Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
KPAL
|
|
|
|
(i 1 000 kr)
|
Post
|
Betegnelse
|
Regnskap 2017
|
Saldert budsjett 2018
|
Forslag 2019
|
71
|
Avgifter immaterielle rettigheter
|
155 913
|
163 000
|
154 500
|
|
Sum kap. 5574, post 71
|
155 913
|
163 000
|
154 500
|
Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter
På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling. Det foreslås en bevilgning på 154,5 mill. kroner i 2019.
Posten omfatter de årlige fornyelsesavgiftene for å opprettholde beskyttelsen av patenter og de tiårige fornyelsesavgiftene for å opprettholde et varemerke i en ny periode på ti år.
Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter
KPAL
|
|
|
|
(i 1 000 kr)
|
Post
|
Betegnelse
|
Regnskap 2017
|
Saldert budsjett 2018
|
Forslag 2019
|
01
|
Driftsutgifter
|
7 849
|
7 815
|
8 000
|
|
Sum kap. 0936
|
7 849
|
7 815
|
8 000
|
Klagenemnda for industrielle rettigheter er et uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne.
Klagenemnda er lokalisert i Oslo og sekretariatet utgjorde om lag seks årsverk per 31. desember 2017. De fleste klagesakene behandles av paneler satt sammen av deltakere fra nemnda og eksterne eksperter. Det er totalt rundt 25 eksterne eksperter tilknyttet nemnda, fordelt på teknisk og juridisk område. Departementet utnevner de eksterne ekspertene for perioder på tre år av gangen, etter forslag fra nemnda.
Formålet med Klagenemnda er å behandle klager på endelige vedtak fattet av Patentstyret etter patent-, varemerke- og designloven, dvs. i hovedsak avslag på og innvilgelse av søknader om patenter og varemerker. I tillegg behandler nemnda saker etter lov om planteforedlerrettigheter, foretaksnavneloven og edelmetalloven. Dette skal skje på en enklere, raskere og billigere måte, sammenlignet med domstolsbehandling.
Nemndas delmål er å:
bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter
være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter
Resultater 2017
Klagenemnda skal bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter
Tabell 9.1.1.1.1.1.14 Saksinngang og avvikling i 2017
03J1xt1
|
Nye saker
|
Avviklede saker
|
Patent
|
16
|
33
|
Varemerke
|
119
|
124
|
Design
|
0
|
0
|
Foretaksnavn
|
2
|
3
|
Nemnda avviklet i 2017 flere patentsaker enn i de forutgående årene, og klarte å nedarbeide alle restanser fra året før.
Klagenemda har i 2017 avholdt muntlige forhandlinger i fem saker, av dette én patentsak. Antallet muntlige forhandlinger synes å ligge på et fornuftig nivå ut fra balanse mellom effektivitet og å gi partene anledning til å bli hørt. Det er i 2017 reist fem søksmål mot avgjørelser fattet av nemnda.
Klagenemda skal være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter
Nemnda deltok i 2017 på både nasjonale og europeiske videreutdanningstiltak for egne ansatte og eksterne medlemmer, og bidro til kompetansespredning i form av foredrag, gjennom nemndas nettside og på andre måter.
Budsjettforslag
Post 01 Driftsutgifter
Posten omfatter lønns- og pensjonsutgifter og kjøp av varer og tjenester. Det foreslås en bevilgning på 8 mill. kroner i 2019.
Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter
KPAL
|
|
|
|
(i 1 000 kr)
|
Post
|
Betegnelse
|
Regnskap 2017
|
Saldert budsjett 2018
|
Forslag 2019
|
01
|
Gebyrer
|
712
|
699
|
716
|
|
Sum kap. 3936
|
712
|
699
|
716
|
Post 01 Gebyrer
Posten omfatter gebyrer fra bedrifter og personer som klager på Patentstyrets avgjørelser ved behandling av søknader om patent, varemerke, design og etter edelmetalloven, samt klager på avgjørelser om planteforedlerrettigheter og foretaksnavn fattet av henholdsvis Plantesortsnemnda og Foretaksregisteret. Klagegebyrene er satt lavere enn kostnaden med å behandle klagene, for at terskelen for å klage på Patentstyrets vedtak ikke skal være for høy.
Det foreslås en bevilgning på 716 000 kroner for 2019.
Kap. 2421 Innovasjon Norge
KPAL
|
|
|
|
(i 1 000 kr)
|
Post
|
Betegnelse
|
Regnskap 2017
|
Saldert budsjett 2018
|
Forslag 2019
|
50
|
Innovasjon – prosjekter, fond
|
573 500
|
514 000
|
507 746
|
51
|
Tapsavsetning, såkornfond og koinvesteringsfond
|
46 400
|
37 200
|
|
53
|
Risikoavlastning, såkornfond og koinvesteringsfond
|
|
18 800
|
|
70
|
Basiskostnader
|
166 489
|
167 767
|
169 469
|
71
|
Innovative næringsmiljøer, kan overføres
|
97 211
|
126 600
|
123 271
|
72
|
Innovasjonskontrakter, kan overføres
|
280 767
|
328 700
|
328 732
|
73
|
Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres
|
919
|
|
|
74
|
Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres
|
505 272
|
535 000
|
555 285
|
76
|
Miljøteknologi, kan overføres
|
361 471
|
565 500
|
581 900
|
77
|
Tilskudd til pre-såkornfond
|
50 699
|
50 000
|
50 000
|
78
|
Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond
|
4 400
|
3 400
|
3 399
|
80
|
Næringstiltak Svalbard
|
4 468
|
|
|
90
|
Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning
|
45 635 000
|
48 500 000
|
53 800 000
|
95
|
Egenkapital, såkornfond og koinvesteringsfond
|
132 300
|
106 300
|
|
|
Sum kap. 2421
|
47 858 896
|
50 953 267
|
56 119 802
|
Vedrørende 2018:
Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018):
post 51 ble økt med 7,425 mill. kroner
post 53 ble økt med 3,7 mill. kroner
post 70 ble redusert med 1,5 mill. kroner
post 74 ble økt med 11,5 mill. kroner
post 76 ble redusert med 10 mill. kroner
post 80 ble bevilget med 6,4 mill. kroner
post 95 ble økt med 21,2 mill. kroner
Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.
Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Av hovedmålet er det utledet tre delmål:
flere gode gründere
flere vekstkraftige bedrifter
flere innovative næringsmiljøer
Innovasjon Norge er organisert som et særlovselskap. Selskapets styre har et selvstendig ansvar for selskapets virksomhet og resultatene som oppnås. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 51 pst. av selskapet, mens fylkeskommunene til sammen eier 49 pst. I tillegg til hovedkontoret i Oslo har Innovasjon Norge 19 kontor over hele landet og 32 utenlandskontorer fordelt på 26 land. Ved utgangen av 2017 disponerte selskapet 677 årsverk, fordelt med 271 ved distriktskontorene, 157 ved utenlandskontorene og 249 ved hovedkontoret.
Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving. Selskapet skal kombinere virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidler innenfor gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer gitt i lov om Innovasjon Norge, gjennom Stortingets behandling av årlige budsjettproposisjoner og øvrige føringer fra oppdragsgiverne.
Virkemidler i Innovasjon Norge på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett
Etablerertilskuddsordningen skal støtte gründere som har nye ideer med stort vekstpotensial. Tilskuddet kan brukes til å utvikle egen kompetanse, kjøpe kompetansetjenester av andre, tilpasse produktet eller tjenesten til markedet eller som sikkerhet for å innhente mer kapital.
Innovasjonskontrakter (tidligere kalt FoU-kontrakter) er tilskudd til forsknings- og utviklingssamarbeid mellom en leverandørbedrift og offentlig eller privat kunde. Samarbeidets formål skal være å utvikle et nytt produkt eller løsning som ikke tilbys i dagens marked.
Miljøteknologiordningen gir tilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter for å bidra til kommersialisering av innovative løsninger basert på miljøteknologi. Ordningen skal bidra til flere vekstkraftige bedrifter.
Lavrisikolån gis i hovedsak til prosjekter sammen med lån fra private banker på markedsmessige vilkår. Lavrisikolån brukes til å delfinansiere investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøy og til investeringer i landbruket. Lånene bidrar til å utløse annen finansiering.
Innovasjonslån kan benyttes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling, hvor det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for gjennomføring i det private kredittmarkedet.
Landsdekkende garanti kan tilbys i forbindelse med driftskreditt eller investeringslån, primært til små og mellomstore bedrifter.
Pre-såkornfond skal delfinansiere og utløse privat investeringskapital til innovative bedrifter yngre enn fem år. Hver bedrift kan motta inntil 3 mill. kroner i tilskudd gjennom fondet. Private investorer, primært forretningsengler, skal delta med minst 50 pst. av kapitalen som investeres i hver enkelt bedrift. Det innebærer at bedriftene kan få tilført 2–6 mill. kroner. Ordningen er et supplement til Etablerertilskuddsordningen og såkornfondsordningene.
Såkornfondsordninger skal bidra til å utløse privat kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. Fondene er privat drevet, og staten bidrar gjennom ansvarlige lån (fond opprettet i 2005 eller tidligere) eller egenkapital (fond opprettet i 2014 og senere) og risikoavlastning.
Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa skal fremme næringssamarbeid mellom Norge og Russland, andre land som tidligere var republikker i Sovjetunionen og land i Sentral- og Øst-Europa som ikke er medlemmer av EU. Fondet skal prioritere investeringer i selskaper som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling i Norge.
Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland bidrar til å tilrettelegge for kommersielle prosjekter av stor betydning for næringssamarbeidet med regionen.
Bedriftsnettverk er et tilbud til små og mellomstore bedrifter som ønsker å etablere forpliktende samarbeid. Etter et vellykket forprosjekt kan deltakerbedriftene i et bedriftsnettverk gå videre til andre tjenester som omfattes av Program for klyngeutvikling.
Program for klyngeutvikling (Norwegian Innovation Cluster) skal bidra til å forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer gjennom økt samspill og samarbeid i næringslivet, og mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører.
Bioøkonomiordningen er en finansiell støtteordning som skal legge grunnlag for økt verdiskaping i biobaserte næringer gjennom en markedsorientert og bærekraftig utnytting av bioressursene, herunder innovativt bruk av tre.
Boks 9.1.1.1.1.1.14.1 Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem
Mål- og resultatstyringssystemet setter overordnede mål og indikatorer for Innovasjon Norges virksomhet og gir sammen med støttende analyser og evalueringer en indikasjon på om selskapet når sine mål. Det kan også være et verktøy for å utvikle bedre og mer treffsikre virkemidler.
Metode
Måloppnåelse for delmålene er en indikator på om hovedmålet nås. Hvert av selskapets delmål har et sett styringsindikatorer til å vurdere måloppnåelse. Effektindikatorene skal vise virkninger på lengre sikt som ikke direkte kan knyttes til Innovasjon Norges bidrag, mens resultatindikatorene skal vise virkninger som Innovasjon Norge ønsker å påvirke direkte.
Statistisk sentralbyrå utfører de statistiske analysene for effektindikatorene for Innovasjon Norge ved å sammenligne indikatorene for bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge med en gruppe av likeartede foretak som ikke har fått støtte. Resultatindikatorene hentes fra Innovasjon Norge og fra kundeundersøkelser utført av Oxford Research. I tillegg suppleres effekt- og resultatindikatorene med støttende analyser bestående av indikatorene lønnsomhetsvekst og vekst i sysselsetting.
Tabell 9.1.1.1.1.1.15 Styringsindikatorer knyttet til delmålene
04J1xx2
Delmål
|
Flere gode gründere
|
Flere vekstkraftige bedrifter
|
Flere innovative næringsmiljøer
|
Effektindikatorer
|
Omsetningsvekst
Produktivitetsvekst
Vekst i verdiskaping
Overlevelsesrate
|
Omsetningsvekst
Produktivitetsvekst
Vekst i verdiskaping
|
Omsetningsvekst
Produktivitetsvekst
Vekst i verdiskaping
|
Resultatindikatorer
|
Utvikling i utløsningsgrad
Utvikling i Innovasjon Norges bidrag til kompetanse
Innovasjonsnivå i prosjektene
Risikovurdering i prosjektene
|
Utvikling i utløsningsgrad
Utvikling i Innovasjon Norges bidrag til kompetanse
Innovasjonsnivå i prosjektene
Driftsrisiko i bedriftene
|
Samarbeid innad i næringsmiljøet og med eksterne bedrifter og kunnskapsmiljøer
Mobilisere deltakere i næringsmiljøer
|
Indikatorene legges også til grunn ved vurdering av måloppnåelse for hver enkelt av Innovasjon Norges virkemidler. Det fremgår av postomtalene hvilke delmål den enkelte ordningen skal bidra til å oppnå. Prosjektene som støttes, skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og bidraget fra Innovasjon Norge skal være utløsende for prosjektet.
[Boks slutt]
Kompetanse og rådgiving. Innovasjon Norge tilbyr ulike kompetansetiltak for etablerere, ansatte og ledere i bedrifter, styremedlemmer eller ulike aktører og interessenter i regionale næringsutviklingstiltak. Selskapet tilbyr også rådgiving til enkeltbedrifter og grupper av bedrifter.
Profilering. Innovasjon Norge skal bidra til å profilere Norge som reisemål og stimulere til positiv utvikling av reiselivsnæringen. Selskapet skal også profilere norsk næringsliv og Norge som et attraktivt land å gjøre investeringer i. Innovasjon Norge organiserer også næringslivsdelegasjoner og norsk deltakelse på viktige internasjonale messer.
Eksport og internasjonalisering. Innovasjon Norge tilbyr ulike rådgivnings- og kompetansetjenester for å bistå norske bedrifter i å lykkes i utlandet. Gjennom sitt nettverk av utekontorer tilbyr selskapet bl.a. internasjonal markedsrådgivning og formidler informasjon til norsk næringsliv om markeds- og konkurranseforhold.
Resultater 2017
Fordeling av midler
Tabell 4.23 viser fylkesvis fordeling av Innovasjon Norges tilsagn om tilskudd, lån og garantier over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Figur 4.8 viser hvordan disse midlene fordeler seg på ulike sektorer.
Tabell 9.1.1.1.1.1.16 Geografisk fordeling av tilsagn over NFDs budsjett i 2017
05J2xt2
|
|
(i 1 000 kr)
|
|
Tilskudd, innovasjonslån og garantier
|
Lavrisikolån
|
Østfold
|
93 833
|
4,2 pst.
|
21 700
|
0,9 pst.
|
Akershus
|
103 092
|
4,6 pst.
|
10 330
|
0,4 pst.
|
Oslo
|
280 267
|
12,4 pst.
|
0
|
0,0 pst.
|
Hedmark
|
48 029
|
2,1 pst.
|
89 360
|
3,6 pst.
|
Oppland
|
56 090
|
2,5 pst.
|
27 215
|
1,1 pst.
|
Buskerud
|
73 867
|
3,3 pst.
|
50 820
|
2,0 pst.
|
Vestfold
|
62 777
|
2,8 pst.
|
40 625
|
1,6 pst.
|
Telemark
|
110 718
|
4,9 pst.
|
19 170
|
0,8 pst.
|
Aust-Agder
|
70 815
|
3,1 pst.
|
25 400
|
1,0 pst.
|
Vest-Agder
|
120 771
|
5,3 pst.
|
79 160
|
3,2 pst.
|
Rogaland
|
301 521
|
13,4 pst.
|
60 678
|
2,4 pst.
|
Hordaland
|
241 752
|
10,7 pst.
|
587 475
|
23,5 pst.
|
Sogn og Fjordane
|
47 116
|
2,1 pst.
|
139 900
|
5,6 pst.
|
Møre og Romsdal
|
178 494
|
7,9 pst.
|
542 082
|
21,7 pst.
|
Sør-Trøndelag
|
218 321
|
9,7 pst.
|
119 689
|
4,8 pst.
|
Nord-Trøndelag
|
42 822
|
1,9 pst.
|
108 393
|
4,3 pst.
|
Nordland
|
78 685
|
3,5 pst.
|
250 150
|
10,0 pst.
|
Troms
|
18 334
|
0,8 pst.
|
164 685
|
6,6 pst.
|
Finnmark
|
4 100
|
0,2 pst.
|
161 557
|
6,5 pst.
|
Svalbard
|
10 658
|
0,5 pst.
|
0
|
0,0 pst.
|
Flere fylker/utland
|
96 419
|
4,3 pst.
|
0
|
0,0 pst.
|
Totalt
|
2 258 481
|
|
2 498 389
|
|
Oppdragsgiverrapport fra Innovasjon Norge 2017
Dostları ilə paylaş: |