna på nettopp vår avdeling;

Uformell læring:

For barn i alderen 0-3 år foregår det meste av læringen i ”her og nå”-situasjoner. Vi er opptatt av å ta vare på disse situasjonene. Dette gjør vi ved å møte barna med åpenhet, interesse og respekt. Det er viktig for oss å være tilstede der barna er; på gulvet, under bordet, i sandkassa osv. Vi er oppmerksomme og ikke minst forutsigbare, slik at barna vet hva de kan forvente seg når de kommuniserer med oss.

Nærhet og omsorg:

Gjennom nærkontakt gir vi barna positive tilbakemeldinger på den de er. Alt fra en stor klem til et lite rufs i håret gir barna bekreftelse på at vi er der og ser dem. Vi må også være i barnas nærhet for å oppdage hva som faktisk skjer med dem, hvordan de har det. Det er ofte at ordene ikke strekker til, og da må vi voksne være der og lese ansiktsuttrykk og kroppsspråk.

Rutiner og gjentakelser:

Små barn liker forutsigbarhet i hverdagen. Hver dag har vi rutiner som de kjenner igjen. Ting

foregår i en viss rekkefølge. Og barn liker at ting blir gjentatt. Om det er en bevegelse de utfører, eller en sang i samlingsstunden. Det gir dem følelsen av mestring.
Barnas ulike behov:

På Melkebarten gjør vi det vi kan for å tilpasse oss det enkelte barns behov. Måltider og sovetider følger den rytmen barnet er vant til fra før. Hvilken mat barnet spiser og om det sover ute i vogn eller inne i seng er også i stor grad opp til foreldre/foresatte.

Ukerytmen

Slik ser vi for oss ukerytmen gjennom året. (Kan bli endringer i løpet av året.)

Mandag	Lekegrupper ute eller inne/samling.
Tirsdag	Turdag for 2016-barna.
Onsdag	Formingsaktivitet/samling/varm mat.
Torsdag	Turdag for 2015-barna
Fredag	Språkløype

Dagsrytmen

Dette er rammen rundt dagen vår. Alle klokkeslett (utenom åpningstidene) er cirkatider, og det enkelte barns behov går foran dagsrytmen. For eksempel kan barnas sovetider variere fra dag til dag, noen sover tidligere, andre senere enn oppsatt på planen.

• 
  07.00 Barnehagen åpner
  
• 
  07.00-09.00 Vi spiser frokost med barna som ikke har spist hjemme.
  
• 
  08.00-09.00 Frilek
  
• 
  09.00-10.30 Utelek
  
• 
  10.30 Samling/bleieskift/håndvask
  
• 
  11.00 Måltid
  
• 
  11.30 Legging /Frilek
  
• 
  13.45 Bleieskift
  
• 
  13.50 Håndvask
  
• 
  14.00 Måltid
  
• 
  14.30-16.30 Frilek
  
• 
  16.30 Barnehagen stenger
  

Viktige hendelser i løpet av dagen
Frilek:

Frileken er det viktigste som skjer i løpet av dagen. Den starter når førstemann kommer og slutter når den siste rusler ut av porten. Gjennom leken lærer barnet; om seg selv, omgivelsene, sosiale relasjoner, språk osv. Lek for barn i aldersgruppen 0-3 år kan være så mangt. Fra å hoppe gjentatte ganger ned fra en trestokk til rollelek i fantasiverdenen familiekroken. Og alt er like viktig! Vi ønsker å gi hvert barn tid. Tid til å få fordype seg i det han eller hun er opptatt av! Derfor har vi satt av all tid som ikke er voksenstyrt til frilek. Under frileken er de voksne sammen med barna. Noen ganger er vi med og leker, noen ganger observerer vi. Vi vektlegger uansett at hvert barn hver dag skal få gode opplevelser gjennom lek. Det er også viktig med veiledning når det gjelder turtaking og konfliktløsning. I løpet av uka legger vi opp til at vi så ofte som mulig deler oss i mindre grupper.

Samlingsstund/sangstund:

En voksenstyrt aktivitet der barna er med å synger, samtaler, forteller eller lytter til oss voksne. Noen ganger snakker vi om et tema, andre ganger er det sanger som står på planen. Vi legger vekt på at alle barna blir sett og hørt i samlingsstunden. Dette skal være en lystbetont fellesaktivitet. Denne aktiviteten styrker barns evne til å konsentrere seg, lytte, ta tur, fortelle noe til andre, tørre å være i fokus, og er en viktig trening til læringssituasjoner senere i livet. Det å våge å være i fokus og/eller gi plass til andre er noe vi alle kan trene på.

Ofte kan det være aktuelt å dele gruppa og ha en samling bare med de yngste eller bare med de eldste, mens de andre har en annen aktivitet.

Håndvask/måltid:

Ved håndvask lærer barna om hygiene og å vente på tur. Måltidet er en god situasjon til å øve på å vente på tur og å lære seg ord og uttrykk som er viktige i hverdagen. For eksempel navn på forskjellige sorter mat og hvordan vi formulerer setninger som uttrykker våre ønsker. Måltidet er også en slags samlingsstund der barna får tid til å se hverandre og oppleve seg selv som en del av fellesskapet. Også her er vi voksne opptatt av at alle barna blir sett og får positive opplevelser. Barna deltar i den praktiske delen av måltidet etter evne. Måltidet er også en god anledning til å ha gode «samtaler» mellom barn og voksne.

Bleieskift/legging:

Dette er også en god situasjon for læring av ord og begreper. Men ikke nok med det: Dette er den beste situasjonen i løpet av dagen for oss voksne å få barna til å føle seg verdsatt og viktige. Under stellet småprater vi om hva som er kommet i bleia, teller fingrer og tær osv. På den måten blir bleieskiftet en koselig stund for hvert enkelt barn.

Tur:

Her legger vi opp til positive opplevelser i naturen eller nærmiljøet. Vi finner oss et trygt og utfordrende tur-sted som vi utforsker og/eller leker på. Å oppleve naturen er noe man gjør med hele kroppen. Natur er både lukt, smak, lyder, ting vi kan føle med hånd og kinn, og det vi kan se. Nærmiljøet her på Strai har også andre spennende elementer: bondegård, butikk, Hestehagen og «Den store grana» er flittig besøkt. Noen turer til lekeplassene i Gangdalen blir det også i løpet av året. Etter hvert klarer vi også å komme oss helt opp til barnehagens lavvo som ligger på vei innover i lysløypa. På vintre med mye snø, kan tur-dagen gjerne være å boltre seg i snøen i akebakken rett utenfor barnehagens gjerde. De minste tar kanskje en tur i vogn til et sted der en kan leke trygt, f.eks. hestehagen eller hagen bak sykehjemmet.

Satsningsområdene for avdelingen:

# Språkutvikling

Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av barns språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er identitetsdannende og nært knyttet til følelser.

Vi synes det er viktig å bruke «tegn til tale» i tillegg til muntlig språk. Vi ser at barn selv husker tegn og gjør seg forstått, selv om de enda mangler ord/begreper.

For å utvikle og stimulere barnas språk vil vi fokusere på:

• 
  Å tilrettelegge for felles opplevelser i og utenfor barnehagen.
  
• 
  At vi oppfatter og bekrefter barns uttrykk og opplevelser, og setter ord på dem.
  
• 
  Benevne det vi gjør sammen med barna for eksempel hva klærne heter ved påkledning. Gjennom å si navnet på ting vi ser, føler og gjør lærer vi barna ikke bare ordene, men også hvordan de brukes i språket. Barn som lever i en verden full av språk lærer fortere å snakke og å utrykke seg.
  
• 
  At vi samtaler med barnet.
  
• 
  Å synge mye både spontant og tilrettelagt.
  
• 
  Å lese/se i bøker både spontant og tilrettelagt.
  
• 
  Å bruke «språkløyper» - Vi formidler enkle barnebøker på ulike måter.
  
• 
  Å bruke piktogram (Bilder av daglige situasjoner)
  
• 
  Å bruke tegn når vi synger og ellers i det daglige
  

I forhold til de eldste på Melkebarten bruker vi TRAS-skjema for å registrere barnas språkutvikling. TRAS står for Tidlig Registrering Av Språkutvikling. Dette er ment som et arbeidsredskap for de voksne for å ha fokus på hva hvert enkelt barn trenger, slik at de kommer videre i sin språkutvikling. Denne registreringen fortsetter når barna begynner på stor avdeling

# Sosial kompetanse

Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap.

For å øke barnas sosiale kompetanse bruker vi diverse materiell i samlingsstund for å kunne samtale om følelser og empati. («Steg for steg», «Venner» og «Være sammen») - men hos oss er «Her og nå» situasjoner den beste arena for å jobbe med disse tingene.

Vi jobber også ut fra FLIK-prosjektet, som har som hovedmål at alle skal oppleve inkluderende læringsmiljø som gjør at de trives bedre, lærer mer og at det blir mindre mobbing. Dette er fellesprosjekt for alle barnehager og skoler i Kristiansand, og vi tenker at det er viktig å starte dette arbeidet hos de minste. Les mer om prosjektet i den generelle delen av årsplanen.

Vi vil sette fokus på:

• 
  Å kjenne igjen følelser og sette ord på dem, vise omsorg og prøve å løse konflikter (to - åringene).
  
• 
  Se på bilder av ulike følelsesuttrykk (eks. glad, lei seg, sint).
  
• 
  Å legge merke til og støtte barnas omsorgshandlinger, samtidig som vi må utfordre barna til å vise omsorg der barna ikke av seg selv handler omsorgsfullt.
  
• 
  Å hjelpe barna til å ta kontakt med jevnaldrende på en positiv måte.
  

# Selvstendighet/mestring
Barna får oppgaver vi vet er innen deres rekkevidde: Finne lua. Kle på seg dressen. Rydde sin kopp/tallerken etter måltid. Rydde en leke før en skal hjem osv.
Samtidig med at vi tilstreber å være varme og empatiske voksne, ser vi at det er viktig at vi er tydelige og konsekvente i forhold til uønsket adferd (Jfr Være Sammen). Vi ser at dette gjør barn trygge.

# Barns medvirkning og medbestemmelse

Medvirkning handler om å være med å bestemme innenfor gitte rammer. Alle barna kan gi utrykk for det de mener, men ikke alltid få det som de vil.

Mål:

• 
  Barna skal få mulighet til å kunne påvirke sin egen hverdag, samtidig som de opplever at de er en del av et fellesskap.
  

Metode:

• 
  Vi voksne er sensitive for barnas kroppslige og verbale uttrykk, og prøver å tolke dem, og svare på uttrykkene på en tydelig og ansvarlig måte.
  
• 
  Vi voksne ser på barnet med likeverd og respekt.
  
• 
  Vi voksne ser hva slags aktiviteter som ser ut til å gi mening for småbarna, og vi planlegger ut ifra det.
  

# Mangfold

I den generelle delen av årsplanen er det skrevet en viktig orientering om vår satsing på mangfoldet i Strai Barnehage. På Melkebarten har vi barn på ulike funksjonsnivå. Det er stor forskjell på ettåringen og toåringen. Dessuten har vi barn med ulik etnisk/kulturell bakgrunn, og i tillegg barn med spesielle behov. Det er viktig at vi ser og ivaretar alle barnas behov slik at hvert barn føler seg trygg, sett og ivaretatt.

# Tumleleken (toddlerkulturen)

I motsetning til bare for 10 – 15 år siden, er en i dag mye mer oppmerksom på små barns evne til å samhandle og non-verbal kommunikasjon mellom barn i de første leveår. Dette har resultert i større pedagogisk bevissthet på disse barnas lek, med medfølgende litteratur på området (her i Norge først og fremst boka ”Toddlerkulturen”).

Begrepet toddler og toddlerlek eller -kultur har sitt utspring i det engelske ordet «toddler» - småbarns karakteristiske måte å bevege seg på; stabbende og bredbeint.

Toddlerpedagogikken handler først og fremst om å ha respekt for at småbarn (et til toåringer) først og fremst kommunisere gjennom kroppen. Og i leken imiterer de hverandres kroppslige fellesskap, vennskap og lekerutiner – «Jeg hopper fordi du hopper, og det ser gøy ut»

Det er viktig at barna får muligheter til å utfolde seg i tumlelek uten at voksne bryter inn og sier at det er for støyende. Vi på Melkebarten har lagt til rette for denne typen lek med å innrede en krok med madrasser.
# IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi)

Digitale verktøy er mer og mer blitt en del av barnehagens hverdag - også hos de minste. Vi bruker digitalt kamera, og legger bilder på vår digitale bilderamme i garderoben. På den måten får foreldrene et godt innblikk i Melkebartens hverdag. CD-spilleren er i perioder også flittig i bruk, både når vi synger, men også for å lytte og bevege oss til musikk. F.eks. Minirøris. I tillegg har vi skaffet oss en iPad. Den blir brukt i små økter i frileken der voksne sammen med barna leker seg med pedagogiske spill eller finner sanger og musikk osv.

# De syv fagområder

Vi vil parallelt med de andre avdelingene jobbe målrettet med alle våre syv fagområder gjennom hele året. Igjen er det viktig å understreke at vi er en litt annerledes avdeling, og at vi tilpasser de ulike fagområdene til våre barns utviklingsnivå. De syv fagområdene er beskrevet i den generelle delen av årsplanen.

Månedsplan gjennom året:

Med utgangspunkt i de syv fagområdene vil vi gjennom året følge rytmen i årstidene og ta opp høytidene når de nærmer seg. Vi vil i tillegg ha temaer som blant annet «Meg selv og kroppen min», «Varmt og kaldt», «Farger» og «Eventyr/fortellinger». I år tar vi spesielt for oss fortellingen om Karius og Baktus.

Målet er at vi lærer en eller to nye sanger eller rim/regler hver måned. Vi vil ha fokus på sanger med bevegelse og gjerne også tegn.

I formingsaktivitetene vil vi først og fremst bli kjent med ulike materialer og teknikker (tegning, maling, modellkitt, trolldeig osv.), uten å tenke på hva resultatet blir. For oss er opplevelsen her og nå, og prosessen viktigst. Etter hvert tenker vi at spesielt de eldste også er opptatt av hva de lager, og synes det er stas å ha med noe hjem. På den måten dannes et godt grunnlag for videre formingsaktiviteter på stor avdeling.