Nedre Romerike tingrett

Post III B nr 4 (Ivar Thorer Henriksen, Eilert Støen, Peab AS) – Leie av beredskapslaster
Bakgrunn:

I henhold til fremlagt avtale kjøpte Eilert Støen AS den 23.11.1993 en Caterpillar (Cat) 980C 1990 modell hjullaster av Pay & Brink for kr 950 000 eks mva.

Den 4.11.1999 utstedte Eilert Støen AS en faktura til Peab pålydende kr 950 000 eks mva som gjaldt ”leie av Caterpillar 950 F som beredskapslaster for opplasting i fjellanlegg.” Leieperioden ble angitt til 19 måneder. Peab betalte fakturaen den 28.12.1999. Fakturaen ble i Peabs regnskap først belastet på konto 3739 som er gitt betegnelsen ”sentral RA2, diverse.” Bokføringen ble den 22.03.2000 korrigert til konto 3782 – RA2, ”Nitrogenrensetrinn”. Beløpet ble deretter med tillegg av 12 % påslag, til sammen kr 1 064 000, fakturert RA2.
Påtalemyndigheten har anført at leieforholdet ikke er reelt, at fakturaen fra Eilert Støen AS til Peab AS er fiktiv, og at transaksjonen i realiteten er en tapping av RA2.
Retten bemerker:

Eilert Støen forklarte at hjullasteren han kjøpte i 1993 var av merket Cat 980 og ikke Cat 950. Han har kun hatt en slik maskin som han hadde kjøpt for utleie. Støen forklarte at etter avtale med Ivar Henriksen og en representant for SRG ble maskinen brukt av dette selskap som beredskapslaster i forbindelse med sprengning av tunneler for RA2, trolig i 1996/1997. Avtalen var muntlig, og Støen forlangte kr 50 000 pr måned i leie. Hjullasteren hadde i tillegg vært brukt på slamdeponiet for lasting av stein til flomvoll i 1995/1996. Bakgrunnen for at han ikke fakturerte Peab før i 1999, hadde blant annet sammenheng med at han først hadde fakturert SRG som ikke hadde betalt. Etter purring, ble han bedt om å sende faktura til Peab. Ivar Henriksen har i hovedsak forklart seg overensstemmende med Eilert Støen. Han bekreftet videre at hjullasteren både hadde vært benyttet i forbindelse med flommen og inne i RA2s anlegg. Henriksen bekreftet at Peab håndterte stenmassene som ble sprengt ut inne i tunnelanlegget. Det dreide seg om store mengder, ca 300 000 m3. Dette var tilleggsarbeider som ikke var omfattet av hovedavtalen med Peab vedrørende Nitrogenrenseanlegget.

Etter bevisførselen er det etter rettens oppfatning flere forhold som kan indikere at leieforholdet ikke har vært reelt. Retten viser til at Støen fakturerte Peab lang tid etter at utleien skal ha funnet sted. Dette kan imidlertid forklares med at Støen purret på SRG og først etter en stund fikk beskjed om å fakturere Peab. Retten viser videre til at det dreide seg om betaling av samlet etterskuddsleie for et betydelig beløp, hvilket er uvanlig. Det er et moment at fakturaen heller ikke tidfester perioden leieforholdet omfattet. Retten kan ikke se at leien på kr 50 000 pr mnd eks diesel, i seg selv gir en indikasjon på at leieforholdet ikke var reelt. Støens forklaring om opprinnelig fakturering til SRG kan dessuten forklare hvorfor fakturaen til Peab gjaldt hele leieperioden under ett.
Ut fra Støens forklaring kan det synes som om maskinen dels har vært brukt på slamdeponiet i samme periode som den ble leid ut som beredskapslaster til SRG. Støen anså ikke dette som noe problem. Han forklarte at hjullasteren ble brukt på slamdeponiet i en avgrenset periode til lasting av stein til flomvoll. Når det gjelder Peabs anleggsleder, Gunnar Nordgarden, forklarte han at han ikke hadde sett hjullasteren, noe han mente han burde gjort. Nordgarden ble ikke direkte foreholdt det faktum at det var SRG og ikke Peab som hadde leid maskinen. Retten utelukker ikke at dette kan forklare at Nordgarden ikke hadde sett maskinen.
Retten finner i tillegg at det foreligger andre forhold som tyder på at leieforholdet kan ha vært reelt. Handlingsforløpet skiller seg noe ut fra andre poster der retten har funnet bevis for straffbare forhold. Det vises til at det i fakturaen fra Peab til RA2 er gjort et vanlig påslag på 12 %, og at Peab først sendte fakturaen på fax til RA2 med forespørsel om den var i orden. Endelig vises til forklaringen fra Petter Elvestad om at Peab, i motsetning til for flere andre poster, ikke utelukket at fakturaen var reell, herunder til at det var behov for beredskapslaster i fjellanlegg og som i tilfelle måtte leies.
Retten er etter en samlet vurdering kommet til at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at leieforholdet ikke har vært reelt. De tiltalte blir etter dette å frifinne for tiltalens post III B nr 4.

Post III B nr 5 (Ivar Thorer Henriksen, Pål Henrik Henriksen, Peab AS) – fakturaer vedrørende boring mv.
Bakgrunn:

Retten vil under denne posten først foreta en gjennomgang av faktueringer som er foretatt mellom Peab og RA2, mellom Unitrade og Pfister og dernest mellom Pfister og Peab. Påtalemyndigheten anfører at disse henger sammen og innebærer fullbyrdet utroskap mot RA2.

Fakturering Peab – RA2

Peab utstedte den 15.12.2000 to fakturaer til RA2. Den ene fakturaen, nr 212425 betalt med bankremisse 02.01.2001, var på kr 3 250 000 eks mva. I henhold til teksten gjaldt fakturaen

”PROSJEKT:

3118/RA2 Boring
Regningsarbeid som vist nedenfor:
”Tilløpstunnel – N Anlegg 280m kr 1 100 000,00

Gammel- Ny Slambehandling 200m kr 1 600 000,00

Ventilasjonshull slambehandling kr 100 000,00
Sonderboring for varmeutvikling 300m xx 1500 kr/m kr 450 000,00
Total sum til fakturering eks mva. kr 3 250 000,00”

Påtalemyndigheten har anført at første beløp gjelder boring nr 3, andre beløp boring nr 4, tredje beløp boring nr 1 og fjerde hull boring nr 2, jf oversikten ovenfor. Ivar Henriksen og Pål Henriksen har bekreftet at dette kan stemme, og retten legger det til grunn.

Den andre fakturaen datert 15.12.2000, faktura nr 212426 betalt med bankremisse, var på

kr 330 000 eks mva og gjaldt

”PROSJEKT

3818/RA2 Boring
Til fakturering:

Ombygging av anleggsventilasjon Nitrogenanlegg
Duk 400m 400kr/m kr 160 000,00

Plassering tilrigging av vifte kr 50 000,00

Punktavsug og overføring 280m x 400kr/m kr 120 000,00
Total sum til fakturering eks mva kr 330 000,00”
I Peabs regnskap var begge fakturaer opprinnelig bokført på prosjekt 3782, RA2 Nitrogenrensetrinn, men ble senere inntektsført på konto 3818, RA2 Boring. Underbilag som dokumenterer fakturaene er ikke funnet verken i Peabs eller i RA2s regnskap.
Ved bankremisse 29.12.2000 overførte RA2 kr 10 553 400 til Peab v/Roland Svensson. I henhold til fremlagt kvittering fra Peab, utarbeidet på RA2s brevpapir, gjaldt betalingen blant annet de to ovennevnte fakturaer på til sammen kr 3 580 000.
Fra Peabs regnskap er fremlagt oversikt over henholdsvis inntekter og kostnader på Peabs prosjektkonto 3818 RA2 Boring. De to nevnte fakturaer på til sammen kr 3 580 000 er her inntektsført. På kostnadssiden finnes to utbetalinger til Pfister på kr 1 633 123 og kr

1 855 425, til sammen kr 3 488 548. Påtalemyndigheten har vist til at dette utgjør 91 % av kostnadene til prosjekt 3818.

Fakturering Unitrade - Pfister

Det er på det rene at Unitrade den 06.12.2000 utstedte en faktura, angitt som nr 6, til Pfister på DM 750 000. Fakturaen gjaldt

”Computer assistede drilling – System for monitoring, recording and assisting; directional drilling, deep well drilling.”
På fakturaen er ”per fax am Ivar 30.05.2001” påført med hånd. Kopi av fakturaen er beslaglagt på Stensrud gård.

Den 15.05.2001 utstedte Unitrade ytterligere en faktura, angitt som nr 7, til Pfister på Rand 200 000. Fakturaen gjaldt

”Additional reworking programme and mechanical equipment and hardware”

Fremlagte betalingsbilag viser at Pfister henholdsvis 14.12.2000, 05.06. 2001 og 15.06.2001 overførte henholdsvis DM 310 000, 150 000 og 350 000, til sammen DM 810 000 som tilsvarer kr 3 340 278 (etter kurs 4,1238) til Unitrade som fullt oppgjør for ovennevnte.

Fakturering Pfister - Peab

Ifølge fremlagt ordrebekreftelse nr 4078/00 fra Pfister til Peab ved Roland Svensson datert 07.12.2000 heter det

”We charge for computer assisted drilling system for monitoring, recording and assisting, directional drilling, deep well drilling, according to attached specification
Total DM 787 500,-
Payment: Down payment of DM 393 750,- with order confirmation

Rest payment of DM 393.750,- with delivery of equipment.”
I henhold til håndskrevet påskrift er faxen sendt ”Ivar”.

Det er den 12.12.2000 utstedt en faktura nr 4078/-A/00 fra Pfister til Peab ved Roland Svensson og med følgende tekst

”As agreed we charge for computer assisted drilling system,

total value DM 787.500,-
Down payment DM 393.750,-”
Videre ble det den 05.06.2001 ustedt en faktura nr 4078/-B/01 fra Pfister til Peab ved Roland Svensson med følgende tekst
”For rest payment as specified in order confirmation
As agreed we charge for computer assisted drilling system
Total value DM 787.500,-

Down payment already received DM 393.750,-
Rest payment DM 393.750,-”

Fremlagte betalingsbilag viser at Peab henholdsvis 18.12.2000 og 06.06.2001 har overført til Pfister henholdsvis DM 393 750 og DM 454 750, til sammen DM 848 500 som tilsvarte

kr 3 488 458 som utgjør tidligere nevnte kostnader på konto 3818.
For å vise hva fakturaen fra Unitrade gjelder, er det fremlagt et fraktbrev beslaglagt hos Pfister som har følgende tekst
”Ix CD ROM (Customs Value – R450-00)

4x Uni axial Geophone Boats (Custom Value – R3800-00)

6x Aluminium Disks (Customs Value – R1250-00)”
Tilsvarende DHL- faktbrev fra Pfister til ”Peab c/o RA-2” og med Ivar Henriksen som kontaktperson har angitt forsendelsen som
”4 electronic sensors with manual for drilling system”.
Oppgitt tollverdi er DM 1 600, som tilsvarer ca kr 6 450.
I tillegg er det fremlagt et fraktbrev datert 08.11.2001 fra Charteris & Barnes til Pfister som angir forsendelse av ”2xBoxes (Impulse Data Logger)” og et eksportdokument datert 10.12.2001 for en forsendelse fra Pfister til Peab som er betegnet ”16-Kanal Impuls-Datanaufnehmer mit abschlusskasten fur computergesteurtes Tiefbohrsystem”.
Det er for øvrig fremlagt dokumentasjon som viser at så vel Ivar Henriksen som Pål Henriksen, har vært i kontakt med Pfister angående forsendelsen, og at det på et tidspunkt oppsto en uoverensstemmelse mellom Ivar Henriksen og Pfister. Dette resulterte i at Pfister skal ha trukket seg fra samarbeidet med Ivar Henriksen, hvilket fremgår av et udatert brev fra Ivar Henriksen til Pfister, der Henriksen beklager dette.
Påtalemyndigheten har anført at RA2 urettmessig er blitt tappet for kr 3 580 000 eks mva ved at Ivar Thorer Henriksen har anvist uriktige fakturaer for angivelig utført boring mv. Peab har ikke hatt noe slikt oppdrag. Bestillingen av ”computer assisted drilling system” fra Unitrade er en dekkhistorie for å overføre oppgjøret for boringene til Unitrade. Ivar og Pål Henriksen har bestridt dette. Peabs partsrepresentant Elvestad har forklart at han på dette punkt i prinsippet er enig med påtalemyndigheten, men uten at straffeansvar er erkjent.
Retten bemerker:

Når det gjelder Peabs faktura til RA2 vedrørende boring nr 1-4 i påtalemyndighetens oversikt, legger retten til grunn at denne, i likhet med faktureringen av boringene i Haugelifjell og på Berger, er uriktig. Boringene er foretatt med NRVs boremaskin. Ivar Henriksen kan heller ikke her høres med at Peab vederlagsfritt skulle låne maskinen. Boringene ble utført av ansatte i RA2 og kostnader i form av utstyr, drivstoff med mer er også her dekket av dette selskap. Retten viser til det som ovenfor er sagt vedrørende boringene i Haugelifjell og på Berger, herunder til Nordgardens forklaring om at boringene ikke var Peab-prosjekter og forklaringen til Petter Elvestad om at også han fant dette usannsynlig. Bjørn Velken oppfattet at boringene ble utført av RA2 og ikke Peab, og at han og Pål Henriksen her arbeidet for RA2. Peab hadde ingen rolle i boreprosjektene. Fakturaene er atterstert av Ivar Henriksen og betalt av RA2. Retten kan ikke se det har noen betydning slik forsvarerne har hevdet, at Ivar Henriksen ikke har kjent til hvorledes Peab internt har regnskapsført boringene. Fremlagte kvittering på mottak av de ca 10 millionene 02.01.2001, viser at Ivar Henriksen åpenbart har kjent til at fakturaene er betalt av NRV. Retten viser her til at alle fakturaer i NRV/RA2 gikk gjennom ham.

Påtalemyndigheten har anført at det beløp Peab har fått fra RA2 i forbindelse med boringene er blitt overført til Unitrade og kamuflert gjennom innkjøp av det såkalte ”computer assistent drilling system”, som faktureringen fra Unitrade, via Pfister til Peab tilsynelatende gjelder. Ivar Henriksen og Pål Henriksen har avvist dette, men etter rettens oppfatning er det flere forhold som taler for at denne anførsel er korrekt.
Retten viser til at beløpene er tilnærmet identiske. Fakturaene er i Peabs regnskap inntektsført med kr 3 580 000, mens samlede kostnader utgjør kr 3 488 548. Det er videre et faktum at Svensson har godkjent den første fakturaen fra Pfister den 15.12.2000, samme dag som Peab utstedte fakturaen til RA2.
Pål Henriksen forklarte at han og Bjørn Velken hadde utviklet et system, benevnt ”computer assisted drilling system”, til bruk i forbindelse med langhullsboring. Systemet kunne foreta registreringer og behandle data en boreriggoperatør kan nyttiggjøre seg i forbindelse med styring. Systemet ga bedre kontroll i forbindelse med boringer, og Pål Henriksen mente dette kunne være det ekstra som ga dem et fortrinn. Systemet førte en logg over hva som skjedde, noe Pål Henriksen mente Bjørn Velken hadde utviklet i 2000. Ved utarbeidelsen var det tatt utgangspunkt i Hütte-riggen, men systemet kunne brukes også på andre maskiner. Det var bare Pål Henriksen og Bjørn Velken som hadde stått for utviklingen. Det er fremlagt en beskrivelse benevnt ”computer assisted drilling system”. Pål Henriksen bekreftet at software-delen her var identisk med systemet han og Velken hadde utviklet, mens hardware-delen omfattet utstyr Pål Henriksen hadde bedt Schenk, regnskapsføreren i Unitrade, kjøpe inn. Pål Henriksen forklarte at software-delen ble sendt til Sør Afrika på en diskett for at den skulle kunne markedsføres sammen med hardware-delen som en produktpakke fra Unitrade. Dette kunne blant annet brukes for å registrere seismisk aktivitet i gruvene i Sør Afrika. Systemet er verken solgt eller markedsført i Sør Afrika.
Retten finner ikke grunnlag for å betvile Pål Henriksens forklaring hva gjelder utvikling av systemet som nevnt. Uten at det har noen betydning for saken, utelukker retten ikke at Pål og Ivar Henriksen kan ha hatt planer for salg av systemet i Sør-Afrika. Retten kan imidlertid ikke se det var noen grunn for Peab til å kjøpe dette systemet, og i hvert fall ikke fra Unitrade for ca 3,5 millioner kroner. Retten finner Pål Henriksens forklaring om at han ikke kjente til Peabs kjøp lite troverdig. Det samme gjelder hans forklaring om at han ikke hadde kjent til den pris Peab betalte, og som han i retten erkjente var en veldig god pris. Hjemme hos Pål Henriksen ble det beslaglagt et utkast til en spesifisert bekreftelse til Pfister på mottak av nevnte program med angivelse av pris. Utkastet er identisk med den bekreftelse Svensson sendte til Pfister, og som er beslaglagt hos Pfister. Dette viser at Pål Henriksen har hatt en sentral rolle i forbindelse med bestillingen, og at Peab på sin side har måttet ha bistand til å bekrefte hva de hadde mottatt. Retten viser her til Ivar Henriksens egen forklaring om at prisen hadde vært drøftet mellom Pål Henriksen, Ivar Henriksen og Pfister. Ivar Henriksen forklarte at han hadde sagt til Svensson at han kunne få kjøpe styringssystemet, noe retten finner utenkelig uten at Pål Henriksen kjente til det.
Peabs kjøp fremstår for retten som uforståelig, ikke minst på bakgrunn av Pål Henriksens egen forklaring om at Peab og han planla et felles boreprosjekt. Det er ikke sannsynliggjort at det var andre enn Pål Henriksen og eventuelt Bjørn Velken som kunne nyttiggjøre seg dette. Det er ikke fremkommet noe som tilsier at noen i Peab hadde forutsetninger for å bruke systemet. Retten fester på dette punkt ikke lit til Ivar Henriksens forklaring om at Peab var interessert i systemet i forbindelse med en egen rigg, men at han ikke visste noe mer om dette. Retten oppfattet samtidig at Ivar Henriksen forklarte at Peab ønsket å støtte boreutviklingen, og at fakturaen fra Pfister til Peab 07.12.2000 var deres bidrag i så måte. Den andre fakturaen fra Pfister til Peab kunne Henriksen ikke huske. Retten viser her også til Pål Henriksens forklaring om at Svensson leverte ham det som kom fra Unitrade i en orange boks. Dette skjedde på et tidspunkt han trodde Peab skulle gå inn i Boreservice sammen med ham. Pål Henriksen forklarte at han hadde brukt programmet fra og med boringen på Berger. Det skulle heller ikke være noen grunn til at systemet Pål Henriksen og Bjørn Velken hadde utviklet, ble sendt til Sør-Afrika for deretter å bli sendt tilbake via Pfister til Peab.
Videre viser retten til at Bjørn Velken, som retten legger til grunn har vært helt sentral i utviklingen, ikke hadde fått noen godtgjørelse for sitt arbeid. Inntektene tilfalt i sin helhet Unitrade. Velken forklarte i denne sammenheng at han hadde gjort arbeidet som ansatt i RA2. Det var han som hadde utviklet selve programmet, mens Pål Henriksen hadde utarbeidet systembeskrivelsen. Velken hadde ikke hørt om Unitrade. Retten viser i tillegg til at det ikke foreligger noen avtale om salg av systemet, og at det heller ikke er sikret noen opphavsrett til det. I likhet med innkjøpet av Crown- og Cemopumper, jf nedenfor, synes Pfister å ha vært en ren mellommann uten noen verdiskapende funksjon. Han er brukt som et mellomledd for å skjule faktureringen fra Unitrade. Ivar og Pål Henriksen kan ikke høres med at Pfister skulle markedsføre systemet i Europa.
Etter bevisførselen finner retten det hevet over enhver fornuftig tvil at det beløp Peab urettmessig har fått fra RA2 i forbindelse med boringene, er blitt overført til Unitrade kamuflert gjennom innkjøp av det såkalte ”computer assistent drilling system”. Ivar Henriksen har vært klar over dette og handlet i uberettiget vinnings hensikt. Pål Henriksen har forsettlig medvirket til utroskapet. De to må bli å domfelle i samsvar med tiltalen på dette punkt. Utroskapet er grovt.

Når det gjelder Peab er selskapet objektivt sett enig i at det her foreligger medvirkning til utroskap. Retten legger videre til grunn at Roland Svensson har vært klar over at både fakturaen til RA2 og innkjøpet av nevnte system, ikke var reelt. Peab kan ikke høres med at Svensson ikke har forstått hva han har vært med på. Han har åpenbart visst at fakturaen til RA2 var fiktiv. Det vises til det som ovenfor er sagt om dette og som også har betydning for vurderingen av hans subjektive skyld. Peab kan heller ikke høres med at Svensson manglet kunnskap om realiteten bak fakturaen fra Pfister til Peab som han selv har godkjent, noe han gjorde samme dag som han sendte borefakturaen til RA2. Retten viser til de tette bånd som hele tiden har vært mellom Svensson og Ivar Henriksen. Det har ingen betydning for rettens vurdering, at det på dette tidspunkt kan ha pågått diskusjoner mellom de tiltalte om et boresamarbeid i en eller annen form. Det avgjørende er at Svensson må ha forstått at faktureringen ikke var reell og således skjedd i strid med RA2s interesser og i uberettiget vinnings hensikt for Ivar Henriksen.

Peab har for denne post anført at Roland Svensson ikke har handlet på vegne av Peab. Retten er ikke enig i dette. Hans medvirkning til utroskapet skjedde på et tidspunkt da Svensson var administrerende direktør i Peab AS. Selv om hans handlig er illojal overfor Peab, må det både vektlegges at han var administrerende direktør og det faktum at han kunne få utferdiget fiktive fakturaer. Dette kunne selskapet forutsett og dermed hindret. Retten viser til det som ovenfor er sagt om selskapets manglende kontroll og oppfølging. Retten viser for øvrig til det ekstraordinære i at det er selskapets administrerende direktør som utsteder fakturaer, og som endog angivelig gjelder operativ virksomhet.
Retten er etter dette kommet til at grunnvilkåret for å idømme Peab foretaksstraff etter straffeloven § 48 er oppfylt for tiltalens post III B nr 5. Retten er også enig med påtalemyndigheten i at dette er utroskap ved korrupsjon og viser til det som ovenfor er sagt vedrørende boringene i Haugelifjell og Berger og som også gjør seg gjeldende her.

Post IV B nr 5 (Ivar Thorer Henriksen, Pål Henrik Henriksen, Peab AS) – Kostnader vedrørende Durmålhaugen Pukkverk AS
Bakgrunn:

Selskapet Durmålhaugen Pukkverk ble stiftet i 1998 av Alf Follo, Bjarne Eide og Pål Henriksen med en eierandel på en tredjedel hver. De skjøt i den forbindelse hver inn

kr 17 000. Peab kjøpte Eides aksjer i april 2000 for 3,5 millioner kroner. Om selskapet for øvrig vises til innledningen. På grunnlag av forklaringene blant annet fra Ivar og Pål Henriksen, legger retten til grunn at formålet med stiftelsen av selskapet var å etablere to pukkverk, Durmålhaugen pukkverk i Tingvoll kommune og Viset steinbrudd i Ørskog kommune. Prosjektet er senere ikke gjennomført. Retten viser til vitneforklaring fra landskapsarkitekt Rune Skarstein i Cowi, som forklarte at Miljøverndepartementet sa nei til etableringene ca 2005.
Det er på det rene at selskapet Inter Concult Group (ICG) ble engasjert for å utarbeide konsekvensutredninger i forbindelse med prosjektet. Det er fremlagt dokumentasjon som viser at ICG i perioden 20.02.-28.05.2001 sendte i alt 8 fakturar til Peab på til sammen kr

566 832. I tillegg har COWI AS, et dansk selskap som overtok ICG, den 28.05.2001 sendt en faktura til Peab på kr 559 934. Med unntak av en faktura fra ICG på kr 22 227, fremgår det at samtlige fakturaer er merket ”Sendes via: Dir Ivar T. Henriksen, Boks 25, 2011 Strømmen”.

Av Peabs regnskap fremgår at samtlige fakturaer er anvist av Svensson. Med unntak av en faktura som er bokført på prosjektkonto 1308, er de øvrige belastet prosjektkonto ”0011 – administrerende direktør”. Peabs regnskap viser at bokføringen den 04.04.2002 er korrigert fra prosjektkonto 0011 til prosjektkonto ”3781 – NRV Pulsator”. Korrigeringen har skjedd på grunnlag av et håndskrevet internbilag utarbeidet av Svensson 01.02.2002 (9-336). I tillegg til fakturaene fra ICG/COWI på til sammen kr 1 126 766, er det her lagt til honorar til Alf Follo med kr 123 657 og administrasjon med kr 275 000. Samlet beløp som er belastet NRV Pulsator, utgjør kr 1 524 424 eks mva. Det fremgår videre at dette beløp, sammen med andre poster, til sammen 3,8 millioner kroner, den 01.06.2004 er overført til ”prosjektkonto 3880” som er kontoen for avslutning av Svenssons tidligere aktiviteter knyttet til NRV/RA2. Internbilaget viser at overføringen er undertegnet Espen Østreng i Peab.
Retten legger videre til grunn at nevnte beløp på 3,8 millioner kroner eks mva, sammen med borefakturaene for Haugelifjell og Berger, inngår i et beløp på kr 7 339 000 eks mva som er inntatt i betalingsbalansen pr 28.06.2004 utarbeidet av Kåre Kvalsund og godkjent av Ivar Henriksen. Dette fremgår av et vedlegg til oppsettet. Her er det, i motsetning til for borefakturaene, ikke spesifisert hva de 3,8 millionene utgjør. Retten viser til det som ovenfor er sagt vedrørende nevnte boringer.
Den 31.12.2004 utstedte Peab en faktura til NRV på kr 4 772 000 (3,8 millioner kroner eks mva) med henvisning til nevnte oppsett. Fremlagt kvitteringsliste fra Nordea viser at NRV 19.12.2005 betalte blant annet denne fakturaen. I oppgjøret er det foretatt en motregning mot tidligere akontobetaling.
Påtalemyndigheten har anført at Ivar Henriksen har latt NRV urettmessig bli belastet med prosjektkostnader fra Durmålhaugen Pukkverk, herunder fakturaene fra ICG og COWI, med til sammen kr 1 524 424 gjennom fakturaer fra Peab. Pål Henriksen og Peab har medvirket til dette. De tiltalte har bestridt dette. Peab har dog erkjent at det objektivt sett foreligger medvirkning til utroskap, men uten at straffeansvar er erkjent.
Retten bemerker:

Etter bevisførselen, finner retten det utvilsomt at NRV urettmessig er belastet med nevnte kostnader til Durmålhaugen Pukkverk. Dette er et selskap Pål Henriksen og etterhvert også Peab hadde eierinteresser i, og som var NRV uvedkommende. Ivar og Pål Henriksen har forklart at kostnadene ikke skulle ha vært belastet NRV og at dette er en feil. De forklarte at de ikke var kjent med den interne regnskapsmessige behandling i Peab, som medførte at kostnadene ble belastet NRV.

Etter bevisførselen er det flere forhold som indikerer at Ivar Henriksen har vært innforstått med at nevnte kostnader for Durmålhaugen Pukkverk skulle belastes NRV.
Retten viser til at fakturaene fra ICG og COWI ble merket ”Sendes via: Dir Ivar T. Henriksen…” . Han har forklart at han ikke har hatt noen rolle i prosjektet, men kun har stilt sin kunnskap til rådighet. Det var Pål Henriksen som deltok i prosjektet. Ivar Henriksen forklarte at han kan ha anbefalt ICG fordi selskapet var mangeårig leverandør av tjenester til NRV/RA2. Ivar Henriksen forklarte videre at det ikke var meningen at han skulle godkjenne fakturaene. Disse skulle ha vært sendt til Pål Henriksen. Etter rettens oppfatning viser dette at Ivar Henriksen forsøker å minimalisere sin rolle i prosjektet, noe som bidrar til å svekke hans troverdighet. Retten viser her til forklaringen til Rune Skarstein i COWI som oppfattet at Ivar Henriksen hadde en reell kontrollfunksjon i forhold til fakturaene. Skarstein hadde purret på Henriksen for å få fakturaene honorert. Han forklarte videre at Ivar Henriksen både hadde bedt om et kostnadsoverslag og innkalt til et møte om prosjektet fordi han ønsket fremdrift.

Retten viser også her til fremlagt håndskrevet notat fra Ivar Henriksen (9-17) etter et angivelig lunsjmøte med Svensson og hvor det er angitt et beløp til ICG på 1,1 million kroner, som er tilnærmet lik summen av fakturaene fra ICG og COWI dersom man ser bort fra tillegget vedrørende Alf Follo og administrasjon. Ivar Henriksen har benektet at dette betød at beløpet skulle belastes NRV/RA2, men at han kun var interessert i å høre om pukkverk-prosjektet. Retten utelukker ikke at Ivar Henriksen også her søker å minimalisere sin rolle.

Det er fremlagt et udatert dokument (9-312) mottatt fra Peab som selskapet skal ha kommet over i forbindelse med en interngransking foretatt av revisjonsselskapet Deloitte. I dokumentet gis en redegjørelse for Durmålhaugen-prosjektet, herunder en vurdering av verdien på Peabs aksjer i selskapet. Det uttales at verdien av aksjene avhenger av om selskapet får konsesjon og at en eventuell resultateffekt skal ”sees i sammenheng med RA2 og NRV” dersom konsesjon ikke gis. Det uttales at prosjektet har sin opprinnelse i andre forretningsforhold med RA2 og NRV. Verken Elvestad eller Ivar og Pål Henriksen hadde kjennskap til dokumentet. Retten antar dokumentet er opprettet av Svensson og indikerer etter rettens oppfatning at Ivar Henriksen ikke snakker sant om at det ikke var avtalt at kostnadene skulle dekkes av NRV/RA2.
Når det gjelder Pål Henriksen har ikke hans forklaring bidratt til å kaste lys verken over Ivar Henriksens eller hans egen subjektive skyld på denne posten. Det er fremlagt en avtale mellom Pål Henriksen og Peab AS kun undertegnet av Roland Svensson, hvoretter Peabs andel ved et eventuelt salg av aksjene i Durmålhaugen Pukkverk AS eller realisering av prosjektet, skal deles likt mellom Peab og Pål Henriksen. Dette viser en spesiell relasjon mellom to aksjonærer. Det er usannsynlig slik Pål Henriksen har forklart, at han ikke skulle kjenne til en slik avtale, som favoriserer ham på denne måten. Etter rettens oppfatning bidrar dette til å svekke hans troverdighet.
Peabs partsrepresentant, Elvestad, forklarte at han ikke kjente noe nærmere til Durmålhaugen-prosjektet, men at han var enig i at det var uriktig av Peab å belaste NRV for kostnadene.
Etter en samlet vurdering finner retten det bevist ut over enhver rimelig fornuftig tvil at Ivar Henriksen allerede i 2001 har begått et fullbyrdet utroskap mot NRV. Retten finner det bevist at det på dette tidspunkt forelå en avtale mellom Ivar Henriksen og Roland Svensson om at kostnadene som nevnt skulle belastes NRV slik at det allerede da forelå fare for tap for selskapet. Retten viser til det faktum at fakturaene reelt har vært godkjent av Ivar Henriksen for deretter å bli sendt til Peab for betaling. Retten utelukker at dette har skjedd kun som en vennetjeneste fra Ivar Henriksen overfor eierne av selskapet Durmålhaugen Pukkverk. Det har ingen betydning at kostnadene først ble belastet og betalt av NRV på senere tidspunkt, eller at det ikke foreligger noen faktura fra Peab som Ivar Henriksen har signert. Det videre forløp viser at tapet ble realisert nettopp som en følge av Ivar Henriksens godkjenning. Dette synliggjør hans forsett. Ivar Henriksen har ikke på noe tidspunkt gjort noe som helst for eventuelt å stoppe dette. Ivar Henriksen blir etter dette å domfelle for grovt utroskap.
Når det gjelde Pål Henriksen finner retten det bevist at også han helt fra 2001 da fakturaene fra ICG og COWI ble sendt via faren, har vært kjent med at kostnadene i siste omgang skulle belastes NRV. Det dreide seg om utgifter knyttet til et selskap han var medeier i. Retten viser også til Ivar Henriksens aktive deltakelse gjennom kontroll av fakturaene, hvilket står i kontrast til Pål Henriksens forklaring om at fakturaene i realiteten skulle til ham. Dette er ikke troverdig. Det samme gjelder hans distansering fra den fremlagte avtale mellom ham og Peab signert av Svensson og som muligens er en gjenytelse for NRVs dekning av kostnadene. Pål Henriksen må etter dette bli å domfelle for medvirkning til grovt utroskap.
Som det fremgår ovenfor legger retten også til grunn at Roland Svensson gjennom avtale med Ivar Henriksen helt fra 2001 har vært innforstått med at fakturaene skulle belastes NRV. Han har gjennom denne avtale medvirket til Ivar Henriksens utroskapshandling. Retten finner at Peabs rolle som mellommann har vært nødvendig for at NRV skulle dekke kostnadene, idet uroskapet derved ikke så lett lot seg avdekke. Dette er en aktiv medvirkningshandling som har bidratt til å styrke Ivar Henriksens forsett. At det tok noe tid før kostnadene ble betalt av NRV, kan ikke tillegges vekt. At Svenssons forsett forelå allerede i 2001 er synliggjort blant annet ved at kostnadene i 2002 bokføres prosjekt Pulsator, selv om dette ikke medførte noen umiddelbar belastning for selskapet. Det samme gjør ovennevnte dokument funnet hos Peab der Durmålhaugen skal ”sees i sammenheng med RA2 og NRV” og ikke minst den høyst uvanlige avtalen mellom Peab og Pål Henriksen som Svensson har undertegnet. Endelig vises til controller Lauvdals forklaring om at det bare var Svensson som kjente til og styrte Durmålhaugen-prosjektet. Retten utelukker på denne bakgrunn at Peabs etterfølgende ompostering i juni 2004 har skjedd tilfeldig og uten etter anvisning fra Svenssson. Uten at det tillegges avgjørende vekt vises her også til Kvalsunds forklaring om at han hadde oppfattet det slik at de 3,8 millionene, hvori kostandene til Durmålhaugen inngår, fremkom etter et møte mellom Roland Svensson og Ivar Henriksen.
Peab har også under denne post anført at Peab ikke kan straffes fordi Svensson ikke har opptrådt på vegne av Peab. Selv om dette forhold innebærer en illojal opptreden fra Svenssons side, legger retten til grunn at Peab må holdes strafferettslig ansvarlig fordi Peab på grunn av manglende oppfølging og kontroll kunne forutse at dette kunne skje. Retten viser til det som ovenfor er sagt og som også gjør seg gjeldende her, herunder til Lauvdals forklaring om at det kun var Roland Svensson som styrte prosjektet. Petter Elvestad forklarte at Peabs erverv av aksjene i Durmålhaugen Pukkverk ikke kunne sees å være styrebehandlet, noe han mente de burde. Peab burde uansett gjennom interne rutiner ha fanget opp ervervet og dessuten hatt rutiner for kontroll og oppfølging av disposisjoner knyttet til selskap Peab hadde eierinteresser i.

Retten er etter dette kommet til at grunnvilkåret for å idømme Peab foretaksstraff er oppfylt på dette punkt.