Nedre Romerike tingrett


Involverte selskaper og eiendommer



Yüklə 1,22 Mb.
səhifə4/18
tarix06.09.2018
ölçüsü1,22 Mb.
#77830
1   2   3   4   5   6   7   8   9   ...   18

Involverte selskaper og eiendommer

Retten vil i det følgende redegjøre kort for de selskap og eiendommer mv som er omtalt i tiltalen og som påtalemyndigheten hevder har vært benyttet i forbindelse med de straffbare forhold og den påståtte tapping av NRV/RA2. Når det gjelder Unitrade redegjøres også for transaksjoner mellom dette selskap og andre involverte selskaper.


Unitrade

Ivar Henriksen fikk i 1998 stiftet selskapet Unitrade med forretningsadresse i King Williams Town, Sør-Afrika. Unitrade har i perioden 1999-2005 kjøpt en rekke landeiendommer som går under samlebetegnelsen Woodlands. Eilert Støen var eneaksjonær i Unitrade fra stiftelsen 10.03.1998 og frem til 17.07.2001 da Ivar Henriksen overtok alle aksjene.


Det er fremlagt et dokument med overskriften ”Unitrade 201 (PTY) Ltd, Schedule of receipts and payments”, i utdraget benevnt dokument 6-16, som blant annet viser selskapets eiendomskjøp de enkelte år:



År

Navn

Kjøpesum (Rand)

1999

Portion 1 of Farm Uitkyk No12

Portion 1 of Farm Brakfontein No 17



207 307

1 508 505



2000

Portion 1 of farm Groenefontien no 11

Portion 6 of farm Schelmdrift no 53

Portion 5 of farm Schelmdrift no 53


1 900 000

869 790


111 415

2001

Goodwood no 588

1 013 150

2004

Farm Merrydale 14

Carlisle Bridge



1 050 052

150 000


2005

Carlisle Bridge

450 000




Sum kostpris

7 260 219

Oversikten viser at Unitrade i perioden 1999-2005 har kjøpt eiendommer for til sammen

Rand 7 260 219.
Ifølge fax fra Charteris and Barnes, Unitrades regnskapsfører, til Ivar Henriksen 19.12.2005 hadde selskapet en bokført egenkapital pr 28.02.2005 på 2,41 millioner Rand.
Påtalemyndigheten har fremlagt oversikt over alle eksterne inn- og utbetalinger på bankkonti tilhørende Unitrade. På dette grunnlag er det utarbeidet et hjelpedokument, dokument 15-202, for perioden 1998-2005. Overførsler mellom interne konti er ikke medtatt. Forsvarerne har ikke hatt merknader til hjelpedokumentet som sådant.
Det fremgår her at det i perioden er innkommet til sammen ca 20,9 millioner Rand fra utlandet. Av disse er ca 18,1 millioner Rand mottatt fra utlandet fra følgende personer eller selskap


Avsender

Dok

Sum (Rand)

Pfister




9 745 324

Eilert Støen




3 468 777

VA Drill




2 892 930

Pål Henriksen




1 359 893

Lån




452 500

Ivar T Henriksen




202 559

Sum




18 121 983

G. Pfister GmbH og Nordic Valves AS

Ivar Henriksen har på vegne av NRV/RA2 gjennom flere år foretatt innkjøp blant annet via selskapet G. Pfister GmbH, et tyskregistrert selskap som eies 100 % av Georg Pfister. Selskapet har blant annet vært benyttet som mellomledd ved kjøp fra Unitrade. Selskapet er omtalt i flere tiltaleposter. For en tiltalepost, post IV B nr 2, gjelder dette også selskapet Nordic Valves AS, senere SABI AS, som også har vært mangeårig leverandør til NRV/RA2.


VA Drill AS

VA Drill AS ble stiftet 15.10.1998 og eies av Pål Henriksen (66 %) og hans søster Anne Maren Henriksen Bæverfjord (34%). Selskapets formål er ”Handel og tjenesteytende virksomhet, investering i andre selskaper og eiendom, samt hva hermed står i forbindelse.”

VA Drill AS har fra 15.03.2000 eid 34 % av aksjene i Eilert Støen AS. Aksjene var tidligere eid av Maskindrift AS.
VA Drill er omtalt i flere tiltaleposter.
Boreservice AS

Boreservice AS ble stiftet 20.08.2001 og var opprinnelig eid 100 % VA Drill AS. Pål Henrik Henriksen kjøpte ut aksjene og var eneaksjonær i 2003 og 2004. Selskapets formål er ”Borevirksomhet i fjell og løsmasser samt virksomhet knyttet til dette, herunder deltakelse i selskaper med liknende formål.”


Boreservice er også omtalt i flere tiltaleposter.
Oryx AS

Oryx AS ble stiftet 02.09.2002 og eies av Pål Henrik Henriksen (60 %) og Bjørn Velken (40 %). Selskapet formål er ”Å yte tjenester, produksjon av teknisk utstyr, salg av teknisk utstyr, rådgivende tjenester og hva som står i forbindelse med dette.”


Selskapet er omtalt i tiltalens post I nr 7 og III B nr 9.

Durmålhaugen Pukkverk AS

Durmålhaugen Pukkverk AS ble stiftet 27.05.1998 av Pål Henriksen, Alf Follo og Bjarne Eide med 1/3 eierandel hver. De skjøt inn kr 17 000 hver i aksjekapital. I april 2000 solgte Bjarne Eide sine aksjer til Peab for kr 3,5 millioner. Selskapets formål er ”Produksjon og handel, samt investering i andre selskaper og eiendommer, samt hva hermed står i forbindelse.”


Selskapet er omtalt i tiltalens post IV B nr 5.
Vann, Tunnel og Miljøteknikk AS (VTM)

Pål Henriksen har eid 1/3 av aksjene i selskapet VTM. Selskapet er nevnt under behandlingen av tiltalens post IV A nr 1.



Eilert Støen AS

Eilert Støen AS ble stiftet 15.06.1988 av Eilert Støen. Selskapet formål er ”Transport og anleggsvirksomhet, kjøp og salg, import og eksport, samt deltakelse i andre selskap.”


Selskapet er omtalt i flere tiltaleposter.
Teknikk og Anlegg AS

Teknikk og Anlegg AS ble stiftet 07.06.2001 med tiltalte Aanonli som eier av 100 % av aksjene. Ifølge årsregnskapet for 2002 er i tillegg hans to barn også aksjonærer. Selskapets formål er ”Sertifisering og taksering av anleggsmaskiner. Videre å drive med kjøp, salg og utleie av anleggsmaskiner, og annen virksomhet med naturlig tilknytning til anleggsmaskiner.”


Selskapet er omtalt i flere tiltaleposter.
Maskindrift AS

Maskindrift AS var et entreprenørselskap som gjennom mange år var en betydelig lokal leverandør til NRV/RA2. Virksomheten hadde flere eiere, men ble etter hvert splittet opp. Walter Holm som satt igjen som eier av selskapet, la ned driften rundt 1992. Selskapet beholdt maskinparken og noen eiendommer. Noen av de ansatte ble ansatt i NRV/RA2. Walter Holm arbeidet selv for RA2 i perioden 1992-1996. Driftsmidler og eiendommer ble på slutten av 1900-tallet solgt til Peab og VA Drill.


Maskindrift ble på et tidspunkt eier av 34 % av aksjene i Eilert Støen AS. Disse ble overtatt av VA Drill i 2000. VA Drill har overtatt eiendommer og utstyr fra Maskindrift, dels uten at selskapet har måttet betale det avtalte vederlag. Pål Henriksen har forklart denne med at han har mottatt arv/gave fra Walter Holm. To av Maskindrifts eiendommer lå i Tristilveien i Rælingen. Disse har VA Drill leid ut til Peab ved leiekontrakt 17.12.2001 for kr 200 000 pr år, med en leieperiode på 10 år og med en rett for Peab til å kjøpe tomtene ved kontraktstidens utløp for kr 200 000. Leien ble forskuddsbetalt for 10 år med 2 millioner kroner.
Eilert Støen har forklart at hans selskap leide maskiner av Maskindrift blant annet i forbindelse med drift av slamdeponiet. Fra 2000 har Eilert Støen AS leid ustyr til bruk på slamplassen av VA Drill. Påtalemyndigheten har anført at sistnevnte avtale har vært fiktiv.
Det er for øvrig også på det rene at det har vært ulike økonomiske mellomværender mellom Maskindrift/Walter Holm og Ivar Henriksen uten at de faktiske forhold er klarlagt i særlig grad.
Stensrud gård, Bruseveien 15 og Strandveien 22

Stensrud gård i Enebakk er Ivar Henriksens eiendom. Flere gjenstander, herunder landbruksmaskiner som påtalemyndigheten hevder Henriksens utroskapshandlinger omfatter, ble beslaglagt på Stensrud gård 04.04.2006.


Bruseveien 15 har vært benyttet som lager blant annet av VA Drill, som i likhet med Boreservice har hatt adresse her. Flere gjenstander som påtalemyndigheten hevder Henriksens utroskapshandlinger omfatter, ble beslaglagt i Bruseveien 15 04.04.2006. Forholdene behandlet i tiltalens post V knytter seg til forsikringsoppgjør etter brann i dette lokalet.
I tillegg omfatter tiltalen gjenstander som har befunnet seg i et avlåst lokale i NRV/RA2s administrasjon i Strandveien 22 på Strømmen og som påtalemyndigheten har anført kun har vært disponert at Ivar Henriksen.
Nærmere om NRV og RA2 – formål og drift

Nedre Romerike Vannverk AS, NRV, ble stiftet i 1971 som et interkommunalt andelslag med Skedsmo, Lørenskog, Nittedal, Sørum, Rælingen og Fet kommuner som andelshavere. Den 19.11.2003 ble det omdannet til et aksjeselskap med nevnte kommuner som aksjeeiere. Selskapets vedtekter fra 19.11.2003 angir selskapets formål. Det heter her:
Selskapets formål er å levere vann til eierkommunene på engrosnivå, eller på detaljnivå fram til abonnentene i eierkommunene, herunder å eie og/eller drive nødvendige anlegg for dette formål. Generalforsamlingen bestemmer vannkilde. Eventuelt overskudd skal akkumuleres i selskapet og komme kundene til gode ved prisfastsettelsen på selskapets tjenester. De nærmere regler om vannlevering, prisberegning og rettsforholdet mellom selskapet og avtakerkommunene gis av generalforsamlingen. Selskapet skal utbygge, eie, drive og vedlikeholde for egen regning de anlegg som er nødvendige og ønskelige for å gjennomføre formålet. I den anledning skal selskapet skaffe seg de fornødne rettigheter. Dersom de er nødvendig søker selskapet få gjennomført disse tiltak ved ekspropriasjon.”
Fremlagt utskrift fra foretaksregisteret 27.11.2002 viser at NRVs formål mens det ennå var et andelslag var:
Levere vann til medlemskommunene på engrosnivå eller på detaljnivå fra til abonnentene i deltakerkommunene, herunder å eie, og/eller driver nødvendige anlegg til dette formål.

Representantskapet bestemmer vannkilde. NRV skal drives på forretningsmessig basis. De nærmere regler om vannlevering, prisberegning og rettsforholdet mellom andelsvannverket og avtakerkommunene gis av representantskapet, jf stiftelsesprotokollen.”

Sentralrenseanlegget RA-2 AS, RA2, eies av Skedsmo, Lørenskog og Rælingen kommune.

Selskapet ble stiftet ca 1964. I henhold til vedtekter fra 19.06.2000 har selskapet følgende formål:


Planlegge, bygge og drive kloakkrenseanlegg med tilhørende tunneler, pumpestasjoner og hovedledningsanlegg i overensstemmelse med myndighetenes utslippstillatelse og pålegg samt kommunale vedtak, sanksjonert i generalforsamlingen. Dette omfatter også ansvar for destruksjon, deponering og resirkulering av avfallstoffer i forbindelse med behandling av slam. RA-2 har ansvaret for fremføring og drift av avløpsnettet fram til bruker, herunder overvannsledninger til tilknytning til avløpssystemet etter separat avtale med de enkelte medlemskommuner. RA-2 kan selge og videredistribuere energi fra renseanlegget, også gjennom deltakelse i annet selskap.”

Verken NRV eller RA2 driver skattepliktig virksomhet, da selskapene driver uten erverv som formål.


RA2 har i en periode eid 51 % av aksjene i Nedre Romerike Fjernvarme AS. Etter det retten har forstått har i tillegg laboratorievirksomheten vært skilt ut i et eget aksjeselskap, Noranalyse AS.
RA2 eier også et industriområde på Berger som blant annet har vært brukt til lagring av utstyr og verksted i tillegg til at det her har vært drevet forsøk med slam. På Berger har det i tillegg vært drevet med plasthåndtering, jf post III B nr 9 nedenfor.
NRV og RA2 har felles administrasjon i Strandveien 22 på Strømmen i Skedsmo kommune.
RA2 og NRV har vært ledet av et representantskap og et styre og med Ivar Henriksen som daglig leder. Styrene og representantskapene har fastsatt femårige langtidsbudsjetter samt årlige budsjetter. Henriksens har forklart at budsjettene har vært rammene for hans fullmakt. Dette er også bekreftet av tidligere styreleder Andreas Hamnes samt selskapenes revisor Johnny Skaug i PriceWaterhouseCoopers. Hamnes forklarte at styrene fulgte opp at Henriksen holdt seg innenfor de vedtatte budsjetter.
Det er fremlagt for retten en instruks ”for vannverksjefen i Nedre Romerike Vannverk A/L” fra 13.12.1971. Denne ble ifølge Ivar Henriksen utarbeidet av ham selv og godkjent av representantskapet i NRV. Det heter her bl.a:
5. Han plikter å utrede de spørsmål styret ber om, og vannverksjefen plikter for eget initiativ å forelegge for styret alle de utregninger og forslag som han for sitt vedkommende finner nødvendig for at selskapets vedtaksføre organer kan treffe de vedtak som er nødvendig for å løse selskapets formål.”
Retten legger til grunn at Ivar Henriksen i praksis har forholdt seg i samsvar med denne instruksen ved selv i stor utstrekning å bestemme hvilke enkeltsaker som skulle forelegges for styret.
Ut over denne instruksen er det ikke dokumentert at det har vært utarbeidet noen stillingsinstruks for Ivar Henriksen og heller ingen fullmakt som konkretiserte hvilke økonomiske rammer han hadde, hvilke saker som skulle forelegges representantskapet eller styret med videre.
Andreas Hamnes hadde styreverv i NRV fra 1992 og i RA2 fra 1995 og var også styreleder i NRV i periodene 1992-1995 og 2000-2005. Han forklarte at Henriksen i praksis alltid hadde hatt vide fullmakter. En gang i 1992-1993, tok et styremedlem opp spørsmålet om det skulle utarbeides en fullmakt som begrenset Henriksens handlefrihet. Henriksen hadde reagert negativt på dette, noe han oppfattet som mistillit. Resultatet var at det ikke ble utarbeidet noen slik fullmakt. Hamnes forklarte for øvrig at Henriksen var en dynamisk leder som var mer opptatt av å handle og få ting gjennomført, enn at de formelle forhold var på plass. Det hendte at han i ettertid orienterte styret om saker som skulle ha vært styrebehandlet. Ansettelsen av sønnen Pål Henriksen ble ifølge Hamnes ikke forelagt styret. Hamnes kjente heller ikke til sønnens selskaper før saken kom opp høsten 2005. Styret har aldri vært orientert om disse. Retten legger dette til grunn.
I mangel av konkrete instrukser eller fullmakter, legger retten til grunn at Ivar Henriksens fullmakter i praksis har vært begrenset av de vedtatte budsjetter og de alminnelige prinsipper for daglig leders ansvar, slik disse er nedfelt i aksjeloven. En daglig leder plikter å sørge for å ivareta selskapets interesser. I tillegg til en alminnelig lojalitets- og aktsomhetsplikt overfor selskapene, har daglig leder blant annet ansvar for at selskapenes regnskaper er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte, jf aksjeloven § 6-14(4). Etter aksjeloven skal daglig leder ikke avgjøre saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, jf aksjeloven § 6-14(2). Daglig leder er videre pålagt et alminnelig ansvar for selskapenes interne kontroll. Aksjeloven pålegger også daglig leder rapporteringsplikt til styret, herunder jevnlig rapportering om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling, jf aksjeloven § 6-15. Retten viser i tillegg til aksjelovens habilitetsregler både i forhold til egne og nærståendes interesser. Retten legger til grunn at nevnte regler langt på vei er uttrykk for alminnelige selskapsrettslige prinsipper. Retten viser til at NRV først ble omdannet til aksjeselskap i 2003.
Retten legger til grunn at både NRV og RA2 har hatt en tilnærmet flat struktur. Hvert selskap har hatt en regnskapsmedarbeider i tillegg til at det i perioder har vært leid inn en økonomikonsulent. Det har ikke vært noen formell stedfortreder for Ivar Henriksen. Han har selv ikke delegert myndighet til å anvise fakturaer for utbetaling. Alle anvisninger har gått gjennom ham. Henriksen har i stor utstrekning både attestert og anvist fakturaer.

Under noten regnskapsprinsipper i NRVs årlige regnskap som er fremlagt, fremgår at regnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Under punktet om varige driftsmidler og avskrivinger heter det:


Aktivering av varige driftsmidler foretas til kostpris.

Utvidelser og reinvesteringer som øker vannverket med tilhørende bygninger sin levetid eller kapasitet balanseføres. Mobilt utstyr utgiftsføres ved anskaffelse.”
Mobilt utstyr har blitt kostnadsført direkte og fremgår således ikke av selskapenes balanse. Det har heller ikke vært ført noe anleggskartotek, noe som har medført at det ikke har foreligget oversikt over dette utstyret i selskapene.
En del utstyr som er omfattet av tiltalen ble leiet eller leaset, dels med forskuddsbetalinger opp til hele leieperioden. Driftsmidler har i stor grad blitt benyttet om hverandre både mellom NRV og RA2 og også i forhold til andre selskap og Ivar Henriksen privat. Etter rettens oppfatning synes det som om utstyr i stor utstrekning er kjøpt inn fra det selskap som har hatt budsjettmessig dekning uavhengig av om utstyret skulle benyttes av dette selskap. Det synes heller ikke å ha hatt betydning om det har vært drifts- eller investeringsbudsjettet som har vært belastet.
Det har videre funnet sted forskuddsbetalinger i ikke ubetydelig grad. Henriksen har forklart dette med at han har villet bruke opp årets budsjett. Forskuddsbetalinger har ikke blitt regnskapsført som fordring, men kostnadsført direkte.
I praksis er det kun Ivar Henriksen som har hatt oversikt over selskapenes mobile ustyr. Påtalemyndigheten har anført at dette har medført at Ivar Henriksen dels har kunnet anskaffe slikt utstyr i egen vinnings hensikt, og at slikt utstyr dels er ervervet av de medtiltalte eller deres selskap til betydelig underpris. Det er videre anført at en del av forskuddsfakturaene har vært fiktive eller uriktige, og dels har gått til betaling av varer som er NRV/RA2 uvedkommende.
Revisor forklarte at de med ett unntak har avgitt rene revisjonsberetninger for selskapene.

På grunnlag av mottatt informasjon om påståtte uregelmessigheter, herunder om at Ivar Henriksen skulle ha eierinteresser i Maskindrift AS som hadde oppdrag for NRV/RA2, ble det i 1994 iverksatt en gransking. Revisor Johnny Skaug forklarte at granskingen ikke avdekket uregelmessigheter i NRV/ RA2.


Retten legger til grunn at så vel selskapenes representantskap, styrer som revisor i for stor grad har bygget på tillit til Ivar Henriksen og den informasjon han har gitt. Det har ikke vært iverksatt nødvendige kontrolltiltak. For styrets vedkommende vises blant annet til dets ansvar for forvatningen av selskapet og plikt til å påse at virksomheten, regnskap og formuesforvalting er gjenstand for betryggende kontroll, jf aksjeloven §§ 6-12. Videre vises til styrets plikt til å føre tilsyn med den daglige ledelse av selskapet og dets virksomhet, jf aksjeloven § 6-13. For revisor vises til revisorlovens regler, jf blant annet § 5-2 om revisors plikter.
Revisor Johnny Skaug bekreftet i retten at mellomværendet mellom NRV/RA2 og disse selskapers store leverandør Peab AS, ikke var blitt avstemt. Det er rettens oppfatning at flere av de poster tiltalen omfatter, ville vært avdekket ved avstemming mot saldoopplysninger fra selskapenes leverandører.
Rettslige utgangspunkt

Utroskap

Det er et vilkår for å kunne domfelle for utroskap etter straffeloven § 275 jf § 276 at tiltalte har forsømt en annens anliggender eller handlet mot ”den annens tarv”. I sistnevnte vilkår ligger at en disposisjon må ha vært rettsstridig. I Bratholm/Matningsdals kommentarutgave er i denne forbindelse sitert følgende fra utkast til straffeloven av 2001 (SKM) der det på s 243 heter at den som


bestyrer Andres Anliggender efter samme Grundsætninger, hvoretter omhyggelige og hæderlige Mænd bestyrer sine egne, ikke bør kunne siges at handle mot deres Tarv. Den der maa antages at have handlet i den Mening herved ikke at fjerne sig fra disse Grundsætninger, maa da ogsaa frifindes paa Grund af god Tro, selv om han findes at have lagt en noget excentrisk Opfatning for dagen.”
Retten vil for øvrig bemerke at vilkåret om at tiltalte har handlet i strid med selskapets ”tarv” også må sees i sammenheng med kravet om at det skal foreligge vinnings hensikt, eventuelt skadehensikt. Uberettiget vinning må forstås slik at det omfatter vinning ved handlinger som ut fra en konkret vurdering må anses illojale mot arbeidsgiverens interesser og derfor representerer et misbruk av den stillingen som arbeidstakeren har. Det vises blant annet til Høyesteretts uttalelse i Rt 1995-1537. Det er således et krav at vinningen har vært motivet for handlingen, men det er ikke et krav at den er hovedformålet med handlingen. Det vises til Bratholm/Matningsdal, straffeloven kommentarutgave annen del s 683. Fullbyrdet forbrytelse foreligger når handlingen er foretatt, det vil si når det er handlet i strid med den annens tarv. Det er intet krav om at skade eller tap har oppstått.
Korrupsjon

Straffelovens korrupsjonsbestemmelser ble vedtatt ved lov 04.07.2003 nr 79.



Mens man også tidligere har hatt egne straffebestemmelser ved korrupsjon i offentlig virksomhet, har korrupsjon i privat virksomhet først og fremst vært straffet ved bruk av utroskapsbestemmelsene i straffeloven § 275 jf § 276. Bakgrunnen for endringen var blant annet å tilpasse reglene til Europarådets strafferettskonsvensjon om korrupsjon som omfatter både offentlig og privat virksomhet.
Korrupsjon straffes strengere enn utroskap. Definisjonen av korrupsjon er meget vid. I forarbeidene uttales blant annet at korrupsjon er svært samfunnsskadelig. Når det gjelder privat virksomhet er hensynet til å opprettholde tilliten til næringslivet og sikre rettferdige konkurransevilkår fremhevet, jf Ot prp nr 78 (2002-2003) pkt 5.3.1 og 5.3.2. I NOU 2002-22 heter det:
Europarådet har anført en rekke grunner for å kriminalisere korrupsjon i privat sektor. Det er vist til at korrupsjon i det private underminerer verdier som tillit, tiltro og lojalitet noe som er nødvendig for opprettholdelsen og videreutvikling av sosiale og økonomiske relasjoner. Selv om offeret for korrupsjon ikke har lidt et påviselig økonomisk tap, fører korrupsjon i privat sektor til skade for samfunnet som helhet. Videre er det vist til hensynet til rettferdig konkurranse og til det faktum at det foregår en utstrakt privatiseringsprosess.”
For korrupsjon straffes den som for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag, såkalt passiv korrupsjon, jf straffeloven § 276 a bokstav a) eller den som gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, jf straffeloven § 276 a bokstav b). Passiv korrupsjon omfatter således også tilfeller der det er vedkommende som krever eller på annen måte tar initiativet til en bestikkelse, jf nevnte proposisjon s 12.
Hvorvidt en fordel er utilbørlig må avgjøres etter en totalvurdering av situasjonen, hvor en rekke momenter vil spille inn. Relevante momenter som forarbeidene nevner (proposisjonen s 53 flg) er ytelsens verdi, partenes stilling eller posisjon, formålet bak ytelsen, hvilken grad av åpenhet som foreligger, hvilket regelsett som gjelder i bedriften eller bransjen og om dette er overtrådt, om forholdet gjelder offentlig tjenestemann eller privat næringsliv, sedvane innenfor det aktuelle området med mer. Av forarbeidene fremgår for øvrig at forholdet må være klart klanderverdig for at det skal rammes.
Om at bestikkelsen må ha skjedd ”i anledning av” stilling, verv eller oppdrag, heter det i proposisjonen side 54:
Forslaget rammer fordeler som tilbys, kreves eller mottas ”i anledning av” den passive bestikkers stilling, verv eller oppdrag. I dette ligger et krav om sammenheng mellom fordelen og stillingen, vervet eller oppdraget. Fordelen vil normalt fremstå som en motytelse for noe den passive bestikker skal gjøre eller unnlate å gjøre i forbindelse med utførelsen av stillingen, vervet eller oppdraget, eller for en handling eller unnlatelse som allerede har funnet sted. Det er imidlertid ikke noe vilkår for straff at bestikkelsen kan knyttes til en bestemt handling eller unnlatelse. Også rene tilfeller av ”smøring” er dekket, dersom fordelen er utilbørlig og det er på det rene at den har sammenheng med den passive bestikkers stilling, verv eller oppdrag (se punkt 5.3.3 foran).”
Fordelen må for øvrig ikke ha noen selvstendig økonomisk verdi. Det er heller ikke krav om at bestikkelsen rent faktisk har påvirket den passive bestikkers utførelse av stillingen, vervet eller oppdraget. Videre er det på det rene at det kan reageres med straff også overfor en utilbørlig belønning av noe den passive bestikker allerede har gjort eller unnlatt å gjøre. Det er tilstrekkelig å bevise at den passive bestikker mottar fordelen i kraft av stillingen, vervet eller oppdraget. Det vises til proposisjonen s 34.

Konkurrens

Tiltalen er utformet slik at det for de tilfeller der det er tatt ut tiltale for korrupsjon også er tatt ut tiltale for utroskap. Det er med andre ord forutsatt at bestemmelsene om korrupsjon og utroskap skal anvendes i konkurrens. Påtalemyndigheten har anført at det er adgang til dette, noe som er bestridt av forsvarerne.


Etter straffeloven § 275 tredje ledd kommer bestemmelsen om utroskap ikke til anvendelse dersom forholdet går inn under straffeloven § 276 a, jf § 276 b. Retten legger derfor til grunn at bestemmelsene ikke kan anvendes på samme forhold, det vil si dersom det foreligger såkalt idealkonkurrens. Skal de kunne anvendes forutsetter dette at det dreier seg om to ulike handlinger, såkalt realkonkurrens. Forsvarerne har bestridt at så er tilfelle for noen av de poster der dette er aktuelt. Spørsmålet må vurderes konkret og retten kommer tilbake til dette under de enkelte poster.
Yüklə 1,22 Mb.

Dostları ilə paylaş:
1   2   3   4   5   6   7   8   9   ...   18




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©muhaz.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

gir | qeydiyyatdan keç
    Ana səhifə


yükləyin