Avsluttende merknader
Tingretten peker avslutningsvis på at problemstillinger knyttet til tingrettens geografiske jurisdiksjon ikke har blitt særlig fokusert under hovedforhandlingen. Tingretten nøyer seg med å peke på at det etter hovedforhandlingen er grunn til å anta at West Venture i tiden fra februar 2000 til september 2007 sammenhengende har drevet boring av produksjonsbrønner på Troll. West Navigator har i samme periode i det vesentlige boret utenfor norsk farvann, blant annet i Grønland, Egypt, Vest-Afrika og Canada.
Endelig peker tingretten på at elementet re-posisjonering av boredekket162 ikke uten videre kan gjenfinnes i Stamsøknaden. Tilbakekallet av meddelt fremgangsmåtepatent EP 836 668 foretatt av EPOs Opposition Division 27 desember 2006 var begrunnet i dette forhold163, jf patentloven § 52 nr 3. Forholdet har imidlertid ikke vært anført for tingretten.
Slik tingretten bedømmer Stridspatentenes gyldighet, er det unødvendig for tingretten å gå nærmere inn på spørsmålene knyttet til inngrep, passivitet, forbenyttelsesrett, tvangslisens, erstatning og foregrepet tvangskraft. Stridspatentenes ugyldighet gjelder overfor enhver, slik at de saksøkte i inngrepssakene med nødvendighet må bli å frifinne.
-
Saksomkostninger
Transocean har tapt ugyldighetssaken - og derigjennom også inngrepssakene - fullstendig, slik at omkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven § 172 i alle saker. Her er hovedregelen at den tapende part skal pålegges å erstatte motpartens saksomkostninger.
Bestemmelsens andre ledd hjemler tre unntak fra hovedregelen. Av betydning for saken er bare unntaket for det tilfelle at ”… saken var saa tvilsom, at der var fyldestgjørende grund for den tapende part til at la den komme for retten, …”.
Det er på det rene at unntaksregelen kan komme til anvendelse både ved rettslig og faktisk tvil. Samtidig må tvilen ha vært kvalifisert, objektivt vurdert. Det er således ikke avgjørende at vedkommende dommer har funnet avgjørelsen tvilsom, om en eventuell kjæremålsinstans ikke er i tvil på grunnlag av den opprinnelige dommers bevisbedømmelse. Det er heller ikke tilstrekkelig at saken har vært omfattende og vanskelig, om resultatet etter at saken er gjennomgått ikke fortsatt fremstår som tvilsomt. Videre må den kvalifiserte tvil ha gitt den tapende part rimelig grunn til å reise sak – det må altså være årsakssammenheng mellom tvilen og saksanlegget. Dersom unntaksvilkårene er oppfylt, vil det bero på et skjønn om adgangen til å ikke pålegge omkostningsansvar skal benyttes eller ei.164
Ved anvendelsen av § 172 annet ledd har tingretten delt seg i et flertall og et mindretall:
Tingrettens flertall – bestående av meddommer Åm og dommer Nerdrum – har kommet til at selv om saken har vært uvanlig omfattende og komplisert, har ikke resultatet frembudt slik kvalifisert tvil unntaksregelen i § 172 annet ledd forutsetter. Herunder har flertallet særskilt vurdert det forhold at Transocean som patentinnehaver kan sies å være ”tvunget” til å forsvare sitt meddelte patent gjennom inngrepssøksmål, og ta til motmæle i ugyldighetssøksmålet. Det kan hevdes at omkostningsreglene fungerer ”asymmertrisk” på visse rettsområder165, og at anvendelsen av omkostningsreglene mer regelmessig burde hensynta patentinnehaveres særlige situasjon. Flertallet har imidlertid ikke funnet grunnlag for å anta at omkostningsreglene tidligere har vært anvendt ”asymmetrisk” til patentinnehavers gunst i noe omfang eller varighet. Tvisten knytter seg direkte til det juridiske grunnlag for global næringsvirksomhet av stort omfang, og alle sakens parter er profesjonelle og ressurssterke. Flertallet finner derfor ikke grunnlag for å gjøre unntak fra omkostningsansvaret her.
Tingrettens mindretall – meddommer Selmer – har kommet til at sakens utfall har budt på slik kvalifisert tvil at unntaksregelen i § 172 annet ledd kommer til anvendelse. Det foreligger årsakssammenheng mellom tvilen og saksanlegget. Mindretallet finner det rimelig at hver av sakens næringsdrivende og ressurssterke parter bærer sine egne omkostninger, og at rettens omkostninger deles mellom Transocean og Seadrill med en halvdel på hver.
Seadrill har krevd saksomkostninger med totalt 5 629 550 kroner, hvorav salær til prosessfullmektig utgjør ca 4,35 millioner kroner og utlegg utgjør ca 1,28 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter til rettsgebyr og fagkyndige meddommere. Noen av postene – særlig reisekostnader for Seadrills ansatte, konsulentbistand og vitner, samt kostnader til transport og reparasjon av riggmodellen - er fastsatt ved skjønn. Skjønnsmessig er halvparten av sakskostnadene tilordnet inngrepssaken og halvparten ugyldighetssakene, hvorav 75% er tilordnet 207-saken og 25 % tilordnet 098-saken. Det er ikke krevd mva.
MH har krevd saksomkostninger med totalt 1 907 830, hvorav salær til prosessfullmektig utgjør ca 1,25 millioner kroner og utlegg utgjør ca 0,6 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter til rettsgebyr og fagkyndige meddommere. Skjønnsmessig er salæret tilordnet inngrepssaken med 15 % og ugyldighetssakene med 85 %, hvorav 75% er tilordnet 207-saken og 25 % 098-saken. Det er ikke krevd mva.
Transocean, som selv har krevd saksomkostninger med samlet 10 970 523 kroner hvorav ca 7,1 millioner kroner i salær og ca 3,7 millioner kroner i utlegg med tillegg for rettsgebyr og fagkyndige meddommere, har ikke hatt innsigelser til Seadrills eller MHs omkostningsoppgave. Heller ikke Transocean har krevd mva. Transocean har skjønnsmessig tilordnet 1/3 av omkostningene til inngrepssaken og 2/3 til ugyldighetssakene.
Omkostningsansvaret etter tvistemålsloven § 176 omfatter bare de kostnader retten finner har vært nødvendige for å få saken betryggende utført. Sakskostnadene har vært høye på alle sider. Samlet utgjør således omkostningskravene ca 18,5 millioner kroner, eller 1,32 millioner kroner pr hovedforhandlingsdag. Dette overstiger de omkostningsnivåer tingretten vanligvis ser – mange ganger.
På den annen side har saken vært helt uvanlig stor og kompleks, og partene har funnet det nødvendig å trekke veksler både på teknisk, patentteknisk, økonomisk og også patentjuridisk fagkyndighet. Alle prosessfullmektiger har benyttet rettslig medhjelper, og hovedforhandlingen var uvanlig godt og tidseffektivt forberedt og gjennomført av alle parter. Tingrettens resultat avviker både fra Patentstyrets avgjørelse og fra EPOs siste avgjørelse vedrørende anordningspatentet166. På bakgrunn av sakens uvanlige omfang og kompleksitet finner tingretten at Seadrills og MHs omkostningskrav har vært rimelige og nødvendige, og de tas til følge.
Transoceans omkostningsansvar gjelder tilsvarende overfor MH som hjelpeintervenient, jf tvistemålsloven § 178. MH har ikke fordelt sine omkostninger i ugyldighetssakene mellom de saksnummer der MH har vært hjelpeintervenient og det saksnummer der MH har vært saksøker, og tingretten har da funnet det hensiktsmessig å samle MHs saksomkostninger tilknyttet ugyldighetssakene til sak 07-102560 der MH har vært saksøker. På grunn av de særlige rettskraftvirkninger i ugyldighetssaker og kravet til rettslig interesse ved anke er det lite tenkelig at en eventuell ugyldighetsanke ikke vil omfatte samtlige ugyldighetssaker.
Tingretten finner ikke grunn til å endre Seadrills og MHs prosentvise fordeling av saksomkostningene mellom de ulike saksnummer – det er ikke i seg selv bemerkelsesverdig at ressursbruken kan fordele seg ulikt mellom ulike parter, eller for den saks skyld ulikt mellom en part og rettens egen ressursbruk.
Hva særlig gjelder prosessfullmektigenes benyttede timesats167 bemerkes at tingretten har grunn til å tro at denne ikke overstiger prosessfullmektigenes faktisk oppnådde gjennomsnittssats i perioden bistanden ble ydet. Saken har omhandlet store økonomiske og forretnings-strategiske interesser i en global, utpreget kommersiell bransje, og har reist spørsmål av stor faktisk og rettslig kompleksitet. Sakens art forsvarer ordinær timesats. Etter tingrettens syn nødvendiggjorde saken at partene engasjerte den tekniske og juridiske bistand de selv vurderte som den best tilgjengelige. Det oppleves ikke som en sentral domstolsoppgave å overprøve det prisnivå så ressurssterke og kommersielle aktører som partene i denne sak er villige til å betale for innsatsfaktorer i sin næringsvirksomhet, jf for så vidt prinsippene i avtaleloven § 36. Innsatsen har vært innkjøpt fra selvstendig næringsdrivende.
Det følger av Rt 1994 s 669, jf Rt 1993 s 946 at rettsgebyr beregnes særskilt når flere saker er forent til felles behandling etter tvistemålsloven § 98 første ledd, slik som her. Det innebærer at det beregnes ett åpningsgebyr pr saksnummer, men at det for hovedforhandlingens øvrige rettsdager bare beregnes ett tilleggsgebyr pr rettsdag, som så blir å tilordne de ulike saksnummer skjønnsmessig. Fordi sakene er tatt ut i ulike kalenderår med ulike rettsgebyr, finnes tilordningen å måtte skje på R-nivå, ikke på krone-nivå.
Etter rettsgebyrloven § 8 første ledd annet punktum påløper rettsgebyr med 3 x R for hver rettsdag fra og med rettsdag to til og med rettsdag fem, og deretter 4 x R for hver overskytende rettdag. Hovedforhandlingen varte 14 rettsdager. Foruten åpningsgebyret blir rettsgebyret da samlet (4 dager x 3R) + (9 dager x 4 R) = 12 + 36 = 48 R.
Inngrepssaken er reist som ett saksnummer, mens ugyldighetssaken omfatter tre saksnummer. Prosessfullmektigene har fordelt sine omkostninger med (50 / 33 / 15)% på inngrepssaken og (85/ 67/ 85) % på ugyldighetssakene. Fordi ugyldighetskravet har ført frem, har brorparten av tingrettens arbeid med domsskriving knyttet seg til ugyldighetssakene. Skjønnsmessig finner derfor tingretten at 1/3 av rettsgebyret (48/3) = 16 R blir å tilordne inngrepssaken, mens 2/3 av rettsgebyret (48/3*2) = 32 R blir å tilordne ugyldighetssakene. Ved tilordningen av rettsgebyrene til den enkelte ugyldighetssak finner tingretten det hensiktsmessig å unngå brøker eller desimaler, slik at 12 R tilordnes hver at Seadrills to ugyldighetssøksmål, mens 8 R tilordnes MHs ugyldighetssøksmål.
Rettsgebyret utgjør da:
-
05-120382 (Inngrep): 5R + 16 R = 21 R (i 2005 845 kr) = 17 745 kr som betales av saksøker Transocean.
-
06-18260 (ugyldighet): 5R + 12 R = 17 R (i 2006 860 kr) = 14 620 kr som betales av saksøker Seadrill (og legges til omkostningsoppgaven).
-
07-45969 (ugyldighet): 5R + 12 R = 17 R (i 2007 860 kr) = 14 620 kr som betales av saksøker Seadrill (og legges til omkostningsoppgaven).
-
07-102560 (ugyldighet): 5R + 8 R = 13 R (i 2007 860 kr) = 11 180 kr som betales av saksøker MH (og legges til omkostningsoppgaven).
I tillegg pålegges Transocean som den tapende part å betale omkostningene til de fagkyndige meddommerne. Også disse omkostninger finnes å burde tilordnes mellom inngrepssaken og ugyldighetssakene på samme vis som rettsgebyret; dvs i forholdet 1/3 – 2/3, og fordelt 75% - 25 % mellom 207- og 098-saken. Størrelsen av omkostningene til de fagkyndige meddommere fastsettes i særskilt beslutning.
-
Avsluttende merknader
Dom er avsagt mer enn to uker etter at saken ble tatt opp til doms, jf tvistemålsloven § 152 siste punktum. Det har medgått drøye fire måneder fra hovedforhandlingens avslutning til domsavsigelse, inklusive juleferie. Både sakens omfang og kompleksitet, og tvistespørsmålenes kommersielle og strategiske betydning berettiger domstolens ressursbruk. Tingretten viser til det proporsjonalitetsprinsipp som nå er lovfestet i tvisteloven § 1-1 annet ledd fjerde strekpunkt, men som må anses virksomt også forut for tvistelovens ikrafttreden. Prinsippets andre side innebærer at store, viktige og komplekse saker gis den oppmerksomhet de fortjener.
Dommen er enstemmig, med unntak for dissensen vedrørende unntak fra saksomkostningsansvaret.
D o m s s l u t n i n g:
I ugyldighetssaken 06-18269 vedrørende 207-patentet:
-
Norsk patent NO 313 207 kjennes ugyldig.
-
Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc. betaler saksomkostninger til Seadrill Offshore AS med 2 125 701,25 – to millioner etthundreogtjuefemtusen syvhundre og en 25/100 – kroner med tillegg av forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen for tingrettens dom til betaling skjer.
Oppfyllelsesfristen for post 2 er 2 – to - uker fra dommens forkynnelse, jf tvistemålsloven § 146 annet ledd.
I ugyldighetssaken 07-45969 vedrørende 098-patentet:
-
Norsk patent NO 322 098 kjennes ugyldig.
-
Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc. betaler saksomkostninger til Seadrill Offshore AS med 718 313,75 –syvhundreogattentusen trehundre og tretten 75/100 – kroner med tillegg av forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen for tingrettens dom til betaling skjer.
Oppfyllelsesfristen for post 2 er 2 – to - uker fra dommens forkynnelse, jf tvistemålsloven § 146 annet ledd.
I ugyldighetssaken 07-102560 vedrørende både 207- og 098-patentet:
-
Norsk patent NO 322 098 kjennes ugyldig.
2. Norsk patent NO 313 207 kjennes ugyldig.
-
Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc. betaler saksomkostninger til Aker Kværner MH AS med 1 632 835,50 – en million sekshundre og trettifem 50/100 - kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsestidspunktet for rettens dom til betaling skjer.
Oppfyllelsesfristen for post 3 er 2 – to - uker fra dommens forkynnelse, jf tvistemålsloven § 146 annet ledd.
I inngrepssaken 05-120382:
-
Seadrill Offshore AS frifinnes.
-
Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc. betaler saksomkostninger til Seadrill Offshore AS med 2 814 775 – to millioner åttehundreogfjortentusen syvhundre og syttifem – kroner med tillegg av forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen for tingrettens dom til betaling skjer.
-
Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc. betaler saksomkostninger til Aker Kværner MH AS med 286 174,50 – tohundreogåttiseks tusen etthundre og syttifire 50/100 – kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsestidspunktet for rettens dom til betaling skjer.
Oppfyllelsesfristen for post 2 og 3 er 2 – to - uker fra dommens forkynnelse, jf tvistemålsloven § 146 annet ledd.
I alle sakene:
Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc. betaler omkostningene til de fagkyndige meddommere, hvis størrelse blir å fastsette i særskilt beslutning.
Retten hevet
Dommen blir å forkynne for prosessfullmektigene pr post. I medhold av domstolloven § 130 tredje ledd forbys offentlig gjengivelse av dommen frem til fredag 8 februar 2008 kl 08.45, slik at partene kan oppfylle sin opplysningsplikt overfor de respektive verdipapirbørser. I tillegg meddeles den Patentstyret, jf patentloven § 66.
Særskilt vedlegg: Norsk patent NO 313 207 (s 1 – 35) og 322 098 (s 36 – 68).
Dommen kan påankes til lagmannsretten. Fordi tvisteloven trådte i kraft 1 januar 2008 må en eventuell anke erklæres i henhold til reglene i tvisteloven kap 29.
Etter tvisteloven § 29-5 nr 1 er ankefristen 1 – en – måned fra dommens forkynnelse.
Dostları ilə paylaş: |