1.2 Visjon ( ønskemål )
Visjonen for personell- og kompetanseplanen er:
”Gode tjenester forutsetter kompetente ansatte.”
1.3 Perspektiv ( synspunkt )
Følgende perspektiv er valgt:
-
Bruker ( tjenestemottaker )
-
Ansatt ( tjenesteyter )
-
Prosess ( samarbeid )
-
Økonomi ( styring )
1.4 Temaer ( område )
For hvert av de 4 perspektivene er det valgt strategiske temaer:
-
Bruker: Opplegg (struktur), prosess og resultat (KS’s kvalitetsmodell)
Ansatt: Rekruttere, beholde og utvikle -
Prosess: Internt og eksternt
-
Økonomi: Styring av økonomi og tjenester
1.5 Strategiske mål
For hvert perspektiv, f.eks ”bruker”, har vi valgt strategiske mål, f.eks ”Sikre god fysisk og psykisk helse”.
1.6 Kritiske suksessfaktorer ( strategiske tiltak )
For hvert strategisk mål har vi valgt noen kritiske suksessfaktorer, dvs. noe vi er nødt til å lykkes med for å nå målet. En slik kritisk suksessfaktor er f.eks ”Personalet må ha rett kompetanse”.
1.7 Måleindikator, -metode og ambisjonsnivå
For å sjekke om vi er på rett vei innen fokusområdene, bruker vi måleindikatorer. Måle-indikatorer skal kunne gi konkrete og målbare svar, enten i antall, prosent eller poeng ( fra 1-6) eller liknende. På en skala fra 1-6, hvor 1 er dårligst og 6 er best, kan vi ha som ambisjons-nivå å oppnå en skåre på f.eks 4. Noen ganger kan vi finne svarene i eksisterende tall og data, f.eks i budsjett og regnskap, personelldata eller kostra ( kommune/stat/rapportering ). Andre ganger må vi samle inn svarene selv, f.eks gjennom brukerundersøkelser ( f.eks KS sine brukerundersøkelser i sykehjem ) og personalundersøkelser ( f.eks HMS opplegg ).
1.8 Kompetansetiltak
For hvert av de strategiske målene foreslås kompetansetiltak som skal bidra til måloppnåelse.
2. Bruker ( tjenestemottaker )
2.1 Utfordring
Rollen som bruker/tjenestemottaker ( pasient ) av kommunale helse- og omsorgstjenester bør sees i sammenheng med rollen som borger. Som borgere har tjenestemottakere liv å leve
( med familie, venner, utdanning, lønnet arbeid / pensjon ) selv om de eventuelt mottar koordinerte tjenester over lang tid i tillegg. Hjelpeapparatet skal derfor ha som overordnet målsetting å styrke rollen som borger, dvs. gi brukere som oppfyller myndighetskrav, tidlig, rett hjelp til selvhjelp og motvirke uønsket avhengighet av syke-, sosial- og uføretrygd.
Brukernes behov endres ofte over tid, og tiltak og tjenester bør endres tilsvarende. Individuell plan er et nyttig redskap for brukere som trenger å avklare nye fremtidsmål, sine ressurser
( kunnskaper, ferdigheter og holdninger ) og hjelpebehov. Kartlegging av hjelpebehov som støtter opp om brukers fremtidsmål, forutsetter aktiv brukermedvirkning og gode kunnskaper blant ansatte om ulike hjelpeordninger.
2.2 Kvalitet
Forhold som påvirker tjenestekvalitet kan inndeles i:
-
Hva vi har ( lokaler, utstyr, informasjon, kompetanse, koordinering )
-
Hva vi gjør ( samhandling med bruker )
-
Hva vi oppnår ( brukers opplevelse av tjenesten )
2.2.1 Hva vi har ( opplegg )
Strategisk mål:
1. Sikre god fysisk og psykisk helse
Begrunnelse:
Målet bidrar til trygghet og verdighet for brukerne
Kritiske suksessfaktorer:
For å nå målet, er det nødvendig å lykkes med følgende:
1. Tjenesten må være tilgjengelig ved behov.
2. Det må gis presis informasjon om hva bruker kan forvente.
3. Gode lokaler og utstyr.
4. Personalet må ha rett kompetanse.
5. God samordning av tjenester.
Måleindikator:
Brukertilfredshet måles i forhold til punktene 1-5 ovenfor.
Ambisjonsnivå:
Skåre 4 på en skala fra 1-6, hvor 1 er dårligst og 6 er best, i brukerundersøkelse etter opplegg fra KS.
Kompetansetiltak:
1. Statlige kompetansetiltak for ufaglærte, faglærte og høgskoleutdannede, herunder aktuelle prosjekt og kurs i regi av Fyllingsdalen Undervisningssykehjem
2. Kommunale kurs om saksbehandling og legemiddelhåndtering
2.2.2 Hva vi gjør ( samhandling )
Utfordringen er å kommunisere med bruker på måter som fremmer åpenhet og tillit og inviterer til reell brukermedvirkning ( selvbestemmelse ). Erfaringen viser at god tilrette-legging for brukermedvirkning ofte reduserer behov for antall personale og omfanget av trusler og vold mot personalet. Det er en fordel om ansatte har gode kunnskaper om etikk og ferdigheter i samspillsmetoder. Bergen kommune har startet forsøk med alternativ karrierevei i helse og omsorgssektoren. En vil sikre karriereutvikling ( og lønnsøkning ) for dyktig personell som arbeider direkte med bruker i praksisfeltet. Dette skal være et alternativ til administrativ karriere. Forsøkene er begrenset i tid og omfang og vil bli evaluert. Ansatte med ulik utdanningsbakgrunn deltar. Det er utviklet en metode og sett med kriterier som skal sikre best mulig kvalitetet for brukerne.
Strategisk mål:
2. Styrke brukermedvirkning.
Begrunnelse:
Hjelpen bør være målrettet for bruker.
Kritiske suksessfaktorer:
For å nå målet, er det nødvendig å lykkes med følgende:
1. Respektfull behandling
2. Pålitelighet – fokusere på rettsikkerhet og overholdelse av avtaler
3. Ha kunnskap og ferdigheter i etikk, kommunikasjon, samspills- og kartleggingsmetoder
4. Kunne anvende verktøyet individuell plan
Måleindikator:
Brukertilfredshet måles i forhold til punktene 1-4 ovenfor.
Ambisjonsnivå:
Skåre 4 på en skala fra 1-6, hvor 1 er dårligst og 6 er best, i brukerundersøkelse etter opplegg fra KS.
Dostları ilə paylaş: |