Portrett av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften: "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett ha påskriften "Ætalus 51". Da bildene er malt ca. 1654, må opplysningen om hans dødsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssønn Blix med påfølgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I side 366 og 381).
Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H. L. B. Han hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodø prestegård 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete".
Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyr hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Svendsdatter angående det av sønnesønnen Hans Hanssønn Blixencrone førte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener at dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (N.S.H.II.102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år før han ble opptat i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammersets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Alhed Hansdatters sønn løytnant Lars Mortenssønn Blix i Bergen, likeså av Blixencxrona fetter, Mentz Mogenssønn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix førte et våpen i skjoldet -en villmann en face med anvendt kølle i høyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med køllen omfattet med begge hender på høyre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sønn, Johan Fredrik som døde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen.
Embetet til Hans L. Blix omfatter Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix førte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver:
"Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Giedons sverd, seg litt med hinannen beblander".
Hans L. Blix eide iflg. jordbok disse gårder:
Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2 vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby ?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Hundholmen 1 pund, Kletang i Skjerstad 1 pund, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnøy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etter avdøde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.
10 barn: 72/81
60a.III.3. En sønn som ble prest i Ullensaker, og han tok navnet Steen.
60b.III.4. Laurits Mogenssønn Blix hadde nok en sønn: Mons Lauritssønn Blix, sogneprest til domkirken i Trondheim 1620-1629. Man har antatt at han var sønn til Undersåkerpresten Laurits Monsen Blix. Et kancelliinnlegg fra 1612 i Norges riksarkiv viser at han var sønn til Rødønpresten Laurits Mogenssønn. Kancelliinnlegget er en søknad fra Mons Lauritssønn Blix om å få kancelligjeldet Vesterålen, og det er datert 16/7-1612. Mons Lauritssønn Blix var fast kapellan ved domkirken i Trondheim, og det var han ventelig i 1611 da ha skrev under eden for kannikene. I et brev fra 21/1 1632 (skinnbrev i det svenske riksarkiv) stadfester at Mons var bror til Bodø presten Hans Lauritsen Blix, som hadde vært kapellan hos sin far i Rødøn fra 1619.
Seglet til Laurits Mogenssønn Blix finnes under fullmakten for de Jemtlandske prestene som var utsendinger til prinsehyllingen ved Oslo 1610. Det samme seglet med bokstavene LM og et bumerke i skjolder har Ovik kapellanen Laurits Mogenssønn Blix satt under et brev som er skrevet i Trondheim 24/6 1576 (i det svenske riksarkiv) og det slår fast at han var den samme som Rødøn presten.
Barn til 55.III.1. Erik Erikssønn Blix og Karen Eriksdatter 2. Elisabeth Pedersdatter.
61.IV.1. Hans Erikssønn Blix født 1613, og vissnok i farens 1. ekteskap, død 1689, bodde på gården Grenås. Av hans barn var sønnen Erik Hanssønn Blix, født 1646 i Grenås, død 1732. Ellers er etterkommerne til Hans Erikssønn Blix slik:
V. Erik Hanssønn Blix født 1646, død 1732 i Grenås.
VI. Hans Erikssønn Blix født 1686 i Grenås.
VII. Anders Erikssønn Blix født 1720, død 1788.
VIII. Anders Hanssønn Blix, sogneprest til Ed, stamfar for den ene av de nålevende grener av slekten i Sverige.
62.IV.2. Barbro Eriksdatter Blix av farens 2. ekteskap med Elisabeth Pedersdatter, gift før 1648 med Erik Erikssønn Theonomus, død ca. 1656, kappellan til Sunde (Bygdén IV s. 56). Ved kongebrev av 30/10 1650 fikk Barbro gården Sikas som enkesete. Av deres barn opptok i hvertfall en sønn morens slektsnavn, nemlig Erik Erikssønn Blix.
Barn: 82
63.IV.3. Karen Eriksdatter Blix, født 14/11 1620 i Hammerstad (i farens 2. ekteskap), død i Bergen 6/4 1702, begr. i Korskirken 11/4.
Gift ca. 1660 med Jesper Hansen Rickert (sønn av Hans Rickertsen, borgermester i Svendborg på Fyen), død 1677, fogd på Helgeland, senere i Kaupanger, fikk 1648 anvist kronens gård Torget til bolig, men bodde på fogedgården i Herøy 1647. (N.S.T. I)
Barn: 83
64.IV.4. Peder Erikssønn Blix (hans far var fetter av Hans Lauritson Blix, sogneprest til Bodø), født 1621, immatrikulert ved København universitet 23/6 1645. Residerende kapellan 1663 til Oksnes i Vesterålen, hvor han døde i mai 1694. Han hadde allerede i 1690 avstått embetet til sin nedenfor nevnte søstersønn 82.V.1. (N.S.T. I side 211).
Gift med Dorothea Nielsdatter Balg, død 1685, datter av Nils Perdersønn Balg, sogneprest til Støren og Sara Jensdatter Bull.
Barn: 84/86
65.IV.5. Sophia Eriksdatter Blix, født 18/3 1626 i Hammerstad prestegjeld i Jemtland, død 26/5 1709 i Åfjorden N.Trøndelag hos sin datter Gullog (Gudlov).
Gift 1. gang med Erik Olufssønn Schanke, død ca. 1662, kapellan i Værdal.
Gift 2. gang med Jens Christoffersen Svabee, sogneprest 1670, død 1687.
Sophia hadde 1 sønn, og en datter m/ukjent mann og en sønn i ekteskapet med Erik O. Schanke.
V.1. Gullog (Gudlov) som var gift med sogneprest Peder Jensen Herdal av presteslekten fra Sunde i Jemtland.
V.2. Erik Eriksen Schanke, kjøpmann i Trondheim, død 26/10-1749. Fra 1699 var han eier av gården Solem i Byåsen ved Trondheim også gården Frøset i samme sogn.
Gift 1. gang 4/10 1689 i Trondheim domkirke med Karen Østendatter, skifte 23/5 1708.
Gift 2. gang 21/9 1691 med Karen Lorentzdatter Frost, skifte 23/5 1708.
Gift 3. gang i mai 1708 med Martha Jacobsdatter Borchmann, datter av sogneprest til Alstahaug, Jacob Hermansen Borchmann og 2. hustru Maren Pedersdatter Krabbe.
I skiftet etter Erik Eriksen Schanke nevnes 6 barn:
VI.1. Erik Jochum Scanke, født 1687, død utenlands.
Gift og hadde etterlatt seg tre barn:
VII.1. Jens Christian,
VII.2. Charlotte Malene,
VII.3. Johanne.
VI.2. Jens Eriksen Schanke, født 1688, død utenlands.
VI.3. Sofie Katrine Schanke, født 1692.
VI.4. Lorentz Christian Schanke, født 1699 på Tøndel gård i Fosen.
Gift med Margrethe Marie Buchard.
I dette gifte en datter:
VII.1. Johanne Sofie, gift med Jørgen Rasmussen Parelius, Heggåsen i Hitra.
VI.5. Karen Eriksdatter Schanke, født 1700.
VI.6. Christian Frost Schanke, født 17.. Han var, opplyses det, gjestgiver i Reval under navnet "Normanns Christian". Han var gift i Roval (0ddvar Grønli, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift X 208).
66.IV.6. Elisabeth Eriksdatter Blix, født 2/2 1631 i Hammerstad, død 28/4 1700, begr. 3/5 i Korskirkens sogn.
Barn til 59.III.1. Ingeborg Lauritsdatter Blix og Anders Henrikssønn:
67.IV.1. Erik Andersønn Blix født ....... immatrikulert ved Kjøbenhavn universitet 7/5 1638, perts. kapellan hos faren, men døde allerede 16. juni 1642.
68.IV.2. Margaretha Andersdatter Blix født..... død 1675.
Gift med Claussønn Holbek, en danske som hadde vært kapellan fra 1630 i Beistaden, og ble sogneprest i Rødøn, Jemtland, etter svigerfaren, død 1643. En datter gift med hans ettermann.
69.IV.3. Hans Anderssønn Blix, bodde i Midtstugan i Åre sogn, var kronbetjent og nevnes ennå i 1653.
70.IV.4. Ingeborg Andersdatter Blix, født.... død 1656. Gift med Jens Henningssønn, som først var kapellan i beistaden 1630 og senere sogneprest i Oviken, Jemtland, død 1649.
71.IV.5. Mogens Andersønn Blix, faktor, sansynligvis sønn av Anders Henrikssønn.
Barn til 60.III.2. Hans Lauritssønn Blix og Ingeborg Svendsdatter.
72.IV.1. Inger Hansdatter Blix, født 1625 i Bodø, død ca. 1655 i Hadsel.
Gift med Mogens Pedersen Tellemann (eller Tilemann) født 1599, død 1664, sogneprest i Hadsel, prost i Lofoten og Vesterålen. Portretter av ektefellene malt 1647 henger i Hadsel kirke. Herr Mogens giftet seg senere (vissnok 3. gang) med Maren Pedersdatter Falch, født 1629, død 1709, og han ble derfor stedfar til Peter Don Dass. Maren Falch var gift 3 ganger. 1. med Petter Don Dass i 1746. 2. med Mogens Tellemann og 3. med Peder Christoffersen Broch 1670, fogd på Helgeland fra 1668 til sin død 1707, sønn av sorenskriver Chistoffer Hansen Tyenbo og Margrethe Broch.
En datter kjennes:
V. Sophie Mogendatter Tellemann, gift med jekteskipper Christoffer Olsen, Sortland.
73.IV.2. Maren Hansdatter Blix, født 1627 i Bodø, død 1688 i Hadsel. Gift med Jens Bloch, født 29/9 1625, død i Hadsel 31/5 1691, sogneprest i Hadsel, prost i Lofoten og vesterålen. portretter henger henger i Hadsel Kirke.
1 datter:
V.1. Birgitta Jensdatter Bloch, født ca. 1655 i Hamarøy, begr. 20/4 1738. (Det er mulig at Jens Jenssen Bloch som var sogneprest i Hadsel etter Jens Christensen Bloch er en sønn). Birgitta gift 2 ganger:
Gift 1. gang ca. 1678 med Anders Pedersen Brønlund, født 23/6 1651 i Danmark, sønn av Peder Brønlund, forpakter på Kjølsgården i Øster Brønderslev i Relborg stift. Anders ble sogneprest i Dverberg 6/5 1677 og prost i Lofoten og Vesterålen 1705. Han er den "Klærk" som Petter Dass i "Nordlands Trompet" under beskrivelsen av Dverberg sier "at hans rykte står med de beste". Anders døde i Dverberg 1/2 1715 "67 år 7 mndr. 8 dager gammel". Etter hans død levde enken i små kår på gården Bjørnskinn i Dverberg og flyttet omkring 1725 til gården Myre sammen med sine to sønner av annet ekteskap: Søren og Hans Brønlund. Under krigsårene 1716/1718 svarte hun 8 riksdaler i krigsutstyr, noe som skulle tyde på at det ikke stod så rent dårlig til med henne.
Hun skal ha hatt 18 barn, 4 i første ekteskap og 14 i annet ekteskap: 1652/1669.
74.IV.3. Magister Mogens (Mons) Hanssønn Blix født 1628 i Bodø, død 1663 i Spa i Holland. Beretningen om Mogens H. B. er iflg. Henning Sollie i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind III. Han dimmiterte fra Trondheims katedralskole 25/2 1647 og ble immatrikulert ved København universitet 2/6 1648, magister 29/5 1655. Etter en lengere prosess med konrektor Jens Bredal, brorsønn av biskop Erik Bredal, om ansettelsen av korektoratet ved Trondheims katedralskole, ble han 1655 utnevnt til dette embetet. I 1657 ble han resid. kapellan til Vår Frues kirke i Trondheim og året etter resid. kapellan til domkirken s.st. han døde få år etter da han foretok den foran nevnte reise til Spa for sin helbreds skyld, Skiftet ble holdt 6. eller 11/8 i Trondheim.
Gift 28/9 1658 i Trondheim domkirke med Gidsken Mentsdatter Darre (hennes 1. mann), født 27/7 1643 og døde 13/3 1725 i Valle, datter av sogneprest til domkirken i Trondheim Ments Christoffersen Darre og Maren Pedersdatter Schjelderup.
Etter Mag. Mogens død ektet hun i 1664 Niels Pederssønn Riberg, født 1628, død 1712, resid. kapellan til domkirken, senere sogneprest i Undal. Se 40.IX. Erlandsens beretning og forstander J. Hornemann hevder samme oppfatning i sine stamtavler, bind II.
3 Barn: 87/89
75.IV.4. Hans Hanssønn Blix, født 1631 i Bodø, død 1677 i Manger i Nordhordland hvor han ble sogneprest i 1667. Først kapellan i Gildeskål, så kapellan hos sin far i Bodø 1654/66 og bodde på Hernes (Bodin).
Gift med Kirsten Stephensdatter Soop (Sophius) født i Gildeskål (1661), død i Manger 1677 (1680). Hun var datter av Stephen (Stephan?) Hanssønn Soop (Sophius), sogneprest i Gildeskål, død 1598 i Bodø og hustru Sara Lorentzdatter Krabbe, student i 1618, dimmitert fra akademiet 1621 med berømmelig vitnesbyrd, ble sogneprest i Gildeskål 19/1 1622 og ordinert 20/3 s.å. Til denne reisen til Trondheim tilstod almuen ham på tinget 3/7 1622 6 mark fisk av hver mann i sognet. Død 1675. Han var en velstående og virksom mann. I hans siste leveår var han så svak at han måtte preke sittende på en stol foran alteret og stod ved introduksjonen på kne på en skammel. Han var sønn av Hans Olufssønn Soop, sogneprest i Bodø 1695. død 31/10 1621. Hans hustru Sara var født i Stangvik, Nord Møre 12/1 1607, død i Gildeskål før 1675, datter av Laurits Nilssønn Krabbe, sogneprest i Stangvik, død 15. Juli 1619.
3 Barn: 90/92
76.IV.5. Ingeborg Hansdatter Blix, født 1632 i Bodø, død 5/2 1714 i Steigen.
Gift 1650 med Hertvig Arnesønn, født 1611, cand.theol. 1639, kapellan 1639, sogneprest i Steigen 1641 og prost i Salten, død 24/5 1691 i Steigen, sønn av sogneprest Arne Olufssønn, Steigen, død 1640.
12 Barn: 93/104
77.IV.6. Laurits (Lars) Hanssønn Blix, født 1633 i Bodø, død 1717 i Steigen. Lensmann i Bodø 1675-1701 og bodde på Seivåg. Fra 1701 handelsmann på Indre Hernes i Bodin.
Gift med Catrine Moltzow, datter av Jochum Moltzow, født ca. 1644, død 1726. I folketellingene av 1700 tittuleres han som barberer, feltskjær. Det finnes et privilege brev av 2/9 1674 hvor han får enerett til å være barberer (cirurgus) i Nordlandene. Jochum Moltzow var den første "lege" i Nordland. han var kanskje tysker av fødsel og rimelig kommet til Bergen og kanskje engasjert av Preben von Ahnen eller av lagmannen. Hans navn forekommer først 1677, bodde på gården Løp i Bodin, hvor han brukte 3 vog. I 1701 eide han og bebodde 4 vog i Indre Hernes i Bodin, som var hans kones, Tidichen Nielsdatter Lindschow, odel. Siden kom han til å eie 32 1/2 vog i Bodø, Fauske, Saltdal og Misvær. Hans etterslekt bodde ennå på 1800 tallet bl.a. på gården Mohus i Skjerstad. I skiftet etter Jochum Moltzow 28/8 1726 var boets formue 841 riksdaler, 40 skilling, hvorav jordegods 642 riksdaler. Boet eide 27 storfe, 14 geiter og 38 sauer og 3 hester. Gjelden var 134 riksdaler.
4 barn: 105/108
78.IV.7. Ellen Hansdatter Blix.
Gift 1. gang med Oluf Laurits Wangberg, sogneprest i Saltdal hvor han døde 1671, bodde på Fiskevåg.
Gift 2. med ettermannen i embetet, Christen Tallakssønn Lind, død 22/1 1682 (han hadde først vært gift med Bodil Clausdatter).
Gift 3. med Knut Larssønn Rist, sogneprest i Saltdalen fra 18/3 1682 til 1727. Det har også vært hevdet at Ellens 3. ekteskap var med Jens Jørgensen Feltzow, fogd i Salten.
Sønn av Ellen og Oluf Wangberg var Anders Wangberg. Hans enke Johanne Marie, datter av salig fru Guren Schønnebøl og Christen Jenssønn Munkegaard, kvitterer 16/7 1725 for tilbakebetaling av de avgifter som er beregnet for de adelige sædegårder Bertnes i Bodin og Skånland i Steigen ved skiftet etter Laugmann Schønnebøl anno 1711 (fogdregnskaper for Salten). I en dom i sak mot Christen (Christian) Wangberg for lag(manns)retten 3/7 1617 er det avgjort at Christen (Christian) er rette odelsbåren til denne gården etter hans avdøde farmor Ellen Hansdatter Blix. Christen (Christian) Wangberg's far var Anders Wangberg, og hans mors brødre Erik og Svend Hanssønn Blix var tilstede på skiftet etter Ellen Blix. I jordbok fra 1661 er jordgodset til Hans Lauritssønn Blix oppregnet.
79.IV.8. Alhed Hansdatter Blix, født.... død 1719 i Steigen.
Gift med Morten Johanssønn, kapellan i Bodø og i Hamarøy, ble 1677 sogneprest til Værøy. Han druknet i Moskenesstrømmen 1684. Enken drog bort med barna og døde i Steigen.
5 barn: 109/113
80.IV.9. Svend Hanssønn Blix, født 1640 i Bodø, død 1723 i Gildeskål, skipper og gårdbr., skifte 14/5 1723. Han bodde på gården Øvre For, Forstranda i Gildeskål. Han skal også ha bodd på Valle i Gildeskål eller på Valle i Meløy, skjønt det siste er tvilsomt.
Gift 1. gang 1670-1675 med Birgitte Sophie Michelsdatter, død 1683, visstnok datter av Michel Jenssønn Snog, født i Vega, død 1715 (1716 ?), sogneprest i Vega, senere ved Bergen Nykirke, sønn av Jens Michelssønn Snog, sogneprest og prost i Vega, død 1688.
Gift 2. gang 1682 med Magdalene Nilsdatter Høstmark, født 1660, død 1742, datter av Nils Jonssønn Høstmark og Karen Olufsdatter Humble. I disse ekteskap hadde han 11 barn. Stor etterslekt i Nordland og i Trøndelag og flere andre steder. 4 sønner og 7 døtre.
11 barn: 114/124
81.IV.10. Erik Hanssønn Blix, født 26/3 1647 i Bodø, student 18/7 1667, ble fogd i Salten og 1672 stiftsskriver. Han bodde på gården Mjønes i Salten, hvor han døde 1720, begr. 26/7.
Gift med Regina Meyer. I fogdregnskapene for Salten 1715/1716 finnes det en selvangivelse for Erik H. Blix datert 12/4 1720 hvor hustruens navn er Regina Meyer. Men det heter om Erik H. Blix at han først var gift med Regina von Hitziger og at han fikk bevilling til ekteskap med henne uten forlovelse og lysning.
4 barn: 125/128
Barn til 62.IV.2. Barbro Eriksdatter Blix og Erik Erikssønn Theonomus.
82.V.1. Erik Erikssønn Blix (morsnavnet), født 1651 i Sunde i Jemtland, død 1711, prest i Øksnes i Vesterålen 4/10 1690 etter sin morbror 64.IV.4 Peder Erikssønn Blix (N.S.T. og III s. 209 og 211).
Gift med Dorothea Pedersdatter Darre, død 28/7 1724 i Gildeskål, datter av Peder Mentsen Darre og Magdalene Stephensdatter Soop, 8 barn:
VI.1. Erik Erikssønn Blix, født 1690, død ung.
VI.2. Peder Erikssønn Blix, født 1692, student 1713, 27/8 1723 sogneprest til Peder Malling i Århus stift i Danmark, hvor han døde 1764.
Gift 16/9 1728 med Anna Cathrine Hørning, datter av Rasmus Hørning, sogneprest til Peder Malling.
VI.3. Theonymus Erikssønn Blix, født 1699, feltskjær og bodde på Ekle i Værdalen, hvor han døde 1773.
Gift med Anna Barbro Bruun.
5 barn, hvorav kun barn nevnes her:
VII.1. Erik Theonymus Blix, født 25/5 1734, død 11/1 1825 i Molde, 90 1/2 år gammel. Apoteker i Molde fra 1798.
Gift 8/4 1800 med Anna Caspara Jueel, født 1763, død 17/11 1829.
VII.2. Hans Jacob Blix Født 1736, død 19/12 1813 eller 1814. Bataljonskirurg.
Gift 1. 25/11 1770 med Ingeborg Katharina Lem, født 1735, død 9/5 1798, begr. 6/6 i Værdalen.
Hans 1. kone sies å hete Ingeborg Charlotte Lind (Klæboe). Andre kilder oppgir Ingeborg Katharine Lem.
Gift 2. med Bereth Halvorsdatter Økven (?), død 1837 (?) i Værdalen. 4 sønner og 1 datter i 1. ekteskap og antakelig 3 barn i 2. ekteskap.
Ialt 8 barn: 129/136.
VII.3. Ellen Dorthe Blix, døpt 31/12 1738 i Værdalen, død 21/1 1771.
Gift 7/12 1770 med Johs. Larsen Rosvold, korporal.
VII.4. Ida Kristiane Blix, døpt 31/1 1740 i Værdal, død 17 år gammel.
Gift 7/12 1770 med Johannes Larsen Rosvold, korporal.
VI.4. Ments Erikssønn Blix.
VI.5. Stephen Erikssønn Blix.
VI.6. Sara Erikssønn Blix.
VI.7. Barbara Eriksdatter Blix.
VI.8. Erik Erikssønn Blix, gift med Karen Bruun.
1 Barn:
VII.1. Barbara Helene Blix, født 1729, død 1761 i Ekle, Værdalen.
Barn til 63.IV.3. Karen Eriksdatter Blix og Jesper Hansen Richert.
83.V.1. Gjertrud Jespersdatter, født 7/10 1664 på Nord Herøy, død 28/11 1695, begr. i Korskirken.
Gift 2/12 1685 med Johan Omen fra Bremen, kjøpmann i Bergen. Skifte etter ham 12/1 1708.
1 Barn: 137.
Barn til 64.IV.4. Peder Erikssønn Blix og Dorothea Nilsdatter Balg.
84.V.1 Sara Pedersdatter Blix.
Gift med Jacob Lagessønn Borch, født ca. 1647, død 1719, resid. kapellan i Bø i Vesterålen. Sogneprest i Bø i Vesterålen fra 1681 til sin død. I hans tid brant prestegården, 1700. "Herr Jacob var en myndig mann og kunne noe av hvert, til og med å mane hinmannen i Kabusteinen på Straume og ellers litt av hvert. Da oversekretæren i Danske Kancellii, geheimråd Mathias Moth sendte i 1697 anmodning til bispen i Trondheim om å få samlet materialer til en påtenkt norsk ordbok, sendte bispen anmodningen videre til prostene i 1698. Jens Bloch i Hadsel sendte skrivet til kapellanen i Bø, Jacob Lagesen Borch, som satte opp en ordsamling på 20 blad. Ordlisten ble i 1965 trykt som skrift nr. VIII fra Norsk Målførearkiv ved Sigurd Kolsrud. Jacob L. B. døde 1719 72 år gammel" (Charles Ellingsen).
1 sønn:
VI.1. Hans Jacobsen Borch, født .., ble 22/5 1716 ordinert som prest til Bø i Vesterålen. Han var bruker av en part av Lokkøy i 1720 da han i skatteligningen ble fritatt for skatt fordi han var fattig. I motsetning til faren var han from. Han var meget gavmild. Fattigfolk gikk aldri tomhendt fra ham om de bare førte gudelige talemåter i munnen. Han gav til han ble en fattig mann. Han døde i små kår i 1739.
Gift med Maria Cathrine Loss. Hun bodde et par år etter Hans Borchs død på prestegården, men flyttet så til Bergens stift hvor hun "ernærte seg kummerlig ved landbruk".
1 datter:
VII.1. Maren Jacobsdatter Borch.
Gift 1712 med Niels Mortensen i Værøy, født 1670, student fra Trondheim skole 21/7 1694, ordinert 27/5 1712 til sogneprest i Mefjord i Senja. Død fattig 25/3 1753 83 år gammel, sønn av trondhjemsborger Morten Brynilsen på Gaukværøy i Bø og hustru Anna Nilsdatter.
85.V.2. Nils Pederssønn Blix, født 1664, død 1712, prest i Øksnes.
86.V.3 Erik Pederssønn Blix, født 1664 (tvilling) i Øksnes, død 5/2 1748, bosatt på Ilstad i Bodin, gårdbruker (N.S.T. I s. 212).
Gift 1690 med Karen Johannesdatter Schrøder, født 1670, datter av Johan Schrøder, født 10/12 1642, handelsmann på Sør-Arnøy i Gildeskål, død 20/6 1724 og hustru Karen Stephensdatter Soop.
4 sønner og 2 døtre: 137/142+142a.
Barn til 74.IV.3. Mogens Hanssønn Blix og Gidsken Mentsdatter Darre.
87.V.1. Ments Mogenssønn Blix, født 14/8 1660 i Trondheim, død i februar eller i mars 1743 i Jelsa, student 1679, kapellan i Evje 1688 hos sogneprest Christopher Pedersen, sogneprest i Evje i 28 år. Prost i Ryfylke, beskikket av biskop mag. Jens Bircherød.
Gift 1691 med Karen Christooherdatter Evje, datter av sogneprest Christopher Pedersen og Birgitte Torrisdatter. Av barna døde 2 sønner som små.
VI.1. Sønnen Mogens (Mons) Mentssønn Blix, født 1697 i Evje, død 2/3 1740 i Jelsa, var fra 22/5 1723 kapellan hos faren.
Gift 22/6 1729 i Bergen med Judith Henriksdatter Weinwick, født 1714 i Bergen, død 1/11 1739 i Jelsa, datter av Henrik Weinwick, kjøpmann i Bergen og Maren Gjertsdatter Heiberg. De hadde flere barn.
Deriblant 2 sønner og 1 datter:
VII.1. Hans Henrik Mogenssønn Blix, født 2/2 1730 i Jelsa, kjøpmann og mekler i Bergen hvor han døde 6/10 1797.
Gift 3 ganger. Nærmere opplysninger savnes.
VII.3. Ments Mogenssønn Blix, født 1733.
VII.2. Maren Mogensdatter Blix, født 24/4 1735 eller 1736, død 25/8 1817.
Gift med Didrik Lampe, losoldermann i Bergen 18/5 180?. Nærmere opplysninger savnes.
88.V.2. Magister Hans Mogenssønn Blix, født 16/2 1661 i Trondheim, student i 1679, magister ved København universitet 16/5 1694, lektor ved Christiania latinskole, død 27/9 1711. Ugift.
89.V.3. Peder Mogenssønn Blix, født 1/11 1662 død s.st. 24/4 1719 (..10 ?) kjøpmann i Trondheim.
Gift med Marit Larsdatter, enke etter kjøpmann Morten Pedersen Wilmann, død 1688, skifte 20/3 1689. De hadde 5 sønner. Peder Mogenssønn Blix tok arrest i arven etter sin far fordi stedfaren, Nils Pedersen, forholdt farsarven 704-365 riksdaler.
Dostları ilə paylaş: |