Nedre Romerike tingrett

Post IV B nr 7 (Ivar Thorer Henriksen, Peab AS) ”Årsleie av tyngre anleggsmaskiner” og ”administrasjonskostnader”
Bakgrunn:

I henhold til tiltalen omfatter posten minst 2 millioner kroner. Påtalemyndigheten har vist til at beløpet inkluderer to poster på 1,1 millioner kroner og kr 900 000, benevnt henholdsvis årsleie maskin og administrasjon. Disse inngår i summen på 3,8 millioner kroner sammen med ovennevnte kostnader til Durmålhaugen Pukkverk, jf post IV B nr 5. I tillegg inngår et beløp på kr 275 000 benevnt ”ICG/Tyskland (maskin) i Roland Svenssons notat 01.02.2002” (9-336). Samme beløp er benevnt ”Øvrig Administrasjon” i et regnskapsbilag i Peab benevnt ”RISIKOKOSTNADER” PROSJEKT 3781 NRV PULSATOR” der de øvrige postene som inngår i de 3,8 millioner kroner er omhandlet. Retten viser her til det som der er sagt vedrørende Peabs interne håndtering og deretter fakturering av beløpet samt NRVs betaling av dette.

Påtalemyndigheten har anført at også de kostnader som her er belastet NRV er selskapet uvedkommende.
Ivar Henriksen har bestridt å ha hatt noen befatning med kostnadene under denne post. Han forklarte at han ikke har vært klar over det som har skjedd og heller ikke forsto hvilken maskin eller hvilke administrasjonskostnader det var snakk om.
Retten bemerker:

Etter bevisførselen legger retten til grunn at belastningen av NRV for disse kostnadene høyst sannsynlig er urettmessig, noe Peab også har sagt seg enig i. Retten finner klar sannsynlighetsovervekt for at Roland Svenssons håndskrevne oppsett datert 01.02.2002 der beløpet på 3,8 millioner kroner spesifiseres og i første omgang bokføres på Pulsator, er basert på en avtale mellom Ivar Henriksen og Roland Svensson. Retten viser også til det som ovenfor er sagt under post IV nr 5 om foranledningen til at beløpet i juni 2004 ble ført over på Roland Svenssons oppryddingskonto. Retten viser videre til de øvrige straffbare forhold de to har vært involvert i. Vitnet Nordgarden kunne ikke huske at det var leid noen tyngre anleggsmaskin som var ført på Pulsator.

Det foreligger likevel en viss tvil med hensyn til hvorvidt Ivar Henriksen har kjent til det som har skjedd. Det tidligere omtalte notatet til Ivar Henriksen etter lunsjen med Roland Svensson gir ingen holdepunkter for å knytte Henriksen til beløpene. Riktignok opereres det her med et beløp på 1,1 millioner kroner til ”tomt” som det er anført at kan være det beløp som er benevnt ”årsleie maskin”, men dette er høyst usikkert.

Peab har for sin del reist spørsmål om belastningen av NRV på dette punkt kan ha sammenheng med at Svensson og Pål Henriksen i desember 2001, det vil si på samme tidspunkt som kostnadene på 2 millioner kroner ble bokført i Peab, inngikk avtale om at Peab skulle leie og deretter kjøpe tomter i Tristilvegen. Peab har vist til at leien og kjøpet skjedde til betydelig overpris, sett på bakgrunn av den lave pris Pål Henriksen hadde kjøpt tomtene for og deres lave markedsverdi. Retten er for så vidt enig i at det kan være en sammenheng her, men finner etter bevisførselen ikke at dette er sannsynliggjort.

I motsetning til sistnevnte (Durmålhaugen), er det her ingen sikre objektive holdepunkter som knytter Ivar Henriksen til posteringene. Selv om retten finner klar sannsynlighetsovervekt for at belastningen av NRV baserer seg på en avtale mellom Ivar Henriksen og Roland Svensson, finner retten ikke at det ikke er ført tilstrekkelig bevis til at Ivar Henriksen kan straffes for dette forhold. Tvilen må her komme ham til gode. Som en konsekvens av dette, vil Peab heller ikke kunne domfelles for medvirkningsansvar. Ivar Henriksen og Peab blir etter dette å frifinne for tiltalens post IV B nr 7.
Forhold der G. Pfister GMBH var involvert
Post IV B nr 2 og III B nr 1 (Ivar Thorer Henriksen) – Kjøp av ”Cemo-pumper”
Bakgrunn:

Den 27.12.1995 ble NRV og RA2 belastet med henholdsvis kr 1 000 000 og kr 1 500 000, begge beløp eksklusive mva. Grunnlaget for belastningen var to fakturaer fra Nordic Valves AS vedrørende henholdsvis ”Ventiler og deler i henhold til ventilliste” og ”ERBRO og ERHARD ventiler i henhold til ventilliste” begge med ordredato 12.12.1995 og med Ivar Henriksen som rekvirent. På begge fakturaer er påført at varene er sendt ”pr bil”. Det er imidlertid på det rene at de angitte ventiler ikke ble mottatt av selskapene. I Nordic Valves regnskap ble da også beløpene ført som forskudd, mens det i NRV og RA2s regnskap ikke fremgår at dette skulle være forskudd. I NRV og RA2 er beløpene kostnadsført i det regnskapsåret fakturaen er datert.

Ivar Henriksen har forklart, og retten legger til grunn, at NRV og RA2 i 2000 benyttet nevnte forskuddsbeløp til å kjøpe Cemo-pumper fra Sør Afrika. Pumpene ble kjøpt fra et sørafrikansk selskap, Cemo Pumps (PTY) Ltd, via selskapene Unitrade i Sør Afrika, G Pfister i Tyskland og SABI AS i Norge før de kom til NRV/RA2.

I henhold til fremlagt faktura 31.01.2000 kjøpte Unitrade Cemo-pumpene for Rand 274 137, tilsvarende norske kr 356 378 etter en kurs på 1,3.

Fakturaen er spesifisert som følger:
”5 stk Cemo 910 CI PUMP C/W TS ROTOR

5 stk. CEMO WDC 910 CI PUMP C/W TS HCP

5 stk. CEMO HP 50 PUMP

5 stk CEMO HP 115 PUMP

2 stk WD910 PADDLE BRIDGE BREAKER”
Pumpene ble deretter solgt videre fra Unitrade til G Pfister for Rand 1 770 000 tilsvarende kr 2 286 789 i henhold til fremlagt faktura 14.03.2000. I tillegg til ovennevnte utstyr er inntatt følgende
”PLS Data Programme (integrated Deep hole Drilling)”
Pumpene blir så solgt fra Pfister til SABI AS, tidligere Nordic Valves for DM 580 720, tilsvarende kr 2 435 013 henholdsvis 19.11.1999 og 14.04. 2000. I tillegg til utstyret som nevnt er her inntatt
”1 stk Program for intermittent operation

1 stk Engineering and design for rebulding of pumping system”

SABI sendte 30.06.2000 en faktura til NRV pålydende kr 2 500 000 eks mva for salg av de samme pumpene og utstyret. Foruten ustyret er her angitt

”1 stk program for intermittent drift

1 stk Engineering og tilpassning for bygging av pumpesystemet”
Fakturaen ble i SABI avregnet mot forskuddet fra 1995.
Det er for øvrig beslaglagt tre fakturaer hos Pål Henriksen utstedt til Nordic Valves AS v/ Bjørn Ravik. Dette gjelder faktura 01.02.1999 på kr 250 000 eks mva for ”Lagring av VA-utstyr 1997-98 inkl. frakt kr 125 000/år”, faktura 15.02.1999 på kr 175 000 eks mva for ”Bidrag til konseptutvikling av retningsstyrt langhullsboring” og faktura 01.07.1999 på kr 62 500 eks mva for ”Lagring av VA-utstyr kvartal 1 og kvartal 2 1999 inkl. frakt Kr 125.000,-/år”. Samtlige fakturaer er krysset over og er ifølge Pål Henriksen ikke sendt.
Påtalemyndigheten har anført at fakturaene Nordic Valves opprinnelig utstedte i 1995 og som NRV og RA2 betalte var fiktive idet det ikke ble levert ventiler og deler i henhold til fakturateksten. Allerede dette innebærer et fullbyrdet utroskap. Beløpet ble deretter brukt i forbindelse med anskaffelse av Cemo-pumpene fra Sør-Afrika. Anskaffelsen var i strid med NRV/RA2s interesser fordi pumpene var driften i selskapene uvedkommende. Uansett skjedde anskaffelsen på en måte som var i strid med selskapenes interesser fordi det ble benyttet flere unødvendige selskap som fordyrende mellomledd, noe som innebar at NRV/RA2 betalte overpris for pumpene. Ivar Henriksen har avvist dette.
Retten bemerker:

Retten legger til grunn at fakturaene fra Nordic Valves til NRV og RA2 fra 1995 etter sin ordlyd er uriktige, idet de gir uttrykk for å være fakturaer for leverte ventiler, noe som ikke var tilfelle. På grunnlag av vitneforklaring fra daglig leder i SABI, Bjørn Ravik, legger retten til grunn at utstedelsen av fakturaene var initiert av Ivar Henriksen, og at det var han som ønsket å foreta forskuddsbetalingen. Retten finner det derfor uten betydning, slik Ivar Henriksen har forklart, at det var en økonomimedarbeider i NRV som i desember 1995 hadde godkjent forskuddsbetalingen til Nordic Valves.

Denne fremgangsmåten, som innebærer at selskapenes fordring på Nordic Valves ikke vises i selskapenes balanse, har Ivar Henriksen benyttet en rekke ganger. Dette medfører betydelig rentetap for selskapene, og også risiko for tap idet fordringen er usikret. Idet det var Henriksen som hadde foranlediget faktureringen fra Nordic Valves i 1995, utelukker retten at han ikke også i dette tilfellet var kjent med fremgangsmåten. Dette er i seg selv en indikasjon på at Ivar Henriksen allerede på dette tidspunkt ikke har hatt selskapenes interesser for øyet. Det samme gjør det faktum at det gikk nesten 5 år før SABI selv tok opp spørsmålet om ikke NRV/RA2 skulle anvende forskuddet. Retten viser til forklaring fra Ravik om at så vel han, som selskapets revisor, ønsket dette fordi selskapet skulle legges ned og innmaten selges. Etter bevisførselen er retten likevel kommet til at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at Ivar Henriksen allerede på bestillingstidspunktet forsettlig handlet i strid med selskapenes interesser og i uberettiget vinnings hensikt.

Derimot finner retten det bevist ut over enhver rimelig fornuftig tvil at bestillingen av Cemo-pumpene i 2000 og dekning av kostnaden mot forskuddet hos SABI, representerte et fullbyrdet utroskap. Henriksens handlet mot RA2/NRVs interesser og i uberettiget vinnings hensikt ved å kjøpe inn pumpene, noe han har vært klar over. Retten viser for det første til Ivar Henriksens egen forklaring om at det opprinnelig var det planlagte Boreservice AB som skulle ha pumpene, med at han tok dem inn til NRV/RA2 da dette trakk ut i tid. Ivar Henriksen forklarte videre at pumpene var egnet som motorer ved langhullsboring ved at de ble kjørt motsatt veg. De var solide og tok liten plass. Han viste til at årsaken til at pumpene senere ikke ble brukt i NRV/RA2, var at boreprogrammet ble forskjøvet i tid, jf blant annet utsettelsen av boringen gjennom Haneborgåsen. Retten viser her til det som tidligere er sagt om at anskaffelsen av boremaskinen ikke var i samsvar med NRVs interesse. Ivar Henriksen kan heller ikke høres med at Cemo-pumpene også kunne brukes til å erstatte ordinære pumper. Selskapene hadde ca 200 slike pumper. Pumpene har aldri vært benyttet av selskapene. De lå innpakket i kasser da saken kom opp i 2005, og ingen ansatte kjente til disse.

Retten viser videre til at NRV/RA2 betalte en betydelig overpris for pumpene. Det er et faktum at Unitrade kjøpte pumpene for ca kr 356 000 og viderefaktuerte disse til Pfister for ca 2,3 millioner kroner, noe som innebærer at Henriksens selskap Unitrade her har hatt en fortjeneste på nær 2 millioner kroner. Retten kan ikke se det foreligger noen begrunnelse for dette. Henriksen kan ikke høres med at pumpene var priset lavt fra fabrikken. NRV/RA2 skulle uansett ikke betale mer enn nødvendig. Det er Ivar Henriksen gjennom Unitrade, som har fått denne fortjenesten. At pengene i sin helhet var tenkt å gå til vannprosjekter i Sør-Afrika, og at Ivar Henriksen selv ikke har tatt ut en krone i utbytte fra Unitrade, slik han har forklart, har ingen betyding så lenge det er han som har eierinteressene i selskapet. Det er heller ikke, slik Ivar Henriksen har forklart, sannsynliggjort at det her har skjedd noen verdiskapning i Unitrade som kan begrunne prispåslaget. Henriksen forklarte at det ble arbeidet med programmet i fire år og at det representerte ny styringsteknologi. Dette samsvarer ikke med Pål Henriksen forklaring om at han ikke var involvert i kjøpet av Cemo-pumpene og at han heller ikke har laget noe styringssystem til disse. Det er et annet styringssystem, benevnt ” computer assistent drilling system”, han har utarbeidet til bruk for operatøren av en boremaskin. Retten viser til post III B nr 5 ovenfor. Det er ikke sannsynliggjort at det er andre ansatte i Unitrade som har utført et slikt arbeid. Uansett er det ikke sannsynliggjort at NRV/RA2 har hatt interesse av noe slikt arbeid.
Videre kan retten ikke se det var noen forretningsmessig begrunnelse for hvorfor pumpene skulle selges fra Unitrade, via Pfister og så via SABI, eller for de påslagene som er gjort og som innebærer at NRV/RA2 er belastet med syv ganger innkjøpspris fra fabrikken. Når det gjelder Georg Pfister, har Ivar Henriksen forklart at han hadde vært med til Sør-Afrika i forbindelse med kjøpet av pumpene. Retten kan ikke se Pfister i dette tilfelle har gjort annet enn å stå som kjøper av pumpene fra Unitrade og deretter selge disse til SABI. Hans rolle har her vært en ren mellommanns uten noen verdiskapende funksjon. Det er Henriksen som har styrt det hele, herunder diktert ordlyden på fakturaen Pfister skulle ustede til SABI. Retten kan ikke se det er sannsynliggjort at Pfister har vært med i ingeniørarbeidene knyttet til programutviklingen slik Ivar Henriksen har forklart.
Retten finner det også påfallende at den pris SABI fakturerte NRV/RA2 for pumpene eksakt skulle tilsvare det ubenyttede forskudd fra 1995. Ravik forklarte at det ikke var noen grunn til at innkjøpet skulle gå via SABI ut over at forskuddet skulle brukes opp. SABI hadde ingen rolle i denne forbindelse, herunder ingen kontakt med Pfister og ingen kunnskap om de aktuelle pumpene.
Retten merket seg for øvrig at Ravik ikke hadde noe kjennskap til VA Drill og stilte seg helt uforstående til de fremlagte fakturaene fra dette selskap fra 1999 vedrørende lagring av VA utstyr med videre. Pål Henriksen bekreftet at han hadde utarbeidet disse fakturaene, men han kunne ikke gi noen nærmere forklaring. De skulle heller ikke vært sendt. Retten bemerker at fakturaene føyer seg inn i rekken av utstedte, men angivelig ikke sendte fakturaer fra VA Drill med et innhold mottaker ikke har kjent til, og som etter rettens oppfatning mest sannsynlig er fiktive. Retten finner det dog ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette her.
Ivar Henriksen blir etter dette å domfelle for fullbyrdet grovt utroskap mot NRV og RA2 på dette punkt.

Post IV A nr 2 (Ivar Thorer Henriksen) – Kjøp av CROWN-pumper
Bakgrunn:

Høsten 1999 bestilte Ivar Henriksen på vegne av Unitrade Crown-pumper fra det sørafrikanske selskapet Crown Chrome Plating. I henhold til fremlagt faktura datert 20.12.1999 fakturerte Crown Chrome Plating Unitrade Rand 1 800 000 eks avgift for salg av følgende pumper og utstyr:

”4 CROWN 702 QG 60KW

PUMPSETS WITH MITSUBISHI

VARIABLE SPEED DRIVERS

PACKED I 2 INSULATED

& VENTILATED 3 METRE CONTAINERS”
I henhold til fremlagt ”remittance” 14.04.2000, som for øvrig også gjelder Cemopumpene, jf ovenfor, betalte Unitrade Rand 2 502 427 for Crown-pumpene som etter en kurs på 1,3 utgjorde kr 3 253 155 inkl avgift.
Unitrade solgte deretter pumpene via Pfister i Tyskland som betalte Rand 4 487 000, tilsvarende DM 1 415 313 som svarte til NOK 5 790 468 for disse. I beløpet inngikk også reservedeler spesifisert som ”spare parts for the 4 Crown 702 QG pumps”.
Pfister solgte deretter pumpene til NRV som betalte kr 6 752 256,78 for disse i henhold til faktura fra Pfister datert 15.11.1999 og 12.04.2000 på til sammen DM 1 617 000.
Påtalemyndigheten har anført at Ivar Henriksen handlet i strid med NRVs interesser i forbindelse med kjøp av Crown-pumpene samt reservedeler til disse. Anskaffelsen var selskapet uvedkommende. Uansett skjedde anskaffelsen på en måte som var i strid med selskapets interesser ved at det ble benyttet flere fordyrende mellomledd, Unitrade og Pfister, noe som innebar at NRV betalte overpris for pumpene. Ivar Henriksen har avvist dette.
Retten bemerker:

Retten finner det bevist ut over enhver rimelig fornuftig tvil at Ivar Henriksen handlet i strid med NRVs interesser og i uberettiget vinnings hensikt da han kjøpte inn Crown-pumpene. Ivar Henriksen har forklart at pumpene primært ble kjøpt inn med tanke på borevirksomheten Pål Henriksen og Peab skulle etablere gjennom Boreservice AB, men at han tok dem inn til NRV da det ble problemer med etablering av dette selskap. Dette er i seg selv er en sterk indikasjon på at anskaffelsen var NRV uvedkommende. Retten viser til det som ovenfor er sagt om denne borevirksomheten. Det vises dessuten til punktet over om Cemo-pumpene, herunder om manglende styrebehandling selv om det dreide seg om handel med nærstående. Henriksen kan ikke høres med at styret var kjent med pumpesystemet og at anskaffelsen var i tråd med den ”utviklingspakke” styret hadde gitt adgang til å gjennomføre. Det sentrale er at styret verken kjente til Unitrade eller Henriksens eierinteresser der. Henriksen har forklart at Unitrade benyttet pengene til å investere i landområder. Det er dessuten et faktum at Ivar Henriksen, da han bekreftet bestillingen, stemplet denne med Nedre Romerike Vannverk, hvilket indikerer at han fra første stund hadde tenkt at kostnadene skulle belastes NRV.

Ivar Henriksen har forklart at Crown-pumpene var et alternativ til Halliburton-pumpene NRV hadde, som var store og tunge å bruke til boremaskinen. I forbindelse med fremtidige boreoppgaver var det ønskelig med andre og mer fleksible pumper. Crown-pumpene var robuste og kunne bygges inn i små enheter. De var dessuten fleksible, hadde elektrisk motor og ga lite støy. Han viste også til at pumpene kunne komme godt med i fremtiden, hvilket ble verifisert da man fikk A-Hus prosjektet. Han ville prøvd ut pumpene i dette prosjektet som ga dekning for kostnadene. Pumpene hadde et stort anvendelsesområde og ville gå inn i en større enhet når Boreservice AB ble etablert. De passet også inn i NRVs beredskapsplan.
Selv om retten ikke utelukker at NRV kunne ha nyttiggjort seg pumper av denne art i sin øvrige virksomhet og som et supplement til Halliburton-pumpene, er det et faktum at dette aldri har skjedd i perioden fra de ble anskaffet i 2000 og frem til høsten 2005. Dette indikerer i seg selv at de ble anskaffet i strid med selskapets interesser. En av pumpene har vært brukt en gang i forbindelse med boringen som ble foretatt sammen med Wassara. Dette var imidlertid etter at boremaskinen var solgt til VA Drill. Henriksen kan ikke høres med at NRV hadde interesse i denne boringen.
Retten finner bevist at Crown-pumpene er kjøpt inn til betydelig overpris. Retten viser til at disse, i likhet med Cemo-pumpene, ble kjøpt inn via Unitrade. Unitrade betalte Rand 2 502 427, tilsvarende kr 3 253 155 for pumpene og solgte disse videre til Pfister for Rand 4 487 000, tilsvarende kr 5 790 468. Ivar Henriksen har forklart at både han og sønnen la mye arbeide i pumpene etter at disse kom fra fabrikken. Det ble blant annet laget et nytt styringssystem. Ivar Henriksen ville ha noe igjen for denne egeninnsatsen. Pål Henriksen forklarte imidlertid at han bare hadde vært involvert i anskaffelsen av Crown-pumpene ved at han på et møte med de ansvarlige hadde ”tegnet og forklart” hvorledes de ønsket at pumpene skulle fungere. Retten kan ikke se at Unitrade har stått for en verdiskapning som kan forsvare et påslag i størrelsesorden 2,5 millioner kroner. Videre kan retten heller ikke se det er sannsynliggjort at Pfister har stått for en verdiskapning som skulle kunne forsvare et ytterligere påslag på ca 1 million kroner før salget til NRV. Dette gjelder selv om man tar hensyn til selskapenes kostnader til frakt. Retten legger til grunn at Pfisters rolle har vært den samme som når det gjelder Cemo-pumpene og viser til den begrunnelse som der er gitt.
Det er således et faktum at den pris NRV har betalt for pumpene på 6,8 millioner kroner, utgjør ca 3,5 millioner kroner påslag fra Unitrade og Pfister. Det er fremlagt en takst fra Entreprenørservice 07.11.2005 der det fremgår at en normal pris for slike pumper i 1999 lå mellom kr 400-600 000 pr pumpe. Hensyntatt prisutviklingen og relativt stor interesse for slike pumper, er bruktverdien i dag beregnet til i alt 1,2 millioner kroner for de fire pumpene. Retten legger taksten til grunn, idet den ikke kan se det er grunnlag for å betvile denne. Pumpene er således også kjøpt inn til betydelig overpris.
Ivar Henriksen blir etter dette å domfelle for fullbyrdet grovt utroskap mot NRV også på dette punkt.


Post III B nr 3 – Petkus
Bakgrunn:

Den 17.02.2000 utstedte Pfister en ordrebekreftelse til RA2 på bestilling av en Petkus Belt Filter presse at type 18STN. Samlet pris var på DM 223 000. Ivar Henriksen forklarte, og retten legger til grunn, at kjøpet gjaldt en filterpresse som håndterer fortykket avløpsslam og som står inne i fjellet i RA2 anlegget. Pressen ble kjøpt inn gjennom Pfister som var RA2s kontaktperson innen presser og avvanning.

Den 8.03.2000 betalte RA2 DM 66 900 som delbetaling for filterpressen. I tillegg betalte selskapet den 22.08.2000 ytterligere DM 223 000 i henhold til faktura 3.08.2000. RA2 hadde etter dette betalt DM 66 900, tilsvarende ca kr 277 235 eks mva, for mye for filterpressen.
Det er fremlagt ytterligere en faktura beslaglagt hos Pfister datert 15.01.2001 fra Pfister til RA2 på DM 10 800, tilsvarende ca kr 44 562 vedrørende ”4 (vier/four) Ferngläser/binoclulars Modell Swarowski EL” og med påskrift ”Verechnet mit überzahlung Presse (66 900 DM).” Påtalemyndigheten har lagt til grunn at den antakelig ikke er sendt RA2. Det er videre fremlagt en faktura fra Waffen Reucher, Tyskland, til Pfister datert 09.01.2001 på samme beløp vedrørende de samme kikkertene.

Påtalemyndigheten har anført at Ivar Henriksen har handlet i strid med RA2s interesser ved at han har latt selskapet bli belastet for kr 277 235 for mye for filterpressen og av dette beløp latt kr 44 562 bli avregnet mot utgifter til kikkerter Henriksen skulle ha privat.
Retten bemerker:

Retten legger til grunn at Pfister fakturerte RA2 kr 277 235 (DM 66 900) eks mva for mye for kjøp av filterpressen, og at Pfister avregnet kr 44 562 (DM 10 800) av beløpet mot en regning for kikkerter Henriksen hadde kjøpt hos Reucher.

Ivar Henriksen forklarte at bakgrunnen for at han hadde betalt kr 277 235 for mye for pressen, var at dette beløp først ble betalt som forskudd, og at dette ved en glipp ikke ble trukket ved betaling av den siste fakturaen. Beløpet skulle vært tilbakebetalt, noe Henriksen beklaget. Han husket ikke når eller hvem som oppdaget dette. Idet det skulle kjøpes mer fra Pfister, kunne dette følges opp ved en senere anledning, for eksempel ved kjøp av en tredje presse eller reservedeler. Henriksen overlot oppfølgingen til regnskapsavdelingen. Han var ikke kjent med om RA2 fortsatt har noe til gode hos Pfister i denne sammenheng.
Etter bevisførselen finner retten ikke å kunne utelukke at det i utgangspunktet var en feil fra Pfisters side at RA2 ble belastet med kr 277 235 for mye ved kjøp av filterpressen. Pfister bekreftet i sin forklaring gitt ved bevisopptak i Tyskland at dette var en feil. På den annen side burde dette ha fremgått av RA2s regnskap når feilen ble oppdaget. I så måte føyer dette seg inn i rekken av forskuddsbetalinger godkjent av Henriksen som ikke kan spores i selskapenes regnskap. Med avgjørende vekt på Pfisters forklaring, finner retten likevel ikke at det er ført tilstrekkelig bevis for at Henriksens lot dette skje i uberettiget egen vinnings hensikt.
Ivar Henriksen forklarte videre at det var en feil at Pfister hadde ført hans private kjøp av kikkerter hos Reucher mot nevnte forskudd og at han hadde vært ukjent med dette. Hadde fakturaen kommet til RA2 ville Henriksen betalt denne selv. Ivar Henriksen forklarte at han personlig hadde vært hos Reucher i Tyskland som han kjente fra før, og fått utlevert kikkerter uten å betale for disse. Retter fester ikke lit til Henriksens forklaring på dette punkt. Når forhandleren i stedet sendte regningen til Pfister, har det formodningen mot seg at dette skjedde uten etter direkte anvisning fra Ivar Henriksen. Det samme gjelder det faktum at Pfister avregnet fakturaen mot RA2s utestående beløp etter kjøpet av filterpressen. Pfister forklarte dessuten at han var kjent med at Ivar Henriksen skulle bruke kikkerter til overvåking av vann, det vil si i sammenheng med sitt arbeid. Ivar Henriksen har i tillegg forklart at han hadde mistet fire kikkerter etter innbrudd i sin private båt dagen etter at han hadde benyttet denne til en representasjonstur med noen fra et departement, og at han således mente at han hadde krav på erstatning for disse. Retten finner ikke at Henriksen kan høres med dette når han samtidig forklarer at anskaffelsen av kikkertene skjedde privat og skulle betales av ham selv. Det er ikke sannsynliggjort at han har tatt opp erstatningsspørsmålet med styret. Retten kan ikke se det har noen betydning for straffespørsmålet at fakturaen fra Pfister etter all sannsynlighet ikke er mottatt av RA2. Det foreligger fullbyrdet utroskap fra Ivar Henriksens side ved at han har gitt Pfister beskjed om å motregne i RA2s tilgodehavende.
Retten finner etter dette at Ivar Henriksen har handlet i strid med RA2s interesser og dessuten i uberettiget vinnings hensikt. Han har vært klar over dette og må bli å domfelle for utroskap med kr 44 562 på dette punkt. Utroskapet er grovt blant annet på grunn av Ivar Henriksens stilling og ut fra øvrige forhold han finnes skyldig i.