Rune Slagstad kunnskapens hus I det norske system

1Noter
Jeg fikk oppdraget som gjesteprofessor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo. Det avsluttende arbeid har funnet sted ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo.

2 A.F. Andresen, ”Hva ville man med et norsk universitet?”, i Historisk Tidsskrift 2/1997, s. 192

3 A.F.Andresen, ”Den norske universitetsmodellen i oppstartingsfasen (ca. 1811-1830)”, i G. Hjeltnes (red.), Universitetet og historien, Forum for universitetshistorie 4/1996, s. 107

4 Ibid., s. 114

5 J.P. Collett, Historien om Universitetet i Oslo, Oslo 1999, s. 45f.

6 V. Aubert et al., "Akademikere i norsk samfunnsstruktur 1800-1950", i Tidsskrift for samfunnsforskning 1960, s. 186.

7 Det kongelige Fredriks Universitet 1811-1911, bd. 2, Kristiania 1911, s. 473

8 Collett 1999, s. 49

9 Ø. Elgarøy, Christopher Hansteen (1784-1873), i G. Hjeltnes (red.), Vitenskapelige profiler på 1800-tallet, Oslo 1997, s. 23

10 Ibid., s. 26

11 Se nedenfor, kap.10 ”En ny samfunnskontrakt: kunnskapsstaten”

12 J.A.Seip, Ole Jacob Broch og hans samtid, Oslo 1971, s. 87

13 Elgarøy 1997, s. 9

14 R. Slagstad, De nasjonale strateger, Oslo 1998, s. 73f.

15 Det kgl. Fredriks Universitet 1811-1911, bd. 2, s. 150

16 V. Eriksen, ”Legene og staten”, i V. Eriksen (red.), Profesjonsmakt. På sporet av en norsk helsepolitisk tradisjon, Oslo 1996, s. 81ff.

Om Evangs regime, se T. Nordby, Karl Evang, Oslo 1989

17 Ø.Larsen/O. Berg/F. Hodne, Legene og samfunnet, Oslo 1986, s. 157

18 A.M. Schweigaard, Ungdomsarbeider, utg. av O.Jæger og F. Stang, Kristiania 1904, s. 9.

19 Ibid., s. 4 f.

20 Slagstad 1998, s. 33f.

21 A.M. Schweigaard, "Om Nødvendigheden af at indskrænke Sprogstudiets Omfang i den lærde Undervisning", i Vidar 2/1832, s. 11.

22 F.Stang, "Bemærkninger angaaende Sprogstudiets Omfang i vor lærde Underviisning", i Vidar 5/1832, s. 41 f.

23 A. Øverås, Frederik Moltke Bugge, bd. 1, Oslo 1949, s. 198

24 H. Nissen, Om Ordningen af vort høiere Skolevæsen, Christiania 1865, s. 49 f.

25 Ibid., s. 22 f.

26 Seip 1971, s. 91

27 Slagstad 1998, s. 73f.

28 Seip 1971, s. 653f.

29 Seip 1971, s. 676

30 SF 1896, 3A, O.prp. nr. 8, s. 1

31 SF 1896, 6B, Indst. O, VII, s. 13.

32 H.Sivertsen, Demokratisk og nasjonal oppseding i norsk skole, Bergen, s. 42 f.

33 SF 1896, ibid., s. 996. - En typisk modererende skikkelse var rektor Marius Nygaard, hvis linje hadde vært den klassiske dannelse i en dobbel forstand - den gresk-latinske og den norrøne. Nygaard utga (i forståelse med Ivar Aasen) den første lærebok i nynorsk grammatikk (1867), på 1870-tallet lære- og lesebøker i gammelnorsk, som ble stående til langt inn i 1960-årene, og var medutgiver av Latinsk Ordbog (1887), som fortsatt er den eneste på bokmål. Nygaard var skeptisk til 1896-lovens avlatinisering, men gikk aktivt inn i det pedagogiske reformarbeid som fulgte, bl.a. i departementets nye fagorgan Undervisingsrådet, der han også noen år var formann. Nygaard var formann for komiteen for rettsskrivningsreformen av 1907. Det var i denne kulturelle tradisjon sønnen William etablerte H.Aschehoug & Co som et ledende skolebokforlag. Jf. E. Rudeng, William Nygaard 1865-1952, Oslo 1997, s. 26 ff.

34 E. Skard, Kulturkrisen og gymnaset, Oslo 1946, s. 25.

35 Seip 1971, s. 139

36 M.J. Monrad, Folkets Øiesteen, Oslo 1961 (1858), s. 20.

37 Ibid., s. 22.

38 Ibid., s. 25.

39 A. Linneberg, Norsk litteraturkritikks historie, bd. II: 1848-1870, Oslo 1992, s. 73.

40 M.J. Monrad, Tankeretninger i den nyere Tid (1874), Oslo 1981, s. 394 ff.

41 Monrad, «Martensens christelige Ethik og Liberalismens Gjenmæle», i Morgenbladet, 28.1.1879.

42 H.O. Christophersen, Marcus Jacob Monrad, Oslo 1959, s. 253 ff.

43 Monrad 1874, s. 371f.

44 H.O. Christophersen, Eilert Sundt. En dikter i kjensgjerninger, Oslo 1979, s. 329

45 Ibid., s. 319.

46 Ibid., s. 324 ff.

47 Monrad 1981, s. 371

48 J. Thiis, Edvard Munch og hans samtid, Oslo 1933, s. 119.

49 Colletts bok er ifølge forordet ”en kortfattet fremstilling” av Oslos universitetetshistorie. Bokens kontekst er arbeidet med en omfattende nyskrivning av denne historien til 200-årsjubiléet i 2011. Det er å håpe at det monont ensidige bilde av Monrad på historikerhold i det nye verk blir korrigert – og gjenkjent som det provinsielle 1900-tallsprodukt det er. Collett anfører jusprofessor Bernhard Getz’ uttalelse fra en ansettelsessak i 1884: ”Det er fare for, at filosofien skal spilde al tillid, tabe al betydning, med foragt vendes ryggen, om den ikke slaar ind paa nye baner.” (s. 93) Getz var en fremragende strafferettsjurist, men knapt noen filosofisk tungvekter. Snarere var han nok representativ for den svake innsikt i filosofiske spørsmål som har preget hovedstrømmen av norsk juss. At en universitetshistoriker finner behag i det jusprofessoriske belegg, forteller vel først og fremst at norsk historievitenskap og norsk rettsvitenskap i denne henseende har del i samme mangel på kompetanse.

50 A. Aall, Filosofien i Norden, Kristiania 1919, s. 241.

51 A. Aarnes, "Hans Skjervheim og norsk filosofi", i Nytt Norsk Tidsskrift 2/1995, s. 115 ff.

52 M.-B. Ohman Nielsen, "Besynge og beskrive - å spore vestlendingen i tale og tabeller", i R. Høydal (red.), Nasjon, region, profesjon, s. 73 f.

53 J. Nerbøvik, ”Den norske kulturnasjonalismen”, i Ø. Sørensen (red.), Nasjonal identitet - et kunstprodukt?, Oslo 1994, s. 152.

54 SF 1914, 6B, Indst. O.V, s. 1.

55 SF 1911, Tid. S, 7B, s. 2038.

56 SF 1914, Tid. O, Ot. prp. nr. 30, s. 2

57 SF 1914, 6B, Indst. O.V, s. 10 f.

58 SF 1914, 6B, Indst. O.V, s. 11 f.

59 Collett 1999, s. 125

60 M. Moe, Samlede Skrifter, bd. 2, Oslo 1926, s. 260

61 E. Sars, "Om Udviklingen af en almindelig historisk Videnskab", Håndskriftsamlingen UBO.

62 B. Stenseth, En norsk elite, Oslo 1993, s. 122 f.

63 Nansens røst, artikler og taler av Fridtjof Nansen, red. av A.H. Winsnes, bd. II, Oslo 1942, s. 416 ff.

64 Ibid., s. 387.

65 R. Høydal, Periferiens nasjonsbyggjarar, Oslo 1994, s. 20.

66 D. Thorkildsen, "Gisle Johnson - The Godfather i norsk kirkeliv", i G. Hjeltnes (red.), Vitenskapelige profiler på 1800-tallet, Oslo 1997, s. 93 ff.

67 G. Hestmark, Vitenskap og nasjon. Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905, Oslo 1999, s. 396ff.

68 Ibid., s. 398.

69 Ibid., s. 252

70 Ibid., s. 259

71 Ibid., s. 16

72 Collett 1999, s. 109

73 Hestmark 1999, s. 543f. Parallellen 1903-1997 er Hestmarks.

74 Ibid., s. 510ff.

75 J.P. Collett, ”Vendepunkter i universitetets historie”, i Hjeltnes (red.) 1996, s. 169

76 F. Sejersted, Demokratisk kapitalisme, Oslo 1993, s. 139ff.

77 R. Friedman, Appropriating the Weather. Vilhelm Bjerknes and the Construction of Modern Meteorology, Ithaca 1989

78 N. Roll-Hansen, ”Johan Hjort og motstanden mot de praktisk-vitenskapelige fiskeriundersøkelser”, i Roll-Hansen (red.), Skandinavisk naturvitenskap og teknologi omkring år 1900, Oslo 1980, s. 89, jfr. Sejersted 1993, s. 141

79 Viktige observasjoner i denne forbindelse gjør Finn Lied i ”Teknologiens strateger”, i E. Rudeng (red.), Kunnskapsregimer, Oslo 1999, s. 286 ff.

80 T.J. Hanisch/E. Lange, Vitenskap for industrien, Oslo 1985, s. 14.

81 Ibid., s. 57 ff., Sejersted 1993, s. 142 f.

82 Om utviklingen av institutt-formen, se Collett 1999, s.100ff.

83 H. Skoie, Norsk forskningsorganisasjon i etterkrigstiden, Oslo 1984

84 J.P. Collett/H. Skoie, "Teknisk-industriell forskningsorganisasjon i Norge 1945-80", NOU:1981, 30 B, s. 101.

85 O. Wicken, ”Teknologer og industriutvikling”, i T. Nordby (red.), Arbeiderpartiet og planstyret 1945-65, Oslo 1993, s. 165f.

86 Skoie 1984, s. 15

87 Skoie 1984

88 V. Bjerknes, ”I. Kulturpolitikk og arbeidsløshet, II. Forskningsalderen – 2 foredrag”, Oslo 1937, s. 13f.

89 Collett 1999, s. 119

90 H. Dahl, Lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo fra 1914 til i dag, Oslo 1964, s. 30f.

91 Hestmark 1999, s. 391

92 For en innsiktsfull fremstilling av den filologiske lærdomskultur, se Fredrik W. Thue, "Det humanistiske fagfeltets historie", i Universitetet i Bergens historie, bd. 2, Bergen 1996, s. 465 ff.

93 Ibid., s. 465f.

94 Hestmark 1999, s. 386ff.

95 Til den historiske rekonstruksjon av lektorenes kamp, se Å.A. Seip, Lektorene. Profesjon , organisasjon og politikk 1890-1980, Oslo 1990. Avsnittet ”Lektorenes skjebne” trekker store veksler på Seips interessante studie.

96 Ibid., s. 216

97 S. Ibsen, "Samfundslære og retsvidenskab", foredrag (1896), s. 6.

98 Ibid., s. 5 f.

99 Ibid., s. 5.

100 S. Ibsen, "Om samfundslære som fag ved vort universitet", i Nyt Tidsskrift 1895, s. 434 ff.

101 A. Brodersen, Sosiologi som opplevelse, Oslo 1994, s. 31 ff.

102 Per Nyhus’ term iq ”Mot profesjokratiets diktatur?”, i Tidsskrift for Den norske Lægeforening 1975, s. 1133 ff.

103 T. Bergh/T.J. Hanisch, Vitenskap og politikk, Oslo 1984, s. 150.

104 P.J. Bjerve, "Teknisk revolusjon i økonomisk analyse og politikk", i Statsøkonomisk Tidsskrift 1/1966, s. 1 f.

105 Ibid., s. 17 f.

106 L. Johansen, "Marxism and Mathematical Economics", i Monthly Review 1/1963, s. 514.

107 Slagstad 1998, s. 373

108 F.W.Thue, Empirisme og demokrati, Oslo 1997

109 N. Fulsås, Universitetet i Tromsø 25 år, Tromsø 1993, s. 190 f.

110 D. Østerberg, "Metasosiologisk essay" (1963), i D. Østerberg, Fortolkende sosiologi I, Oslo 1993, s. 56.

111 Se A. Giddens, Modernitetens konsekvenser, Oslo 1997 (utgitt på engelsk i 1990). A. Giddens, The Third Way, London 1998 (norsk utgave, Den tredje vei, Pax 1999). Jf. Skjervheims essay "Sosiologien som vitskap: positiv eller kritisk disiplin?", i H. Skjervheim, Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon, Oslo 1964.

112 Hestmark 1999, s. 393f.

113 F.Sejersted, ”Samfunnsanalyse og moral”, i Nytt Norsk Tidsskrift 3/1989, s. 229

114 T.Rørvik, ”Fra ’anneneksamen’ til forberedende prøve’¨- examen philosophicums historie (1675-1983), ms. Universitetet i Oslo 1997, s. 86

115 Ibid., s. 106.

116 Formuleringen av vitenskapens normsystem fusjonerer Arne Næss og Robert Merton. Det går en linje fra Næss’ første innføringer i ”Logikk og metodelære” til rekken av lærebøker i ”Vitenskap og rasjonalitet” o. l. ved Examen philosophicum i senere år. Se for øvrig for en innsiktsfull diskusjon, N. Roll-Hansen, ”Ønsketenkning eller vitenskap?”, i Nytt Norsk Tidsskrift 2/1987, s. 15 ff.

117 Thue 1997, s. 125 ff.

118 Sit. e. I. Stegane, Det nynorske skriftlivet, Oslo 1987, s. 56.

119 "Tillit til vitskapen og tillit til mennesket", i Minervas kvartalsskrift 3/1959, gjengitt i H. Skjervheim, Filosofi og dømmekraft, Oslo 1991, s. 143 f.

120 A. Forland, ”Universitetet i Bergens historie 1946-1996”, i Universitetet i Bergens historie, bd. 1, Bergen 1996, s. 328ff. Se for øvrig Kjell Eides interessante refleksjoner i tilbakeblikk i Vitenskapeliggjøring av politikk, Oslo 1995 og Hvor kommer utdanningspolitikken fra?, Oslo 1999. - Om de ulike utredningskomitéene, se H. Skoie, ”Offentlig politikk for universiteter og høyskoler 1945-1988 – hovedtrekk”, vedlegg til ”Med viten og vilje” (NOU 1988:28), s. 233ff.

121 G. Hernes, ”Kan man ha ambisjoner i Norge?”, i Dagbladet 31.12.1986. Hernes’ kronikk avfødte en livlig debatt i Dagbladets spalter vinteren 1987. Oppnevningen av Hernes-komitéen senere samme år var et direkte resultat av debatten.

122 J.P. Olsen, ”Modernisering, demokratisering og institusjonsutvikling”, i Nytt Norsk Tidsskrift 1/1997, s. 21

123 G. Hernes, ”Hva styrer styrerne?”, i Samtiden 2/1980, s. 96.

124 G. Hernes, Blandingsadministrasjon og forhandlingsøkonomi, Bergen 1978, s. 57

125 G. Hernes, Vivat academia, Oslo 1988, s. 64 ff.

126 Olsen 1997, s. 15f.

127 J.P. Olsen, ”Offentlig styring i en institusjonsforvirret tid”, i Nytt Norsk Tidsskrift 1/1998, s. 7ff.

128 Olsen 1997, s. 23

129 Bjerknes 1936, s. 23

130 Ibid., s. 22

131 S. A. Evensen, ”Medisinsk forskning kveles”, i Aftenposten 25.4.2000

132 Mot et kunnskapsbasert samfunn, Forskningspolitisk råds melding 1988, s. 24 ff.

133 A. Tjeldvoll, A Service University in Scandinavia?, Universitetet i Oslo: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Report no. 9 1997, s. 13 f.

134 Ibid., s. 16

135 Ibid., s. 17

136 Ibid., s. 17 f.

137 Ibid., s. 67 f.

138 Ibid., s. 68

139 Termen ”epistemisk drift” er den svenske vitenskapsteoretikeren Aant Elzingas; cfr. ”Research, Bureaucracy and the Drift of Epistemic Criteria”, i A. Elzinga/B. Wittrock (eds.), The University Research System, Stockholm 1985, s. 191 ff.

140 R. Slagstad, ”Universitetet i utakt”, i Nytt Norsk Tidsskrift 2/1987, s. 3 ff.

141 Se S. Rothblatt/B. Wittrock (eds.), The European and American university since 1800, Cambridge 1993; M. Fridlund/U. Sandström (red.), Universitetets värden, Stockholm 2000. Blant de skarpeste kritikerne av den svenske politikken for den høyere utdanning på 80- og 90-tallet er sosialdemokraten Sverker Gustavsson, gjennom en årrekke statssekretær for forskning og utdanning under Ingvar Carlsson og nå professor i statsvitenskap i Uppsala.

142 Et instruktivt inntak til den tyske debatten gir ulike studier av Jürgen Mittelstrass, professor ved reform-universitetet i Konstanz; se for eksempel Die unzeitgemässe Universität, Frankfurt am Main 1994.

143 B.R. Clark, Places of Inquiry, Berkeley 1995, s. 240

144 Th. Nybom, Kunskap, politik, samhälle, Hargshamn 1997, s. 156 f.

145 Hernes 1988, s. 63

146 S. Sörlin/G. Törnqvist, ”Sluta straffa forskning i Stockholm!”, i Dagens Nyheter 5.4.2000. Cfr. deres studie Kunskap för välstand – universiteten och omvandlingen av Sverige, Stockholm 2000

147 Om hovedfagsuniversitetet, se R. Kalleberg, ”Komplekse knippeinstitusjoner – noen analytiske perspektiver på universiteter”, G. Hjeltnes (red.) 1996, s. 79f.

148 G. Forr, ”Vivat academica”, i Dagbladet 28.4.2000

149 T.Parsons/G. Platt, The American University, Cambridge, Mass. 1973, s. 349ff. Se Ragnvald Kallebergs interessante sammenstilling av Parsons og Habermas i ”Universiteter – institusjoner i det sivile samfunn”, i Sosiologi i dag 1/1999, s. 75ff. – ”Det mangefaglige” er et nøkkelbegrep i tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Bjarne A. Waalers artikkel ”Universitet – hvorfor det?”, i Nytt Norsk Tidsskrift 2/1985, s. 23ff.

150 J. Habermas, Kraften i de bedre argumenter (utv.v/R. Kalleberg), Oslo 1999, s. 133

151 Hernes 1988, s. 58f.

152 R. Kalleberg, ”Forskningsformidling: dialogen med en bredere offentlighet”, i F. Engelstad m.fl., Samfunn og vitenskap, Oslo 1998, s. 262

153 Ø. Såtvedt, ”Forskning og autonomi – et normativt perspektiv”, i H. Skoie/Ø. Såtvedt, Forskning, kultur og autonomi, Oslo 1998, s. 9 ff.

154 J.P.Olsen, ”Universitetet – sentralisering, autonomi, markedsstyring”, i Nytt Norsk Tidsskrift 4/1987, s. 25

155 T. Løland/ W.C. Mathisen, ”Det avhengige universitet”, i Nytt Norsk Tidsskrift 1/1987, s. 60 ff.

156 I. Lønning, ”Velferdsstatens fremtid”, i Dagbladet 2.4.1987

157 Parsons/Platt 1973, s. 123f.

158 H. Skjervheim, ”Om den akademiske fridomen”, i E.A. Wyller (red.), Universitetets idé gjennom tidene og i dag, Oslo 1991, s. 111f.

159 Med viten og vilje, s. 108f.

160 Ibid., s, 110f.

161 Buggges rapport er utførlig referert og analysert i Øverås 1949, bd. 1, s. 299 ff., 383 ff.. Min fremstilling er på dette punkt foranlediget av E. Rudeng, ”Skolepolitikk er langtidsplanlegging”, i Skolens årbok 1991-1992, s. 436 ff.

162 R. Sakslind, ”Formingenn av det norske yrkesutdanningssystemet for håndverk og industri. Modernisering og reformpolitikk ca. 1800-1940”, i R. Sakslind (red.), Danning og yrkesutdanning, Oslo 1998, s. 17ff.

163 Ibid., s. 52f.

164 Rudeng 1991, s. 438

165 S. Stjernø, ”Har profesjonsutdanningene felleskomponenter?”, i V. Bunkholdt m.fl., Kunnskap og omsorg, Oslo 1996, s. 35

166 Stjernø 1996, s. 35

167 H. Skoie, ”Den besværlige forskningspolitikken”, i I. Ramberg/H. Skoie (red.), Norsk forskningspolitikk foran et tidsskille?, Oslo 1999, s. 83 f.

168 Kyvik 1999, s. 324

169 Viktige arbeider er: T. Lindbekk, Mobilitets- og stillingsstrukturer innenfor tre akademiske profesjoner 1910-63, Oslo 1967, T. Lindbekk, Skolesosiologi, Trondheim 1974 , U. Torgersen, Profesjonssosiologi, Oslo 1972, U. Torgersen, Profesjoner og offentlig sektor, Oslo 1994. – Se også V. Eriksen (red.), Profesjonsmakt, Oslo 1996.

170 K. Martinsen, Omsorg, sykepleie og medisin, Oslo 1989, s. 31.

K. Martinsen, Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien, Oslo 1997, s. 138 f. - Om Kari Martinsens innflytelse på norsk (og dansk) sykepleie, se M. Kirkevold, F. Nortvedt, H. Alvsvåg (red.), Klokskap og kyndighet, Oslo 1993

171 G. Stave, ”Yrkesidentiteten i historisk perspektiv”, i Bunkholdt m.fl. 1996, s. 20

172 Skoie 1999, s. 83

173 H. Skoie, ”Det regionale systemet – noen prinsipielle spørsmål i et historisk perspektiv”, i N. Roll-Hansen (red.), Forskning i de regionale høyskolene – noen prinsipielle spørsmål, Oslo 1992, s. 35

174 Ibid., s. 36 ff.

175 S. Kyvik (red.), Evaluering av høgskolereformen, Oslo 1999, s. 322

176 Ibid., s. 325