Nærings- og fiskeridepartementet Prop. 1 S (2018–2019)


Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet



Yüklə 2,17 Mb.
səhifə24/41
tarix07.01.2019
ölçüsü2,17 Mb.
#91559
1   ...   20   21   22   23   24   25   26   27   ...   41

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

KPAL










(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

71

Avgifter immaterielle rettigheter

155 913

163 000

154 500




Sum kap. 5574, post 71

155 913

163 000

154 500

Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling. Det foreslås en bevilgning på 154,5 mill. kroner i 2019.

Posten omfatter de årlige fornyelsesavgiftene for å opprettholde beskyttelsen av patenter og de tiårige fornyelsesavgiftene for å opprettholde et varemerke i en ny periode på ti år.

Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

KPAL










(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

7 849

7 815

8 000




Sum kap. 0936

7 849

7 815

8 000

Klagenemnda for industrielle rettigheter er et uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne.

Klagenemnda er lokalisert i Oslo og sekretariatet utgjorde om lag seks årsverk per 31. desember 2017. De fleste klagesakene behandles av paneler satt sammen av deltakere fra nemnda og eksterne eksperter. Det er totalt rundt 25 eksterne eksperter tilknyttet nemnda, fordelt på teknisk og juridisk område. Departementet utnevner de eksterne ekspertene for perioder på tre år av gangen, etter forslag fra nemnda.

Formålet med Klagenemnda er å behandle klager på endelige vedtak fattet av Patentstyret etter patent-, varemerke- og designloven, dvs. i hovedsak avslag på og innvilgelse av søknader om patenter og varemerker. I tillegg behandler nemnda saker etter lov om planteforedlerrettigheter, foretaksnavneloven og edelmetalloven. Dette skal skje på en enklere, raskere og billigere måte, sammenlignet med domstolsbehandling.

Nemndas delmål er å:

bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter



Resultater 2017

Klagenemnda skal bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

Tabell 9.1.1.1.1.1.14 Saksinngang og avvikling i 2017

03J1xt1





Nye saker

Avviklede saker

Patent

16

33

Varemerke

119

124

Design

0

0

Foretaksnavn

2

3

Nemnda avviklet i 2017 flere patentsaker enn i de forutgående årene, og klarte å nedarbeide alle restanser fra året før.

Klagenemda har i 2017 avholdt muntlige forhandlinger i fem saker, av dette én patentsak. Antallet muntlige forhandlinger synes å ligge på et fornuftig nivå ut fra balanse mellom effektivitet og å gi partene anledning til å bli hørt. Det er i 2017 reist fem søksmål mot avgjørelser fattet av nemnda.

Klagenemda skal være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter

Nemnda deltok i 2017 på både nasjonale og europeiske videreutdanningstiltak for egne ansatte og eksterne medlemmer, og bidro til kompetansespredning i form av foredrag, gjennom nemndas nettside og på andre måter.



Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønns- og pensjonsutgifter og kjøp av varer og tjenester. Det foreslås en bevilgning på 8 mill. kroner i 2019.



Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

KPAL










(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Gebyrer

712

699

716




Sum kap. 3936

712

699

716

Post 01 Gebyrer

Posten omfatter gebyrer fra bedrifter og personer som klager på Patentstyrets avgjørelser ved behandling av søknader om patent, varemerke, design og etter edelmetalloven, samt klager på avgjørelser om planteforedlerrettigheter og foretaksnavn fattet av henholdsvis Plantesortsnemnda og Foretaksregisteret. Klagegebyrene er satt lavere enn kostnaden med å behandle klagene, for at terskelen for å klage på Patentstyrets vedtak ikke skal være for høy.



Det foreslås en bevilgning på 716 000 kroner for 2019.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

KPAL










(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

50

Innovasjon – prosjekter, fond

573 500

514 000

507 746

51

Tapsavsetning, såkornfond og koinvesteringsfond

46 400

37 200




53

Risikoavlastning, såkornfond og koinvesteringsfond




18 800




70

Basiskostnader

166 489

167 767

169 469

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

97 211

126 600

123 271

72

Innovasjonskontrakter, kan overføres

280 767

328 700

328 732

73

Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres

919







74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

505 272

535 000

555 285

76

Miljøteknologi, kan overføres

361 471

565 500

581 900

77

Tilskudd til pre-såkornfond

50 699

50 000

50 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

4 400

3 400

3 399

80

Næringstiltak Svalbard

4 468







90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

45 635 000

48 500 000

53 800 000

95

Egenkapital, såkornfond og koinvesteringsfond

132 300

106 300







Sum kap. 2421

47 858 896

50 953 267

56 119 802

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018):

post 51 ble økt med 7,425 mill. kroner

post 53 ble økt med 3,7 mill. kroner

post 70 ble redusert med 1,5 mill. kroner

post 74 ble økt med 11,5 mill. kroner

post 76 ble redusert med 10 mill. kroner

post 80 ble bevilget med 6,4 mill. kroner

post 95 ble økt med 21,2 mill. kroner

Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.

Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Av hovedmålet er det utledet tre delmål:

flere gode gründere

flere vekstkraftige bedrifter

flere innovative næringsmiljøer

Innovasjon Norge er organisert som et særlovselskap. Selskapets styre har et selvstendig ansvar for selskapets virksomhet og resultatene som oppnås. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 51 pst. av selskapet, mens fylkeskommunene til sammen eier 49 pst. I tillegg til hovedkontoret i Oslo har Innovasjon Norge 19 kontor over hele landet og 32 utenlandskontorer fordelt på 26 land. Ved utgangen av 2017 disponerte selskapet 677 årsverk, fordelt med 271 ved distriktskontorene, 157 ved utenlandskontorene og 249 ved hovedkontoret.

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving. Selskapet skal kombinere virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidler innenfor gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer gitt i lov om Innovasjon Norge, gjennom Stortingets behandling av årlige budsjettproposisjoner og øvrige føringer fra oppdragsgiverne.



Virkemidler i Innovasjon Norge på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett

Etablerertilskuddsordningen skal støtte gründere som har nye ideer med stort vekstpotensial. Tilskuddet kan brukes til å utvikle egen kompetanse, kjøpe kompetansetjenester av andre, tilpasse produktet eller tjenesten til markedet eller som sikkerhet for å innhente mer kapital.

Innovasjonskontrakter (tidligere kalt FoU-kontrakter) er tilskudd til forsknings- og utviklingssamarbeid mellom en leverandørbedrift og offentlig eller privat kunde. Samarbeidets formål skal være å utvikle et nytt produkt eller løsning som ikke tilbys i dagens marked.

Miljøteknologiordningen gir tilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter for å bidra til kommersialisering av innovative løsninger basert på miljøteknologi. Ordningen skal bidra til flere vekstkraftige bedrifter.

Lavrisikolån gis i hovedsak til prosjekter sammen med lån fra private banker på markedsmessige vilkår. Lavrisikolån brukes til å delfinansiere investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøy og til investeringer i landbruket. Lånene bidrar til å utløse annen finansiering.

Innovasjonslån kan benyttes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling, hvor det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for gjennomføring i det private kredittmarkedet.

Landsdekkende garanti kan tilbys i forbindelse med driftskreditt eller investeringslån, primært til små og mellomstore bedrifter.

Pre-såkornfond skal delfinansiere og utløse privat investeringskapital til innovative bedrifter yngre enn fem år. Hver bedrift kan motta inntil 3 mill. kroner i tilskudd gjennom fondet. Private investorer, primært forretningsengler, skal delta med minst 50 pst. av kapitalen som investeres i hver enkelt bedrift. Det innebærer at bedriftene kan få tilført 2–6 mill. kroner. Ordningen er et supplement til Etablerertilskuddsordningen og såkornfondsordningene.

Såkornfondsordninger skal bidra til å utløse privat kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. Fondene er privat drevet, og staten bidrar gjennom ansvarlige lån (fond opprettet i 2005 eller tidligere) eller egenkapital (fond opprettet i 2014 og senere) og risikoavlastning.

Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa skal fremme næringssamarbeid mellom Norge og Russland, andre land som tidligere var republikker i Sovjetunionen og land i Sentral- og Øst-Europa som ikke er medlemmer av EU. Fondet skal prioritere investeringer i selskaper som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling i Norge.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland bidrar til å tilrettelegge for kommersielle prosjekter av stor betydning for næringssamarbeidet med regionen.

Bedriftsnettverk er et tilbud til små og mellomstore bedrifter som ønsker å etablere forpliktende samarbeid. Etter et vellykket forprosjekt kan deltakerbedriftene i et bedriftsnettverk gå videre til andre tjenester som omfattes av Program for klyngeutvikling.

Program for klyngeutvikling (Norwegian Innovation Cluster) skal bidra til å forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer gjennom økt samspill og samarbeid i næringslivet, og mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører.

Bioøkonomiordningen er en finansiell støtteordning som skal legge grunnlag for økt verdiskaping i biobaserte næringer gjennom en markedsorientert og bærekraftig utnytting av bioressursene, herunder innovativt bruk av tre.

Boks 9.1.1.1.1.1.14.1 Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem

Mål- og resultatstyringssystemet setter overordnede mål og indikatorer for Innovasjon Norges virksomhet og gir sammen med støttende analyser og evalueringer en indikasjon på om selskapet når sine mål. Det kan også være et verktøy for å utvikle bedre og mer treffsikre virkemidler.



Metode

Måloppnåelse for delmålene er en indikator på om hovedmålet nås. Hvert av selskapets delmål har et sett styringsindikatorer til å vurdere måloppnåelse. Effektindikatorene skal vise virkninger på lengre sikt som ikke direkte kan knyttes til Innovasjon Norges bidrag, mens resultatindikatorene skal vise virkninger som Innovasjon Norge ønsker å påvirke direkte.

Statistisk sentralbyrå utfører de statistiske analysene for effektindikatorene for Innovasjon Norge ved å sammenligne indikatorene for bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge med en gruppe av likeartede foretak som ikke har fått støtte. Resultatindikatorene hentes fra Innovasjon Norge og fra kundeundersøkelser utført av Oxford Research. I tillegg suppleres effekt- og resultatindikatorene med støttende analyser bestående av indikatorene lønnsomhetsvekst og vekst i sysselsetting.

Tabell 9.1.1.1.1.1.15 Styringsindikatorer knyttet til delmålene

04J1xx2

Delmål

Flere gode gründere

Flere vekstkraftige bedrifter

Flere innovative næringsmiljøer

Effektindikatorer

Omsetningsvekst

Produktivitetsvekst

Vekst i verdiskaping

Overlevelsesrate



Omsetningsvekst

Produktivitetsvekst

Vekst i verdiskaping


Omsetningsvekst

Produktivitetsvekst

Vekst i verdiskaping


Resultatindikatorer

Utvikling i utløsningsgrad

Utvikling i Innovasjon Norges bidrag til kompetanse

Innovasjonsnivå i prosjektene

Risikovurdering i prosjektene



Utvikling i utløsningsgrad

Utvikling i Innovasjon Norges bidrag til kompetanse

Innovasjonsnivå i prosjektene

Driftsrisiko i bedriftene



Samarbeid innad i næringsmiljøet og med eksterne bedrifter og kunnskapsmiljøer

Mobilisere deltakere i næringsmiljøer



Indikatorene legges også til grunn ved vurdering av måloppnåelse for hver enkelt av Innovasjon Norges virkemidler. Det fremgår av postomtalene hvilke delmål den enkelte ordningen skal bidra til å oppnå. Prosjektene som støttes, skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og bidraget fra Innovasjon Norge skal være utløsende for prosjektet.

[Boks slutt]

Kompetanse og rådgiving. Innovasjon Norge tilbyr ulike kompetansetiltak for etablerere, ansatte og ledere i bedrifter, styremedlemmer eller ulike aktører og interessenter i regionale næringsutviklingstiltak. Selskapet tilbyr også rådgiving til enkeltbedrifter og grupper av bedrifter.

Profilering. Innovasjon Norge skal bidra til å profilere Norge som reisemål og stimulere til positiv utvikling av reiselivsnæringen. Selskapet skal også profilere norsk næringsliv og Norge som et attraktivt land å gjøre investeringer i. Innovasjon Norge organiserer også næringslivsdelegasjoner og norsk deltakelse på viktige internasjonale messer.

Eksport og internasjonalisering. Innovasjon Norge tilbyr ulike rådgivnings- og kompetansetjenester for å bistå norske bedrifter i å lykkes i utlandet. Gjennom sitt nettverk av utekontorer tilbyr selskapet bl.a. internasjonal markedsrådgivning og formidler informasjon til norsk næringsliv om markeds- og konkurranseforhold.

Resultater 2017

Fordeling av midler

Tabell 4.23 viser fylkesvis fordeling av Innovasjon Norges tilsagn om tilskudd, lån og garantier over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Figur 4.8 viser hvordan disse midlene fordeler seg på ulike sektorer.

Tabell 9.1.1.1.1.1.16 Geografisk fordeling av tilsagn over NFDs budsjett i 2017



05J2xt2







(i 1 000 kr)




Tilskudd, innovasjonslån og garantier

Lavrisikolån

Østfold

93 833

4,2 pst.

21 700

0,9 pst.

Akershus

103 092

4,6 pst.

10 330

0,4 pst.

Oslo

280 267

12,4 pst.

0

0,0 pst.

Hedmark

48 029

2,1 pst.

89 360

3,6 pst.

Oppland

56 090

2,5 pst.

27 215

1,1 pst.

Buskerud

73 867

3,3 pst.

50 820

2,0 pst.

Vestfold

62 777

2,8 pst.

40 625

1,6 pst.

Telemark

110 718

4,9 pst.

19 170

0,8 pst.

Aust-Agder

70 815

3,1 pst.

25 400

1,0 pst.

Vest-Agder

120 771

5,3 pst.

79 160

3,2 pst.

Rogaland

301 521

13,4 pst.

60 678

2,4 pst.

Hordaland

241 752

10,7 pst.

587 475

23,5 pst.

Sogn og Fjordane

47 116

2,1 pst.

139 900

5,6 pst.

Møre og Romsdal

178 494

7,9 pst.

542 082

21,7 pst.

Sør-Trøndelag

218 321

9,7 pst.

119 689

4,8 pst.

Nord-Trøndelag

42 822

1,9 pst.

108 393

4,3 pst.

Nordland

78 685

3,5 pst.

250 150

10,0 pst.

Troms

18 334

0,8 pst.

164 685

6,6 pst.

Finnmark

4 100

0,2 pst.

161 557

6,5 pst.

Svalbard

10 658

0,5 pst.

0

0,0 pst.

Flere fylker/utland

96 419

4,3 pst.

0

0,0 pst.

Totalt

2 258 481




2 498 389




Oppdragsgiverrapport fra Innovasjon Norge 2017

Yüklə 2,17 Mb.

Dostları ilə paylaş:
1   ...   20   21   22   23   24   25   26   27   ...   41




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©muhaz.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

gir | qeydiyyatdan keç
    Ana səhifə


yükləyin