Oslo tingrett
Yüklə 0,64 Mb.
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Saksomkostninger
- Avsluttende merknader
- D o m s s l u t n i n g
- Særskilt vedlegg: Norsk patent NO 313 207
Avsluttende merknader Tingretten peker avslutningsvis på at problemstillinger knyttet til tingrettens geografiske jurisdiksjon ikke har blitt særlig fokusert under hovedforhandlingen. Tingretten nøyer seg med å peke på at det etter hovedforhandlingen er grunn til å anta at West Venture i tiden fra februar 2000 til september 2007 sammenhengende har drevet boring av produksjonsbrønner på Troll. West Navigator har i samme periode i det vesentlige boret utenfor norsk farvann, blant annet i Grønland, Egypt, Vest-Afrika og Canada. Endelig peker tingretten på at elementet re-posisjonering av boredekket162 ikke uten videre kan gjenfinnes i Stamsøknaden. Tilbakekallet av meddelt fremgangsmåtepatent EP 836 668 foretatt av EPOs Opposition Division 27 desember 2006 var begrunnet i dette forhold163, jf patentloven § 52 nr 3. Forholdet har imidlertid ikke vært anført for tingretten. Slik tingretten bedømmer Stridspatentenes gyldighet, er det unødvendig for tingretten å gå nærmere inn på spørsmålene knyttet til inngrep, passivitet, forbenyttelsesrett, tvangslisens, erstatning og foregrepet tvangskraft. Stridspatentenes ugyldighet gjelder overfor enhver, slik at de saksøkte i inngrepssakene med nødvendighet må bli å frifinne.
Transocean har tapt ugyldighetssaken - og derigjennom også inngrepssakene - fullstendig, slik at omkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven § 172 i alle saker. Her er hovedregelen at den tapende part skal pålegges å erstatte motpartens saksomkostninger. Bestemmelsens andre ledd hjemler tre unntak fra hovedregelen. Av betydning for saken er bare unntaket for det tilfelle at ”… saken var saa tvilsom, at der var fyldestgjørende grund for den tapende part til at la den komme for retten, …”. Det er på det rene at unntaksregelen kan komme til anvendelse både ved rettslig og faktisk tvil. Samtidig må tvilen ha vært kvalifisert, objektivt vurdert. Det er således ikke avgjørende at vedkommende dommer har funnet avgjørelsen tvilsom, om en eventuell kjæremålsinstans ikke er i tvil på grunnlag av den opprinnelige dommers bevisbedømmelse. Det er heller ikke tilstrekkelig at saken har vært omfattende og vanskelig, om resultatet etter at saken er gjennomgått ikke fortsatt fremstår som tvilsomt. Videre må den kvalifiserte tvil ha gitt den tapende part rimelig grunn til å reise sak – det må altså være årsakssammenheng mellom tvilen og saksanlegget. Dersom unntaksvilkårene er oppfylt, vil det bero på et skjønn om adgangen til å ikke pålegge omkostningsansvar skal benyttes eller ei.164 Ved anvendelsen av § 172 annet ledd har tingretten delt seg i et flertall og et mindretall: Tingrettens flertall – bestående av meddommer Åm og dommer Nerdrum – har kommet til at selv om saken har vært uvanlig omfattende og komplisert, har ikke resultatet frembudt slik kvalifisert tvil unntaksregelen i § 172 annet ledd forutsetter. Herunder har flertallet særskilt vurdert det forhold at Transocean som patentinnehaver kan sies å være ”tvunget” til å forsvare sitt meddelte patent gjennom inngrepssøksmål, og ta til motmæle i ugyldighetssøksmålet. Det kan hevdes at omkostningsreglene fungerer ”asymmertrisk” på visse rettsområder165, og at anvendelsen av omkostningsreglene mer regelmessig burde hensynta patentinnehaveres særlige situasjon. Flertallet har imidlertid ikke funnet grunnlag for å anta at omkostningsreglene tidligere har vært anvendt ”asymmetrisk” til patentinnehavers gunst i noe omfang eller varighet. Tvisten knytter seg direkte til det juridiske grunnlag for global næringsvirksomhet av stort omfang, og alle sakens parter er profesjonelle og ressurssterke. Flertallet finner derfor ikke grunnlag for å gjøre unntak fra omkostningsansvaret her. Tingrettens mindretall – meddommer Selmer – har kommet til at sakens utfall har budt på slik kvalifisert tvil at unntaksregelen i § 172 annet ledd kommer til anvendelse. Det foreligger årsakssammenheng mellom tvilen og saksanlegget. Mindretallet finner det rimelig at hver av sakens næringsdrivende og ressurssterke parter bærer sine egne omkostninger, og at rettens omkostninger deles mellom Transocean og Seadrill med en halvdel på hver. Seadrill har krevd saksomkostninger med totalt 5 629 550 kroner, hvorav salær til prosessfullmektig utgjør ca 4,35 millioner kroner og utlegg utgjør ca 1,28 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter til rettsgebyr og fagkyndige meddommere. Noen av postene – særlig reisekostnader for Seadrills ansatte, konsulentbistand og vitner, samt kostnader til transport og reparasjon av riggmodellen - er fastsatt ved skjønn. Skjønnsmessig er halvparten av sakskostnadene tilordnet inngrepssaken og halvparten ugyldighetssakene, hvorav 75% er tilordnet 207-saken og 25 % tilordnet 098-saken. Det er ikke krevd mva. MH har krevd saksomkostninger med totalt 1 907 830, hvorav salær til prosessfullmektig utgjør ca 1,25 millioner kroner og utlegg utgjør ca 0,6 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter til rettsgebyr og fagkyndige meddommere. Skjønnsmessig er salæret tilordnet inngrepssaken med 15 % og ugyldighetssakene med 85 %, hvorav 75% er tilordnet 207-saken og 25 % 098-saken. Det er ikke krevd mva. Transocean, som selv har krevd saksomkostninger med samlet 10 970 523 kroner hvorav ca 7,1 millioner kroner i salær og ca 3,7 millioner kroner i utlegg med tillegg for rettsgebyr og fagkyndige meddommere, har ikke hatt innsigelser til Seadrills eller MHs omkostningsoppgave. Heller ikke Transocean har krevd mva. Transocean har skjønnsmessig tilordnet 1/3 av omkostningene til inngrepssaken og 2/3 til ugyldighetssakene. Omkostningsansvaret etter tvistemålsloven § 176 omfatter bare de kostnader retten finner har vært nødvendige for å få saken betryggende utført. Sakskostnadene har vært høye på alle sider. Samlet utgjør således omkostningskravene ca 18,5 millioner kroner, eller 1,32 millioner kroner pr hovedforhandlingsdag. Dette overstiger de omkostningsnivåer tingretten vanligvis ser – mange ganger. På den annen side har saken vært helt uvanlig stor og kompleks, og partene har funnet det nødvendig å trekke veksler både på teknisk, patentteknisk, økonomisk og også patentjuridisk fagkyndighet. Alle prosessfullmektiger har benyttet rettslig medhjelper, og hovedforhandlingen var uvanlig godt og tidseffektivt forberedt og gjennomført av alle parter. Tingrettens resultat avviker både fra Patentstyrets avgjørelse og fra EPOs siste avgjørelse vedrørende anordningspatentet166. På bakgrunn av sakens uvanlige omfang og kompleksitet finner tingretten at Seadrills og MHs omkostningskrav har vært rimelige og nødvendige, og de tas til følge. Transoceans omkostningsansvar gjelder tilsvarende overfor MH som hjelpeintervenient, jf tvistemålsloven § 178. MH har ikke fordelt sine omkostninger i ugyldighetssakene mellom de saksnummer der MH har vært hjelpeintervenient og det saksnummer der MH har vært saksøker, og tingretten har da funnet det hensiktsmessig å samle MHs saksomkostninger tilknyttet ugyldighetssakene til sak 07-102560 der MH har vært saksøker. På grunn av de særlige rettskraftvirkninger i ugyldighetssaker og kravet til rettslig interesse ved anke er det lite tenkelig at en eventuell ugyldighetsanke ikke vil omfatte samtlige ugyldighetssaker. Tingretten finner ikke grunn til å endre Seadrills og MHs prosentvise fordeling av saksomkostningene mellom de ulike saksnummer – det er ikke i seg selv bemerkelsesverdig at ressursbruken kan fordele seg ulikt mellom ulike parter, eller for den saks skyld ulikt mellom en part og rettens egen ressursbruk. Hva særlig gjelder prosessfullmektigenes benyttede timesats167 bemerkes at tingretten har grunn til å tro at denne ikke overstiger prosessfullmektigenes faktisk oppnådde gjennomsnittssats i perioden bistanden ble ydet. Saken har omhandlet store økonomiske og forretnings-strategiske interesser i en global, utpreget kommersiell bransje, og har reist spørsmål av stor faktisk og rettslig kompleksitet. Sakens art forsvarer ordinær timesats. Etter tingrettens syn nødvendiggjorde saken at partene engasjerte den tekniske og juridiske bistand de selv vurderte som den best tilgjengelige. Det oppleves ikke som en sentral domstolsoppgave å overprøve det prisnivå så ressurssterke og kommersielle aktører som partene i denne sak er villige til å betale for innsatsfaktorer i sin næringsvirksomhet, jf for så vidt prinsippene i avtaleloven § 36. Innsatsen har vært innkjøpt fra selvstendig næringsdrivende. Det følger av Rt 1994 s 669, jf Rt 1993 s 946 at rettsgebyr beregnes særskilt når flere saker er forent til felles behandling etter tvistemålsloven § 98 første ledd, slik som her. Det innebærer at det beregnes ett åpningsgebyr pr saksnummer, men at det for hovedforhandlingens øvrige rettsdager bare beregnes ett tilleggsgebyr pr rettsdag, som så blir å tilordne de ulike saksnummer skjønnsmessig. Fordi sakene er tatt ut i ulike kalenderår med ulike rettsgebyr, finnes tilordningen å måtte skje på R-nivå, ikke på krone-nivå. Etter rettsgebyrloven § 8 første ledd annet punktum påløper rettsgebyr med 3 x R for hver rettsdag fra og med rettsdag to til og med rettsdag fem, og deretter 4 x R for hver overskytende rettdag. Hovedforhandlingen varte 14 rettsdager. Foruten åpningsgebyret blir rettsgebyret da samlet (4 dager x 3R) + (9 dager x 4 R) = 12 + 36 = 48 R. Inngrepssaken er reist som ett saksnummer, mens ugyldighetssaken omfatter tre saksnummer. Prosessfullmektigene har fordelt sine omkostninger med (50 / 33 / 15)% på inngrepssaken og (85/ 67/ 85) % på ugyldighetssakene. Fordi ugyldighetskravet har ført frem, har brorparten av tingrettens arbeid med domsskriving knyttet seg til ugyldighetssakene. Skjønnsmessig finner derfor tingretten at 1/3 av rettsgebyret (48/3) = 16 R blir å tilordne inngrepssaken, mens 2/3 av rettsgebyret (48/3*2) = 32 R blir å tilordne ugyldighetssakene. Ved tilordningen av rettsgebyrene til den enkelte ugyldighetssak finner tingretten det hensiktsmessig å unngå brøker eller desimaler, slik at 12 R tilordnes hver at Seadrills to ugyldighetssøksmål, mens 8 R tilordnes MHs ugyldighetssøksmål. Rettsgebyret utgjør da:
I tillegg pålegges Transocean som den tapende part å betale omkostningene til de fagkyndige meddommerne. Også disse omkostninger finnes å burde tilordnes mellom inngrepssaken og ugyldighetssakene på samme vis som rettsgebyret; dvs i forholdet 1/3 – 2/3, og fordelt 75% - 25 % mellom 207- og 098-saken. Størrelsen av omkostningene til de fagkyndige meddommere fastsettes i særskilt beslutning.
Dom er avsagt mer enn to uker etter at saken ble tatt opp til doms, jf tvistemålsloven § 152 siste punktum. Det har medgått drøye fire måneder fra hovedforhandlingens avslutning til domsavsigelse, inklusive juleferie. Både sakens omfang og kompleksitet, og tvistespørsmålenes kommersielle og strategiske betydning berettiger domstolens ressursbruk. Tingretten viser til det proporsjonalitetsprinsipp som nå er lovfestet i tvisteloven § 1-1 annet ledd fjerde strekpunkt, men som må anses virksomt også forut for tvistelovens ikrafttreden. Prinsippets andre side innebærer at store, viktige og komplekse saker gis den oppmerksomhet de fortjener. Dommen er enstemmig, med unntak for dissensen vedrørende unntak fra saksomkostningsansvaret. D o m s s l u t n i n g: I ugyldighetssaken 06-18269 vedrørende 207-patentet:
Oppfyllelsesfristen for post 2 er 2 – to - uker fra dommens forkynnelse, jf tvistemålsloven § 146 annet ledd. I ugyldighetssaken 07-45969 vedrørende 098-patentet:
Oppfyllelsesfristen for post 2 er 2 – to - uker fra dommens forkynnelse, jf tvistemålsloven § 146 annet ledd. I ugyldighetssaken 07-102560 vedrørende både 207- og 098-patentet:
2. Norsk patent NO 313 207 kjennes ugyldig.
Oppfyllelsesfristen for post 3 er 2 – to - uker fra dommens forkynnelse, jf tvistemålsloven § 146 annet ledd. I inngrepssaken 05-120382:
Oppfyllelsesfristen for post 2 og 3 er 2 – to - uker fra dommens forkynnelse, jf tvistemålsloven § 146 annet ledd. I alle sakene: Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc. betaler omkostningene til de fagkyndige meddommere, hvis størrelse blir å fastsette i særskilt beslutning. Retten hevet Dommen blir å forkynne for prosessfullmektigene pr post. I medhold av domstolloven § 130 tredje ledd forbys offentlig gjengivelse av dommen frem til fredag 8 februar 2008 kl 08.45, slik at partene kan oppfylle sin opplysningsplikt overfor de respektive verdipapirbørser. I tillegg meddeles den Patentstyret, jf patentloven § 66.
Særskilt vedlegg: Norsk patent NO 313 207 (s 1 – 35) og 322 098 (s 36 – 68). Dommen kan påankes til lagmannsretten. Fordi tvisteloven trådte i kraft 1 januar 2008 må en eventuell anke erklæres i henhold til reglene i tvisteloven kap 29. Etter tvisteloven § 29-5 nr 1 er ankefristen 1 – en – måned fra dommens forkynnelse. 1 Sak nr 05-120382 2 Sak nr 06-18260, 07-45969 og 07-102560 3 Sak nr 05-120382 4 Sak nr 06-18260 og 07-45969 5 Sak nr 05-120382 6 Sak nr 06-18260 og 07-45969 7 sak nr 07-102560 8 Søknad nr 09/057,466; søknad nr 09/291,483 og søknad 09/291,293 9 Formodentlig ment ”multi-activity” 10 Den begrunnelse som er offentliggjort på EPOs hjemmeside er imidlertid datert 4 mai 2007. Noe dokument tilsvarende Utdragets s 352 – 386 sees ikke utlagt på EPOs hjemmeside. De to begrunnelser synes ikke identiske, blant annet inneholder begrunnelsen av 3 mai 2007 7 ulike versjoner av endret fremgangsmåtepatentkrav 1 og tre ulike versjoner av fremgangsmåtepatentkrav 5. Begrunnelsen av 27 april 2007 omhandler ”bare” 6 versjoner av krav 1 og to versjoner av krav 5. Forskjellene antas å ikke ha betydning for tingrettens avgjørelse 11 Utdraget s 359 - 360 12 Fremlagt som tingrettens dok # 20A 13 Fremlagt som tingrettens dok # 20 B 14 I ettertid fremstår Transoceans anførsel om at EPO i møte 12 desember 2001 ”godkjente” den dagjeldende kombinerte søknad om anordings- og fremgangsmåtepatent som forhastet, jf pkt 1.2.2 ovenfor 15 Tingretten bemerker – på bakgrunn av Transoceans anførsler for EPO av 27 april (3 mai ) 2007 - at fig 23 b inneholder en feil ved at de tre siste tidsstaver avmerket på Hjelpestasjonens linje (302, 304 og 306) feilaktig er avmerket ensfarget. De skulle ha vært skravert, jf Utdraget s 361 fotnote 1 16 Sak nr 05-120382 17 Sak nr 06-18260 18 Sak nr 07-45969 19 Sak nr 07-102560 20 Utdraget s 1210 - 1222 21 Etter det opplyste Maersk og Stena 22 Stenvik, Patentrett, 2006, s 293-94 og s 48 – 50 med videre henvisninger. I Swingball-dommen ble det eksempelvis ikke lagt avgjørende vekt på at patent var meddelt både i Sverige og Danmark 23 Rt 2002 s 391 (395 – GOD MORGON) 24 Rt 1975 s 603 (606 - Swingball) 25 Patentrett, 2006, s 293 26 Rt 1939 s 847 (Bergans meis) 27 ”Patentsaker – har underrettene fulgt opp Høyesteretts anvisninger i Rt. 1975/603?”, manus, 11 september 2007. Retten fikk manus i hende etter at denne sak var tatt opp til doms 28 Nytt i privatretten nr 4/2001 29 Sak nr 05-152639 (Arrow Pharma AS – Merck & Co Inc) 30 Rt 1984 s 1058 (Haslund) og Jakhelln – Aune, Arbeidsrett.no, 2006, s 857 - 858 31 1977-loven § 60 nr 1, jf i dag 2005-loven § 15-7 32 På dette punkt enstemmig – flertallet på s 1067 og 1071 og mindretallet på s 1071 33 På s 1067 34 På s 1071 35 Jf vurderingstemaet i Rt 1995 s 1908 (1914 – MOZELL) 36 Rt 1971 s 714 (720 – Lemm) 37 Utlagt på Patentstyrets hjemmeside 38 Dog slik at heller ikke Transoceans anordningspatentkrav godtatt av EPO 18 september 2007 synes strukturert i samsvar med ”problem and solution approach” 39 Stenvik, Patentrett, 2006, s 240-241og s 260 – 261 samt Patentstyrets retningslinjer C, IV, pkt 5.5 40 Jf dok # 29 A 41 Fremlagt for tingretten som US patent nr 5,647.443 (Utdraget s 970) og norsk patent NO 308226 (Utdraget s 989). Tingretten vil i det følgende holde seg til det norske Broeder-patentet. For EPO har Broeder blitt presentert som engelsk patent nr GB 2 291 664 A. Forskjeller mellom det engelske, amerikanske eller norske Broeder-patent er ikke anført 42 J.L. Beguin, R. Broeder og W. Williams: ”the Role of Semi Submersible Crane Vessels in Weepwater Field Developments: Overview of Previous Experience and New Applications”, Offshore South East Asia, Singapore 6 – 9 desember 1994, fremlagt som Utdraget s 1120 - 1130 43 Utdraget s 1019 – 1036 44 Utdraget s 1048 – 1070 45 Utdraget s 1523 – 1544 46 Patentrett, 2006, s 183 – 193 47 Jf NIR 2002 s 574 48 Særlig bygget på Albert Ballester Rodès et al, Case Law of the Boards of Appeal of the European Patent Office, 2006, s 65, jf sak T 48/96 og sak T 1029/96 49 Formulert som et krav om ”absolute proof that the described product had in fact been available to anybody” 50 Jf Stenvik, Patentrett, 2006, s 449 - 453 51 Fremlagt som dok # 18, og også i Utdraget s 1894 – 1920 52 Fremlagt som dok # 18, og også i Utdraget s 1921 – 1925 53 Fremlagt som dok # 18, og også i Utdraget s 1926 – 1949 54 Fremlagt som dok # 18, og også i Utdraget s 1950 – 1978 55 Antakelig i perioden 7-9 februar 56 Fremlagt som dok # 18 57 Vedtak av 27 desember 2006 s 26 – 27 inntatt i Utdraget s 333 – 334. Technical Bulletin 1/96 er benevnt Exhibit Q 58 Fremlagt som henholdsvis Utdraget s 1673 – 1696 og s 1231 – 1248 59 Jf sendekvitteringen inntatt i Utdraget s 1697 60 Vedtak 27 desember 2006 s 24 – 25, fremlagt som Utdraget s 331-332 61 Under hovedforhandlingen fremkom at linjen ”Confidential – TG002649 – 66” påstemplet nederst på 19 mars faks’ens sider ble påført i forbindelse med rettsaken mellom Transocean og Global Santa Fe 62 Utdraget s 1810 – 1830, særlig s 1816-23 63 Jf Utdraget s 1891 - 93 64 Fremlagt i Utdraget s 1356 – 1379 og 1589 - 1603 65 Stenvik, Patentrett, 2006, s 204 - 206 66 Som en selvsagt illustrasjon nevnes at en 30 meters rørsammensetning er tre ganger så høy som det høyeste stupetårnet i Frognerbadet. Transoceans borefartøy ”Discover Enterprise ” overskygget ved utseilingen syv etasjers leilighetskomplekser plassert i bildets forgrunn, jf Utdraget s 202. Fartøyet er 835 fot langt og boreriggen er 418 fot høy 67 I motsetning til ved kravet om oppfinnelseshøyde, jf pkt 6.7 nedenfor 68 Patentstyrets 2. avdeling, kjennelse 7196 av 26 mars 2004 69 NU 1963:6 s 126 - 127 70 Jr Stenvik, Patentrett, 2006, s 238 - 240 71 207-patentets s 1 linje 1-11. 098-patentets s 1 linje 1-5 angir imidlertid at ”både primærboreoperasjoner og hjelpeoperasjoner for boringen kan utføres samtidig for å forkorte den kritiske bane for de primære boreoperasjonene.” (understreket her) 72 207-patentet s 3 linje 31, s 4 linje 2, 14 og 23-24 og 098-patentets s 3 linje 32, s 4 linje 1-2 og 14 og s 5 linje 16 73 Utdraget s 1188-89 74 Beskrivelsen s 3 annet avsnitt inntatt i Utdraget s 832 75 Utdraget s 955. Trekket er også omtalt i Utdraget s 963 spalte 2 linje 61 og s 964 spalte 3 linje 61 - 64 76 Fremlagt som dok # 18 under skilleark 6 77 Utdraget s 991 linje 24 - 26 78 Katalogen s 14 - 19 79 Jf forberedende notater fremlagt i Utdraget s 41 - 42 80 Særlig Utdraget s 161 81 Vedtakets s 42 inntatt i Utdraget s 349 82 Brevets pkt 5.3 på s 6-7 inntatt i Utdraget s 470 - 471 83 Jf Stridspatentenes fig 13 - 20 84 207-patentet s 1 linje 13 – s 2 linje 2, likelydende inntatt i 098-patentet s 1 linje 14 – 27 85 207-patentet s 23 linje 4-5 og 098-patentet s 23 linje 1-2 86 Samtidig er det på det rene at Stridspatentene ikke omtaler ”clashing” eller bruk av ”guidelines” overhodet. Transocean har ikke påstått patentbeskyttelse for bruk av disse teknikker for tingretten 87 Dok # 29 A pkt 1 88 098-patentets s 3 linje 21-25 89 Jf patentkrav av 6 september 2007 fremlagt som dok # 6 90 S 20 linje 23-28 og s 21 linje 4-6 91 Beskrivelsens uvante ordvalg ”reparasjonsarbeider over aktivitet” kan antakelig forklares i en trykkfeil i det amerikanske Stam-patent. I Utdraget s 69 spalte 12 linje 5 bruker Stam-patentet formuleringen ”… remedial works over activity”, i stedet for ”… remedial work-over activity”. Tingretten har grunn til å tro at dette skyldes en ren trykkfeil ved at den tilsiktede bindestrek har blitt forbyttet med en s. Den norske beskrivelse kan i så fall helst leses som ”… brønn-reparasjonsarbeider.” 92 S 4 linje 5 – 24 og s 5 linje 9 - 15 93 S 21 linje 1 - 18 94 Jf 207-patentet s 4 linje 6 – 15 og s 5 linje 13 - 15 95 098-patentets krav 1 første strekpunkt. 207-patentets krav omhandler så vidt sees utelukkende ”rørformede elementer”; ikke ”rørsammenstillinger”, utover at det uselvstendige krav 9 omhandler ”utstrakte” eller ”tiltrukkede langstrakte lengdene med borerør” 96 098-patentets krav 1 tredje og femte strekpunkt 97 Jf 207-patentet s 9 linje 1 – 4 og 098-patentet s 8 linje 18 - 21 98 Krav 1 tredje og femte strekpunkt 99 098-patentet krav 1, 3, 4 og 6 100 207-patentet krav 1, 2, 3 og 6 101 Jf Herrmanns e-post av 5 juni 1997 pkt 2), fremlagt som dok # 29 A 102 Jf Transoceans anførsler for EPO av 27 april (3 mai ) 2007 inntatt i Utdraget s 364 pkt 4.8. Tingretten peker likevel på 207-patentets s 16 linje 13 og s 18 linje 6-7 samt 098-patentets s 16 linje 10 og s 18 linje 1-2, der horisontal re-posisjonering av boredekket omtales i forbindelse med figur 12 og 20 103 En illustrasjon av hvorledes et borehull kan suppleres med en eller flere ”narre-hullåpninger” (på engelsk ”dummy guidebase”) for å lette rørstrengers fremføring til borehullsåpningen er fremlagt som dok # 27 104 Stenvik, Patentrett, 2006, s 245 - 248 105 Til gjengjeld utgjør dette grunnlaget for bedømmelsen av anordningspatentet, jf pkt 6.7.6 nedenfor 106 Som i seg selv er en tradisjonell og nødvendig boreaktivitet beskrevet i alle aktuelle mothold, og som isolert sett ikke kan begrunne noen form for patentbeskyttelse overhodet 107 Fagmannen vil etter tingrettens syn likevel forstå at den første rørstreng først må være trukket ut av borehullet for å skape plass for den andre rørstreng. En Fagmann vil ønske å spare tid, og vil derfor ventelig trekke ut den første rørstreng så snart denne er ferdig med sin oppgave. Av samme grunn vil Fagmannen ventelig føre den andre borestreng over i borehullet så snart den første borestreng er trukket opp forbi borehullsåpningen 108 Selv om sammensetninger av borerør og foringsrør også involverer stor vekt, særkjennes BOP og stigerør ved særskilt stor vekt. For tingretten er opplyst i dok # 7 D at en BOP kan veie 250 metriske tonn eller mer, og at stigerør typisk veier ca 65 metriske tonn pr 15 løpemeter 109 Fordi sammenføyningen av to stigerør krever mer tid enn å sammenføye to borerør eller to foringsrør 110 Særlig tegning 3 og 6 111 Jf Utdraget s 993 linje 30 – s 994 linje 5 og linje 19-21 112 Jf Utdraget s 993 linje 7-13 113 Jf Utdraget s 994 linje 7-9 114 Jf Utdraget s 991 linje 28 – s 992 linje 4 og linje 11 – 31 samt s 993 linje 15 – 20 sammenholdt med fig 8 og 10 og beskrivelsen av disse 115 Figur 7, inntatt i Utdraget s 1130 116 Utdraget s 1124 117 Eksempelvis 6,6 meter. Oppfinnelsen benytter til sammenligning 10 meter avstand mellom borestasjonene 118 Utdraget s 831 siste avsnitt 119 For Horn, se beskrivelsen s 3 annet avsnitt inntatt i Utdraget s 832. For Williford, se beskrivelsen i patentsammendraget inntatt i Utdraget s 955, patentets spalte 2 (Utdraget s 963) linje 60-61 vedrørende ”prior art” og spalte 3 (Utdraget s 964) linje 61 - 68 vedrørende Willifords beskrivelse 120 207-patentet s 21 linje 3 – 5 (understreket her) 121 Det å, mens man utfører boreoperasjoner inn i havbunnen med en rørstreng fra en borestasjon som angitt i trinn a) Yüklə 0,64 Mb. Dostları ilə paylaş:
|