Nærings- og fiskeridepartementet Prop. 1 S (2018–2019)
Kap. 923 Havforskningsinstituttet
Yüklə 2,17 Mb.
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Prioriteringer 2019
- Budsjettforslag
- Kap. 3923 Havforskningsinstituttet
- Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
- Kap. 925 Havforskningsinstituttet
- Resultater 2017
Kap. 923 Havforskningsinstituttet
Vedrørende 2017: Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) ble 1. januar 2018 slått sammen til ett institutt, som viderefører navnet Havforskningsinstituttet. Resultatrapporteringen for Havforskningsinstituttet og NIFES for 2017 er omtalt under henholdsvis kap. 925 og kap. 927. Vedrørende 2018: Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble post 01 redusert med 7,48 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018). Det nye Havforskningsinstituttet er et nasjonalt rådgivende forskningsinstitutt. Instituttet skal være en ledende kunnskapsleverandør for en bærekraftig forvaltning av ressursene i de marine økosystemene, og for hele kjeden fra hav til mat, inkludert det marine miljøet, fiskeernæring og trygg og sunn sjømat. Instituttet har følgende mål: Levere forskningsbaserte råd og tjenester til forvaltningen. Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data og kunnskap om sjømat og marine økosystemer. Levere internasjonalt ledende forskning. Organisasjonsutvikling, effektiv og sikker drift. Det vil bli igangsatt en prosess med å utvikle et nytt mål- og resultatstyringssystem for det nye instituttet i 2019. Instituttets hovedoppgaver er å: Gi forskningsbaserte råd til Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og andre relevante myndigheter i spørsmål som angår forvaltning og utnyttelse av havets og kystens biologiske ressurser Gjøre data og forskningsresultater kjent og tilgjengelig for forvaltningen, andre forskningsinstitusjoner, næring og samfunnet Levere relevant forskning som bidrar til kunnskapsbasert næringsutvikling Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål. Instituttet er organisert som et ordinært forvaltningsorgan og er lokalisert med hovedkontor i Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal. Instituttet forvalter en betydelig del av norsk marin forskningsinfrastruktur i form av laboratorier, fartøy og forskningsstasjoner på Austevoll, Masfjorden (Matre) og Arendal (Flødevigen). Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid (CDCF) er organisert under Havforskningsinstituttet, men rapporterer til NORAD. En betydelig del av instituttets aktivitet skjer som en direkte oppfølging av internasjonale og nasjonale forpliktelser i tilknytning til arbeid i Det internasjonale råd for havforskning (ICES), fiskeriavtaler, lovverk og reguleringer for fiskeri- og havbruksforvaltningen, forvaltningsplanarbeid for norske havområder, vannforskriften m.m. Prioriteringer 2019 Organisasjonsutvikling og tverrfaglig arbeid i det nye instituttet FNs bærekraftsmål har betydning for vår havforvaltning, Det er viktig å se målet om bærekraftig bruk av hav og marine ressurser i sammenheng med målet om matsikkerhet og ernæring. Utviklingen av marint næringsliv og endringer i det marine miljø medfører at forvaltningen har behov for mer kunnskap om hav- og kystmiljøet, og hvordan dette henger sammen med spørsmål knyttet til fiskens ernæring og trygg og sunn sjømat. I 2019 blir det viktig å utvikle dette kunnskapsgrunnlaget gjennom tverrfaglige prosjekter i det nye, sammenslåtte instituttet. Havets helse – Økt kunnskap om havets helse og samspill i økosystemene Forurensning av havet og utfordringer knyttet til havets helsetilstand medfører et stort behov for kunnskap om sunn og trygg sjømat, f.eks. knyttet til plastforurensing. Nye metoder som kombinerer bioteknologi og datateknologi kan gi raskere og bedre kunnskap om havets helse og samspill i økosystemene. Dette kan gi økt kunnskap om kystøkologien og dermed et bedre kunnskapsgrunnlag for havbruksforvaltningen, for flerbestandsforvaltning av fiskeriene og for havet som matfat. Forbedre kunnskapsgrunnlaget for rådgivning om kystsonen Det er behov for å forbedre det vitenskapelige grunnlaget for rådgivingen om kystsonen. Prioritering av kunnskap om sammenhenger i økosystemene i kyst- og fjordområder, en bedre kartlegging av ulike bestanders gyte- og oppvekstområder og økt kunnskap om hvordan havbruk, høsting av marine ressurser og annen virksomhet påvirker mangfoldet og produktiviteten, vil bidra til en bedre rådgiving. Videreutvikle velferdsindikatorer for oppdrett God fiskevelferd er et viktig mål, og arbeidet med velferdsindikatorer for oppdrettsfisk er en prioritert oppgave for instituttet, i samarbeid med Veterinærinstituttet. Det må videreutvikles indikatorer både for ordinær drift og ved innføring av nye produksjonsformer og teknologi. Arbeidet med samlokalisering med Fiskeridirektoratet og planer for fremtidig innretning av forskningsinfrastruktur Organisasjonsutvikling vil prege det nye instituttet de nærmeste årene. Det blir viktig å foreta en gjennomgang av behov for og effektiv drift av infrastruktur, samt prioritere oppfølging av arbeidet med eventuell samlokalisering med Fiskeridirektoratet i nye lokaler. Budsjettforslag Post 01 Driftsutgifter Posten omfatter utgifter til lønn, pensjon og kjøp av varer og tjenester. Det foreslås å bevilge 639,8 mill. kroner i 2019. Av dette utgjør Havforskningsinstituttets andel av finansieringen av Mareano-programmet 35,5 mill. kroner og instituttets finansiering av aktivitet i Norsk nettverk for blå skog utgjør 3,9 mill. kroner. Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres Posten dekker utgifter til instituttets eksterne oppdrag og motsvares av tilsvarende oppdragsinntekter under kap. 3923, post 01. Det fremmes forslag om å bevilge 405,7 mill. kroner i 2019. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3923, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4. Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres Det foreslås å bevilge 150,5 mill. kroner i 2019. Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiftsinntektene skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen. Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften varierer med verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. Forslag til bevilgning for 2019 samsvarer med prognosene for avgiftsinntektene i 2019. Anslaget er imidlertid usikkert, og regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av bevilgningen. Det er store svingninger i verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. Usikkert anslag for avgiftsinntektene har de siste årene ført til betydelige overføringer mellom budsjettår. I planleggingen av bruken av midlene tas det høyde for at svingningene i avgiftsinntektene i minst mulig grad skal påvirke aktivitetsnivået. Bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften foreslås å kunne overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2. Kap. 3923 Havforskningsinstituttet
Post 01 Oppdragsinntekter Posten omfatter eksternfinansierte oppdrag og motsvares av kap. 923, post 21. Det fremmes forslag om å bevilge 419,2 mill. kroner i 2019. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 923, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4. Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
Vedrørende 2018 Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble posten redusert med 13,3 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018). Post 70 Tilskudd Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa. Dette målet oppnås bl.a. gjennom deltakelse i EU-programmer og bidrag til Europakommisjonens arbeid med det indre marked. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra departementene som er ansvarlige for oppfølgingen av de enkelte programmene. EØS-EFTA-landene har siden 2004 bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Slike tiltak er positive for verdiskapingen og bidrar til at norsk næringsliv får like gode vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Norge deltar i og bidrar med midler til programmer og tiltak for et velfungerende indre marked. Midlene dekker en rekke tiltak for å gjennomgå og utvikle det indre marked og informasjonstiltak rettet mot næringslivet og privatpersoner slik at de lettere kan ta del i de muligheter og rettigheter som finnes. Norge deltok i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) i perioden 2007–2013. Fra og med 2014 er de innovasjonsrettede tiltakene i CIP flyttet over til EUs store forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 som koordineres av Kunnskapsdepartementet, jf. omtale under programkategori 17.20. Resultater 2017 Gjennomføring og utvikling av det indre marked De totale utgiftene for norsk deltakelse i det indre marked og bidrag til ulike programmer og tiltak som skal forbedre hvordan det indre marked fungerer, var i 2017 på om lag 6 mill. kroner. I 2017 var aktivitetene bl.a. knyttet til mer effektiv forvaltning av det indre marked. Videreutviklingen av markedet for tjenester, arbeidet med markedsovervåkning og gjennomføring av regelverket for offentlige anskaffelser ble prioritert. Europakommisjonen fortsatte å styrke det administrative samarbeidet i EØS gjennom informasjonssystemet for det indre marked, samtidig med informasjonstiltak for bedrifter og borgere. EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) – delprogram for entreprenørskap og innovasjon CIP ble delt inn i tre delprogrammer der NFD hadde fagansvaret for entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammet (EIP). Utgiftene for allerede igangsatte prosjekter under EIP var i 2017 på om lag 24,3 mill. kroner. Ingen nye prosjekter ble lyst ut i 2017. Budsjettforslag Europakommisjonen forventer å videreføre aktivitetene i 2019 knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked i tråd med dagens ordning. Midlene finansierer videreutviklingen av det indre markedet for varer og tjenester. Eksempler på aktiviteter vil være studier for å identifisere eksisterende eller potensielle hinder for et velfungerende indre marked innenfor gitte sektorer, støtte til grensekryssende myndighetssamarbeid om tilsyn med varer og støtte til det europeiske akkrediteringssystemet. Samtidig bidrar midlene også til drift og utvikling av hjelpeverktøy i det indre marked, som den uformelle problemløsningsmekanismen SOLVIT, informasjonstjenesten Ditt Europa og myndighetssamarbeidet i informasjonssystemet for det indre marked, IMI. Norsk deltakelse i disse aktivitetene gir norske borgere og bedrifter mulighet til å få kostnadsfri hjelp og rådgivning til å benytte sine rettigheter i det indre marked bedre. Entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammet under CIP er beregnet til å koste 50 mill. euro i samlet norsk kontingent for perioden 2007–2013. For 2019 vil utgiftene for deltakelsen dekke utestående utbetalinger til igangsatte prosjekter. Det foreslås også å sette av midler til bl.a. sluttføring av ISA-programmet (Interoperability Solutions for EU Public Administrations ferdig i 2015) og til det nye ISA 2-programmet. De årlige medlemskontingentene for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte program. EUs budsjett for 2019 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for 2019. Det foreslås derfor en bevilgning på 16 mill. kroner i 2019, en videreføring av revidert budsjett 2018 justert for valutaendringer. Eventuelle endringer i kontingentene vil bli håndtert i revidert budsjett 2019. Kap. 925 Havforskningsinstituttet
Vedrørende 2018 og 2019: Havforskningsinstituttet og NIFES ble 1. januar 2018 slått sammen til ett institutt. Forslag om bevilgning til det nye instituttet er gitt under kap. 923 Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet er et nasjonalt rådgivende forskningsinstitutt organisert som et ordinært forvaltningsorgan. Instituttet gir råd til Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, andre myndigheter, fiskeri- og havbruksnæringen og andre næringsaktører i spørsmål som angår forvaltning av havets og kystens biologiske ressurser og miljø. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål. Havforskningsinstituttet disponerte 765 årsverk i 2017. Instituttet er lokalisert med hovedkontor i Bergen, forskningsstasjoner i Tromsø, Austevoll, Matre og Flødevigen (Arendal), samt feltstasjoner i Etne, Rosendal og Holmfjord. Hovedmål: Havforskningsinstituttet skal være en ledende leverandør av kunnskap og råd for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene. Delmål: Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer (data). Levere internasjonal ledende forskning (forskning). Levere forskningsbaserte råd og tjenester (råd). Resultater 2017 Tabell 9.1.1.1.1.1.7 Fordeling av ressursbruk på hovedområder og delmål i 2017 05J2xt2
Tabellen er basert på Havforskningsinstituttets prosjektregnskap og omfatter om lag 80 pst. av omsetningen til instituttet. Levere forskningsbaserte råd og tjenester Instituttet benyttet i 2017 om lag 17 pst. av sine ressurser til rådgivning. Innsatsen må ses i sammenheng med delmålene for data og forskning, som er kostnadskrevende og nødvendige forutsetninger for rådgivningen. Rådgivningen er knyttet til høsting av levende marine ressurser i havet og langs kysten, havbruk og overvåking av det marine miljøet og økosystemer. I 2017 leverte instituttet 502 ulike råd til forvaltningen og andre interessenter. Innsatsen innen overvåking og forskning på de kommersielt viktigste fiskebestandene er styrket i 2017, og det samme gjelder overvåking, forskning og rådgivning innen havbruk. Styrkingen innen havbruk er særlig knyttet til trafikklyssystemet for vurdering av bærekraftig vekst i næringen. Instituttet har innført tiltak for å styrke og kvalitetssikre rådgivningsprosessen. Tabell 9.1.1.1.1.1.8 Ressursbruk – levere forskningsbaserte råd og tjenester1 04J2xt2
Levere internasjonalt ledende forskning Instituttets forskning skal støtte opp under og forbedre rådgivningen. I 2017 har instituttet prioritert arbeidet med å videreutvikle økosystembasert rådgivning gjennom Det internasjonale råd for havforskning (ICES). I tillegg har det vært behov for ny kunnskap som følge av brexit. Innenfor havbruk har det vært prioritert å styrke kunnskapsgrunnlaget for å følge opp Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Instituttet har videreført sin strategiske satsing på forskningsprogrammer i regi av EU-programmet Horisont 2020. Tabell 9.1.1.1.1.1.9 Ressursbruk – levere internasjonalt ledende forskning 05J2xt2
Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer Sammen med forskningen utgjør datainnsamlingen det viktigste grunnlaget for rådgivningen fra instituttet. I 2017 brukte instituttet 51 pst. av sine totale ressurser til datainnsamling og tilgjengeliggjøring av data. Datainnhentingen skjer både gjennom bruk av egne fartøy, leiefartøy og andre tilgjengelige kilder. I 2017 ble det for første gang gjennomført flere fartøydøgn med bruk av innleide fiskefartøy (1 329) enn med egne fartøy (1 275). Økningen i bruk av leiefartøy er i stor grad finansiert av midler fra fiskeriforskningsavgiften, jf. tabell 4.18. I 2017 er overvåkingen av de kommersielt viktigste bestandene gjennomført som planlagt, med unntak av økosystemovervåkingstoktet i Nordsjøen. Dette toktet ble redusert som følge av verkstedopphold for fartøyet som skulle brukes. Kartleggingen av kystressurser og kartlegging av bestanders gyte- og oppvekstområder er styrket i 2017. Som følge av teknologisk utvikling av bl.a. sensorer, er datamengdene som samles inn langt større enn tidligere. Det gjennomføres digitaliseringsprosjekter for å sørge for at dataene håndteres forsvarlig og blir tilgjengelig for alle så raskt som mulig. Tabell 9.1.1.1.1.1.10 Ressursbruk – samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer 06J2xt2
Tabell 9.1.1.1.1.1.11 Aktivitet finansiert av fiskeriforskningsavgiften i 2017 02J2xt2
Effektiv drift Instituttet skal til enhver tid tilpasse kompetanse, infrastruktur og drift til de mål, oppgaver og rammer som følger av tildelingsbrev og hovedinstruks. Samarbeid om kompetanse og infrastruktur internasjonalt og nasjonalt er viktig for å løse oppgavene effektivt. Instituttet har i 2017 arbeidet med effektivisering i forbindelse med sammenslåing med NIFES fra 1. januar 2018, anskaffelsen av nytt isgående fartøy med tilhørende bemanning, digitalisering av datainnhenting og dataformidling og tilpasning av nødvendig kompetanse for å løse samfunnsoppdragene. Tilgjengeliggjøringen av innsamlede data internt har vært raskere i 2017 enn tidligere, og utnyttelsen av timekapasiteten for vitenskapelig personale har økt. Instituttet har i 2017 styrket det internasjonale samarbeidet opp mot ICES og prioritert nasjonalt samarbeid for å utvikle trafikklyssystemet for regulering av produksjonsvolum i havbruk. Økt databehov for fiskeriforvaltningen er dekket inn med å leie inn fiskefartøy, slik at antall innleide fartøydøgn nå er flere enn antall fartøydøgn med egne fartøy. Det er igangsatt en prosess for å anskaffe et nytt kystgående forskningsfartøy for å møte noe av behovene for datainnhenting langs kysten. Kapasitetsutnyttelsen for infrastruktur og vitenskapelige ansatte har vært god i 2017. Oppsummering Instituttet har gjennomført tilstrekkelig datainnhenting og forskning som grunnlag for sin rådgivning i 2017. Forvaltningen og andre interessenter har mottatt 502 råd. Instituttet har vært tydelige i avgrensningen av sin rolle opp mot helsemyndighetene og foretatt strategiske grep for å utvikle både kompetanse og infrastrukturkapasitet for fremtidige behov. Kunnskapsgrunnlaget for rådgivning i fiskeri- og havbruksforvaltningen er styrket i 2017. Instituttets arbeid siteres mer enn i 2016, og det hentes inn betydelige eksterne inntekter fra konkurransearenaer både i Forskningsrådet og EU. Yüklə 2,17 Mb. Dostları ilə paylaş:
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||