Nærings- og fiskeridepartementet Prop. 1 S (2018–2019)
Kap. 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt
Yüklə 2,17 Mb.
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Programkategori 17.40 Statlig eierskap
- Saker i tilknytning til enkeltselskaper
- Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap
- Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap
- Kap. 3961 Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
- Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
- Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
- Programområde 33 Programkategori 33.40 Arbeidsliv Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
Kap. 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt
Vedrørende 2018: Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget 32,5 mill. kroner under ny post 73 Tilbakeføring fra SUS-/Baltikum-ordningen, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018). Post 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning og post 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland Gammel alminnelig ordning og Gammel særordning for utviklingsland søkes avviklet med minst mulig utbetaling og størst mulig gjenvinning etter eventuelle utbetalinger under garantiene. Siden behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–84) og statsbudsjettet for 2000 har fjorårets overskuddslikviditet utover 25 mill. kroner årlig blitt tilbakeført fra Gammel alminnelig ordning og hele fjorårets overskuddslikviditet årlig blitt tilbakeført fra Gammel særordning for utviklingsland. På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning på 12,6 mill. kroner under post 71 og 2 mill. kroner under post 72.
Utgifter under programkategori 17.40 fordelt på kapitler
Utgifter under programkategori 17.40 fordelt på postgrupper
Inntekter under programkategori 17.40 fordelt på kapitler
Forvaltningen av statens direkte eierskap i 74 selskaper er fordelt på tolv departementer. Eierskapet varierer i størrelse, fra store eierposter i flere av landets største børsnoterte selskaper til heleide selskaper med rene sektorpolitiske formål. Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierskap i 29 selskaper. Staten har forretningsmessige mål med eierskapet i 20 av disse selskapene og sektorpolitiske mål med de øvrige. Regjeringen opprettet i 2017 et investeringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp. Selskapet er etablert under navnet Fornybar AS. Det er forberedt en navneendring til Nysnø Klimainvesteringer AS. Regjeringens eierskapspolitikk er presentert i Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (eierskapsmeldingen). For selskaper der staten har forretningsmessige mål med eierskapet er statens hovedmål høyest mulig avkastning over tid på investert kapital. For selskaper der staten har sektorpolitiske mål med eierskapet er ambisjonen at målene skal nås mest mulig effektivt. Statens eierskapsutøvelse skal bidra til verdiskaping. Regjeringen mener det er gode grunner til at staten bør være direkte eier i enkelte norske selskaper. Det er begrunnet i bl.a. ønske om å korrigere ulike typer av markedssvikt, et ønske om at enkelte selskaper beholder en nasjonal forankring i form av at hovedkontorfunksjoner og nøkkelkompetanse forblir i Norge, en ambisjon om god forvaltning av felles naturressurser og sektorpolitiske hensyn. Begrunnelsene varierer mellom selskaper og tar utgangspunkt i at statlig eierskap skal bidra til at samfunnsøkonomiske og samfunnsmessige hensyn ivaretas. Det statlige eierskapet i norsk næringsliv er omfattende sammenlignet med andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Etter regjeringens syn bør privat eierskap være hovedregelen, og direkte statlig eierskap bør begrunnes særskilt. Erfaringene fra statlige forsøk på industrireising i siste halvdel av forrige århundre tyder heller ikke på at staten er den beste aktøren til å drive økonomisk utvikling gjennom direkte eierposisjoner. For å bidra til et mer mangfoldig og verdiskapende eierskap, og for å redusere potensielle utfordringer med et omfattende statlig eierskap, ønsker regjeringen å redusere det direkte statlige eierskapet over tid. Hensynene som er nevnt over tilsier imidlertid at staten vil ha et betydelig eierskap i overskuelig fremtid. Det statlige eierskapet skal utøves profesjonelt og forutsigbart innenfor rammen av norsk selskapslovgivning og annet lovverk, basert på allment aksepterte eierstyringsprinsipper og med bevissthet om skillet mellom rollen som eier og andre roller staten har. Det er styret og daglig leder som skal utøve forvaltningen ut fra selskapets og eiernes interesser. Staten utøver sin myndighet som eier gjennom generalforsamlingen/foretaksmøtet, og følger løpende opp sitt eierskap i tråd med prinsippene nedfelt i eierskapsmeldingen. Statens stemmegivning på generalforsamling og eieroppfølging er basert på statens ti prinsipper for god eierstyring, utdypende forventninger til selskapene og andre rammer, jf. eierskapsmeldingen. Statens eierutøvelse er innrettet for å bidra til verdiskaping i selskapene gjennom å arbeide for egnet styresammensetting, god virksomhetsstyring, effektiv kapitalstruktur og utbytte, åpenhet og relevant rapportering, og at bærekraft og samfunnsansvar er integrert i virksomheten. Staten har mål med eierskapet for det enkelte selskap27. Basert på dette er eierpostene i selskapene plassert i fire kategorier28. Samlet bidrar dette til åpenhet og tydelighet om statens eierskap.
Statens eierinteresser i selskaper i Nærings- og fiskeridepartementets portefølje hadde en anslått verdi på om lag 439 mrd. kroner pr. 31. desember 2017, mot 351 mrd. kroner året før. Når det gjelder avkastning på statens aksjer i de sju børsnoterte selskapene hadde SAS AB høyest avkastning med 63,0 pst i 2017. Deretter fulgte Norsk Hydro ASA med 55,1 pst., Entra ASA med 47,5 pst., Telenor ASA med 43,6 pst., Kongsberg Gruppen ASA med 24,7 pst., DNB ASA med 23,5 pst og Yara International ASA med 14,4 pst. Se tabell 4.34 for nærmere oversikt over selskapene og verdi av statens eierandeler. I tråd med regjeringens eierpolitikk ønsker regjeringen en gradvis reduksjon av statens direkte eierskap der det ikke foreligger særskilte grunner for statens eierskap. I november 2017 gjennomførte SAS AB en rettet emisjon og utstedte nye aksjer for å tilføre selskapet ny egenkapital. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet deltok ikke i emisjonen og reduserte dermed sin eierandel i SAS AB fra 11,45 til 9,88 pst. Dette ble gjort med hjemmel i fullmakt fra Stortinget. I juni 2018 solgte staten ved Nærings- og fiskeridepartementet 37,8 millioner aksjer i SAS for om lag 597 mill. kroner. Etter salget eier ikke staten lenger aksjer i selskapet. Dette ble også gjort med hjemmel i fullmakt fra Stortinget. Tabell 9.1.1.1.1.2.11 Statens eierandeler forvaltet av Nærings- og fiskeridepartementet (avrundede beløp) 04J2xt2
1 Beregnet ut fra børsverdi ved årets slutt for børsnoterte selskaper. De unoterte selskapene er verdsatt til bokført egenkapital (i konsernet) fratrukket eventuelle minoritetsinteresser, med unntak av Aker Kværner Holding AS, som er verdsatt basert på børskurs for Aker Solutions ASA, Kværner ASA og Akastor ASA. Prioriteringer 2019 Føre en ansvarlig og forutsigbar eierskapspolitikk basert på fastlagte prinsipper for statlig eierstyring Det statlige eierskapet skal utøves profesjonelt og forutsigbart innenfor rammen av norsk selskapslovgivning og annet lovverk, basert på allment aksepterte eierstyringsprinsipper og med bevissthet om skillet mellom rollen som eier og andre roller staten har, se beskrivelse av regjeringens eierskapspolitikk i Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Statens eierskapsutøvelse skal bidra til statens mål med eierskapet i hvert enkelt selskap. Statens prinsipper for god eierstyring retter seg mot alle selskaper hvor staten er eier. Videreutvikle statens eierskapspolitikk gjennom å legge frem en ny eierskapsmelding til Stortinget Regjeringen ønsker å videreføre en forutsigbar eierskapspolitikk basert på fastlagte prinsipper for statlig eierstyring. Arbeidet med ny eierskapsmelding vil innebære en gjennomgang av hvorfor staten bør eie direkte i selskaper, hvilke selskaper staten bør eie og hvordan eierskapet skal utøves. Regjeringen gjør en gjennomgang av statens mål og begrunnelse med eierskapet i hvert enkelt selskap med sikte på å tydeliggjøre dette. Regjeringen har som ambisjon at den norske stats eierskapsutøvelse skal være av beste praksis internasjonalt også i tiden fremover. Den nye eierskapsmeldingen skal legges frem for Stortinget i løpet av 2019. Arbeide for at selskapene har kompetente og velfungerende styrer Det er styret som har ansvaret for forvaltningen av selskapet. En av statens mest sentrale oppgaver som eier er å bidra til godt sammensatte og kompetente styrer med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere sitt ansvar. Målet er at styret i det enkelte selskap samlet sett representerer ønsket kompetanse og erfaring ut fra selskapets virksomhetsområde, muligheter og utfordringer, samt statens mål med eierskapet. Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene vil staten også bidra til at det enkelte styre representerer et relevant mangfold. Opprettholde fullmakter til reduksjon av statens eierskap i enkeltselskaper Regjeringen vil legge til rette for muligheter for en gradvis reduksjon av statens direkte eierskap der det ikke foreligger særskilte grunner for statens eierskap. Regjeringen foreslår at Nærings- og fiskeridepartementet også i 2019 får fullmakt til, gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner, å kunne redusere statens eierskap helt eller delvis i følgende selskaper, som alle er plassert i kategori 1 med utelukkende forretningsmessige mål: Ambita AS, Baneservice AS, Entra ASA, Mesta AS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS. Videre foreslås det at departementet i 2019 får fullmakt til, gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner, å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA ned mot 34 pst., jf. forslag til vedtak XIV. Saker i tilknytning til enkeltselskaper Eksportfinans ASA Eksportfinans ASA inngikk i mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer. Avtalen innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008, innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Garantiavtalen skjermet Eksportfinans ASA mot ytterligere regnskapsmessige tap som følge av verdifall i verdipapirporteføljen og bidro dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Gjennom avtale mellom Eksportfinans ASA og de opprinnelige syndikatmedlemmene ble garantien avviklet per 31. desember 2017, jf. nærmere omtale og forslag til bevilgning i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. For å tilpasse kapitalstrukturen til virksomheten, har Eksportfinans ASA i 2018 tilbakebetalt 500 mill. kroner av selskapets egenkapital til eierne, hvorav 75 mill. kroner til staten som har en eierandel på 15 pst. i selskapet. Bevilgningsmessig vil dette håndteres i høstens endringsproposisjon for 2018. Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap
Vedrørende 2018: Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget 20 mill. kroner på ny post 70 Ansvarlig lån, Andøya Space Center, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018). Post 21 Spesielle driftsutgifter Posten omfatter utgifter til konsulentbistand ved eier- og strukturmessige vurderinger, meglerhonorar (transaksjonskostnader) og faglig bistand ved aksjetransaksjoner i selskaper hvor Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierskap. I tillegg dekker posten årsgebyr til Verdipapirsentralen (VPS) og godtgjørelse til departementets kontofører hos VPS. Departementets behov for eksterne rådgivnings- og meglertjenester varierer betydelig fra år til år, og utgiftene til slike tjenester er derfor vanskelig å anslå på forhånd. Det foreslås en bevilgning på 22,9 mill. kroner under posten. Det foreslås at gjeldende overskridelsesfullmakt for posten videreføres for 2019, jf. forslag til vedtak IV, 2. Eventuelle endringer i bevilgningen foreslås i de faste endringsproposisjonene i vår- eller høstsesjonen. Post 51 Tapsavsetning, egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Det vises til omtale under post 95. Post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS Det vises til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 950, post 52 Risikokapital, nytt investeringsselskap (Fornybar AS). Selskapet ble stiftet under navnet Fornybar AS i desember 2017. Styret har arbeidet med å etablere en organisasjon slik at selskapet kan være operativt i løpet av 2018, under navnet Nysnø Klimainvesteringer AS. Departementet arbeider med konkretisering av mål og rammer for selskapets drift. For 2019 foreslås det bevilget ytterligere 400 mill. kroner til selskapets investeringsaktivitet, hvorav 140 mill. kroner bevilges som risikokapital under post 52 og 260 mill. kroner bevilges som øvrig kapitalinnskudd under post 90. Den totale kapitalen på 400 mill. kroner stilles til rådighet for selskapet på samme vilkår. De bevilgede midlene vil bli plassert på en konto i Norges Bank og tilføres selskapet ved behov. Regjeringen vil foreslå opptrapping av bevilgningene til selskapet i lys av virksomheten og investeringsmuligheter selskapet står overfor. På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 140 mill. kroner til risikokapital. Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS Det vises til nærmere omtale av investeringsselskapet under post 52. Det foreslås en bevilgning på 260 mill. kroner i øvrig kapitalinnskudd til selskapet, slik at samlet bevilgning til kapitalinnskudd til selskapet blir 400 mill. kroner i 2019. Post 95 Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Ved stortingsvedtak 11. desember 2017 ble det bevilget 43 mill. kroner i egenkapital til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) til dekning av utestående pensjonsforpliktelser knyttet til gruvevirksomheten i SNSKs datterselskap Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS. Det ble samtidig bevilget tapsavsetning for tilsvarende beløp under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 51 Tapsavsetning, egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap
Vedrørende 2018: Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget 21,7 mill. kroner under post 87 og 2,7 mill. kroner under post 90, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018). Post 90 Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) ble tilført 100 mill. kroner i lån fra staten høsten 2016, jf. Prop. 25 S (2016–2017). Lånet ble gitt på markedsmessige vilkår. I henhold til inngått låneavtale mellom SNSK og staten vil departementet i januar 2019 motta andre avdrags- og renteinnbetaling på 5,7 mill. kroner, hvorav 2,9 mill. kroner i renter og 2,8 mill. kroner i avdrag. Det foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner på posten. Post 96 Salg av aksjer Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2019. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen. Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtale under kap. 950, post 21.
Post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF Statkraft SF hadde per 31. august 2018 et gjenværende lån med statsgaranti pålydende 400 mill. kroner. Basert på forfallsstrukturen for dette lånet anslås garantiprovisjonen til 1,9 mill. kroner i 2019. Lånet forfaller 1. desember 2019. Post 71 Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA Gjennom avtale mellom Eksportfinans ASA og de opprinnelige syndikatmedlemmene ble garantien avviklet fra 31. desember 2017, jf. nærmere omtale og forslag til bevilgning i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Vedrørende 2018: Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget 3,2 mill. kroner under post 80, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018). Post 80 Renter Det vises til omtale under kap. 3950, post 90. Det foreslås en bevilgning på 2,9 mill. kroner på posten i 2019. Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
Vedrørende 2018: Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble bevilgningen under post 85 økt med 3 083,5 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018). Post 85 Utbytte Det budsjetteres med 21 085,5 mill. kroner i utbytte fra statens aksjer i selskaper hvor eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet i 2019. Det vises til den selskapsvise fordelingen av utbytteanslag i tabell 4.35. Selskapenes årsregnskap for 2018, aktuelle markedsforhold og annet vesentlig som inngår i styrenes og eiernes vurderinger av utbytte våren 2019, er i stor grad ikke kjent på forhånd. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til utbytteanslagene nedenfor. Oppdaterte anslag vil bli lagt frem i forbindelse med revidert budsjett for 2019. For de børsnoterte selskapene er det ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2019, i stedet er det teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2018. Det samme gjelder Aker Kværner Holding AS, som får inntekter gjennom utbytter fra de børsnoterte selskapene Akastor ASA, Aker Solutions ASA og Kværner ASA. I selskaper som ikke er heleide kan ikke generalforsamlingen beslutte et høyere utbytte enn det styret har foreslått. Tabell 9.1.1.1.1.2.12 Anslag for utbytte fra statens aksjer forvaltet av Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 02J1xt1
Programområde 33 Programkategori 33.40 Arbeidsliv Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning Ordningen administreres for Nærings- og fiskeridepartementet av Garantikassen for fiskere, og blir i sin helhet finansiert innenfor det beløp som fiskere betaler i produktavgift ved førstehåndsomsetning av fisk. Rett til a-trygd for fiskere gjelder i en rekke tilfeller når fartøy blir satt ut av drift. Det kan være som følge av sykdom, havari og ishindringer, eller ved stopp i fisket grunnet reguleringer, sesongavslutning eller leveringsvansker. Ordningen omfatter alle fiskere som står oppført i fiskermanntallets blad B eller som fyller betingelsene for opptak, og som har vært sysselsatt om bord i fartøy innført i merkeregisteret for norske fiskefartøy over seks meter. Ordningen omfatter også fiskere som er blitt oppsagt og som dermed står uten fartøytilknytning. Fra og med 1. juli 2011 er ordningen inntektsbasert på samme måte som alminnelig a-trygd etter folketrygdloven. På bakgrunn av prognoser fra Garantikassen for fiskere, foreslås det å bevilge 85 mill. kroner til a-trygd til fiskere og fangstmenn i statsbudsjettet for 2019.
Yüklə 2,17 Mb. Dostları ilə paylaş:
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||