Nedre Romerike tingrett

Post I nr 4 (Ivar Thorer Henriksen, Pål Henrik Henriksen), post II C nr 2 (Peab AS) og IV B nr 13 (Ivar Thorer Henriksen, Pål Henrik Henriksen, Peab AS) – Fakturaer vedrørende boring Haugelifjell og Berger
Bakgrunn:

Den 08.09.2003 utstedte Boreservice AS to fakturaer til Peab AS på henholdsvis kr 3 145 880 (kr 2 537 000 eks mva) og kr 1 242 480 (kr 1 002 000 eks mva), til sammen kr 4  388 360 (kr 3 539 000 inkl mva).

Etter sin ordlyd gjaldt den første fakturaen:
”Utført boring

3 stk styrte pilothull a 200m

Opprømming 200m 250 med mer til 500 med mer

Opprømming 200 m 250 med mer til 700 med mer
Samlet inkl. opprigging NOK 3.120.000

Peab egeninnsats NOK 583.000

Totalt til fakturering NOK 2.537.000”
Retten legger til grunn at fakturaen refererer til boring av tre hull på Haugelifjell foretatt i perioden høsten 2002 til mai 2003 med den omtalte Hütte boremaskinen. Boringen er benevnt boring nr 6 i påtalemyndighetens skjematiske oppsett, jf ovenfor.
Den andre fakturaen gjaldt etter sin ordlyd:
”Utført dyphullsboring

850mØ 250 mm
Samlet inkl. opprigging NOK 1.234.000,-

PEAB egeninnsats NOK 232.000

Totalt til fakturering NOK 1.002.000.”
Retten legger til grunn at fakturaen refererer til tilsvarende boring av et vertikalt hull på Berger i perioden september 2001 til våren 2002, benevnt som boring nr 5.
Peab AS sendte fakturaene for godkjenning til Roland Svensson, som på dette tidspunkt hadde sluttet som administrerende direktør i Peab AS i Norge og arbeidet for Peab Sverige AB. Svensson godkjente fakturaene og legitimerte utbetalingene med fullmakten fra daværende administrerende direktør Petter Elvestad, gitt i forbindelse med ovennevnte avtale om utvikling av boresystem, post I nr 3 og II C nr 1. Retten legger til grunn at dette åpenbart har vært en urettmessig bruk av fullmakten. Peab betalte fakturaene 27.10.2003, og pengene ble mottatt i Boreservice påfølgende dag. I Peabs regnskap er betalingen bokført på ”prosjektkonto 1028 – Sentralt diverse”. Peab overførte senere fakturaene til konto 3880 som ble opprettet i juni 2004 for å avslutte Svenssons aktiviteter overfor NRV/RA2.
Den 25.09.2003 utstedte Peab to fakturaer til NRV på henholdsvis kr 3 145 880 inkl mva og kr 1 242 480 inkl mva, til sammen kr 4 388 360 inkl mva. Fakturaene var på samme beløp og hadde samme ordlyd som nevnte fakturaer fra Boreservice til Peab, med unntak av at Peabs egeninnsats var byttet ut med NRVs egeninnsats.
I NRVs regnskap er begge fakturaer anvist av Ivar Henriksen. Den første er påført ”Filterhall- rørgate ut”, mens den andre er påført ”Forsøksboring (Haugelidfjell oppvarming)”.
Det er fremlagt et økonomisk oppsett kalt ”Oversikt betalingsbalanse NRV, produksjon mål mot forskudd” datert 28.06.2004. Det fremgår at oversikten er utarbeidet av Kåre Kvalsund i Peab. Ivar Henriksen har for NRV undertegnet på at denne er akseptert. Betalingsbalansen inneholder blant annet et beløp på kr 7 339 000. Dette beløpet er i et eget vedlegg spesifisert til blant annet å omfatte de to nevnte borefakturaene som på dette tidspunkt var registrert, men ikke betalt av NRV.
NRV betalte Peab 6 millioner kroner den 15.07.2004 som i henhold til fremlagt mail fra Borgny Mansås i NRV til Kåre Kvalsund i Peab skulle gjelde a konto i henhold til overnevnte økonomiske oversikt av 28.06.2004. Den 19.12.2005 betalte NRVs nye administrasjon ytterligere kr 615 040. I henhold til fremlagt kvitteringsliste fra banken gjaldt restbetalingene blant annet de to ovennevnte fakturaer og i tillegg til et beløp på kr 4 712 000 (3 800 000 eks mva). Om sistnevnte vises til post IV B nr 5 og post IV B nr 7 nedenfor.

Påtalemyndigheten har anført at det ikke har vært grunnlag for den fakturering som har funnet sted fra Boreservice til Peab og fra Peab til NRV, og som refererer seg til boring med boremaskinen mens NRV eide denne. Faktureringen har vært fiktiv.

Påtalemyndigheten mener Ivar Henriksen har begått utroskap mot NRV ved å honorere de uriktige fakturaene fra Peab. Pål Henriksen og Peab har medvirket til dette utroskapet. Det vises til tiltalens post IV B nr 13. I tillegg anser påtalemyndigheten at ytelsen fra Peab til Boreservice er en utilbørlig fordel gitt i anledning Ivar Henriksens stilling og således innebærer korrupsjon, jf tiltalens post I nr 4 og II C nr 2.

Retten bemerker:

Retten finner det bevist ut over enhver rimelig fornuftig tvil at faktureringen fra Boreservice til Peab og fra Peab til NRV har vært uriktig og ikke bygget på alminnelige forretningsmessige prinsipper.

Ivar Henriksen har karakterisert boringene i Haugelifjell og på Berger som testboringer for at NRV, Pål Henriksen og Peab skulle høste erfaring med boremaskinen. På Haugelifjell forklarte Ivar Henriksen at to av hullene ble brukt til å sikre ventilasjon i anleggsperioden, og at ett i fremtiden også kunne benyttes til transport av vann til nytt høydebassseng. Om boringen av det vertikale hullet på Berger som var 900 meter dypt, forklarte Henriksen at dette også kunne brukes til å gi varme til bygningsmassen der. Retten finner det usannsynlig at de nevnte formål har vært førende for at boringene ble gjennomført. Når det gjelder Berger, er det et faktum at det vertikale hullet fortsatt står ubrukt og aldri har vært benyttet slik Ivar Henriksen har forklart at det skulle. Retten legger derfor til grunn at det primært dreier seg om testboringer foretatt med NRVs egen boremaskin og som etter rettens oppfatning først og fremst er blitt utført for at Pål Henriksen skulle høste erfaring med langhullsboring. Retten viser til det som ovenfor er sagt om boremaskinen, og om at NRV ikke har hatt nevneverdig egennytte av boringene. Den erfaring Pål Henriksen har fått, har han nyttiggjort seg til egen virksomhet i egne selskap. Ivar Henriksen kan ikke høres med at det lå igjen kompetanse i NRV/RA2 som selskapene kunne nyttiggjøre seg. Det samme gjelder hans forklaring om at sønnens kompetanseoppbygging også kom selskapene til gode. Det er da uten betydning, slik Henriksen har anført, at prisen for boringene lå under markedspris. Det er irrelevant at Pål Henriksen i henhold til den muntlige avtalen med faren, hadde rett til å arbeide med egen virksomhet. Det avgjørende er at faktureringen har vært i strid med NRVs interesser og har skjedd i den hensikt å gi en uberettiget vinning til Pål Henriksen.
All den tid det dreier seg om NRVs boremaskin, kan retten uansett ikke se at det var noen grunn til at først Boreservice, og dernest Peab skulle fakturere boringene som om de begge disponerte boremaskinen. Dette er en sterk indikasjon på at faktureringen var uriktig. Det samme gjelder det faktum at fakturaene er tilnærmet identiske og dessuten er sendt en god stund etter at boringene har funnet sted. Særlig gjelder dette i forhold til boringen på Berger, som ble avsluttet godt over ett år før faktureringen høsten 2003.
Ivar Henriksen har forklart at Peab fikk låne boremaskinen av NRV som en kompensasjon for at oppdrag selskapet hadde i Haugelifjell i forbindelse med bygging av nitrogenrenseanlegget, ble mindre omfattende enn forutsatt. Retten ser på dette som en konstruksjon for å legitimere faktureringen.
Retten finner det videre oppkonstruert at Peab, slik Ivar Henriksen har forklart, hadde fått i oppdrag å utføre borearbeid for NRV. Ivar Henriksen forklarte at det var Peab som var ansvarlig for boringene og utførte disse for å høste erfaring. Det er ikke sannsynliggjort at Peab har hatt noen slik rolle. Det er ingen fra Peab som har deltatt i boringene med kompetanseoppbygging for øye. Derimot har NRV på sin side stilt fullt mannskap til disposisjon hele tiden. Dette gjelder Bjørn Holm, Frank Sørli og Tom Even Gåsbakk, jf oversikten ovenfor. Retten viser til Elvestad som forklarte at han fant det usannsynlig at Peab hadde vært engasjert i boringene. Han utelukket ikke at det kunne ha vært tilfeldig ansatte fra Peab tilstede, men viste til at dette i så fall hadde vært folk som NRV allerede disponerte i forbindelse med andre oppdrag. Dette ble bekreftet av Gunnar Nordgarden, Peabs anleggsleder. Han kjente ikke til at Peab skulle ha hatt oppdraget med å utføre boringen, men viste til at Peabs folk blant annet hadde hjulpet til med å lage fundament til riggen, sikre avløp mv. Retten bemerker at dette var oppgaver som Peab fakturerte som løpende regningsarbeid. Nordgarden avviste at det var grunnlag for Peabs fakturering både når det gjaldt Haugelifjell og Berger. At Inger Holter, administrasjonssekretær i NRV/RA2, forklarte at det var mulig NRV gjorde en jobb for Peab i Haugelifjell, slik det er anført, kan ikke tillegges vekt. Hun forklarte samtidig at hun ikke visste noe nærmere om dette. Hun bemerket for øvrig at det for henne var diffust hva Pål Henriksen arbeidet med.

Retten viser videre til at verken oppdraget eller vederlagsfri bruk av maskinen, ble formalisert gjennom noen skriftlig avtale. Henriksen forklarte at avtalen var muntlig og at han heller ikke kunne huske om han på forhånd hadde diskutert noen pris med Svensson. Arbeidet skulle ifølge Ivar Henriksen honoreres som regningsarbeid i likhet med det meste arbeid Peab gjorde for NRV/RA2. Endelig vises til det faktum at Ivar Henriksen ikke har sørget for styrets godkjenning av denne ekstraordinære avtalen. Retten viser til at det i tilfelle dreide seg om et vederlagsfritt utlån av en kostbar boremaskin der selskapet Boreservice var underentreprenør.

Retten legger etter dette til grunn som bevist at faktureringen har vært uriktig og at den ikke gir uttrykk for noe ordinært forretningsforhold mellom Peab og NRV. Faktureringen har skjedd etter en overenskomst mellom Ivar Henriksen og Roland Svensson for urettmessig å tilføre penger til Boreservice. Dette har Ivar Henriksen forstått.
Retten legger til grunn at Pål Henriksen og Bjørn Velken rent faktisk har utført arbeid i form av styring av boremaskinen under boringene på Haugelifjell og Berger. Retten utelukker ikke at Svensson og Pål Henriksen gjennom lengre tid hadde diskutert samarbeid om et felles boreselskap, jf ovenfor. Retten finner det imidlertid bevist ut over enhver rimelig fornuftig tvil at forholdet mellom Boreservice og Peab når det gjelder faktureringen av boringene på Haugelifjell og Berger, heller ikke har vært bygget på alminnelige forretningsmessige prinsipper, noe Pål Henriksen åpenbart må ha forstått. Det dreier seg om et rent utlegg uten normalt påslag. Faktureringen må sees i sammenheng med Peabs viderefakturering til NRV. Pål Henriksen kan ikke høres med at han ikke kjente til denne, og at han heller ikke visste at Peab lånte boremaskinen av NRV. Sett i sammenheng med ovenstående, finner retten det søkt at Pål Henriksen, slik han har forklart, har forholdt seg til Peab som underentreprenør og ansett Peab som entreprenør for vannverket. Pål Henriksens har også forklart at han ikke så boremaskinen som noen innsatsfaktor fra NRVs side, idet han la til grunn at han selv kunne disponere denne vederlagsfritt. Dette kan han ikke høres med. Boringen i Haugelifjell startet allerede i september 2001, og Pål Henriksen kjøpte boremaskinen først sommeren 2003. Pål Henriksen har ikke gjort noen formell avtale med NRV om vederlagsfri bruk av maskinen og heller ikke betalt noe for bruken. Derimot har han sommeren 2003 kjøpt boremaskinen til en betydelig underpris, jf ovenfor. Pål Henriksens troverdighet svekkes av det faktum at dette forhold i tid faller sammen med andre straffbare forhold han har gjort seg skyldig i, herunder kjøp av boremaskinen til underpris og uberettiget mottak av 3 millioner kroner fra Peab.
Når det gjelder Ivar Henriksen, finner retten det bevist at han har forholdt seg som beskrevet i tiltalens post IV B nr 13 og således gjort seg skyldig i fullbyrdet utroskap mot NRV. Ved å anvise de fiktive fakturaene fra Peab og deretter undertegne betalingsbalansen mellom Peab og NRV av 28.06.2004, der det utrykkelig fremgikk at nevnte fakturaer var inkludert, har han lagt til rette for forskuddsbetalingen på 6 millioner kroner den 15.07.2004 og ytterligere kr 615 040 den 19.12.2005. Allerede anvisningen av fakturaen medførte fare for tap for NRV og innebærer et fullbyrdet utroskap fra hans side. Ivar Henriksen kan ikke høres med at han ved underskriften på oppsettet 28.06.2004 ikke mente å godkjenne utbetalingen som sådan, men at dette ble gjort for at Peab skulle dokumentere sine engasjementer med NRV i et møte i morselskapet Peab AB i Sverige. At det var Borgny Mansaas som foretok utbetalingen i juni 2004, og den nye ledelsen som hadde ansvaret for utbetalingen i desember 2005, kan av den grunn heller ikke tillegges vekt. Ivar Henriksen har vært klar over at han har handlet i strid med NRVs interesser og at dette skjedde i uberettiget vinnings hensikt for å dekke den tilsvarende uriktige fakturaen fra Boreservice. Vilkårene for domfellelse for grovt utroskap i henhold til tiltalens post IV B nr 13 er oppfylt.
Når det gjelder Pål Henriksen, finner retten det bevist at han har medvirket til nevnte utroskapshandling ved å utstede fakturaene fra Boreservice. Retten finner det ikke tvilsomt at han har vært klar over den fakturering som har funnet sted fra Peab til NRV, og at denne har skjedd for å dekke opp Boreservices faktura til Peab. Vilkårene for å domfelle ham for medvirkning i samsvar med post IV B nr 13 er oppfylt.
Når det gjelder Peab finner retten det bevist at Roland Svensson har medvirket til utroskapet og vært klar over dette. Dette er dessuten lagt til grunn av Peabs partsrepresentant Petter Elvestad. Peab har også her anført at vilkårene for å ilegge foretaksstraff ikke er oppfylt og vist til at Svensson ikke har handlet på vegne av Peab.
Retten er ikke enig i dette. For det første vises til det som ovenfor er sagt om dette spørsmål under posten vedrørende ubetaling av 3 millioner kroner til Boreservice. Også når det gjelder denne posten, legger retten til grunn at Peab ut fra mangelfull kontroll og oppfølging av Svenssons arbeide, både mens han var administrerende direktør og deretter som oppdragstaker, måtte forutse at tilfeller som dette kunne skje. Selv om det legges til grunn, slik Peab hevder, at Svensson kun skulle rydde opp i uavklarte saker i forhold til NRV/RA2, kan retten ikke se at handlingen under de foreliggende omstendigheter i seg selv er så ekstraordinær at den ikke under noen omstendighet er foretatt på vegne av Peab. Faktureringen har tilknytning til mellomværendet med NRV/RA2. Det oppdrag han fikk da han sluttet, henger klart sammen med hans tidligere posisjon som leder av selskapet. Svensson kan ut fra sin tidligere posisjon i Peab heller ikke sies å ha vært ”løst knyttet” til selskapet slik det er anført. Det er et faktum at han honorerte fakturaene fra Boreservice AS og belastet NRV/RA2 for boringene som en direkte fortsettelse av sitt tidligere arbeid som administrerende direktør og hvor han også hadde utstedt uriktige fakturaer. Retten viser blant annet til fakturaene vedrørende boring nedenfor under post III B nr 5. Videre vises til forklaringen fra Lauvdal ovenfor under post I nr 3, og rettens bemerkninger her om alvorlig rutinesvikt i Peab hva gjelder oppfølging og kontroll av Svenssons disposisjoner. Peab kunne forhindret det inntrufne gjennom gode interne kontrollrutiner og presise fullmakter. Slik retten har fått presentert saken, har Svensson fått operere fritt uten etterfølgende kontroll. Når det gjelder den aktuelle fakturering, viser retten til at Peabs kontrollrutiner heller ikke har avdekket at fullmakten hadde vært benyttet tidligere. Originalfullmakten burde fulgt som bilag til utbetalingen av de 3 millionene. Retten viser i tillegg til at fullmakten etter sin ordlyd overhodet ikke var dekkende for det arbeidet styret ville han skulle gjøre og burde av den grunn heller ikke vært godtatt. Retten finner at Svensson også her og til tross for sin illojalitet, må sies å ha handlet på vegne av Peab. Grunnvilkåret for ileggelse av foretaksstraff for overtredelse av tiltalens post IV B nr 13 er oppfylt.
Påtalemyndigheten har i tillegg anført at Ivar Henriksen og Peab har gjort seg skyldig i korrupsjon ved å la Pål Henriksen motta tilsvarende beløp gjennom Boreservice fra Peab, hvilket innebærer mottak av en utilbørlig fordel gitt i anledning Ivar Henriksens stilling. Pål Henriksen har medvirket til dette. Forsvarerne har anført at det ikke foreligger korrupsjon og at bestemmelsen under henvisning til straffeloven § 275 tredje ledd dessuten ikke kan anvendes i konkurrens med post IV B nr 13 om utroskap. Peabs forsvarere har spesielt vist til at dette ikke er korrupsjon fordi formålet har vært å tappe NRV til fordel for ”Henriksen-sfæren”, hvilket er utroskap og ikke korrupsjon.
Retten finner det bevist at Peabs ytelse på kr 4 388 360 (kr 3 539 000 eks mva) til Boreservice var utilbørlig og skjedde i anledning Ivar Henriksens stilling. Det dreier seg om et betydelig beløp basert på fiktive fakturaer. Retten finner at det åpenbart har foreligget et korrupt forhold mellom Ivar Henriksen og Roland Svensson, og utelukker at Svensson hadde dekket fakturaen fra Pål Henriksens selskap Boreservice dersom det ikke hadde vært for Ivar Henriksens stilling og det faktum at Peab og NRV/RA2 hadde et langvarig og nært kundeforhold. Retten legger således til grunn at det er et korrupsjonselement i denne handlingen selv om Peab dekket opp ytelsen ved å sende tilsvarende faktura til NRV. Ytelsen fremstår ikke utelukkende som en tapping av NRV. Retten viser for øvrig til det som ovenfor er sagt under post I nr 3 både hva gjelder utilbørlighetsvurderingen og kravet om at ytelsen er gitt i anledning Ivar Henriksens stilling. De samme hensyn gjør seg gjeldende også her. Retten er på denne bakgrunn ikke enig at dette utelukkende kan betraktes som utroskap og ikke korrupsjon.
Retten finner at vilkårene for å domfelle Ivar Henriksen og Pål Henriksen også for korrupsjon på denne post er oppfylt. De har vært klar over hva de har gjort og at ytelsen har vært utilbørlig. Det samme har Ronald Svensson. Korrupsjonen er grov. Det vises til hva som ovenfor er sagt. I tillegg kommer at arrangementet har påført NRV et betydelig tap, tilsvarende ytelsens verdi.
Peab har også her anført at Roland Svensson ikke har handlet på vegne av selskapet. Dette kan ikke føre frem. Retten viser både til det som er sagt under post I nr 3 og ovenfor vedrørende post IV B nr 13.
Spørsmålet for retten blir om straffeloven § 275 tredje ledd i dette tilfellet utelukker at de tiltalte kan domfelles for både korrupsjon og utroskap. Det avgjørende blir hvorvidt det dreier seg om to handlinger, jf det som er sagt innledningsvis.
Slik gjerningsbeskrivelsen her er utformet for korrupsjon i post I nr 4 og II C nr 2 og for utroskap i post IV B nr 13, fremstår det hele som ett forhold, hvilket taler for at bestemmelsene ikke kan anvendes i konkurrens. Retten finner også at det faktiske hendelsesforløp tilsier at vi her står overfor ett forhold. Retten viser blant annet til at Peabs fakturering av NRV skjedde allerede 25.09.2003, det vil si før selskapet betalte tilsvarende beløp til Boreservice 27.10.2003. Slik retten ser det, henger Peabs fakturering av NRV så nær sammen med utbetalingen til Boreservice, at det her ikke er naturlig å snakke om to forskjellige handlinger. Retten legger til grunn at utroskapet er en konsekvens av korrupsjonshandlingen og neppe ville ha skjedd uten denne. Det tap NRV er påført er videre et element i vurderingen av om korrupsjonen er grov.
Konklusjonen blir etter dette at de tiltalte i samsvar med straffeloven § 275 tredje ledd blir å domfelle etter tiltalen post I nr 4 (Ivar Henriksen og Pål Henriksen) og post II C nr 2 (Peab). De tiltalte frifinnes etter tiltalen post IV B nr 13.

Post I nr 7 (Ivar Thorer Henriksen, Pål Henrik Henriksen) – kr 736 000 til Oryx
Bakgrunn:

Den 8.10.2004 overførte Peab Sverige AB kr 736 000 eks mva til Oryx. Grunnlaget for betalingen var faktura 11.07.2004 fra Oryx til Peab Sverige AB ved Roland Svensson som gjaldt ”boreutviklingsprosjektet (konto 0160000) Bistand, etter avtale.” Fakturaen ble attestert av Roland Svensson og belastet nevnte konto. Forut for dette hadde Boreservice utstedt en faktura til Peab Sverige AB på kr 736 000 eks mva vedrørende ”Peabs andel av kostnader i forbindelse med avtale mellom Boreservice og Peab. Konto 0160000.” Beløpet ble tilbakeført ved kreditnota fra Boreservice til Peab Sverige AB.

Det er fremlagt to fakturaer fra Raadim Consult AS til henholdsvis Oryx AS og Boreservice AS, begge på kr 250 000 eks mva og med teksten ”Faktura – sluttavregning”.
Den 12.08.2004 utstedte Peab Sverige AB en faktura pålydende SEK 800 000, tilsvarende NOK 728 000, til NRV vedrørende ”Utveckling av kassettsystem for filtrering av vatten” Etter anvisning fra Ivar Henriksen betalte NRV NOK 550 000 av denne fakturaen.
Påtalemyndigheten har anført at betalingen fra Peab Sverige AB v/Roland Svensson ikke var vederlag for bistand i tilknytning til et boreutviklingsprosjekt, men derimot må anses som en utilbørlig fordel gitt til Oryx, og at denne ytelsen ble gitt i anledning Ivar Henriksens stilling. Peab er ikke tiltalt på denne posten. Utbetalingen har skjedd fra søsterselskapet Peab Sverige AB.
Retten bemerker:

Etter bevisførselen, herunder vitneforklaring fra Svein Solum, prosjektleder i Sokndalprosjektet, legger retten til grunn at det fra 1998 hadde vært arbeidet med planer om å etablere et deponi for lavradioaktivt avfall i Sokndal. Lagringen skulle skje ved boring og sprengning i fjell. Peab hadde opprinnelig vært inne på eiersiden i prosjektet, men solgte sine aksjer i 2001 og var etter dette innleide konsulenter.

Pål Henriksen forklarte at fakturaen fra Oryx gjaldt arbeid utført i forbindelse med nevnte prosjekt i Sokndal. Peabs rolle var å påvirke at Sokndal ble valgt som sted for deponering. Fakturaen inkluderte arbeid han selv hadde utført, og bekreftet at dette var kommet til uttrykk gjennom fremlagt udatert notat der etablering av lange borede hull for deponering er blitt vurdert. Han forklarte at fakturaen inkluderte arbeid Raadim hadde utført. Det er fremlagt et notat datert 26.08.2004 til Oryx som skal være fra Raadim med overskriften ”ALTERNATIV – SUPPLERENDE LØSNING FOR ETABLERING AV DEPONINISJER for sluttdeponering av lavradioaktivt avfall i fra olje og gassproduksjonen i Nord-sjøen i Sokndal/Jøssingfjord”. Det er på det rene at Raadim tidligere hadde vært ansatt i Peab, og ifølge Solum var det han som opprinnelig hadde hatt ideen til Sokndalprosjektet.
Etter rettens oppfatning er det flere forhold som indikerer at det ikke har vært noe forretningsmessig grunnlag for fakturaen fra Oryx til Peab. Retten viser til Svein Solums forklaring om at han ikke var kjent med at bruk av langhullsboring hadde vært aktuelt i Sokndalprosjektet. Solum forklarte at det dreide seg om et stort prosjekt som krevde flere tillatelser fra offentlige myndigheter. I 2004 var alle tillatelser på plass, det ble utarbeidet et Regjeringsnotat om saken. Det eneste som da gjensto var å fremskaffe en statlig garanti og det var på dette tidspunkt ikke aktuelt å tenke alternative løsninger. Solum var ikke kjent med den vurdering Pål Henriksen forklarte at han har gjort, vedrørende etablering av lange borede hull for deponering. Solum forklarte videre at Raadim hadde vært innleid konsulent frem til 2003 da han ble syk, men at han etter dette ikke hadde hatt noen rolle i prosjektet. Retten viser til Raadims forklaring om at han etter at han sluttet i Peab, var blitt engasjert av selskapet som konsulent for å se på mulighetene for boring på Vestlandet generelt. Hans fakturaer til Oryx og Boreservice gjaldt dette arbeidet og ikke Sokndalprosjektet spesielt. Raadim forklarte at han fakturerte slik fordi Svensson hadde bedt ham om det. Han hadde på forhånd vært sint fordi Peab ikke hadde betalt for det konsulentarbeid han hadde utført. Retten legger Solums forklaring til grunn om at det høsten 2004 ikke var aktuelt med langhullsboring i Sokndalsprosjektet. Mye taler for at det fremlagte udaterte notat fra Pål Henriksen kun har hatt en funksjon som grunnlag for å fakturere.
Selv om det er flere forhold som tyder på at fakturaen fra Oryx til Peab Sverige AB ikke har hatt et forretningsmessig grunnlag, finner retten ikke at bevisførselen har kastet et fullstendig lys over de faktiske forhold på dette punkt. Det er uansett ikke ført tilstrekkelige bevis for at Peab Sverige ABs betaling er en ytelse gitt Pål Henriksen i anledning Ivar Henriksens stilling i NRV. Ivar Henriksen har benektet å ha kjent til fakturaen. Selv om Peab Sverige ABs fakturering av NRV for kassettsystem som nevnt, både på grunn av beløp og tidspunkt kan ha en sammenheng med Oryx’ faktura til Peab, kan dette alene ikke være nok. I mangel av andre konkrete holdepunkter for at det er noen sammenheng her, finner retten at Ivar Henriksen og Pål Henriksen må bli å frifinne for tiltalens post III B nr 5.