Nærings- og fiskeridepartementet Prop. 1 S (2018–2019)
Kap. 929 Institutt for energiteknikk
Yüklə 2,17 Mb.
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Prioriteringer 2019
- Budsjettforslag
- Kap. 930 Design og arkitektur Norge
- Kap. 935 Patentstyret
- Resultater 2017
Kap. 929 Institutt for energiteknikk
Vedrørende 2018: Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget 10 mill. kroner på post 22 og 178 mill. kroner på post 51, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018). Institutt for energiteknikk (IFE) er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt med virksomhet innen bl.a. nukleær forskning, reaktorsikkerhet, digitale systemer, fornybar energi og radiofarmasi. Instituttet er en selveiende stiftelse med om lag 650 ansatte og ca. 1 mrd. kroner i årlig omsetning. IFE eier og driver Norges to atomreaktorer, i Halden og på Kjeller. I Halden er IFE vertskap for det internasjonale prosjektet innen atomsikkerhet, The OECD Halden Reactor Project, se egen omtale under kap. 920, post 50. IFEs styre besluttet 27. juni 2018 at Haldenreaktoren blir stengt permanent som følge av sviktende økonomi. Reaktoren på Kjeller opprettholder driften. IFE har en anstrengt økonomi, og staten tok i 2016 ut fra et samfunnsmessig hensyn et medfinansieringsansvar for opprydding av atomavfall fra norsk nukleær forskningsvirksomhet. I tillegg har staten fra 2018 også bidratt til driften av Haldenreaktoren og sikring av atomanleggene. Nærings- og fiskeridepartementet har innført en formell styringsdialog med IFE knyttet til bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til instituttet, og departementet utnevner fra og med 2018 IFEs styre. Departementet har også og i samråd med IFE utarbeidet et mål- og resultatstyringssystem for IFEs nukleære virksomhet. Det nye MRS-systemet vil gjelde fra og med 2019. Prioriteringer 2019 Nærings- og fiskeridepartementet vil prioritere arbeidet med å oppgradere sikringen av atomanlegg i henhold til tiltaksplanen for anleggene, bidra til at kompetansen på Haldenreaktoren ivaretas slik at sikker drift opprettholdes og at reaktoren kan dekommisjoneres på en trygg og mest mulig samfunnsøkonomisk måte. Det prioriteres også å videreføre Haldenprosjektet innen nukleær sikkerhet, uten drift av reaktoren, for å bidra til videre nukleær aktivitet i Halden, beholde kompetanse og sikre videre internasjonal finansiering. Budsjettforslag Post 22 Sikring av atomanlegg, kan overføres IFEs nukleære anlegg er underlagt sikkerhetsloven. En risiko- og sårbarhetsanalyse med tiltaksplan for anleggene er utarbeidet i 2018. Bevilgningen skal dekke oppfølgingen av tiltaksplanen og eventuelle andre sikringsbehov. Det foreslås bevilget 40 mill. kroner. Det er usikkerhet knyttet til fremdriften med sikringsarbeidet, og det er derfor behov for at posten gjøres overførbar. Post 51 Tilskudd til atomforskning, kan overføres, kan nyttes under kap. 900, post 22 Tilskuddet skal dekke drift ved Haldenreaktoren i nedstengt tilstand og videreføring av Haldenprosjektet. Det foreslås bevilget 147 mill. kroner i 2019. Det er usikkerhet knyttet til fremdriften i oppryddingsarbeidet, og det er derfor behov for at posten gjøre overførbar. I noen grad er det dessuten overlapp med aktiviteter som finansieres over kap. 900, post 22. Det foreslås derfor at posten tilføyes stikkordet «kan nyttes under». Tilsagnsfullmakten knyttet til Haldenprosjektet foreslås redusert til 42 mill. kroner for 2019 fordi Norges bidrag til Haldenprosjektet vil reduseres med en stengt reaktor, jf. forslag til vedtak V, I. Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell Statens selvassuranse, jf. St.prp. nr. 9 (1998–99), omfatter IFEs atomanlegg i Halden og på Kjeller, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg og midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller, i påvente av overføring til Himdalen. Atomenergiloven begrenser innehaverens ansvar for skader som skyldes virksomhet ved atomanlegg. De norske atomanleggene ble ved kongelig resolusjon av februar 2009 vurdert å falle innenfor definisjonen av lavrisikoanlegg, og IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende statsgaranti ble fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Paris-konvensjonen om erstatningsansvar på atomenergiens område trer i kraft for Norge. Inntil endringene trer i kraft, vil nåværende ansvarsbeløp være regulert i atomenergiloven. Statsgarantien for ansvaret foreslås satt til 80 mill. kroner euro, jf. forslag til vedtak IX, 1. Kap. 930 Design og arkitektur Norge
Post 70 Tilskudd Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA), skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur fra et næringsmessig og samfunnsmessig perspektiv. Hovedmålet for tilskuddet er at design- og arkitekturdrevet nyskaping skal bidra til å øke samlet verdiskaping. Dette skal gjøres gjennom å øke konkurranseevnen i næringslivet, fornye offentlig sektor og være en god design- og arkitekturpolitisk rådgiver for oppdragsgiver. DOGA hadde per 31. desember 2017 44 ansatte og er lokalisert i Oslo. Resultater 2017 DOGA mottok omlag 82 mill. kroner i offentlige tilskudd hvorav 71,7 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet. I sin vurdering av samlet måloppnåelse fremhever DOGA at deres prosjekter og programmer i stor grad bidrar til måloppnåelse. For å forbedre ressursbruken og bidra til høyere effekt er antallet prosjekter og tiltak redusert. DOGA vil fremover styrke og utvikle færre, men tydelige programmer innenfor definerte satsingsområder. Videre arbeider DOGA med å synliggjøre sin rolle som nasjonalt kompetansesenter for design og arkitektur, og for å bli en sterk virkemiddelaktør og relevant samarbeidspartner i virkemiddelapparatet. Økt konkurranseevne i næringslivet Undersøkelsen Verdien av design 15viser at det er sammenheng mellom designbruk og innovasjonsnivå i bedrifter. Bedrifter som satser tyngst på design opplever at de er bedre på innovasjon enn bedrifter som har et lavere nivå på designbruk og forståelse. Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) er et virkemiddel i DOGA som skal stimulere norske bedrifter til økt bruk av design tidlig i innovasjonsprosessen. Tildelingskriteriene for DIP legger vekt på at selve prosjektet tar utgangspunkt i idefasen, har brukerbehov som utgangspunkt og tar i bruk designkompetanse. 15 bedrifter fikk til sammen 7,5 mill. kroner gjennom DIP i 2017. Resultatene fra en nullpunktsmåling av bedrifter som gjennomfører DIP-prosjekter viser at disse ligger på middels nivå på en rekke aspekter knyttet til design og innovasjon. Det påpekes at for å høste gevinst av designbruk i innovasjonsarbeidet må dette ligge på et høyere nivå. DOGA antar at de påfølgende målingene vil kunne vise til en nivåøking. En effektundersøkelse av Nyskapingsprogrammet innovasjon for alle viser at de gruppene som har vært i kontakt med Nyskapingsprogrammet de siste fem årene i større grad driver med utvikling av nye produkter, tjenester og omgivelser sammenliknet med en kontrollgruppe. Målinger av spredningseffekter viser at DOGA lykkes med å spre kunnskap til næringslivet om strategisk bruk av fagområdene design og arkitektur som et verdiskapende verktøy. Mye av økningen skjer via digitale kanaler. I 2017 hadde DOGA 23 pst. flere besøkende på sine nettsider enn i 2016. Undersøkelsen Verdien av design viser at økt designbruk bidrar til å styrke resultatet i egen bedrift. DOGA mener at dette indikerer at deres bidrag til å endre atferden til bedriftene de samhandler med vil gi positive utslag på bedriftenes økonomiske resultater. Den sammen tendensen viser bedrifter som har gjennomført DIP-prosjekter.
DOGA har prioritert arbeid som legger til rette for økt bruk av designtenkning, tjenestedesign og medvirkning, og bruk av metoder og verktøy som bidrar til innovasjon og verdiskaping for lokale og nasjonale myndigheter. DOGA har gjennom sine prosjekter bidratt til å utvikle bedre lokalsamfunn i ulike deler av landet og øke effektiviteten i ulike offentlige virksomheter. Prøveprosjektet Stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign har bidratt til innovasjon i tjenester, prosesser og systemer og til bedre tjenester for innbyggere. DOGA trekker også frem resultater fra helsevirksomhetene som gjennom DIP-prosjekter har ført til nye måter å organisere virksomhetene på, nye systemer for pasientflyt og nye måter å inkludere pasienter i utviklingsløp. DOGA mener at dette viser at DIP også egner seg for offentlig sektor. Gode design- og arkitekturpolitiske råd DOGA har styrket arbeidet med å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag både for å kunne dokumentere hva fagene kan bidra med og for egen utvikling. Det har blitt gjennomført en rekke undersøkelser, målinger og analyser i samarbeid med forskningsmiljøer, bl.a. Verdien av design, den tette bys verdi, nordiske designressurser, følgeforskning av prosjektet Levende lokaler, samt egne undersøkelser og målinger. Departementet mener at DOGAs arbeid har bidratt til at næringsliv og offentlig sektor har fått økt kunnskap og kompetanse om bruk av design og arkitektur for økt innovasjon, effektivisering og verdiskaping. Prioriteringer 2019 DOGA skal videreutvikle sin portefølje slik at de mest virkningsfulle aktivitetene prioriteres, i tillegg til å fortsette arbeidet med å dokumentere effekter av arbeidet. DIP skal fortsatt være en prioritert oppgave i 2019. Budsjettforslag Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner til DOGA i 2019. Tilskuddet skal benyttes til å dekke senterets driftskostnader, de ulike aktivitetene og DIP. DOGA skal selv fordele tilskuddet på de ulike aktivitetene på en måte som sikrer effektiv ressursbruk og best mulig måloppnåelse.
Patentstyret behandler søknader om industrielle rettigheter som patent, varemerke og design i Norge, innvilger slike rettigheter og fører register over dem. I tillegg er etaten et kompetansesenter for industrielle rettigheter, og skal stimulere til økt beskyttelse og bedre bruk av immaterielle rettigheter. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser som følge av norsk medlemskap i Det europeiske patentverket. Patentstyrets virksomhet er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter (patentstyrelova) og forskriften til denne. Patentstyret er en del av det norske innovasjonssystemet. Gjennom å legge til rette for at norske bedrifter kan sikre seg inntjening av egen nyskaping, strategisk markedsføring og design skal etaten bidra til innovasjon og økt verdiskaping. Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte 239 årsverk i 2017. Patentstyrets hovedmål er: Større bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra immaterielle verdier De tilhørende delmålene er: Flere gode rettigheter Bedre bruk av immaterielle verdier
Håndtering av søknader om patent, varemerke og design utgjør kjernen i Patentstyrets lovpålagte myndighetsoppgaver. 93 pst. av etatens utgifter var knyttet til utføringen av disse oppgavene i 2017. Andre pålagte oppgaver er behandling av visse typer klager, regelverksarbeid, internasjonalt arbeid og råd og bistand til departementer. Aktiviteter knyttet til kompetanseoverføring av kunnskap om industrielle rettigheter og leveranser av markedstjenester utgjør en mindre del av ressursbruken. Flere gode rettigheter Patentstyret skal tildele flere gode rettigheter. For å vurdere om Patentstyret når dette målet skal etaten rapportere på indikatorer og gi støttende analyser innenfor områdene effektivitet, kvalitet og kundetilfredshet i søknadsbehandlingen.
Patentstyret har som mål at den som søker om registrering av varemerke, skal få avgjort søknaden i løpet av tre til seks måneder. Ved utløpet av 2017 var saksbehandlingstiden om lag fire måneder for varemerkesøknader som ble levert direkte til Patentstyret, og ca. 5 måneder for internasjonale utpekinger i Norge via Madrid-protokollen. Madrid-protokollen gjør at du kan søke beskyttelse i mange land samtidig ved å sende én søknad. Patentstyret har som mål at den som søker om registrering av design, skal få avgjort søknaden sin i løpet av to til tre måneder. Gjennomsnittlig behandlingstid for nasjonale designsøknader var 2,7 måneder i 2017. Det ble avgjort 176 færre søknader enn innkomne søknader dette året. Patentstyret har som mål å levere en første uttalelse om hvorvidt en patentsøknad kan påregnes å være patenterbar innen sju måneder for minst 95 pst. av alle søknadene som inngis til Patentstyret som første patentverk. Målet ble nådd i 2017, og Patentstyret rapporterer at de ligger best an blant de nordiske lands patentverk. Patentstyret har normalt brukt i underkant av 28 måneder på å ferdigbehandle førstesøknader, om lag på samme nivå som Det europeiske patentverket (EPO). Tabell 9.1.1.1.1.1.13 Ferdigbehandlede søknader per årsverk brukt på saksbehandling 02J1xt1
I 2017 avgjorde etaten fem færre varemerkesøknader, 75 færre designsøknader og sju færre patentsøknader per årsverk enn i 2016. Patentstyret rapporterer at nedgangen skyldes at 2016 var et unntaksår fordi etaten i forbindelse med nedarbeiding av patentrestansen ferdigbehandlet søknader via forenklet behandling (fast track). I 2017 var det færre slike saker tilgjengelig og arbeidsmengden per sak økte. Kvalitet i saksbehandlingen Resultatene fra Patentstyrets kvalitetsmålinger av sine fagområder viser at etaten oppfyller krav til riktig kvalitet i nærmere 96 pst. av sakene for patent- og designsøknader. Det var noen flere avvik i realitetsbehandling av varemerkesøknader i 2017 enn i 2016. Kvalitetsmålingen viser at etaten oppfyller krav til riktig kvalitet i 93,5 pst. av sakene for varemerkesøknader. Patentstyret har iverksatt tiltak for å øke kvaliteten på varemerkeområdet. Tallet på klager til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) har holdt seg på mellom 100 og 150 i flere år. I 2017 kom det inn 130 klager. Hoveddelen av klagene gjaldt som tidligere år varemerker. Tallet er å anse som lavt når det sammenlignes med det årlige antallet på avgjørelser som fattes av etaten, som er på rundt 20 000.
Patentstyrets kundeundersøkelser viser at kundene stort sett er godt fornøyd med Patentstyrets tjenester. Etaten arbeider med å forbedre dialogen med kundene i søknadsprosessen og legge til rette for mer tilgjengelig informasjon. Bedre bruk av immaterielle rettigheter Bedre bruk av immaterielle rettigheter innebærer at Patentstyret skal arbeide for at norske bedrifter har tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om riktig bruk av immaterielle rettigheter. På den måten vil Patentstyret kunne bidra til norske bedrifters lønnsomhet. Det er utfordrende å måle dette, men etatens bidrag til kompetanseoverføring og bedriftenes modenhet innen immaterielle verdier og rettigheter (IR-modenhet) vil gi verdifulle indikasjoner på effektene av Patentstyrets arbeid for dette målet. Kompetanseoverføring Målgruppene for etatens arbeid med kompetanseoverføring er primært universitets- og høyskolesektoren, virkemiddelaktører, næringslivsorganisasjoner, klynger og inkubatorer/næringshager. Patentstyrets kundeundersøkelser viser at kursdeltakere vurderer nytten som høy og tilbakemeldingene på etatens kurs er positive. I tillegg er kundekontakt gjennom infosenteret, kundesenteret og saksbehandlere viktige ledd i kompetanseoverføringen.
Begrepet IR-modenhet sier noe om hvor bevisst bedriftene benytter seg av sine immaterielle rettigheter og verdier. Sentrale størrelser som kan gi en indikasjon på bedriftenes modenhet er bl.a. bruk av forundersøkelser av Patentstyrets søke- og varslingstjenester og tall for norske søknader til utlandet. Bruken av forundersøkelser i 2017 var på omtrent samme nivå som i 2016, med noe nedgang på patentområdet. De profesjonelle aktørene, dvs. patentfullmektigbyråene, er Patentstyrets største kundegruppe. I 2016 var antallet søknader fra norske søkere til utlandet (22 013) rekordhøyt. Antallet søknader levert til utlandet var 3,8 ganger høyere enn antallet levert av norske søkere til Norge (5 771) i 2016. Over tid har det vært en økning av søknader om industrielle rettigheter til utlandet, særlig på varemerkeområdet. Antall patentsøknader ser ut til å være stabilt. Økningen kan være en indikasjon på økt bevissthet om behovet for å beskytte bedriftens immaterielle rettigheter. Tall for 2017 fra Verdens immaterialrettsorganisasjon (WIPO) forelå ikke på rapporteringstidspunktet. Prioriteringer 2019 Patentstyret skal i 2019 utvikle etaten videre med sikte på økt digitalisering, kundevennlighet og ytterligere effektivisering av søknadsbehandlingen. Patentstyret skal fortsette arbeidet med å bidra til næringslivets kompetanse på immaterielle verdier og rettigheter, bl.a. gjennom samarbeid med andre aktører i virkemiddelapparatet. Budsjettforslag Post 01 Driftsutgifter Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Det foreslås en bevilgning på 258,4 mill. kroner i 2019. Kap. 3935 Patentstyret
Post 01 Inntekter av informasjonstjenester Posten omfatter i hovedsak inntekter fra forundersøkelser til primært norske kunder. Dette kan dreie seg om kartlegging av teknikkområder, om oppfinnelser kan patenteres eller varemerker registreres. Det foreslås en bevilgning på 5,4 mill. kroner i 2019. Post 02 Inntekter knyttet til NPI Posten omfatter inntekter fra oppdragsvirksomhet utført for Nordisk patentinstitutt (NPI). Det dreier seg om forundersøkelser for utenlandske kunder på patentområdet og granskning av internasjonale patentsøknader fra norske, danske, islandske og svenske patentsøkere. Det foreslås en bevilgning på 4,6 mill. kroner for 2019. Post 03 Gebyrer immaterielle rettigheter Posten omfatter inntekter fra gebyrer knyttet til Patentstyrets saksbehandling. Patentstyrets utgifter til utøvelse av myndighetsrollen går til behandling av patent-, varemerke- og designsøknader og fornyelse av slike rettigheter enkelte andre lovpålagte oppgaver og utvikling av kunderettede elektroniske tjenester. Det foreslås en bevilgning på 92,3 mill. kroner i 2019.
Yüklə 2,17 Mb. Dostları ilə paylaş:
|