Einsemd i ung alder er ein risikofaktor med tanke på
den unge si psykiske helse, òg seinare i livet.
Korleis veit eg om barnet mitt er einsamt?
Fyrst og fremst er det viktig å vete at mange barn og unge som kjenner seg einsame, prøver å skjule einsemda. Ei undersøking Røde Kors har gjort, viser at dette gjeld omtrent halvparten av dei einsame barna. Noko av årsaka kan vere at barna skammar seg og er flaue over at dei ikkje har nokon å vere med. Nokon kan òg tenke at dei sjølve er skuld i at dei er einsame. Barn som kjenner seg einsame kan verke tilbaketrekte og triste, eller dei kan ta ut aggresjon og sinne i den trygge omgjevnaden i heimen. Er einsemda sterkast på skulen, kan barnet vegre seg for å gå dit. For eldre barn og ungdomar, kan einsemdskjensla vere tydelegast i periodar der det er forventa sosial aktivitet, som i helger eller i feriar.
Kva kan foreldre gjere?
Å fange opp at barnet ditt er einsamt, krev at de brukar tid saman i kvardagen og at tillitsforholdet er godt. Det er viktig å ta på alvor om du ser eller høyrer noko som tyder på einsemd. Einsemd heng tett saman med psykisk helse, og kan òg vere eit teikn på mobbing. Du må tørre å ta den vanskelege praten med barnet, vere lyttande og open sjølv om det er tunge kjensler som vert formidla. Sjølv er det viktig å vere eit godt sosialt førebilete for barnet. Ver inkluderande overfor andre i deira nærleik, spesielt andre barn, og hjelp til med å leggje til rette for sosialt samvær heime eller i nabolaget. Snakk med barnet om venskap, og støtt oppunder ved å invitere barn heim og la barnet deltake på arrangement og aktivitetar der klassekameratane ferdast. Ikkje ver redd for å ta kontakt med læraren eller helsesøster for å ha fleire på lag kring barnet, om du tenkjer at barnet slit.