|
Saksnr:
|
200502935-2
|
|
Saksbehandler:
|
INSA
|
|
Delarkiv:
|
SARK-0306
|
Trykt vedlegg 2.
2. Rapport om bemanning og kompetanse innenfor bofellesskap, avlastningsbolig og dagsenter
2.1 Bakgrunn
Personaldata av 31.12.2004 fra kommunen og private stiftelser ligger til grunn for rapporten. De private stiftelsene er Christiegaarden, Fayehagen, Helgeseter, Konow Senter, Rostad-heimen og Verdandi. Dataene omfatter bofellesskap ( inklusive barnebolig, samlokaliserte boliger og bokollektiv ), avlastningsboliger og dagsenter for utviklingshemmede.
Tildeling av plass i bofellesskap, avlastningsbolig og dagsenter besluttes av kommunaldirektøren ved Byrådsavdeling for helse og omsorg i samråd med bydelene/ enhetslederne i 2004. Vedtakene hjemles som kommunale servicetiltak.
Bemanning ( årsverk ) i bofellesskap, avlastningsbolig og dagsenter er knyttet opp mot vedtak om tjenester til navngitte brukere. Vedtak om tjenester utformes sammen med brukerne. Tjenestene hjemles i sosialtjeneste- eller kommunehelsetjenesteloven.
2.2 Bemanning, eierform og tiltakstype
Bemanningen utgjør i alt 1077 årsverk i 2004. Av dette er 905 årsverk (84 %) kommunale og 173 årsverk (16%) private.
De fleste personalressurser brukes i bofellesskap (857 årsverk, 80 %), hvorav 756 årsverk i kommunale og 101 årsverk i private. Deretter følger dagsenter med 120 årsverk (11 %), hvorav 76 årsverk i kommunale og 44 årsverk i private. Til slutt kommer avlastningsboliger med 100 årsverk (9 %), hvorav 72 årsverk i kommunale og 28 årsverk i private.
Bemanning og antall leiligheter i bofellesskap har økt i perioden 2000-2004, se tabell 1.
Tabell 1. Bemanning og antall leiligheter bofellesskap 2000 - 2004
-
Årstall
|
2000
|
2002
|
2003
|
2004
|
Leiligheter
|
379
|
392
|
412
|
455
|
Årsverk
|
740
|
710
|
801
|
857
|
I tillegg kommer årsverk til hjemmetjenester i foreldrehjem, støttekontakt, omsorgslønn, skolefritidsordning (SFO) i barneskolen, tilsynsordning i ungdomsskole og videregående skole (TIV), sommerleir for barn og ferietilbud til voksne.
2.3 Kompetanse og stillingsgrupper
Det skilles her mellom utdanningsnivåene: ”3-årig +” ( høgskoleutdanning eller over ), ”Fagutdanning” (f.eks yrkesfaglig studieretning i videregående skole) og ”Ufaglært” (f.eks skoleelever/studenter/andre ).
I 2004 er det flest årsverk innen utdanningsnivået ”3-årig+” (ca. 400). De største stillingsgruppene er miljøterapeut, vernepleier og sosionom. Blant miljøterapeutene tas også med en gruppe som har 3-årig pedagogisk høgskoleutdanning som ikke er godkjent i Norge.
Utdanningsnivået ”Faglært” har noen færre årsverk, (ca. 345). De største stillingsgruppene er hjelpepleier, osmorgsarbeider og aktivitør.Utdanningsnivået ”Ufaglært” har færrest årsverk (ca. 330). De største stillingsgruppene er pleiemedhjelper, hjemmehjelper og personlig assistent.
Til sammenlikning var det i 2003 flest årsverk innen utdanningsnivået ”Ufaglært”.
2.4 Utdanningsnivå, eierform og tiltakstype
Utdanningsnivået er noe lavere i kommunale bofellesskap, avlastningsboliger og dagsenter enn i private i 2004. Men forskjellene er blitt mindre enn før. Det har sammenheng med at både kommunale og private enheter har redusert andel ”Ufaglært” de siste par år. De private klarte å halvere andel ”Ufaglært” i 2003, mens de kommunale har klart å redusere andel ”Ufaglært” med 16 % i 2004.
Både kommunale og private enheter har nå ca. 37 % av årsverkene innen utdanningsnivået ”3-årig+”. De kommunale har 31 % av årsverkene innen ”Fagutdanning”, mens de private også her har 37 %. Videre har de kommunale ca. 32 % av årsverkene innen ”Ufaglært”, mens de private har ca. 26 %. Se tabell 2.
Tabell 2. Årsverk, utdanningsnivå og eierform i % i 2004
-
|
”3-årig+”
|
”Fagutdanning”
|
”Ufaglært”
|
SUM
|
Kommunale
|
37 %
|
31 %
|
32 %
|
100 %
|
Private
|
37 %
|
37 %
|
26 %
|
100 %
|
Utdanningsnivået er høyest i dagsenter, nesthøyest i avlastningsboliger og lavest i bofellesskap, se tabell 3.
Tabell 3. Årsverk, utdanningsnivå og tiltakstype i % i 2004
-
|
”3-årig+”
|
”Fagutdanning”
|
”Ufaglært”
|
SUM
|
Bofellesskap
|
37 %
|
30 %
|
33 %
|
100 %
|
Avlastning
|
34 %
|
40 %
|
26 %
|
100 %
|
Dagsenter
|
39 %
|
46 %
|
15 %
|
100 %
|
SUM
|
37 %
|
32 %
|
31 %
|
100 %
|
2.5 Utdanningsnivå, heltidsstillinger og tiltakstype
Bruk av hel- og deltidsstillinger har sammenheng med organisering av tjenestene, f.eks turnusordning og lederstruktur.
Ca. 40 % av årsverkene er organisert som heltidsstillinger. Andel heltidsstillinger er størst i dagsenter, hvor det ikke er turnusordning. Dagsenter har 67 % av årsverkene organisert som heltidsstillinger, mens bofellesskap og avlastningsboliger har henholdsvis 38 % og 30 % av årsverkene organisert på denne måten.
I alt 61 % av årsverk innen utdanningsnivået ”3-årig+” er organisert som heltidsstillinger. Innen ”Fagutdanning” og ”Ufaglært” er henholdsvis 29 % og 10 % av årsverkene organisert slik. I 2003 var fordelingen henholdvis 54 %, 21 % og 25 %, se tabell 4.
Tabell 4. Årsverk i heltidsstillinger etter utdanningsnivå i 2003 og 2004
-
|
”3-årig+”
|
”Fagutdanning”
|
”Ufaglært”
|
SUM
|
2004
|
61 %
|
29 %
|
10 %
|
100 %
|
2003
|
54 %
|
21 %
|
25 %
|
100 %
|
2.6 Vurdering
Gjennom planarbeid har det blitt vist at det vil være nyttig å bygge trinn mellom hjemme-situasjonen og bolig, f.eks avsette forholdsvis flere årsverk til dagsenter-, arbeids- og avlastningsplasser. I stedet er andel årsverk i bofellesskap økt fra 78 % til 80 % i 2004, og andel årsverk i dagsenter og avlastningsbolig er redusert. Det vil være en utfordring å klare å snu tjenestene til lavere effektive omsorgsnivå. Utfordringen beskrives nærmere i Handlingsplan for utviklingshemmede, som fremlegges i 2005.
En annen utfordring er kompetanseheving. De private har klart å halvere andel årsverk innen ”Ufaglært” i 2003, og de kommunale har klart å redusere andel ”Ufaglært” med 16 % i 2004. Denne positive utvikling vurderes å ha sammenheng med økt fokus på bemanning og kompe-tanse de senere år. Ny personellbehovsplan som fremlegges i 2005 beskriver strategiske tiltak for å rekruttere, beholde og utvikle ansatte.
Den tredje utfordringen gjelder heltidsstillinger. Denne utfordringen angår brukere og
ansatte. For utviklingshemmede er det en utfordring å forholde seg til mange tjenesteytere ( i små stillingsbrøker ) som ofte slutter etter kort tid. Mange brukere blir utrygge. Utrygghet over lang tid fører ofte til problematferd. Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i de store byene velger ofte heltidstilling i andre servicenæringer fremfor deltidsstilling i bofellesskap. For å utvikle flere heltidsstillinger er det igangsatt to prosjekter hvor tjenestene organiseres som ”ønsketurnus” eller ”nordsjøturnus”. Det er søkt arbeidstilsynet om dispensasjon fra arbeids-miljøloven. Siktemålet med prosjektene er å skape trygghet for beboerne. Metoden er å etablere hele stillinger og nye arbeidstidsordninger, som gavner både beboere og ansatte med høgskole- og fagutdanning.
Det vurderes som positivt at en i 2004 har klart å styrke andel heltidsstillinger til ansatte med høgskole- (7 %) og fagutdanning (8 %) med i alt 15 %.
Dostları ilə paylaş: |