Nærings- og fiskeridepartementet Prop. 1 S (2018–2019)


Nærmere omtale av budsjettforslagene



Yüklə 2,17 Mb.
səhifə8/41
tarix07.01.2019
ölçüsü2,17 Mb.
#91559
1   ...   4   5   6   7   8   9   10   11   ...   41

4Nærmere omtale av budsjettforslagene


Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler



PIKL













(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

900

Nærings- og fiskeridepartementet

741 491

865 708

1 079 605

24,7

902

Justervesenet

129 164

132 234

129 991

-1,7

903

Norsk akkreditering

49 935

53 038

54 100

2,0

904

Brønnøysundregistrene

692 824

827 857

736 351

-11,1

905

Norges geologiske undersøkelse

233 421

245 073

261 070

6,5

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

78 860

92 323

83 928

-9,1

907

Norsk nukleær dekommisjonering







23 419




909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 857 670

2 030 000

2 050 000

1,0

910

Sjøfartsdirektoratet

392 144

386 240

420 750

8,9

911

Konkurransetilsynet

110 711

107 984

110 450

2,3

912

Klagenemndssekretariatet

14 663

20 595

22 007

6,9

915

Regelrådet

8 658

10 778

11 000

2,1

917

Fiskeridirektoratet

512 173

479 754

486 250

1,4

919

Diverse fiskeriformål

209 497

56 296

553 564

883,3




Sum kategori 17.10

5 031 211

5 307 880

6 022 485

13,5

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper

PIPR













(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

01–29

Driftsutgifter

2 636 812

2 633 784

2 716 902

3,2

30–49

Investeringer

104 706

426 100

549 340

28,9

60–69

Overføringer til kommuneforvaltningen

161 024

15 000

519 000

3 360,0

70–89

Overføringer til andre

2 128 669

2 232 996

2 237 243

0,2




Sum kategori 17.10

5 031 211

5 307 880

6 022 485

13,5

Inntekter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

PIKL













(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

12 456

267

275

3,0

3902

Justervesenet

54 726

55 940

49 290

-11,9

3903

Norsk akkreditering

43 688

48 010

49 155

2,4

3904

Brønnøysundregistrene

707 756

599 724

614 259

2,4

3905

Norges geologiske undersøkelse

71 529

77 747

79 601

2,4

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

962

863

884

2,4

3910

Sjøfartsdirektoratet

270 516

253 812

284 757

12,2

3911

Konkurransetilsynet

12 820

300

306

2,0

3912

Klagenemndssekretariatet

1 767

1 398

1 430

2,3

3917

Fiskeridirektoratet

88 263

23 356

23 890

2,3

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til Justervesenet og Fiskeridirektoratet

323 228

331 278

324 280

-2,1




Sum kategori 17.10

1 587 711

1 392 695

1 428 127

2,5

Kategorien omfatter bevilgninger til drift av Nærings- og fiskeridepartementet og underliggende virksomheter. Den omfatter også tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, beredskapsarbeid og enkelte tilskudd til miljøtiltak og næringsutvikling. Inntektene knyttet til programkategorien omfatter i hovedsak gebyrer, sektoravgifter, oppdragsinntekter og vederlag for oppdrettstillatelser.

Nedenfor følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringslovgivning og forenkling, konkurransepolitikk, industri og tjenestenæringer. Deretter følger en omtale av enkeltnæringer i departementets portefølje: maritim næring, mineralnæringen, reiseliv, fiskeri, havbruk og sjømat.



Næringslivslovgivning og forenkling

Velfungerende markeder forutsetter at det finnes orden og oversikt over økonomiske ansvarsforhold. Lover og regler og systemer for utveksling av informasjon mellom næringslivet og offentlig sektor er viktige rammevilkår for næringslivet. Regjeringen har et mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og vil arbeide for en enklere hverdag for folk og bedrifter. Ved å forenkle regelverket og fjerne unødvendige rapporteringsbyrder kan de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet reduseres. Forenkling for den enkelte virksomhet kan også komme andre virksomheter, forbrukere og samfunnet til gode, og dermed bidra til økt samlet verdiskaping.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for sammenslutningsretten. Dette regelverket legger rammer for organiseringen av virksomheter. Gjennom sammenslutningslovgivningen reguleres rettigheter, plikter, ansvar og risiko for ulike organisasjonsformer. Departementet forvalter også regelverket for registrering i bl.a. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret (først og fremst enhetsregisterloven, foretaksloven og foretaksnavneloven). Opplysninger registrert i disse registrene sikrer at grunnleggende informasjon om virksomhetene har god kvalitet og gjøres kjent slik at allmenheten og det offentlige kan bygge på disse. Nærings- og fiskeridepartementet legger til rette for norsk næringsliv ved å arbeide for god kvalitet på den informasjonen, forenkle regelverket og forbedre de digitale løsningene i Brønnøysundregistrene.

Regjeringen har tillit til at de fleste bedrifter følger gjeldende regelverk. Kontrollvirksomheten skal sikre etterlevelse og like rammebetingelser for aktørene, og skal være målrettet slik at innsatsen rettes inn etter en vurdering av risikoen for og konsekvensene av overtredelser.

Status og resultater

En av forutsetningene for vekst i næringslivet er at det etableres ny virksomhet. Nyetableringer av foretak gir en indikasjon på økt virksomhet. I 2017 ble det etablert 62 028 nye foretak3. Til sammenligning ble det i 2016 etablert 60 474 nye foretak. Totalt antall foretak var 415 365 per 1. januar 2017. De mest vanlige organisasjonsformene er enkeltpersonforetak og aksjeselskap.

Regjeringen satte i januar 2016 ned et ekspertutvalg som skulle utrede mulighetene for forenklinger i aksjelovgivningen, samt evaluere endringene som trådte i kraft 1. juli 2013. Regjeringen la frem en lovproposisjon i april som ble vedtatt av Stortinget i juni 2017. De siste endringene trådte i kraft 2. mai 2018. Endringene innebærer økt mulighet for elektroniske løsninger og forenklinger i kravene til aksjeselskapers organisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon og krav til særattestasjoner. På bakgrunn av samme utredning la regjeringen frem en ny lovproposisjon 15. juni 2018 med forslag til ytterligere forenklinger i aksjelovgivningen, med bl.a. færre krav til revisorbekreftelser, enklere regler om oppløsning og avvikling og bruk av mellombalanser. Endringene vil kunne føre til store innsparinger for næringslivet.

Brønnøysundregistrene skal sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon. Etaten skal også forvalte og videreutvikle Altinn. Altinn er en av statens viktigste plattformer for effektivisering, både for offentlig sektor og for næringslivet. Med økt digital dialog med næringslivet kan saksbehandlingen skje raskere, enklere og med høyere kvalitet for både bedriftene og det offentlige. Næringslivet leverte om lag 16 millioner enkeltskjemaer til det offentlige via Altinn i 2017. Det er også etablert 106 nye tjenester i Altinn i 2017. Bruk av digitale løsninger i Altinn gir tidsbesparelser for næringslivet, og kan på denne måten bidra til å øke den samlede verdiskapingen. Tilgjengeligheten til systemene (oppetid) har vært god i 2017, noe som er veldig viktig både for registerdriften og forvaltningen av Altinn-plattformen.



[:figur:figX-X.jpg]

Figur 4.1.1.1.1.1 Transaksjoner og brukere i Altinn

Prioriteringer 2019

Utvikle og forenkle sammenslutnings- og registerlovgivningen

Aksjelovene og det øvrige sammenslutningsregelverket, danner en viktig del av rammeverket for næringslivet. Det samme gjelder registerlovgivningen. Reglene må tilpasses teknologiske endringer slik at effektiviseringspotensialet som digitale løsninger åpner for, kan utnyttes. Samtidig må sammenslutningslovgivningen og annet regelverk bedriftene er underlagt, være konsistent. Forutsigbare og tydelige regler reduserer usikkerhet og fremmer verdiskaping. Regjeringen prioriterer behovene til små og mellomstore bedrifter.

I 2019 vil Nærings- og fiskeridepartementet fortsette arbeidet med å revidere og videreutvikle sammenslutningslovgivningen med sikte på å forenkle regelverket. Dette omfatter både aksjelovene, selskapsloven, samvirkeloven og regelverket for de andre selskapsformene. Dette vil legge til rette for at næringslivet har et tydelig og hensiktsmessig regelverk. De samme hensynene ivaretas gjennom forbedringer i regelverket for registrering i Enhets- og Foretaksregisteret. Departementet vil samtidig innarbeide regelverk som følger av EØS-avtalen slik at norske bedrifter kan konkurrere i det internasjonale markedet og slik at Norge følger opp sine forpliktelser. Målet er å gi næringslivet bedre rammebetingelser og dermed bidra til å styrke norske bedrifters konkurransekraft og øke den samlede verdiskapingen.

Utvikle og forbedre Brønnøysundregistrene med Altinn

Regjeringen vil arbeide videre med videreutvikling av Brønnøysundregistrene, inkludert Altinn. Altinn skal videreutvikles slik at den også fremover oppfyller kravet til effektiv samhandling mellom privat og offentlig sektor. Som del av Brønnøysundregistrenes samfunnsoppdrag skal etaten støtte opp om effektivisering gjennom digitalisering, bl.a. ved å innrette løsningene slik at private skal slippe å rapportere samme informasjon mer enn én gang.

Det pågående arbeidet med ny plattform for Brønnøysundregistrenes registersystemer er nødvendig for å kunne opprettholde elektroniske basistjenester og videreutvikle nye tjenester for næringslivet, privatpersoner og myndigheter. Ny plattform vil også legge grunnlag for ytterligere gjenbruk av data.

Konkurransepolitikk

Konkurranse fremmer effektiv ressursbruk, bidrar til å gi kundene et bedre tilbud av varer og tjenester med høyere kvalitet og lavere priser og gjør norske bedrifter mer produktive, innovative og konkurransedyktige i internasjonale markeder. Regjeringen vil legge til rette for et fritt og uavhengig næringsliv uten særbehandling eller konkurransehindrende avtaler, med fri flyt av varer og tjenester og fri tilgang til markedene. Velfungerende markeder blir sikret gjennom en streng konkurranselov som håndheves effektivt av konkurransemyndighetene og gjennom reglene om offentlig støtte som setter rammer for myndighetenes støtte til næringsvirksomhet. Regelverket om offentlige anskaffelser skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Nærings- og fiskeridepartementet har det samlede ansvaret for konkurransereglene, reglene om offentlige anskaffelser og reglene om offentlig støtte.

Konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler forbyr konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling, og gir hjemmel til inngrep mot konkurransebegrensende foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens forbudsbestemmelser. Fra 1. april 2017 er Konkurranseklagenemnda klageinstans for tilsynets vedtak. Konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler er innholdsmessig like.

Reglene for offentlige anskaffelser skal fremme effektiv ressursbruk og gi allmennheten tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. For å oppnå dette kreves det effektiv konkurranse, gode markedsanalyser og grundige vurderinger av de behov som de enkelte anskaffelsene skal dekke. Reglene om offentlige anskaffelser må være i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Myndighetene skal sørge for riktig og hensiktsmessig utforming og tolkning av regelverket og følge opp det internasjonale samarbeidet om offentlige anskaffelser i EØS og WTO.

EØS-avtalens regler om offentlig støtte setter rammer for hvilke muligheter norske myndigheter har til å gi støtte til næringsvirksomhet. Tidligere måtte støttetildelinger som hovedregel godkjennes av ESA før støtten kunne iverksettes, men enklere meldingsordninger blir i stadig økende grad benyttet. Det betyr at støttegivers egen vurdering av hvorvidt støtteordningen og støttetildelingene er i tråd med regelverket, blir viktigere.

Det er støttegiver (departement, fylkeskommune, kommune og andre offentlige myndigheter og offentlig eide virksomheter) som har ansvar for at støtten er gitt i samsvar med regelverket, og for å melde støtten til ESA. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere informasjon om ny støtte til ESA, og kan gi råd og veiledning om regelverket. Departementet har også en viktig oppgave med å sikre norske interesser i notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte som behandles i ESA.

Status og resultater

Konkurranselovgivningen

Håndhevingen av konkurranselovens forbuds- og inngrepsbestemmelser gir opphav til en rekke direkte virkninger for forbrukerne på kort og lengre sikt i form av lavere priser, høyere kvalitet, bedre utvalg og økt innovasjon. Den viktigste virkningen av konkurranseloven, og Konkurransetilsynets tilhørende håndheving, er den indirekte virkningen av at alle foretak må forholde seg til reglene og unnlate å drive konkurranseskadelig atferd.

Danmark, Færøyene, Grønland, Finland, Island, Norge og Sverige undertegnet 8. september 2017 en revidert avtale om nordisk samarbeid på konkurranseområdet som vil erstatte tidligere samarbeidsavtale. Avtalen vil tre i kraft når de nasjonale kravene for ikrafttredelse er oppfylt. Den reviderte avtalen skal sikre mer effektiv håndheving av konkurransereglene og både det saklige og geografiske virkeområdet utvides sammenlignet med tidligere avtaler. De tre viktigste endringene er at i) Grønland, Færøyene og Finland slutter seg til avtalen, ii) partenes konkurransemyndigheter gis hjemmel til å innhente informasjon og gjennomføre bevissikring på eget territorium på vegne av hverandre og iii) det oppstilles ikke lenger et vilkår om innhenting av samtykke fra den myndigheten som avgir taushetsbelagte opplysninger, for at opplysningene skal kunne videreformidles av mottaker. Et styrket og utvidet nordisk konkurransesamarbeid vil bidra til mer effektiv håndheving i konkurransesaker hvor foretak under etterforskning har virksomhet på tvers av landegrensene. For å sikre oppfyllelsen av intensjonene i avtalen vil departementet foreslå enkelte tekniske endringer i konkurranseloven.

Konkurransen i dagligvaremarkedet

Konkurransen i dagligvaremarkedet er et prioritert område for regjeringen. Utfordringene i verdikjeden for mat er sammensatte, og disse omhandler både konkurranseforhold, forhandlingseffektivitet og strukturelle forhold. Det er flere leverandører med sterk markedsmakt, og bare tre store og en liten dagligvarekjede. Videre er det også en liten aktør som tilbyr dagligvarehandel på nett. Etableringshindringene er omfattende. En rapport om etableringshindre i dagligvaresektoren, utarbeidet av Oslo Economics for Nærings- og fiskeridepartementet høsten 2017, fastslår at stordriftsfordeler i innkjøp, sammen med tilgang til attraktive butikklokaler, utgjør de største etableringshindringene for nye aktører i det norske dagligvaremarkedet.

Stortinget ber i anmodningsvedtak nr. 766 (2017–2018) om at det legges frem et forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse. Tilsynsalternativer kan utredes. Forslag til lov om god handelsskikk skal etter Stortingets vedtak legges frem snarest mulig, og med ikrafttredelse i løpet av 2019. Stortinget ber også i anmodningsvedtak 767 om at regjeringen utreder tiltak som vil virke konkurransefremmende og som legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet.

Det har tidligere vært utført flere utredninger knyttet til verdikjeden for mat, herunder Matkjedeutvalget (NOU 2011:4) og Dagligvarelovutvalget (NOU 2013:6), og nå sist to utredningsrapporter fra Oslo Economics AS og Ronny Gjendemsjø fra Universitetet i Bergen4. Disse rapportene har vært på alminnelig høring, og oppfølgingen av disse rapportene vil ses i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets vedtak.

En forutsetning i Stortingets vedtak er at håndheving av lov om god handelsskikk skal medføre minst mulig byråkrati. Departementet er derfor i gang med å utrede ulike tilsynsalternativer, og vil innhente ekstern bistand i dette arbeidet. Et håndhevingsalternativ som avviker fra det Hjelmengutvalget foreslo, vil i henhold til utredningsinstruksen, måtte sendes på ny alminnelig høring. Det vil også medgå noe tid mellom Stortingets lovvedtak, og lovens ikrafttredelse, til å etablere håndhevingsløsningen. Disse forholdene innebærer at tidsrammen Stortinget har vedtatt settes under press, og fristen vil bli krevende å overholde. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en oppdatert rapportering om saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. I oppfølgingen av Stortingets vedtak har departementet gitt Konkurransetilsynet flere oppdrag. Konkurransetilsynets arbeid vil være viktige bidrag i det videre arbeidet. Det vises for øvrig til rapportering på anmodningsvedtak nr. 766 og 767 i del I, kapittel 3.

Omtale av håndhevingen av EØS-konkurransereglene m.m.

For å gjøre konkurransereglene mer effektive gjennomførte EU i 2004 en reform som innebar at håndhevingen av EUs konkurranseregler ble delvis desentralisert til nasjonale myndigheter. Reformen ble imidlertid ikke gjennomført i EØS-avtalen, selv om konkurransereglene i EU og EØS ellers er like. Bakgrunnen var at Kommisjonen har vært bekymret for om artikkel 56 i EØS-avtalen, som bestemmer fordelingen av saker mellom EFTAs overvåkningsorgan og EU-kommisjonen, er til hinder for å gi nasjonale tilsyn delansvar for å håndheve de samme bestemmelsene. Konsekvensen er at det ikke er etablert noe grensekryssende samarbeid om etterforskning og saksutredning mellom nasjonale tilsyn i EFTA-landene og nasjonale tilsyn i EUs medlemsstater, og at EU-direktiver som bygger på at vedtak i konkurransesaker fattes av nasjonale tilsyn, ikke blir tatt inn i EØS-avtalen. Dette gjelder direktivet om erstatning ved brudd på konkurransereglene fra 2014, og vil også gjelde for det kommende direktivet om styrking av nasjonale tilsyn. EØS-avtalens mål om lik regelutvikling oppfylles dermed ikke på konkurranserettens område.



Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for ressursbruken i offentlig sektor og er et viktig marked for næringslivet. Det offentlige kjøper varer og tjenester for om lag 500 mrd. kroner hvert år.

1. januar 2017 trådte nytt anskaffelsesregelverk i kraft. Nærings- og fiskeridepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har utarbeidet veiledning til det nye regelverket. Difi har ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en hensiktsmessig og effektiv måte. Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede faglige ansvaret for anskaffelsesområdet og styringen av Difis prioriteringer på dette området, mens Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det generelle ansvaret for etatsstyringen av Difi. Difis arbeid, også på anskaffelsesområdet, er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Brudd på lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter kan klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), eller tas til domstolene. KOFA har en viktig rolle ved håndhevelsen og uttaler seg rådgivende i tvister om mulige brudd på regelverket. KOFA har fått tilbake adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser.

Innovative anskaffelser kan bidra til at markedet leverer bedre og mer effektive løsninger til offentlige virksomheter. Det gis bevilgning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til nasjonalt program for leverandørutvikling, som er en pådriver for at stat og kommune skal skape innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Programmet er nærmere omtalt under kap. 900, post 81.

Offentlig støtte

Hovedregelen er at all offentlig støtte må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før støtten kan gis. Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren omfattes ikke av regelverket for offentlig støtte. I 2016 ble det i Norge totalt tildelt om lag 26 mrd. kroner i statsstøtte innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Hovedformålet med støtten i Norge de siste årene har vært å fremme energi- og miljøtiltak, regional utvikling og forskning, utvikling og innovasjon.

EU-kommisjonen har de siste årene reformert regelverket for offentlig støtte. Gjennom EØS-avtalen gjelder endringene også for Norge. Endringene gir et større handlingsrom for norske myndigheter til å gi støtte uten notifikasjon og forhåndsgodkjennelse av ESA, men det blir stilt strengere krav til norske myndigheter om å sikre at støtte som gis er lovlig, dokumentere virkninger og evaluere større støtteordninger. Dette stiller høyere krav til kompetanse hos offentlige myndigheter.

Reformen medfører også en forpliktelse til å føre opplysninger om tildeling av offentlig støtte i Register for offentlig støtte i Brønnøysundregistrene.

EU-kommisjonens revisjon av prosedyreforordningen for offentlig støtte gir Kommisjonen bl.a. myndighet til å kreve opplysninger direkte fra foretak og til å håndheve slike krav med overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Fordi en gjennomføring av forordningen i EØS-avtalen og avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol (ODA) innebærer en utvidelse av ESAs kompetanse til å innhente opplysninger og ilegge bøter/tvangsmulkt, må Stortingets samtykke innhentes i henhold til prosedyrene i Grunnloven. Forordningen må også gjennomføres i norsk rett gjennom en endring av lov om offentlig støtte. Forslag til gjennomføringsbestemmelse ble sendt på høring 1. juni 2018. Saken vil bli forelagt Stortinget i 2019.

Lov om offentlig støtte trådte i kraft 1. januar 1994, i forbindelse med at Norge ble medlem i EØS. Siden den gang er loven med forskrifter blitt endret flere ganger, men bare på avgrensede områder. Departementet arbeider med å utforme et forslag til en ny og mer brukervennlig lov.

Prioriteringer 2019

Effektiv håndheving og avdekking av konkurransekriminalitet

Konkurransetilsynet skal i 2019 arbeide for å fremme og synliggjøre den samfunnsøkonomiske virkningen av konkurransereglene. Effektiv håndheving, saksbehandling med høy faglig standard og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene bidrar til å øke omfanget på håndhevingens samlede direkte og indirekte virkninger.

Departementet vil i 2019 fortsette arbeidet med å få på plass en løsning for desentralisert håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler, slik at rettsutviklingen på dette området ivaretas.

Legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer

Stortinget vedtok i mai 2018, jf. anmodningsvedtak nr. 766 og 767, at det skal innføres en lov om god handelsskikk og at det skal utredes tiltak som vil virke konkurransefremmende og legge til rette for nyetablering og innovasjon. Forbud mot prisdiskriminering fra dominerende leverandører og forhold knyttet til distribusjon vil inngå i disse utredningene. I arbeidet med å styrke konkurransen i dagligvaresektoren legger regjeringen vekt på at forbrukeren skal være målestokken. Tiltak som ikke kommer forbrukeren til gode, bør dermed ikke gjennomføres. For at forbrukeren skal komme bedre ut, må konkurransen styrkes, både på leverandørsiden og kjedesiden. Det vises for øvrig til omtale av saken over og i del I om anmodningsvedtak.



Utvikle en helhetlig anskaffelsespolitikk og legge til rette for mer effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding våren 2019. Målet med meldingen er å utvikle en mer helhetlig offentlig anskaffelsespolitikk med sikte på bl.a. effektivisering av anskaffelsesprosessene gjennom å redusere kostnader, bedre behovsdekning og et mer konkurransedyktig næringsliv.



Vurdere tiltak som sikrer like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører

Dersom det ikke eksisterer like konkurransevilkår mellom private og offentlige aktører i samme marked, kan man risikere at effektive aktører presses ut av markedet. Både Produktivitetskommisjonen og ESA har påpekt at konkurransen bør skje på like vilkår, og det er en pågående ESA-sak om hvorvidt skattefritak og implisitte garantier for offentlig virksomheter er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. En ekstern arbeidsgruppe har utredet og vurdert konkurranseforholdene mellom offentlig og privat virksomhet, foreslått tiltak og vurdert hvilket handlingsrom Norge har innenfor EØS-avtalen på dette området. Det er en prioritert oppgave å følge opp funnene i rapporten, slik at det kan sikres like konkurransevilkår mellom private og offentlige aktører i samme marked, samtidig som man sikrer at det offentlige er i stand til å løse sine oppgaver på en god og effektiv måte.



Generell gjennomgang av lov om offentlig støtte

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med et forslag til ny lov om offentlig støtte. Hovedformålet er å sikre en klar og helhetlig regulering av støtteprosessen på nasjonalt nivå. Forslaget til ny lov vil i all hovedsak lovfeste dagens praksis, slik at de rettigheter og plikter støttegiver og støttemottaker har i dag, blir klargjort. Dette skal sikre tydelige rammer og en klar ansvarsfordeling for støtteprosessene nasjonalt, og legge til rette for at Norge også i fremtiden overholder sine EØS-rettslige forpliktelser på støtteområdet. Lovarbeidet ses i sammenheng med oppfølgingen av rapporten om like konkurransevilkår mellom offentlig og privat virksomhet. Oppfølging av rapporten vil kunne få betydning for utforming av lov om offentlig støtte, og departementet har derfor ikke besluttet når forslag til ny lov vil sendes på høring.



Industri og tjenestenæringer

Status og resultater



Industrien

Regjeringen følger opp tiltakene i Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende for å legge til rette for en bærekraftig industri, bidra til at kapitalmarkeder fungerer, sikre tilgang på kompetanse, fremme deling og overføring av kompetanse, og satse videre på forskning, innovasjon og teknologiutvikling.

Industrien har over tid vist en betydelig omstillingsevne. Ny teknologi, digitalisering, robotisering og raskere teknologiske endringer, samt behovet for mer klimavennlig produksjon vil bidra til enda raskere omstillingstempo i årene fremover. Samtidig får industrien tilgang på stadig mer kompetente arbeidstakere. Det gir industrien bedre muligheter til å møte omstillingsutfordringene på en offensiv måte.

Nærhet til kompetansemiljøer, sikkerhet for leveranser og graden av fleksibilitet blir stadig viktigere og kan medvirke til betydelige omstruktureringer i globale verdikjeder i årene fremover. Digitaliseringen og automatiserte løsninger kan gi grunnlag for utvikling av nye varer og tjenester, og vekst i industribedriftene. Utviklingen innebærer at lønnskostnader blir en mindre viktig lokaliseringsfaktor, noe som kan gi nye muligheter for økt industriell aktivitet i et høykostnadsland som Norge.

Industrien står for om lag 9 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Industrisysselsettingen er redusert over tid i Norge, slik som i mange andre vestlige land. Til tross for at antall sysselsatte i industrien falt med nesten 37 pst. fra 1970 til 2017, økte produksjonen med over 140 pst. i samme periode.

I 2. kvartal 2018 utgjorde sysselsettingen i industrien om lag 229 800 personer. Inklusiv bergverk og utvinning av olje og gass, utgjorde sysselsettingen om lag 284 300 personer. Sysselsettingen i industri, bergverk og olje- og gassutvinning har falt siden 2014, men har stabilisert seg fra starten av 2017. Det har vært størst nedgang innenfor leverandørindustrien rettet mot petroleumssektoren.



Yüklə 2,17 Mb.

Dostları ilə paylaş:
1   ...   4   5   6   7   8   9   10   11   ...   41




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©muhaz.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

gir | qeydiyyatdan keç
    Ana səhifə


yükləyin