Trykt vedlegg Kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene I Bergen kommune 2005-2008



Yüklə 0.54 Mb.
səhifə1/14
tarix01.11.2017
ölçüsü0.54 Mb.
  1   2   3   4   5   6   7   8   9   ...   14




INSA

SARK-403-200410622-11




Den 14. september 2005
Trykt vedlegg 1.


Kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene i Bergen kommune 2005-2008
Del A: Overordnede mål og strategier - styringskort

Del B: Handlingsplaner for kompetanseutvikling




Visjon:
”Gode tjenester forutsetter kompetente ansatte.”
Oppgave:
”Personell- og kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene i Bergen kommune 2005-2008” beskriver overordnede mål og strategier som skal bidra til større måloppnåelse i tjenestene.

Bergen kommune

Byrådsavdeling for helse og omsorg

Innhold…………………………………………………………………….. side 2

Bakgrunn
1. Velferd ………………………………………………………………….… side 4

2. Helse- og omsorgstjenester

3. Eldre over 80 år

4. Funksjonshemmede

5. Forbedringer i helse- og levekår

6. Befolkningsutvikling


Innledning
1. Politisk vedtak ……………………………………………………………...... side 6

2. Mandat for planarbeidet

3. Avgrensning

4. Prosess

5. Ny organisasjon

6. Relevante planer

7. Budsjett- og økonomiplaner

8. System

9. Strategier - oppsummering av Del A

Del A. Overordnede mål og strategier - styringskort
1. Personellbehov……………………………………………………………. side 10

1.1 Oppgave

1.2 Visjon

1.3 Perspektiv

1.4 Temaer

1.5 Strategisk mål

1.6 Kritiske suksessfaktorer ( strategiske tiltak )

1.7 Måleindikator, -metode og ambisjonsnivå

1.8 Kompetansetiltak
2. Bruker ( tjenestemottaker ) ………………………………………………….. side 11

2.1 Utfordring

2.2 Kvalitet

2.2.1 Hva vi har ( opplegg )

2.2.2 Hva vi gjør ( samhandling )

2.2.3 Hva vi oppnår ( resultat )


3. Ansatt ( tjenesteyter ) ……………………………………………………….. side 15

3.1 Utfordring

3.2 Rekruttere

3.4 Beholde

3.5 Utvikle
4. Prosesser ( samarbeid internt og eksternt ) ………………………………..... side 18

4.1 Internt

4.2 Eksternt
5. Økonomi …………………………………………………………………... side 20

5.1 Budsjettstyring og ressursutnyttelse

5.2 Styring av klientmidler
Vedlegg 1, Styringskort – med overordnede strategier, indikatorer

og kompetansetiltak ……………………………………………………… side 22



Del B: Handlingsplaner for kompetanseutvikling
1.Innledning……………………………………………………………… side 24
2.Organisering av kompetanseutvikling ………………………………......... side 24

2.1 Universitet og høgskoler

2.2 Ny ettårig fagskole

2.3 Fyllingsdalen Undervisningssykehjem

2.4 Aetat

2.5 Videregående skoler

2.6 Byrådsavdelinger

2.7 Resultatenheter


3. Stillingsressurser …………………….…………………………………... side 25

3.1.Utdanningsnivå

3.2 Kompetansereform

3.3 Heltidsstillinger

3.4 Erstatningsbehov
4. Forslag til kompetansetiltak ……………………………………………... side 28

4.1 Forvaltningsenheter

4.2 Hjemmetjenester

4.3 Psykiatritjenester

4.4 Tjenester for utviklingshemmede

4.5 Tjenester i sykehjem

4.6 Kompetansetiltak som resultatenhetslederne prioriterer
5. Handlingsplaner ………………………………………………….…….... side 34

5.1 Handlingsplan finansiert med statlige midler

5.2 Handlingsplan finansiert med kommunale midler
Vedlegg 1. Tabell 14. for å registrere utvikling i perioden i andel årsverk etter

stillingstekst, utdanningsnivå og hel- og deltidsstilling

Tabell 15. for å registrere utvikling i perioden i andel årsverk med spesial-

kompetanse etter utdanningsnivå, samt sykefravær og turnover …………… side 36




Bakgrunn

1. Velferd
Helsesektoren er en av grunnpilarene i velferdsstaten, som ble utviklet i Norge etter 1945. Fordi helse er et fundamentalt gode for samfunnsborgerne, er det bygd opp et offentlig helse-vesen som har til oppgave å forebygge ( fødselskontroll og vaksiner ) og behandle ( habilitere, rehabilitere, lindre og trøste ). Siden 1970-tallet har det vært ført en familie- og velferds-politikk i vårt samfunn som legger til rette for å kunne kombinere høy yrkesaktivitet for begge kjønn med bærekraftige fødselstall og god familieomsorgsevne. Omsorg som ytes i familiene er fortsatt nesten like stor som den som ytes av det offentlige.
2. Helse- og omsorgstjenester
Helse- og omsorgstjenestene slik de fremstår i dag, ble utviklet på 1970-tallet. På 80- og

90-tallet fikk kommunene nye brukere grunnet flere store forvaltningsreformer. Reformene medførte ansvarsoverføring til kommunene, desentralisering av tilbud, utvikling av lokale hjelpeapparat og vekst i kommunale tjenester.


Helse- og omsorgstjenester i Bergen kommune ytes til ”eldre” ( ca. 4000 hjemmeboende ) og ”funksjonshemmede” ( ca. 3900 hjemmeboende ), se tabell 1. I tillegg kommer ca. 2500 plasser i sykehjem og aldershjem. For spesielle grupper ( utviklingshemmede og kronisk psykisk syke ) organiseres botilbudet i bofellesskap med stor grad av heldøgnstjenester.
Tabell 1. Kvinnelige og mannlige mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand i ulike aldersgrupper, absolutte tall og prosent, Bergen kommune, saksbehandler-verktøyet Profil, juni 2004


Aldersgrupper

Menn

Antall


Menn

prosent


Kvinner

Antall


Kvinner

Prosent


I alt

Antall


I alt

prosent


0-17 år

26

66,7 %

13

33,3 %

39

100 %

18-49 år

444

44,4 %

555

55,6 %

999

100%

50-66 år

414

44,8 %

510

55,2 %

924

100 %

67-74 år

303

36,9 %

516

63,0 %

819

100 %

75-79 år

298

26,8 %

813

73,2 %

1111

100 %

80-84 år

442

24,3 %

1380

75,7 %

1822

100 %

85-89 år

312

21,1 %

1165

78,9 %

1477

100 %

90 år og over

166

22,3 %

577

77,7 %

743

100 %

I alt

2405

30,3 %

5529

69,7 %

7934

100 %


3. Eldre
Blant brukerne ”eldre” er det mange flere gamle kvinner enn gamle menn. Kvinner har ofte dobbelt så lang periode med redusert funksjonsnivå på grunn av alder som menn. Kvinner har også ofte pleiet sine ektefeller, de er alene igjen, og de har ofte dårligere materielle levekår enn menn. En del brukere er første generasjons fremmedkulturelle og -språklige.
”Aldersdemens” regnes som den alvorligste sykdommen som rammer eldre i den vestlige verden. Ca. 70 % av brukere i sykehjem har diagnosen demens. Brukere i sykehjem har i tillegg mange andre diagnoser. Ca. 40 % er over 90 år.
4. Funksjonshemmede
En vanlig definisjon av ”funksjonshemmet” kommer fra stortingsmelding 23 ( 1977-78 ) og er også nedfelt i trygdeloven:
”Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette kan gjelde utdanning, yrkesvalg og yrke, fysisk og kulturell aktivitet.”
Blant funksjonshemmede i kommunen er det brukere som har alvorlige psykiske lidelser

( ca. 2500 ) og brukere som har utviklingshemning ( ca. 1100 ). I tillegg er det brukere med fysiske funksjonshemninger ( rygg-, muskel- og skjelettlidelser, syns- og hørselshemninger ), rusmisbruk og spiseforstyrrelser. En del brukere har ulike sjeldne funksjonshemninger, f.eks kromosomavvik og syndromer.





Dostları ilə paylaş:
  1   2   3   4   5   6   7   8   9   ...   14


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©muhaz.org 2017
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə